Innhold

6. Teknologi i pasientens helsetjeneste

6.1 Sammendrag

Teknologien endrer tjenesten

Teknologien har i løpet av et par generasjoner endret helse- og omsorgstjenesten. Menneskene opplever derfor også tjenesten helt annerledes. Helsepersonellet jobber på nye måter – både sammen med hverandre, i grenseflaten mot teknologien og i samspill med pasientene. Pasientene både kan mer og forventer mer. Tre hovedtrender har spilt en sentral rolle:

  • Medisinsk teknologisk utvikling

  • Mer persontilpasset medisin

  • Digitalisering

Den teknologiske utviklingen kan gi betydelig effekt i form av økt kvalitet i pasientbehandlingen og bedre ressursbruk. Samtidig går utviklingen fort og medfører økte kostnader til investering og drift av teknologiske løsninger. Det kan oppleves som utfordrende for helsepersonell og ledere i helseforetak, i samspill med pasientene, å endre organisering og arbeidsformer. Nye måter å yte tjenester på ved hjelp av teknologi utfordrer regulering, organisering, faglig normering og finansieringsordningene i helse- og omsorgstjenesten. Helsemyndighetene strever samtidig med å tilpasse de nasjonale virkemidlene raskt nok, slik at mulighetene kan tas i bruk innenfor gjeldende ressursrammer.

Regjeringen angir derfor i Nasjonal helse- og sykehusplan en klar retning for hvordan spesialisthelsetjenesten skal nyttiggjøre seg av teknologien, og hvordan nasjonale virkemidler må justeres for å understøtte dette. Regionale og lokale utviklingsplaner og innspill fra brukere og helseforetak viser tydelige forventninger om økt bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenestene nærmere pasienten og utnytte potensialet som ligger i våre felles helsedata. Spesialisthelsetjenester kan flyttes nærmere pasientene på ulike måter. Noen sentrale tjenesteformer er:

  • digitale innbyggertjenester

  • digital hjemmeoppfølging

  • nettbasert behandling

  • hjemmesykehus

  • teknologi i prehospitale tjenester

Kunstig intelligens og bedre bruk av helsedata

Regjeringen mener at bruk av kunstig intelligens sammen med store mengder helsedata kan bidra til bedre helse- og omsorgstjenester, gi bedre grunnlag for forskning og innovasjon og bidra til mer effektiv ressursbruk. Oppgaver som hittil har vært forbeholdt mennesker, kan gjøres kvalitativt bedre, raskere og rimeligere av maskiner ved hjelp av teknologier innenfor kunstig intelligens. Behandlingen kan bli mer persontilpasset med lavere risiko og færre bieffekter. I tillegg kan ressursene som i dag brukes på behandlinger med liten effekt, brukes på behandling som har effekt. Nasjonale rammebetingelser må tilpasses for å ta i bruk disse mulighetene på en trygg måte.

Kunstig intelligens blir ikke mer intelligent enn kvaliteten på dataene tillater. God kvalitet på og tilgjengelighet til helsedata, og tilstrekkelig lagringskapasitet, blir dermed viktig for å oppnå gevinster ved bruk av kunstig intelligens.

Hvilken betydning kan kunstig intelligens ha for spesialisthelsetjenesten?

Kunstig intelligens kan være aktuelt å bruke på ulike stadier i et pasientforløp – fra forebygging til diagnostisering, behandling og oppfølging. Videre kan kunstig intelligens brukes til administrative støttesystemer og logistikk. Vi har i dag identifisert en rekke mulige bruksområder for kunstig intelligens, for eksempel kartlegging av risiko for sykdom, tolkning av bilder og forskjellige former for beslutningsstøtte for helsepersonell og for pasienter. I fremtiden vil bruksområdene trolig bli flere. For helsepersonell kan kunstig intelligens bety et kraftig verktøy for beslutningsstøtte.

Hvordan sikre en trygg innføring av kunstig intelligens i spesialisthelsetjenesten?

Trygg innføring av kunstig intelligens krever at ansvaret ved bruk av slik teknologi blir avklart. Hvem har ansvaret for konsekvensene av beslutninger som er tuftet på kunstig intelligens? Legen som tok beslutningen, produsenten som har laget algoritmen, eller myndigheten som har fastsatt regler for bruk av kunstig intelligens? Hvem har ansvaret for at algoritmene ikke forsterker diskriminering eller blir manipulert – de som bruker dem, produsentene eller myndighetene? Noen av disse spørsmålene kan trolig håndteres innenfor eksisterende regler og prinsipper, men andre spørsmål krever nytenkning. Behovet for nytenkning er særlig relevant fordi nye utfordringer knyttet til etikk og personvern kan oppstå etter hvert som teknologien utvikler seg og gir nye muligheter for bruk av kunstig intelligens.

