2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 10. oktober 2020 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2020–2021). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til - 69 583 421 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2020–2021). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2021 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2020–2021), som ble lagt frem 7. oktober 2020 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) som ble lagt frem 10. november 2020. Komiteen viser til at det 1. desember 2020 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2021 mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet.

Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 3. desember 2020.

2.1.2 Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er en betydelig energinasjon, og mye av vår velferd er basert på klok forvaltning av våre naturressurser. Petroleumsvirksomhet er landets største næring målt i verdiskaping, eksport og inntekter til staten for finansiering av velferd. Det er alvorlig når markedsandelen til norsk eksport er halvert siden 1998, og vi er det landet i OECD som har den svakeste utviklingen. Fall i eksport, reduserte petroleumsinntekter, kombinert med koronakrisen og fall i all internasjonal handel stiller oss overfor enorme utfordringer i overgangen til lavutslippssamfunnet samtidig som vi gradvis må erstatte den unike produktiviteten som oljen og gass representerer. Disse medlemmer mener det trengs en offensiv nærings-, energi- og klimapolitikk for å bidra til utvikling av nye verdikjeder og forretningsmodeller i et ukjent marked, samtidig som korona gjør at risikobildet vil bli forandret. Næringsaktører, forskningsmiljøer og beslutningstakere må tenke nytt.

Disse medlemmer mener tilgang på fornybar energi er helt avgjørende for å lykkes med å erstatte fossil energi, skape nye fremtidsrettede lønnsomme arbeidsplasser og nå klimamålene. For å sikre en effektiv utnyttelse av energiressursene og utvikling i hele landet trenger vi en handlingsplan på nasjonalt og regionalt nivå som tydelig får frem sammenhengen mellom fremtidig energibehov, næringsutvikling og klimamål. Disse medlemmer mener investering i overføringsnettet må prioriteres slik at det er nok kapasitet til å møte den økte etterspørselen. Elektrisk kraft må brukes mest mulig effektivt. Store deler av vår industri, som prosessindustrien, er bygget opp på vannkraft og er avhengig av rimelig, fornybar energi for å redusere klimaavtrykket og samtidig være konkurransedyktig i et krevende internasjonalt marked. Personbiler, busser, ferger og hurtigbåter kan gå på strøm samt større fartøy når de ligger til kai, mens sjøtransport over lengre avstander og anleggsmaskiner samt lastebiler vil trenge hydrogen eller ammoniakk for å redusere utslipp.

Disse medlemmer mener vi trenger en offensiv strategi for produksjon av hydrogen og utvikling av verdikjeder frem til sluttbruker. Vi mener staten må inn der markedet ikke fungerer. Norge har betydelige reserver av naturgass. Kombinert med CO₂-håndtering kan naturgassen omdannes til blå hydrogen som vil være en nesten utslippsfri energibærer. For å sikre avkastning på våre felles naturressurser som naturgass er det viktig å satse på karbonfangst og -lagring. Et fullskalaanlegg vil både gi inntekter fra lagring, men også åpne for nye næringsmuligheter og eksport av teknologi. Sementproduksjon og forbrenningsanlegg avgir mye CO₂, derfor vil en effektiv fangstteknologi ha stor betydning for klima og eksport. Disse medlemmer går derfor inn for at Norge skal sikre en lederposisjon også i utvikling av fangstteknologi i forbrenningsanlegg. Når fellesskapet tar en så stor del av investeringene, må vi også sikre oss at mest mulig av verdiene kommer det norske samfunnet til gode. Disse medlemmer mener at karbonfangst og -lagring (CCS) er en forutsetning for å kutte nok klimagassutslipp og en viktig del av en ny-industrialisering. Med CCS vil vi kunne skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser samtidig som vi kutter utslipp. Disse medlemmer mener at demonstrasjon av løsninger for fangst og transport innen to ulike industrisegmenter vil bidra til å vise bredde og robusthet for en storsatsing på CCS. Disse medlemmer foreslår derfor at det etableres to fangstanlegg for karbon, både på Norcem i Brevik (Langskip) og på Fortum Oslo Varme på Klemetsrud, som kommer i tillegg til et anlegg for transport og lagring. Når fellesskapet tar en så stor del av investeringene, må vi også sikre oss at mest mulig av verdiene kommer det norske samfunnet til gode.

Vindkraft på land har utviklet seg til å bli den teknologien med lavest investeringskostnader og utgjør en betydelig andel av vår kraftproduksjon. Sammen med regulerbar kraft er det en effektiv måte å produsere fornybar energi på. Med riktig lokalisering mener Arbeiderpartiet at det fortsatt må bygges ut mer vindkraft på land. Norge har unike vindressurser også til havs. Havvindsteknologi utvikler seg fort, og Norge må sikre at vår leverandørindustri blir posisjonert til å ta betydelige globale markedsandeler. Disse medlemmer etterlyser en mer målrettet ambisiøs strategi for havvind som tydelig viser retning og følges opp med tilpassede virkemidler. Det forutsettes et godt samarbeid mellom alle de ulike havnæringene som fiskeri, skipsfart, oppdrett og mineral. Disse medlemmer mener det bør etableres et felles forum som sikrer godt samspill og utvikling av regelverk der det trengs.

All kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser. Det er derfor viktig med forskning som kan gi oss gode beslutningsgrunnlag. De store utfordringene vi står overfor krever investering i forskning. I tillegg til grunnforskning mener disse medlemmer at det må gis incentiver til et tettere samarbeid med næringsliv og det offentlige, og mer tverrfaglig forskning, inkludert samfunnsfag. Viktige temaer er konsekvenser av nye energibærere som vindkraft til lands og havs, havrett når flere energibærere skal bruke samme areal, og utvikling og bruk av nye energibærer. Tilgang på testareal og utvikling av et hjemmemarked har stor betydning for at ny teknologi skal kunne gi mest mulig verdiskaping og sysselsetting i Norge. Disse medlemmer er opptatt av at forskning og virkemidler settes inn der det gir best effekt for fremtidig verdiskaping, sysselsetting og klima. Norge har fortrinn innenfor energi, maritim, prosess og marin sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å også løfte frem andre bransjer som har stor betydning for sysselsetting, energiforbruk og klima. Bygg og anlegg må utfordres på mer gjenbruk, mindre avfall og mer energieffektivisering. Avfallsbransjen har stort potensial innen sirkulær økonomi, karbonfangst og lagring (CCS) og karbonfangst og bruk (CCU). Det gjelder også for landbruk.

