Innhold

7. Digitalisering – en forutsetning for pasientens helsetjeneste

7.1 Sammendrag

Nesten alle arbeidsprosesser i helsetjenesten har et digitalt avtrykk. At informasjonen er tilgjengelig og følger pasienten, er en sentral forutsetning for å kunne tilby helhetlige og sammenhengende helsetjenester på tvers av aktører og ansvarsnivå. Digitalisering gjør det også mulig å flytte tjenester nærmere pasienten og i tillegg utvikle mer avanserte tjenester basert på de store mengdene helsedata som samles inn. Selv om digitalisering er utløst av fremskritt innenfor informasjonsteknologi, handler digitalisering først og fremst om endringer i arbeidsprosesser. For å lykkes mener regjeringen at to overordende grep er avgjørende:

  • Tydeligere mål for digitaliseringen. Verdien av digitaliseringen ligger i hva den kan bety for tilbudet til pasientene. I Nasjonal helse- og sykehusplan presenterer regjeringen et målbilde for pasientbehandlingen de neste årene. Dette målbildet skal være førende for gjennomføring av digitaliseringstiltak.

  • Tydeligere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen. Regjeringen vil ta større ansvar for å sette retning og rammer for IKT-utviklingen – både gjennom styring av etater og helseregioner, samarbeid med kommunesektoren, bruk av regulering og normering og budsjettforslag. Det betyr ikke at alt skal bestemmes nasjonalt, men at rammen for det lokale handlingsrommet og oppdraget til både tjenesten og forvaltningen må bli tydeligere.

Mål for digitaliseringen

De overordnede målene for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, som Stortinget vedtok i 2013, ligger fast. Gjennomføring og prioritering av konkrete digitaliseringstiltak må imidlertid knyttes til målene for utvikling av pasientbehandlingen og helsetjenesten. Digitalisering må forstås som en integrert del av utviklingen av helsetjenesten, og ikke som en aktivitet «i tillegg til», eller «på siden av». Verdien av digitalisering ligger i hva den gjør for tilbudet til pasientene og arbeidshverdagen til helsepersonellet. Digitaliseringen skal bidra til realisereringen av pasientens helsetjeneste og er ikke et mål i seg selv.

Regjeringen presenterer i Nasjonal helse- og sykehusplan et overordnet målbilde for utviklingen av pasientbehandlingen for de neste fire årene. Dette målbildet bygger på innspill fra pasienter, helsepersonell, kommuner, sykehus og direktorater. Målbildet vil sette retning og ramme for gjennomføring og prioritering av konkrete digitaliseringstiltak.

Status for digitalisering

Den teknologiske utviklingen vil i årene framover gi mulighet for å innføre nye samhandlingsformer som dokumentdeling (omtales ofte som deling av og tilgang til ferdigstilte dokumenter) og datadeling (omtales ofte som deling av strukturert informasjon). Disse samhandlingsformene forutsetter samtidig standardisering, høy kvalitet på grunndata, robust digital infrastruktur, utveksling eller deling av journalinformasjon og felles retningslinjer for å fungere på tvers av systemer og aktører i tjenesten. Å lykkes med neste etappe i digitaliseringen forutsetter at det blir tydeligere hvem som har ansvar for hva. I det videre digitaliseringsarbeidet er det derfor viktig både å vite hva som trengs, og hvem som har ansvaret for å skaffe det til veie.

Hvilke digitaliseringstiltak er de viktigste å gjennomføre?

Realiseringen av pasientens helsetjeneste krever endringer i måten oppgavene løses på. Mange av disse endringene forutsetter gjennomføring av digitaliseringstiltak. Noen av disse tiltakene bør gjennomføres i planperioden 2020–2023, mens andre vil strekke seg ut over planperioden. Tiltakene må imidlertid henge sammen, og gjennomføringen må være godt koordinert på tvers av tiltak og aktører. Gjennomføringen av tiltakene vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet i budsjettene.

Regjeringen vil

  • sette tydeligere mål for digitaliseringen gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan

  • videreføre arbeidet knyttet til modernisering av journalsystemene

  • videreutvikle digital infrastruktur og arbeidet med IKT-sikkerhet

  • innføre og utvikle nødvendige nasjonale e-helseløsninger og standarder

  • gjennomføre tiltak for bedre kvalitet på og tilgjengelighet til helsedata

  • øke samordningen av helseregionenes IKT-utvikling

  • understøtte digitaliseringen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

  • videreutvikle de nasjonale virkemidlene for styring og samordning på e-helseområdet og foreslå ny lov om e-helse, jf. forslag som er sendt på høring høsten 2019

7.2 Komiteens merknader

Komiteen mener digitalisering er et viktig verktøy for å bedre pasientens helsetjeneste. Verdien av digitalisering ligger i hva den kan bety for tilbudet til pasientene. Helt sentralt er informasjonsdeling og at digitalisering gjør det mulig å flytte tjenester nærmere pasienten.