Persontilpasset medisin

Kreft og medfødte sykdommer som skyldes genfeil, er de områdene hvor persontilpasset medisin er kommet lengst. Men det er grunn til å tro at persontilpasset medisin vil bli mer relevant og endre hvordan vi forebygger, diagnostiserer og behandler for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes og infeksjoner. Basert på kunnskap om hvordan genetikken vår påvirker nedbryting av angstdempende legemidler, kan en enkel gentest gjøre at pasienter unngår bivirkninger eller får bedre effekt av medisinen.

Det er en premiss at innføringen av persontilpasset medisin skal gi et likeverdig tilbud av god kvalitet over hele landet, at den enkeltes integritet skal ivaretas, og at persontilpasset medisin skal innføres på en måte som er samfunnsøkonomisk bærekraftig og i tråd med kriteriene for prioritering. I Norge har vi derfor valgt å innføre persontilpasset medisin innenfor rammene av den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Persontilpasset medisin gir forskere og klinikere helt nye verktøy, men stiller også nye krav til kompetanse, samarbeid mellom fagområder og profesjoner og til integrasjon av forskning i pasientbehandlingen. Det kreves også nye strukturer for fagutvikling og deling av data.

Kultur for innovasjon og deling

Store utfordringer krever store endringer. Det krever en kultur for innovasjon og deling på tvers. Spesialisthelsetjenesten er i utgangspunktet tuftet på innovasjon og utvikling i medisinfaget. Hvilke behandlingsmetoder som tilbys i dag, er svært annerledes enn for ikke mange år siden. Medisinsk fagutvikling har alltid stått sterkt og er en sterk motivasjon for klinikerne. Spesialisthelsetjenesten har samtidig svakere tradisjon for innovasjon i organisering og arbeidsprosesser, deling av kunnskap på tvers og utnyttelse av innovasjonskraften som ligger i samhandlingen med næringslivet. Regjeringen legger vekt på at tjenesten i større grad må utnytte disse mulighetene.

En forutsetning for innovasjon og læring på tvers er at ansvaret er klart. Myndighetene har ansvar for å sette overordnede mål og avklare rammebetingelsene. Ansvaret for å nå disse målene ligger hos ledere på alle nivåer i tjenesten. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring pålegger alle virksomhetene en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere – med mål om sikre og gode helsetjenester og forbedret kvalitet. Å ivareta denne plikten fordrer kontinuerlig innovasjon og læring.

Regjeringen vil

  • angi retning for bruk av teknologi i spesialisthelsetjenesten og tilpasse nasjonale rammebetingelser til nye måter å yte tjenester på

  • at helseforetakene i sine neste utviklingsplaner setter egne mål for å flytte spesialisthelsetjenester hjem til pasientene

  • at helsedata i større grad enn i dag skal kunne deles for å utvikle bedre helsehjelp

  • videreføre arbeidet med å legge til rette for persontilpasset medisin

6.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at det finnes mange muligheter til å bruke teknologi for å skape en bedre helsetjeneste for pasienten. Det handler om å kunne flytte tjenesten hjem til pasienten, at helsedata i større grad enn i dag skal kunne deles for å utvikle bedre helsehjelp, og å videreføre arbeidet med å legge til rette for persontilpasset medisin. Utviklingen går raskt og medfører økte kostnader til investering. Det medfører også et behov for å endre organisering og arbeidsformer, noe som kan oppleves som krevende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og sykehusplan angir en klar retning for hvordan spesialisthelsetjenesten skal nyttiggjøre seg av teknologien, og hvordan nasjonale virkemidler må justeres for å understøtte dette.

Flertallet er positive til at det i Nasjonal helse- og sykehusplan er lagt stor vekt på å bruke teknologi og nye arbeidsformer til å flytte tjenester ut av sykehuset og nærmere, eller hjem til, pasienten. Det betyr mer frihet for pasientene. Noen pasienter har krevende reisevei, de er for sårbare for forflytning eller kan være utsatt for stor infeksjonsfare. For disse pasientene har hjemmesykehus stor verdi.