Klimaendringer medfører økt og mer intens nedbør. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet for å hindre flom og skred samt få mer kunnskaper om konsekvenser for overvann og bruk av areal.

Disse medlemmer mener at utbygging av fornybar energi og kunnskap om klimaendringer må være en viktig del av vårt bistandsarbeid.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videreutvikle Norge som en energinasjon. Disse medlemmer viser til at vi har betydelige naturressurser, sterke selskaper med mye kompetanse og erfaring, avanserte teknologimiljøer og betydelig med kapital. Disse medlemmer ønsker å føre en politikk som stimulerer til bedre høsting av energiressursene, samt en styrket satsing på forskning og utvikling av energiproduksjon og -forbruk. Disse medlemmer vil jobbe for en ansvarlig energi- og klimapolitikk. Disse medlemmer vil også arbeide for å kutte kostnader og byråkrati gjennom effektivisering av forvaltningen.

Disse medlemmer understreker at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi og velstand. Disse medlemmer legger vekt på å styrke grunnlaget for videre kartlegging og leting i olje- og gassektoren. I tillegg vil disse medlemmer legge til rette for økt satsing på forskning og utvikling i sektoren.

Disse medlemmer støtter ikke det prosjektet regjeringen har presentert for karbonfangst og -lagring fordi kostnaden og risikoen er høy for skattebetalerne, uten at regjeringen har gjort nødvendige kostnads- og risikoreduserende tiltak.

Disse medlemmer vil styrke satsingen på fornybar energi. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde. Halvparten av produksjonsanleggene har nå rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder. Disse medlemmer ønsker et mer industrivennlig skattesystem for vannkraften for å sikre lønnsomme oppgraderinger og sikre større kraftproduksjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, og tabellen under viser følgende prioriteringer sammenliknet med regjeringens forslag til budsjett:

2.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -69 261 756 000 kroner, som er en økning på 307 700 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte – som kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke at forvaltningen innebærer et betydelig klima- og miljøansvar, samtidig som det også innebærer et ansvar for å legge til rette for næringsutvikling i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår tiltak for offensiv satsing på klima, både for å bidra til å nå Paris-målene, men også for å forebygge og håndtere skader som følger av klimaendringene.

Disse medlemmer viser videre til at det statlige eierskap i sektoren samt skatte- og avgiftspolitikken skal sikre at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.

Disse medlemmer er opptatte av at vi har treffsikre tiltak på plass for å motvirke at konsekvensene av fremtidig fall i aktivitet i sektoren ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at vi i størst mulig grad får en dreining over til et lavutslippssamfunn og over i et grønt skifte, i en slik overgang. Disse medlemmer ser at vi trenger en langsiktig politikk for kompetanse- og teknologioverføring fra petroleumsnæringen over til fornybarnæringen, og at dette forutsetter forutsigbare og tydelige rammevilkår. Disse medlemmer vil vise til hvordan tilgangen til ren og fornybar kraft produsert på norske ressurser, til en konkurransedyktig pris, er et viktig fortrinn for industrien vår. Overgangen til det grønne skiftet er, slik disse medlemmer ser det, avhengig av den kompetansen og kunnskapen som finnes i norsk industri. Derfor er behovet for en aktiv og langsiktig politikk knyttet til verdiskapning og fordeling innenfor kraft- og energisektoren helt avgjørende.

Disse medlemmer mener at den norske modellen i energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for en rettferdig fordeling av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde, videreføre og sikre rammeverket rundt sektoren som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen i den forbindelse også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, etter lenge å ha fastholdt et standpunkt om å ikke ville bevilge midler til tilskuddsordning til utjevning av overføringstariffer, har snudd i dette spørsmålet. Disse medlemmer er glade for dette, fordi denne ordningens mål historisk sett har vært å redusere de geografiske forskjellene i nettleien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har vært kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, skulle presses inn i større selskaper, og at fusjonering av slike selskap hittil har vært utpekt som en god løsning for fremtiden på dette området. Disse medlemmer har hele tiden pekt på at dette i større grad er et ideologisk utgangspunkt enn et faktisk argument. Disse medlemmer imøteser derfor gjeninnføring av denne ordningen som, slik disse medlemmer forstår det, i det vesentlige er sammenfallende med den gamle tilskuddsordningen. Disse medlemmer mener likevel at det regjeringen bevilger til ordningen ikke er i nærheten av å møte behovet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslaget om å styrke ordningen, slik at flere nettselskap blir omfattet av ordningen, og slik at den er i nærheten av å kunne omtales som utjevningsordning.

Disse medlemmer ser det som et åpenbart mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder enn det vi gjør i dag. Behovet for et reelt og gjennomgående skifte fra fossilt til fornybart er økende, i henhold til forpliktelser Norge har inngått når det gjelder mål om utslippskutt.