Komiteen er enig i de to overordnede grepene i Nasjonal helse- og sykehusplan om å ha tydelige mål for digitaliseringen og ha en tydelig nasjonal styring og koordinering av IT-utviklingen. Det handler om å finne smartere måter å løse oppgavene på.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at digitalisering ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å utvikle bedre tilbud til pasientene. Flertallet støtter regjeringen i at den nå skal ta et større ansvar for å sette retning og rammer for IKT-utviklingen. Flertallet mener at dersom målene i Nasjonal helse og sykehusplan skal realiseres, krever det at vi tenker annerledes om måten vi jobber på. Digitalisering er et viktig verktøy for å nå disse målene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, jf. Innst. 224 S (2012–2013), ble behandlet i Stortinget 5. mars 2013. Stortingsmeldingen adresserte behovet for at helsepersonell må ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger for å sikre best mulig behandling. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling. Stortingsmeldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer vil påpeke at det nå har gått syv år, og denne regjeringen har hatt svært lang tid på å komme i gang med arbeidet. Disse medlemmer vil understreke at digitaliseringen av helsetjenesten må skje på en slik måte at det stilles krav til at alle systemer som innføres, skal ha åpne standarder og kan fungere sammen med andre systemer gjennom såkalte programmeringsgrensesnitt (API-er), jf. samstemt komitémerknad i Innst. 48 S (2019–2020).

Disse medlemmer viser til at digitaliseringsprosjekter i helsetjenesten krever gode modeller som må inkludere både næringsliv og offentlig sektor. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen mot store IT-prosjekter i regi av staten, som ekskluderer både næringsaktører og innovasjon. Både helseplattformen og Akson (felles journalløsning) har tendenser til dette. Disse medlemmer viser også til at det de siste årene har vært flere store mislykkede IT-prosjekter som har ført til betydelige økonomiske tap i helsetjenesten. Disse medlemmer mener at størrelsen på det enkelte digitaliseringsprosjektet i helsevesenet må reduseres, både i budsjettomfang og varighet, for å redusere kompleksitet og risiko.

Disse medlemmer mener helsemyndighetene må prioritere tydelig definerte forbedringsområder, slik som pasientens legemiddelliste, et prosjekt Legeforeningen i sitt høringsinnspill frykter er i ferd med å stoppes.

Disse medlemmer viser til Innst. 262 S (2018–2019), jf. Redegjørelse av helseministeren om IKT-området i Helse Sør-Øst, og Riksrevisjonens rapport om selskapskontrollen for 2017, der det kom frem at regjeringen ikke har hatt nødvendig kontroll med IKT-satsingen i helsetjenesten. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp de regionale helseforetakene også i fortsettelsen, for å kontrollere at Riksrevisjonens anbefalinger faktisk blir implementert i tjenestene, at erfaringene med de mislykkede og kostbare prosjektene faktisk fører til endring i kultur, organisasjon og ledelse, og at Stortinget informeres på egnet vis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er kritiske til hvordan Direktoratet for e-helse fungerer i dag, og har merket seg innvendinger fra næringen om at direktoratet utvikler tjenester selv i stedet for å drive regulering, noe som er til hinder for innovasjon og nasjonal tjenesteutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at man må kunne stille tydeligere krav til grunnleggende IKT-infrastruktur enn til andre IKT-tjenester. Det er, etter disse medlemmers syn, på tide å definere grunnleggende IKT-infrastruktur som skjermingsverdig informasjon som må legges inn under sikkerhetsloven, og at det som hovedregel ikke outsources. Det er avgjørende at helseforetakene selv har høy kompetanse på IKT og får nødvendige ressurser til å både drifte og utvikle gode systemer. Disse medlemmer viser til at ved høsting av helsedata og samarbeid med næringen er det avgjørende at offentlige instanser, som er de som står for uthentingen av data, også får full tilgang til de samme dataene. Disse medlemmer understreker også viktigheten av å sikre personvernet.

Disse medlemmer viser til at helsepersonell opplever at IT-systemene i sykehussektoren ikke er gode nok til at de kan gjøre jobben sin tilstrekkelig. Dobbeltføring og systemer som ikke snakker med hverandre, er bare noen av utfordringene. Pasientene etterspør også IT-systemer som gjør at de i større grad kan følge sin behandling og kommunisere og delta i behandlingen ved hjelp av teknologiske verktøy. Helsesektoren står derfor overfor store endringer knyttet til digitalisering, noe som representerer store muligheter, men også en risiko. Pasientsikkerheten må derfor stå i sentrum for utviklingen. I arbeidet med å forberede digitale tjenester i helsesektoren er det viktig med nærhet til der tjenestetilbudet blir gitt i dag. Med flere hundre ulike systemer som krever integrasjon på tvers, er det avgjørende for framdrift og realisering at dette gjøres gjennom eller tett på sykehusenes IT-selskap, og at utviklingen skjer i tett dialog med de andre aktørene som systemene skal snakke med, enten dette er kommuner, statlige aktører eller andre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under krav i sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at outsourcing og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester og -systemer i helsesektoren avsluttes, og at nye avtaler ikke kan inngås.»

Disse medlemmer viser til at IKT-infrastrukturen ikke er underlagt sikkerhetsloven. Disse medlemmer mener at IKT-infrastrukturen i helseforetakene klart må defineres som samfunnskritisk infrastruktur, og viser til forslag i Dokument 8:197 S (2017–2018).

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge.»