Flertallet mener også det er bra at spesialisthelsetjenesten skal samarbeide mer med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, enten ved at de jobber sammen i team, eller gjennom veiledning og bistand.

Flertallet ser at bruk av kunstig intelligens sammen med store helsedata kan bidra til bedre helse- og omsorgstjenester og gi bedre grunnlag for forskning og innovasjon. Flertallet støtter regjeringens satsing på bedre løsninger for helsedata og mener det er nødvendig at helsedata i større grad enn i dag skal kunne deles. Flertallet vil understreke at dette må skje innenfor rammen av et godt personvern og datasikkerhet.

Flertallet viser til at med persontilpasset medisin vil pasientene kunne få mer treffsikker behandling. Det skjer mye innenfor genetisk basert diagnostikk og behandling. Flertallet mener det er bra at regjeringen har gitt helseregionene i oppdrag å utrede hvordan persontilpasset medisin kan håndteres i systemet for nye metoder. Vi trenger et system som er fleksibelt, og som kan ta inn over seg den enorme utviklingen som skjer på dette området. Flertallet støtter regjeringen i at innføringen av persontilpasset medisin skal gi et likeverdig tilbud av god kvalitet i hele landet, at den enkeltes integritet skal ivaretas, og at det skal innføres på en måte som både er samfunnsøkonomisk bærekraftig og i tråd med kriteriene for den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet viser til at integrering av kliniske studier i pasientbehandlingen er en forutsetninger for at flere pasienter deltar i kliniske studier. Det krever blant annet en endring i kultur og interne prioriteringer, og det krever at oppgaver knyttet til kliniske studier ses på som en del av drift. Den kommende handlingsplanen for kliniske studier er ventet å tematisere dette. Flertallet mener at det å se kliniske studier og pasientbehandling i nær sammenheng blir stadig mer aktuelt og etter hvert uunngåelig, i lys av utviklingen innenfor persontilpasset medisin og forventningen om å nyttiggjøre oss av virkelighetsdata.

Flertallet mener antallet kliniske studier i pasientbehandlingen er for lavt, og at sykehusene i større grad må frigi midler til og organisere for kliniske studier som en del av driften. Dette krever blant annet endringer i kultur i avdelingsledelse og blant ansatte samt strukturelle endringer som målstyrer sykehusene og avdelingene bedre på antallet kliniske studier og databehandling ved disse. Flertallet viser også til den kommende handlingsplanen for kliniske studier, som vil tematisere og systematisere tiltakene ytterligere.

Flertallet viser til at Oslo myelomatosesenter på få år har blitt Nordens største kliniske studiesenter for benmargskreft. Senteret inkluderer pasienter raskt, leverer gode data og tiltrekker seg internasjonal tilstedeværelse gjennom den strategiske satsingen på studier. Flertallet mener modellen bør omsettes til flere spesialiserte avdelinger i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag om persontilpasset medisin og kliniske studier i Innst. 48 S (2019–2020), jf. Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Disse medlemmer viser til følgende mindretallsforslag i innstillingen, fremmet av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og pilotere nye finansieringsmodeller som gir mulighet for utvikling av persontilpasset medisin i Norge, slik at norske pasienter så tidlig som mulig får tilgang på utprøvende behandling, og dermed forebygge et todelt helsevesen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til følgende mindretallsforslag i innstillingen fra medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

«Stortinget ber regjeringen sikre opprettelsen av et nasjonalt senter for kliniske studier.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 93 L (2019–2020), jf. Prop. 55 L (2018–2019), der disse medlemmer var imot å lovfeste Beslutningsforum for nye metoder i sin nåværende form, dette fordi perioden fra et legemiddel har fått markedsføringstillatelse i EU til det er tilgjengelig for pasientene, allerede i dag er mye lengre i Norge enn i land vi liker å sammenligne oss med. Det er ikke tilstrekkelig utredet om og eventuelt hvordan systemet kan utvikles slik at prosessene går raskere og systemet blir mer effektivt. Disse medlemmer påpekte at denne problemstillingen ville bli stadig mer aktuell ettersom persontilpasset medisin spiller en stadig viktigere rolle i helsetjenesten. Disse medlemmer advarte derfor om at en lovfesting kunne være til hinder for at pasienter som skiller seg vesentlig fra flertallet i pasientgruppa, får tilgang til virksom og kostnadseffektiv behandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er prinsippet om at de regionale helseforetakene skal ha et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten, som ble lovfestet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019). Flertallet viser til at det samtidig ble vedtatt å evaluere dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt om å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.