Når den fossile energibruken erstattes med stadig mer fornybar energi, vil dette bidra til reduserte utslipp og gi muligheter for samfunnet vårt, men det vil også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, samt elektrifisere mer av sokkelen. Samtidig må man gjennom eksisterende overføringskapasitet til utlandet utnytte fleksibiliteten dette gir i energimarkedet og sikrer interessene til norsk industri og norske husholdninger. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta norske interesser generelt, og norsk industri spesielt.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at forskningsinnsatsen nå vris over til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer ser at nettopp forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene våre. Særlig gjelder dette utviklingen av CO₂-håndtering og teknologien for fangst og lagring av karbon (CCS). Disse medlemmer viser til at denne teknologien er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor alvorlig det er at regjeringen i flere år har skapt usikkerhet rundt progresjon og finansiering av dette arbeidet. Disse medlemmer imøteser derfor regjeringens forslag om å gå videre med finansiering av Norcems prosjekt i Brevik, men mener det er uklokt å ikke prioritere Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud også, i denne omgang. Disse medlemmer vil vise til den klare og samlede tilbakemeldingen som er gitt fra næringens side om at man trenger to fullskala prosjekter for å etablere en helhetlig verdikjede. Disse medlemmer mener derfor det må være et mål å få på plass to anlegg, og at dette må sikres gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor det foreslås å sikre videre fremdrift i prosjektet hos Fortum Oslo Varme. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet vil jobbe videre for forutsigbarhet og kontinuitet i de to norske CCS-prosjektene, og at dette er i tråd med utgangspunktet om å få på plass teknologi for de store utslippskuttene.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært og er viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturressursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati, hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å senke kapitaliseringsrenten i vannkraftbeskatningen til tre prosent. Disse medlemmer viser til behovet for at det for fremtiden fastsettes et forutsigbart beregningssystem for kapitaliseringsrenten som tar hensyn til markedsrentene. Videre vil disse medlemmer peke på at Senterpartiet over lengre tid, i tråd med innspill fra kraftbransjen og vannkraftkommunene, har argumentert for å gjøre det mer gunstig å investere i opprusting og oppgradering av vannkraftverk gjennom endring i friinntekten i grunnrenteskatten. Disse medlemmer merker seg den foreslåtte modellen for kontantstrømbeskatning som regjeringen har lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet, og vil understreke hvor viktig det er at denne ikke fører til at vannkraftkommunenes andel av skatteinntektene svekkes, verken på kort eller lengre sikt.

Disse medlemmer viser til at vi opplever mer ekstremvær, nedbør, flom og ødeleggelser enn før, og at dette fører til store naturskader og ødeleggelser. Verdifull matjord langs elvedrag trues av økte nedbørsmengder og mer overflatevann, mens utsatte veistrekninger utgjør en fare for sikkerheten på veiene mange steder i landet. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke er i nærheten av å møte behovet som meldes på dette området, til tross for at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader. Disse medlemmer vil også understreke at mange mennesker lever daglig med den faren ras, flom og skred innebærer, og at dette er en betydelig belastning for dem det gjelder, både med hensyn til trygghet for liv og helse, men også når det gjelder de økonomiske konsekvenser som følger av å være rammet av ekstremvær.

Disse medlemmer viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Disse medlemmer mener regjeringen med dette undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og nødvendigheten av et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging, og at etterslepet på dette området bare vil fortsette å øke. Disse medlemmer vil understreke at naturskader kommer oftere enn før, og rammer flere. Seks av de ti verste naturskadeårene har kommet i løpet av de siste åtte årene, og dette er svært utfordrende for beredskapen mange steder i landet. Disse medlemmer vil også understreke at det ikke er noe som tyder på at vi vil oppleve mindre ekstremt vær i årene fremover, men heller det motsatte.

2.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 12 økes med 849,22 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig kutte satsingen på petroleum. Dette medlem peker på at Norge i dag løper høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Dette medlem mener regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører i dag en næringspolitikk og økonomisk politikk som favoriserer forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser samt svekket finansiell stabilitet. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk, gitt de utfordringene vi står overfor.

Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til noe annet.

Dette medlem vil vise til en rapport fra 2019: «The Production Gap 2019 Report The discrepancy between countries’ planned fossil fuel production and global production levels consistent with limiting warming to 1.5°C or 2°C» som ble utgitt av flere institutter, blant annet Cicero, om nødvendigheten av å få ned gapet mellom den planlagte produksjonen og hvor mye fossile energikilder som må kuttes for å holde verden under 2 graders oppvarming. Rapporten viser at regjeringene, inkludert Norge, ikke har tatt inn over seg at produksjonen må ned, og at vi ikke kan fortsette å subsidiere oljevirksomhet gjennom ulike støtteordninger, insentiver til leting, og å fortsette å legge til rette for stadig mer oljeutvinning og leting.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, og kutte i den statlige finansierte letingen etter olje, og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften til 2 000 kroner per tonn.

Dette medlem peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger innen fornybar energi, karbonfangst og -lagring, samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å opprette og bevilge 20 mrd. kroner til et statlig investeringsselskap for grønn omstilling og 10 mrd. kroner til en grønn investeringsbank. I tillegg foreslår dette medlem å styrke den grønne forskningen med 100 mill. kroner.

2.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der ramme 12 økes med 2 119 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2020 har vært et spesielt år. Koronapandemien har rammet økonomien hardt. På olje- og energiområdet har stortingsflertallets svar vært å gjøre skatteregimet til olje- og gassnæringen mer lønnsomt enn noensinne, i stedet for å satse på fornybar energi og bygge opp andre næringer som vi skal leve av i årene som kommer.

Dette medlem viser til klimapanelets rapport «Global Warming of 1.5^oC», som slår fast at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen av den globale temperaturen til 1,5 grader. Dette medlem mener det er presserende å ta alvoret i rapporten til følge. Dette alvoret er det dessverre få spor av i regjeringens budsjettforslag, og det har heller ikke vært gjort nok tidligere år. Derfor viser utslippsframskrivingene i nasjonalbudsjettet at Norge er langt unna å kutte utslippene nok til å ta vår del av ansvaret for å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det gjøres følgende hovedprioriteringer:

2.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 12, budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 2,865 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 237 537 mill. kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var 232 578 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgaver er å legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk, og at departementet ivaretar rollen som sektorforvalter. Komiteen viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven) som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2020 meldte inn forsterkede klimamål til Paris-avtalen om å redusere utslipp med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti mener energi- og klimapolitikk må sees i sammenheng med næringspolitikk. Norsk industri er i stor grad basert på fornybar kraft, derfor er EUs ordning med CO₂-kompensasjon avgjørende for å motvirke utflytting av industri og arbeidsplasser til land som ikke stiller samme krav til utslipp. Disse medlemmer mener Norge må bruke hele vårt handlingsrom for å ikke skape usikkerhet om CO₂-kompensasjon for industrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har prioritert CO₂-kompensasjon for industrien som et virkemiddel for å motvirke utflytting av industri, arbeidsplasser og klimagassutslipp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er uheldig at Norge kutter på investeringer i fornybar energi i utviklingsland med 73 mill. kroner. Det samsvarer ikke med Utviklingsmeldingen, der målet var å doble innsatsen på fornybar.

