Innhold

9. Kan ressursene brukes bedre?

9.1 Sammendrag

Mulighetene og ønskene i helse- og omsorgstjenesten overstiger ressursene man har til rådighet. En aldrende befolkning, knapphet på helsepersonell, utvikling av kostbar medisinsk teknologi og økte forventninger i befolkningen vil trolig øke dette gapet framover. Å gjennomføre tiltak og omstillinger som gjør at vi får mer helse ut av ressursene vi har, blir derfor en stadig viktigere oppgave. Forslagene knyttet til utvikling av pasientbehandlingen i Nasjonal helse- og sykehusplan vil bidra til dette. Regjeringen vil i tillegg videreføre arbeidet med å redusere uønsket variasjon i forbruk og effektivitet og forbedre pasientsikkerheten.

Hvordan prioritere bedre?

Stortinget har slått fast at kriteriene for prioritering skal ligge til grunn for beslutninger om fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten. Pasienters rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste blir vurdert mot disse kriteriene, og kriteriene står sentralt når helseregionene skal beslutte hvilke behandlingsmetoder som skal tilbys. Brorparten av ressursene i sykehusene blir imidlertid fordelt gjennom ulike administrative beslutninger, blant annet fastsettelse av budsjetter, gjennomføring av anskaffelser, rekruttering og vedtak om investeringer. Disse blir i liten grad tuftet på eksplisitte vurderinger mot kriteriene for prioritering.

Regjeringen har foreslått at de regionale helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet, jf. Prop. 55 L (2018–2019) om lovfesting av systemet for nye metoder, oversendt Stortinget våren 2019. En mekanisk videreføring av eksisterende ressursfordeling blant annet gjennom budsjett- og planprosesser gir ikke nødvendigvis et tjenestetilbud som er i tråd med kriteriene for prioritering. Helse- og omsorgsdepartementet har, i revidert oppdragsdokument 2019, stilt krav om at planlegging av fremtidige tjenestetilbud skal gjøres med støtte i fremskrivinger av befolkningens behov for helsetjenester og innrettes i tråd med overordnede prioriteringer. Regjeringen mener at de regionale helseforetakene og helseforetakene i sine neste utviklingsplaner bør synliggjøre hvordan tjenestetilbudet skal utvikles for å være i tråd med overordnede prioriteringer.

Hvordan redusere uønsket variasjon?

Det er betydelig variasjon innenfor mange områder i helsetjenesten. Variasjon er uønsket når den ikke kan forklares av ulikheter i demografi, geografi, sykelighet eller andre forhold som sykehusene ikke kan gjøre noe med.

Hvordan yte tjenester mer effektivt?

I tillegg til å gjøre de riktige tingene er det viktig at sykehusene gjør tingene riktig. Effektivisering innebærer å endre logistikk, arbeidsformer eller organisering, slik at man kan gi pasientene et like godt tilbud med lavere ressursbruk – eller et bedre tilbud med lik ressursbruk.

Det har vært en betydelig effektivisering i spesialisthelsetjenesten de siste 15–20 årene. En rapport fra 2016 beregner at samlet produktivitetsvekst i perioden 1999–2014 var 24 prosent i somatikken. De siste ti årene har det vært positive økonomiske resultater i de regionale helseforetakene. Likevel indikerer flere studier at det er rom for økt effektivitet i sykehusene.

Å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen har vært ett av tre hovedmål i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene siden 2016. Departementet har blant annet vektlagt utvikling av nasjonale indikatorer som måler variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Det gir mulighet for helseforetakene til å sammenlikne seg med andre og analysere og forstå bakenforliggende årsaker til variasjon i kapasitetsutnyttelsen. Indikatorene bør brukes som grunnlag for lokalt forbedringsarbeid. Nye datakilder, slik som nasjonale KPP-data (kostnader på pasientnivå) og data fra KPR (kommunalt pasientregister) kan kobles med aktivitetsdata fra spesialisthelsetjenesten for å gi enda bedre innsikt i prosesser og sammenhenger.

Regjeringen vil

  • videreføre arbeidet med å redusere uønsket variasjon i forbruk og effektivitet

  • videreføre arbeidet for å bedre pasientsikkerheten

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at mulighetene og ønskene i helse- og omsorgstjenesten alltid vil overstige ressursene man har til rådighet. Derfor støtter komiteen målsettingen om å bruke ressursene mest mulig effektivt.

Komiteen merker seg at det fortsatt er betydelig variasjon innenfor mange områder i helsetjenesten, og støtter regjeringens arbeid med å redusere uønsket variasjon og bedre pasientsikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å tenke ressurseffektivt ved planlegging av nye sykehusbygg, all den tid personell blir knappeste innsatsfaktor fremover. I planleggingen bør det vurderes en miks av enerom og flersengsrom, slik man har gjort i Haugesund, da enerom ikke er egnet til å ta imot flere pasienter i perioder med høyt press. Likeledes bør akuttmottak legge til rette for senger til korttidsobservasjon i akuttpoliklinikk, slik man har gjort på St. Olavs hospital i Trondheim.