2.2.2 Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 2 118 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var 2 100 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen slutter seg til dette.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 497 400 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 497 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til den sentrale rollen Oljedirektoratet har i arbeidet med forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmyndighet i tildeling av areal samt undersøkelser og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget kroner 152 805 000 på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på kroner 149 000 000, jf. saldert budsjett 2020.

2.2.5 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 357 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, post 70 Administrasjon, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 360 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 357 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79, eventuell erstatning til Norges Bank.

Komiteen viser til at Petoro AS sine hovedoppgaver er ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i interessentskap der staten til enhver tid har slike, og overvåking av Equinors avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Equinors avsetningsinstruks og økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Komiteen viser til utfordringer knyttet til globale smittevernstiltak for å hindre spredning av covid-19 og til at dette har ført til redusert økonomisk aktivitet og etterspørsel etter både olje og gass. Samtidig har covid-19-utbrudd og smitteverntiltak påvirket prosjektfremdrift og planer for vedlikehold i SDØE-porteføljen. Komiteen viser til Stortingets egne tiltak overfor petroleumsnæringen som er ment å bidra til at flere prosjekter blir modnet frem til beslutning. Komiteen mener dette vil påvirke Petoros arbeid i 2021 både når det gjelder utøvelse av påseplikten og oppfølging av prosjektporteføljen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere Petoros petroleumsvirksomhet med 80 mill. kroner under kap. 1815 post 70, sammenlignet med regjeringens forslag, på grunn av redusert petroleumsaktivitet. Dette medlem mener det er svært viktig å ikke tillate noen form for oljeboring i sårbare og verdifulle havområder.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår en rekke tiltak for å begrense olje- og gassutvinning, blant annet økt CO₂-avgift, avvikling av leterefusjonsordningen samt flytting av forskningsmidler fra petroleumsforskning til fornybarforskning.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til Petoro med 357 mill. kroner som følge av lavere aktivitet, samt at aktiviteten flyttes til SDØE.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle leterefusjonsordningen fra 1. januar 2021.»

2.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 157 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 1 135 700 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at energimarkedene rundt oss er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO₂-kvoter.

Komiteen mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann er avgjørende for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt. I denne sammenheng har NVE en viktig rolle i å bistå kommunene med kompetanse og veiledning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er positive til å innføre kontantstrømskatt for nye investeringer i vannkraft og for oppgradering i eksisterende anlegg. Videre er det positivt at nettleien blir utjevnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at NVEs statistikk viser tydelig at de største selskapene har den laveste nettleien, og at forskjellene ikke bare handler om geografi. Stordriftsfordelene er betydelige for kompetanse, utbygging, drift og vedlikehold av nett, derfor må regulering fortsatt gi incentiver til å holde kostnadene nede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det fremtidige behovet for kraft vil øke. I Bergensområdet er det behov for økt overføringskapasitet for å realisere nye industriprosjekt. Haugalandet og Helgelandskysten vil også få utfordringer med overføringskapasiteten. Det er viktig at videre utbygging av nettet blir prioritert samtidig som kostnadene for nettleie holdes på et nivå som sikrer konkurransekraft til industrien og ikke bidrar til urimelige strømregninger for forbrukerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at regjeringen har foreslått et utbytte for Statnett i 2021 på 908 mill. kroner. I 2020 var beløpet 1 130 mill. kroner, i 2019 443 mill. kroner og i 2018 326 mill. kroner. Utbytte fra Statnett overstiger dermed eksportinntektene fra krafteksporten gjennom utenlandsforbindelsene. Konsekvensen er at Statnett må øke nettleien til forbrukerne og næringsliv for å dekke investeringskostnadene som totalt vil beløpe seg til 4–6 mrd. kroner hvert år fremover. Disse medlemmer mener det er en uheldig utvikling at utbyttepolitikken forverrer rammevilkårene for industrien og øker avgiftstrykket til forbrukerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at statens utbytte fra Statnett verken har betydning for inntektsrammen/tariffene til foretaket eller for hvor mye Statnett investerer i nytt og/eller eksisterende nett. Det som er avgjørende for nivået på nettleien, er hvor mye selskapet investerer og hvor mye penger de bruker på drift og vedlikehold, og hvor effektivt selskapet utfører disse oppgavene. Utbytteandelen setter i utgangspunktet ikke begrensninger for hvor mye foretaket kan investere, men kan ha betydning for likviditeten og dermed investeringsevnen til foretaket. En utbyttepolitikk på 50 pst. har vært den vanlige utbyttepolitikken for Statnett. Statnett er inne i en periode med betydelige investeringer, og det er derfor viktig med en forutsigbar utbyttepolitikk også fremover.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil åpne for at kraftforetakene kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger.

2.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 155 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 147 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

2.2.8 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 880 530 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 804 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene i et lavutslippsperspektiv. Flertallet støtter dette. Videre mener flertallet dette er viktig for å kunne bygge broer basert på verdiskaping, kompetanse og teknologi til fremtidens arbeidsplasser og næringer med redusert miljø- og klimapåvirkning i både et nasjonalt og internasjonalt marked.

Flertallet konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Flertallet mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at koronakrisen, sammen med fallende oljepris, rammer norsk økonomi dobbelt. Over hele verden forandres klima, natur, teknologi og demografi betydelig, men med uoversiktlige konsekvenser. Derfor mener dette flertallet at det norske samfunnet trenger en helhetlig kraftsatsing på kunnskap og kompetanse som nøklene til gjenreising, omstilling og fortsatt velferd og arbeid til alle. Energi-, klima-, nærings- og forskningspolitikk må kobles tettere sammen. På mange av de nye områdene som hydrogen, CCS og sirkulærøkonomi må det utvikles nye forretningsmodeller langs verdikjeden frem til sluttbruker, og som samtidig sikrer at mest mulig verdiskaping og sysselsetting kommer det norske samfunnet til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at norsk eksport har stått på stedet hvil i nesten 20 år, mens verdenshandelen har doblet seg. Norge har den svakeste utviklingen av alle OECD-land, og disse medlemmer mener det haster med å få rammebetingelser som styrker norsk industris eksportmuligheter. Det er positivt med økt støtte til NORWEP som bidrar til mer eksport, verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter. I tillegg må det utformes ambisiøse eksportstrategier innenfor eksisterende store eksportnæringer som maritim, havbruk og petroleum samtidig som det må utvikles tydelige mål for nye områder der Norge har fortrinn slik som havvind, CCS, batterifabrikker, datasentre osv. Offentlige innkjøp må brukes målrettet for å støtte opp under grønn verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk maritim næring er verdensledende på nullutslippsløsninger, og grønn skipsfart er et viktig vekstområde. Flertallet mener kondemneringsordningen for resirkulering av eldre og mindre miljøvennlige skip er et viktig bidrag for å fornye nærskipsfartsflåten og redusere klimaavtrykket. Det offentlige bør bruke sin markedsmakt til å stille miljøkrav til varetransport og forsere bygging og oppgradering av forsknings- og marinefartøy samt hurtigbåter med lavutslipp. Brønnplugging vil også ha positive ringvirkninger på maritim aktivitet og miljø.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens store satsing på grønn skipsfart, og at regjeringen i 2020 har bevilget 735 mill. kroner til tiltak rettet mot grønn omstilling i skipsfarten. I 2019 ble Grønt skipsfartprogram lansert, og statsbudsjettet for 2021 viderefører denne kraftige satsingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre låneordningen for skip i nærfart og fiskefartøy, og at det er foreslått å videreføre kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten på 600 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer trekke frem at i tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2021 foreslår regjeringen å utvide kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart til også å omfatte offshorefartøy. Dette innebærer en foreslått økning av rammen til ordningen med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også trekke frem regjeringens satsing på utslippsfrie hurtigbåter og ferjer, der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner gjennom Klimasats, samt 150 mill. kroner ekstra til fylkeskommunene for å støtte innfasing av lav- og nullutslippsferjer på fylkesveisambandene. Regjeringen har også varslet at det vil innføres krav om lav- og nullutslippsferjer i nye anbud for ferjesamband i 2023, for hurtigbåter i 2025 og for servicefartøyer i havbruksnæringen i 2024. Det er også varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for hvordan null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøyer i petroleumsproduksjonen skal sikres.

Disse medlemmer fremhever at grønn omstilling av norsk maritim næring vil sikre at norske maritime bedrifter er godt rustet for fremtiden. Det bidrar dessuten til at vi når våre klimamål, samtidig som det skapes nye, lønnsomme arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser også til det internasjonale initiativ regjeringen ved statsminister Erna Solberg har tatt gjennom «havpanelet» som består av 14 havnasjoner, der en går sammen med havforskere og næringslivet for å etablere en internasjonal plan for det videre arbeidet. Norge har her tatt en ledende rolle og befester sin sterke rolle som førende, også inn mot å sette krav til internasjonal maritim skipsfart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at hydrogen og ammoniakk blir sett på som fremtidig løsning for industri, skipsfart, tungtransport, tog og på sikt fly. Flertallet mener Norge som energinasjon må ha en mer ambisiøs og målrettet hydrogensatsing. Tyskland og Spania har begge satt av 90 mrd. kroner til hydrogen og industrireising, og Frankrike og Portugal har øremerket 70 mrd. kroner hver. For å stimulere til produksjon bør myndighetene bidra til et marked gjennom offentlige anskaffelser, særlig gjennom piloter og anbud i transportsektoren. Flertallet viser til at det pågår mye satsing på grønn hydrogen rundt i hele landet, rettet mot både skipsfart og prosessindustrien. Flertallet vil spesielt fremheve prosjektet i Berlevåg basert på den innelåste kraften fra Raggovidda Vindkraftverk, der de blant annet har planer om å forsyne Svalbard med grønn ammoniakk som erstatning for kullkraft.

Flertallet mener satsing på havvind er en god omstillings- og industrimulighet, og at havvind vil bli en nødvendig del av verdens fremtidige energimiks. Det er økende ambisjoner og sterk konkurranse fra andre land, og flertallet mener det haster å få på plass en helhetlig og målrettet politikk for at norsk industri skal ta posisjoner på områdene der vi kan ha konkurransefortrinn.

Flertallet ser positivt på at det er inngått en ny driftsavtale for Teknologisenteret Mongstad (TCM) ut 2023. Senteret er globalt ledende for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Det er inngått avtaler med det amerikanske energidepartementet, men fortsatt er bidraget fra industrien lavt. For å nå Parismålene er vi helt avhengige av å utvikle effektive, men også rimeligere løsninger for fangst av CO₂, og Norge sitt bidrag gjennom forskningen på TCM er avgjørende. Flertallet mener det fortsatt må arbeides for at industrien sin andel øker, og at TCM i god tid før 2023 får avklart en videreføring av driftsavtalen for å gi forutsigbarhet for internasjonale samarbeidspartnere og industriaktører.