Komiteen viser til den enstemmige uttalelsen fra nye Holmestrand kommunestyre, som ønsker at kommunen skal ha en delt løsning med tilknytning til både Sykehuset Vestfold HF (Tønsberg) og Vestre Viken HF (Drammen sykehus). Det nye kommunestyret i den sammenslåtte kommunen Holmestrand ønsker at innbyggerne i gamle Holmestrand kommune skal bruke Sykehuset Vestfold HF (Tønsberg) som sitt lokalsykehus, mens innbyggerne i gamle Sande kommune fortsatt skal bruke Vestre Viken HF (Drammen sykehus).

Komiteen viser til at fordelingen har vært slik i mange år, og kommunestyret i den sammenslåtte kommunen ønsker at denne delte løsningen videreføres, dette for å sikre at alle innbyggerne i Holmestrand får kortest mulig reisevei til sitt sykehus. Helse Sør-Øst har imidlertid problematisert dette, og komiteen oppfatter det slik at Helse Sør-Øst vil at hele den nye kommunen skal tilhøre enten Vestre Viken HF (Drammen sykehus) eller Sykehuset Vestfold HF (Tønsberg).

Komiteen presiserer at kommunen har bestemt at innbyggerne i gamle Sande kommune skal ha sitt kommunale legevakttilbud ved Vestre Viken HF (Drammen sykehus), mens resten av kommunen skal bruke legevakt ved Sykehuset Vestfold HF (Tønsberg).

Komiteen støtter de lokale representantene i Holmestrand kommune i ønsket om å ha en delt sykehusløsning for sine innbyggere.

På bakgrunn av dette fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge avgjørende vekt på lokalpolitiske ønsker og innbyggerperspektiv, og derfor åpne opp for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger mellom flere helseforetak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 55 L (2018–2019) om at de regionale helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene. Disse medlemmer vil understreke at flere høringsinstanser var bekymret for hvilke konsekvenser en slik generell lovbestemmelse vil få for veletablerte pasienttilbud, slik som livreddende dialyse, og at dette ville kunne få konsekvenser for klinikernes mulighet til å velge behandling for den enkelte pasient, idet RHF-ene gjennom beslutninger på gruppenivå kan påvirke behandlingsvalg for den enkelte pasient.

Disse medlemmer viser til målet om å unngå uønsket variasjon og vil peke på at finansieringsmåten for sykehus kan være en driver for både over- og underbehandling i helsetjenesten. Finansieringsmåten kan føre til at tilbud og pasienter som «lønner seg», blir prioritert framfor andre pasienter og behandlingstilbud. Disse medlemmer mener det er en stor feil når regjeringspartiene nekter å utrede hvordan finansieringsmåten kan påvirke prioriteringsbeslutninger, selv om dette ble anbefalt av prioriteringsutvalget.

Disse medlemmer viser til at Helse Midt-Norge har innført «antibiotikafarmasøyter» på post for å redusere antibiotikabruk på sykehus. Disse medlemmer mener at hvis resultatene er gode, bør alle sykehus vurdere å ansette «antibiotikafarmasøyter» for å kutte ned bruken av bredspektret antibiotika.

Disse medlemmer viser til at flere leger, sykepleiere og helsefagarbeidere sier at de bruker mer tid på byråkratisk arbeid enn før. Disse medlemmer mener at ressursene bør brukes bedre, og at helsepersonell bør ha mer tid med pasientene. Disse medlemmer mener at sykehusene bør ansette flere helsesekretærer for at andre kan bruke mer tid med pasientene.

Disse medlemmer viser til at ansatte med hele, faste stillinger er mindre syke enn de som er vikarer, eller de som har mindre stillinger. Disse medlemmer viser til forskningen og mener at helsetjenesten kan bruke ressursene bedre hvis de har flere faste, hele stillinger.

Disse medlemmer viser til de erfaringene man har gjort blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim, og ved Sørlandet sykehus i Arendal, med å etablere egne ortogeriatriske avdelinger. For eldre som har vært utsatt for brudd, øker slike avdelinger sjansene både for å være i live og for å bo hjemme tolv måneder etter bruddet. Disse medlemmer mener derfor man bør arbeide for å etablere flere ortogeriatriske avdelinger ved norske sykehus, da dette vil være et positivt bidrag til å øke livskvaliteten til eldre som har hatt et brudd, samtidig som gode helhetlige behandlingsforløp for denne gruppen bidrar til å redusere de fremtidige hjelpebehovene.

Disse medlemmer viser til Innst. 206 S (2015–2016), der flertallet fremmet følgende forslag, som ble vedtatt av flertallet i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at de regionale helseforetakene flytte mer av den elektive kirurgien i foretaket til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.»

Disse medlemmer mener dette vedtaket i liten grad er blitt fulgt opp, da det har vært få konkrete eksempler på at slik elektiv kirurgi faktisk flyttes. Disse medlemmer mener derfor forslaget må fremmes på nytt, med en klarere bestilling. Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at de regionale helseforetakene flytter mer av den elektive kirurgien i foretaket fra de største sykehusene til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.»