Flertallet viser til at bygg- og anleggsvirksomheten står for nesten 1/5 av Norges CO₂-utslipp, er den sektoren som bruker mest materialer, produserer mest avfall og står for en stor andel av energiforbruket. Byggenæringen har et stort potensial for energisparing. Flertallet mener det må stilles krav til livsløpsanalyser for bygg og satses mer på renovering i eksisterende bygningsmasse. Flertallet savner en konkret oppfølging av Stortingets vedtak om å spare 10 TWh gjennom energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. En slik satsing ville spare strømforbruket og gi mange nye arbeidsplasser. Flertallet mener bygg- og anleggsektoren bør få en langt større plass i energi- og klimapolitikken.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan målet om å redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh skal nås med nye virkemidler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen legger til rette for en grønn utvikling i byggebransjen gjennom flere grep. For det første jobber regjeringen med å videreutvikle energikravene og endringer i TEK som skal se problemstillinger knyttet til energi, klima og miljø i sammenheng. Å legge til rette for et livsløpsperspektiv i byggingen og stimulere bransjen til å redusere sine klimagassutslipp er ledd i dette. Forslag til nye regler for eksisterende bygg som vil bidra til at bygningsmassen kan utnyttes bedre, har vært på høring, og regjeringen jobber nå med en proposisjon til Stortinget. For det andre jobber regjeringen for økt gjenbruk av byggematerialer. Derfor vurderer regjeringen muligheten for å tydeliggjøre og forenkle regelverket knyttet til ombruk av byggematerialer, og derfor samarbeider myndighetene med bransjen om å etablere maskinlesbare standarder for byggematerialer slik at produktinformasjonen ikke forsvinner fordi materialene har vært i bruk. Det vil muliggjøre at materialene kan leve videre selv om bygget ikke gjør det. For det tredje viser disse medlemmer til at regjeringen fortsetter å bruke Enova som en motor i det grønne skiftet. Enova bidrar til å drive nye teknologier frem, gjennom støtte til innovative klima- og energiløsninger. Enova støtter løsninger som kan redusere utslippene fra produksjon av byggematerialer og fra byggefasen. For det fjerde viser disse medlemmer til at regjeringen vil bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel. Det offentlige skal gå foran med å etterspørre null- og lavutslippsteknologi. I bygg- og anleggssektoren står det offentlige for en stor andel av etterspørselen. For det femte viser disse medlemmer til at regjeringen jobber med en klimaplan og en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Disse skal bygge opp under målet om å kutte utslipp innenlands med 45 pst. innen 2030. Bygge- og anleggsnæringen vil være en del av dette.

Disse medlemmer viser dessuten til at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om 10 TWh energisparing i eksisterende bygningsmasse gjennom et arbeid med en langsiktig strategi for energirehabilitering av bygg. Fremdriften i dette arbeidet følger prosessen for innlemmelse av EUs energieffektiviseringsdirektiv (2012/27/EU).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ser behovet for en satsing på utvikling av ny, grønn landbruksteknologi for å styrke konkurransekraften til norsk mat og landbruk. Norge har en rekke ledende virksomheter, bl.a. Kverneland, Yara og Orkel, samt nye under etablering. Flertallet mener det trengs en tiltakspakke for grønn landbruksteknologi og et forskningsprogram for norsk grønt landbruk.

Flertallet mener at regjeringens forslag om en egen særnorsk avgift på CO₂-utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg ikke gir noen incentiver til økt materialgjenvinning og oppfattes som nok en ren fiskal avgift. Ifølge tall fra Eurostat ligger Norges materialgjenvinningsgrad stabilt rundt 40 pst., samtidig som vi har Europas høyeste forbrenningsandel. For å nå målet om 65 pst. materialgjenvinning innen 2030 er det behov for virkemidler som treffer tidligere i verdikjeden. I EUs handlingsplan for sirkulær økonomi kommer det frem at 80 pst. av materialgjenvinnbarheten av et produkt bestemmes i designfasen. EU har derfor foreslått en avgift på all plast som ikke er materialgjenvinnbar. Å innføre CO₂-avgift på ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning har heller ingen dokumentert klimaeffekt. Flertallet registrerer at innenfor avfallsbransjen er det offentlig sektor som leder an på utvikling av nye kreative grønne løsninger basert på sirkulærøkonomi.

Finansnæringene har en nøkkelrolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Flertallet mener det pågående regelverksarbeid i EU for grønn finans vil få stor betydning for norsk næringsliv og definere hva som er bærekraftige aktiviteter innenfor ulike sektorer. Flertallet viser til Finans Norge som mener det bør opprettes en tverrfaglig referansegruppe på tvers av offentlige myndigheter, finansnæringen, akademia, organisasjoner og næringsliv for å sikre at viktige nasjonale hensyn fanges opp og at kunnskap og kompetanse deles på tvers av sektorer og kompetanseområder.

Flertallet får tilbakemelding fra nærskipsfart og deler av leverandørindustrien rettet mot havvind og hydrogen om at avkastningskravet til Nysnø er for høyt. Det bør vurderes å se på egne pakker tilpasset områder der man ønsker vekst, men som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg Nysnø.

Klima- og miljøutfordringene er komplekse og tverrfaglige. Flertallet mener derfor forskningsmiljøene også må bli mer tverrfaglige. Bjerknessenteret som er blitt et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre, er et godt eksempel på slikt tverrfaglig samarbeid. Det samme gjelder CICERO. Forutsigbar basisstøtte er avgjørende for at tverrfaglige forskningsmiljøer får tatt ut sitt potensial. Instituttsektoren har tettest samhandling med næringslivet, og flertallet mener at basisstøtten må økes slik at alle institutter sikres et minimumsbeløp til å finansiere økt tverrfaglig samarbeid og tettere samhandling med næringslivet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en avgift på plastemballasje i stedet for en forbrenningsavgift.

2.2.9 Kap. 1840 CO₂-håndtering

Det foreslås bevilget 2 709 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 628 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

På dette kapitlet foreslås det en bevilgning til forskning og utvikling samt demonstrasjon av CO₂-håndtering på 164 mill. kroner (post 50), 105 mill. kroner til administrasjon Gassnova SF (post 70), 165 mill. kroner til Teknologisenteret på Mongstad (post 71) og 2,275 mrd. kroner til Langskip – fangst og lagring av CO₂ (post 72).

Komiteen viser til rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) om at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnader.

Komiteen viser til at det å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ vil legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Dette vil også gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteen viser til at forprosjektering av fangst av CO₂ fra Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo er gjennomført. Det er inngått et partnerskap mellom Equinor, Shell og Total (kalt Northern Lights) som har gjennomført forprosjektering av CO₂-transport og lagring. Prosjektet skal demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig, og legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Det blir etablert infrastruktur med ekstra kapasitet som andre prosjekter kan benytte seg av. Dette vil kunne bidra til at terskelen for å etablere nye CO₂-fangstprosjekter blir lavere.

Komiteen legger vekt på at selskapene skal eie og utvikle prosjektene. Videre har staten og industriselskapene forhandlet fram avtaler om statlig støtte til prosjektet. Dette inkluderer blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO₂-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene. Industriselskapene har tatt betingede investeringsbeslutninger på bakgrunn av disse avtalene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen kun har gått for å realisere ett av prosjektene og merker seg at dette har fått navnet Langskip, som omfatter fangst av CO₂ fra Norcems sementfabrikk i Brevik i Porsgrunn kommune, og transport av CO₂ med skip til en mottaksterminal i Øygarden kommune med rør til en brønn der CO₂ skal bli injisert i en lagringsformasjon under havbunnen. Northern Lights vil gjennomføre transport og lagring av CO₂.

Videre merker flertallet seg at regjeringen vil bidra til å realisere CO₂-fangst ved Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo kommune, under forutsetning av at Fortum Oslo Varme bidrar med tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Prosjektet vil få statsstøtte i tråd med framforhandlede avtaler. Statsstøtte til Fortum Oslo Varme begrenses oppad til 2 mrd. kroner i investeringer og 1 mrd. kroner i driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil realisere et fangstprosjekt ved Norcems sementfabrikk i Brevik først og deretter Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 2,7 mrd. kroner til det brede arbeidet med CO₂-håndtering, der om lag 2,3 mrd. kroner er foreslått bevilget til å støtte arbeidet med Langskip. Disse medlemmer viser videre til at statens støtte til Fortum Oslo Varme blir begrenset oppad til to mrd. kroner i investeringer og én mrd. kroner i driftsutgifter.

Disse medlemmer merker seg at karbonfangst- og lagringsprosjektet har fått navnet Langskip, og består av tre deler: fangst, transport og lagring av CO₂. Med Langskip bygges det nødvendig og ny infrastruktur som legger til rette for at nye karbonfangstprosjekter knytter seg til denne infrastrukturen.

Disse medlemmer viser til at fangstprosjektene fanger CO₂ fra røykgass fra store punktutslipp, gjøres flytende og mellomlagres. Videre blir CO₂ fraktet med skip til mottaksterminal i Øygarden kommune i Hordaland. Herfra vil CO₂ bli pumpet via rør og injisert i en lagringsformasjon under havbunnen. Transport- og lagringsdelen av prosjektet har fått navnet Northern Lights, og er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at karbonfangst og -lagring (CCS) er en forutsetning for å kutte nok klimagassutslipp og en viktig del av en ny-industrialisering. Med CCS vil vi kunne skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser samtidig som vi kutter utslipp. Norge leder an i utviklingen av fullskalaløsning for CCS. Lagringsmulighetene på norsk sokkel vekker interesse, skaper nye markedsmuligheter og økt attraktivitet for Norge som en europeisk CCS-hub. Flertallet mener at demonstrasjon av løsninger for fangst og transport innen to ulike industrisegmenter vil bidra til å vise bredde og robusthet for en storsatsing på CCS. Flertallet foreslår å etablere to fangstanlegg for karbon, som kommer i tillegg til et anlegg for transport og lagring.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til fullskala verdikjede for karbonfangst i Langskip, herunder statlig finansiering av Northern Lights utbygging av transport og lagring og Norcem Heidelbergs fangstanlegg på sementproduksjon i Brevik. Likevel vil flertallet påpeke at Langskipprosjektet ville vært enda mer robust og med høyere demonstrasjonsverdi om staten hadde fullfinansiert to fangstanlegg.

Flertallet merker seg at Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt på Klemetsrud allerede er kvalitetssikret i statens prosess og klart for byggestart. Flertallet vil understreke at fullskala karbonfangst på forbrenningsanlegg har overføringsverdi for vesentlige utslippskutt i norske byer og internasjonalt. Mulighetene er store for grønne industriarbeidsplasser og eksport basert på norsk know-how knyttet til karbonfangst på forbrenningsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker å fremheve at Fortum Oslo Varme bidrar med svært viktige elementer til utvikling av CO₂-håndtering ved å demonstrere fangst av CO₂ på avfallshåndtering, og kan dermed demonstrere hvordan CO₂-håndtering kan gi negative utslipp. Erfaring fra Fortum Oslo Varme vil ha stor overføringsverdi både til andre forbrenningsanlegg i Norge og i utlandet. Disse medlemmer vil også fremheve at prosjektet vil gi utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, der Norge har ambisiøse mål.

Disse medlemmer ønsker å peke på at i utvelgelse av fangstprosjekt som skal motta statlig støtte, er det gjennomført en grundig vurdering av både Norcem og Fortum Oslo Varme, og at både Gassnova og den eksterne kvalitetssikreren vurderer Norcems fangstprosjekt som det beste. Disse medlemmer peker derfor på at det er klokt å gjennomføre Norcems prosjekt først. Det gir læringsverdi for de prosjektene som følger etter og dermed en mulighet for lavere kostnader.

Disse medlemmer fremhever at Norge gjennom vårt samarbeid med EU har mulighet for å søke støtte til klimaprosjekter, og at det er viktig å benytte denne muligheten. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at Fortum Oslo Varme søker støtte fra EU eller andre finansieringskilder. Disse medlemmer peker også på at det ikke er urimelig at Oslo kommune selv bidrar til et prosjekt som er så viktig for å nå byens gode klimaambisjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet og i denne forbindelsen enigheten om Langskip og de forslagene som fikk flertall under Stortingets finansdebatt 3. desember 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens garanti (tilsagn) på 3 mrd. kroner til finansiering av fangstanlegget på Klemetsrud er viktig. Fortum Oslo Varme har forpliktet seg til å bidra med inntil 800 mill. kroner til prosjektet. Disse medlemmer vil påpeke at Klemetsrudprosjektet fortsatt mangler 3 mrd. kroner og viser til at regjeringen har bedt Fortum Oslo Varme finne andre kilder til medfinansiering, herunder søke om midler fra EUs Innovasjonsfond. Disse medlemmer har merket seg at Fortum Oslo Varme har fulgt denne oppfordringen, men det er usikkert om prosjektet vil vinne fram og i så fall med hvilket beløp. Konkurransen om midler fra fondet er skarp fra et stort antall prosjekter over hele Europa. Fortum Oslo Varme står derfor overfor flere års forsinkelser i sitt prosjekt. Fortum Oslo Varme har i konkurransen om statlig finansiering utviklet sitt prosjekt etter statens og Gassnovas krav og forventninger. Design og andre parametre har vært låst i flere år. Disse medlemmer mener derfor det er et behov for fleksibilitet i venteperioden over årene som kommer. Karbonfangst er en miljøteknologi i sterk utvikling der stadig nye løsninger prøves ut. Fortum Oslo Varme må gis en reell mulighet til å være en del av denne utviklingen.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen sikre at Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt kan overleve ventetiden og ber regjeringen aktivt legge til rette for å styrke selskapets mulighet til å få medfinansiering. Dette vil innebære at regjeringen pålegges å revidere vilkårene i avtalen med Fortum Oslo Varme, om det er nødvendig for å få medfinansiering til prosjektet, akseptere endringer i Fortum Oslo Varmes tilbud når det gjelder design, teknologi eller samarbeidspartnere, forutsatt at det vil føre til vesentlig bedre løsninger og/eller effektiviserings- eller kostnadsgevinster, og reallokere innenfor vedtatt tilsagnsbeløp fordeling av CAPEX og OPEX, om dette gjør det enklere å få medfinansiering til prosjektet.

Disse medlemmer vil videre peke på at forsinket realisering av Klemetsrudanlegget ikke må ramme gevinstene ved samarbeid, synergier og mulige kostnadsbesparelser i Langskip-prosjektet. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre at alle mottakere av statlig finansiering som nå får fullfinansiert sine prosjekter, pålegges å fullt ut involvere og dele all informasjon med Fortum Oslo Varme om bygging og utvikling av Langskip-prosjektet, på samme måte og omfang som om Klemetsrud hadde samme oppstart som Brevik Norcem Heidelberg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig at det utredes om hvordan fangst av CO₂ fra avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand og Stavanger kan realiseres.

Flertallet påpeker også at regjeringen må sikre at alle mottakere av statlig finansiering i Langskip-prosjektet samarbeider med og bruker relevante konkurransedyktige, norske kunnskapsklynger, som er i verdensklasse på CCS, for å utvikle og sikre rettigheter til norsk kompetanse og knowhow.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår derfor at regjeringen øker sin betingede medfinansiering for Fortum Oslo Varme (OFV) sitt fangstanlegg til 4,5 mrd. kroner. I påvente av svar på OFVs søknad om støtte fra EUs innovasjonsfond foreslår disse medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til videre fremdrift og for å ivareta kompetanse. Kostnaden for dette er 30 mill. kroner i budsjettet for 2021.

Disse medlemmer viser til sine alternative budsjettforslag for 2021 og foreslår å bevilge 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1840 post 50 til videre fremdrift og for å ivareta kompetanse hos Fortum Oslo Varme.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke betinget medfinansiering for Fortum Oslo Varme (OFV) sitt fangstanlegg til 4,5 mrd. kroner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av statlige midler til anlegg for karbonfangst i Norge må innfri følgende krav:

• 1. Etablere et FoU med hovedkontor i Norge som sikrer at kompetanse og teknologiutvikling som skjer med statens støtte, eies av fellesskapet og bidrar til fremtidig verdiskaping i Norge,

• 2. Mottakere av statlige midler skal stille med egne ressurser og kompetanse til et miljøteknologiprogram for CCS.»

«Stortinget ber regjeringen starte utredning om hvordan fangst av CO₂ – fra avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand og Stavanger – kan realiseres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk fullskala utbygging av anlegg for karbonfangst og -lagring kan bidra til å redusere kostnadene og dermed til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Flertallet viser videre til at fullskala fangst og lagring av CO₂ vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning fremover for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet viser til at regjeringen over lengre tid har bidratt til å skape usikkerhet rundt finansieringen av dette viktige arbeidet, men nå har presentert en løsning for å komme i mål med teknologien, med Norcems sementindustrianlegg i Brevik. Flertallet ser positivt på at man nå har kommet videre fra stadige utsettelser og over i en realisering av prosjektet. Flertallet vil understreke at disse partier hele veien har støttet opp om etablering og realisering av to fullskala anlegg for CCS. Flertallet mener det er viktig å være tydelig på dette fordi det har vært klart signalisert fra næringen at man trenger to fullskala prosjekter for å etablere en helhetlig verdikjede. Flertallet mener at realiseringen av CCS i Norge, i tillegg til å være en av vår tids største klimaprosjekter, også bygger ny industri for fremtiden. Flertallet vil påpeke at potensialet for arbeidsplasser både direkte og i tilknytningen til verdikjeden er betydelig. I tillegg til Fortum Varme og Norcem er flere anlegg aktuelle flere steder i landet, og understreker etter flertallets mening bare betydningen av å satse bredt på dette området. I den forbindelse vil flertallet understreke at Norcem og Fortum representerer to helt ulike, men særdeles viktige områder når det gjelder store utslipp. Der Norcems anlegg i Brevik står frem som representant for verdens sementindustri, en betydelig utslippskilde i global sammenheng, representerer Fortum Varme på sin side en annen del av en industri som ikke har funnet sin åpenbare løsning på store utslipp og håndtering av ikke gjenvinnbart avfall. Flertallet vil vise til at det bare i Europa finnes om lag 400 anlegg av denne typen, noe som vil være avgjørende for lønnsomheten i Northern Lights.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at selv om det er gjort en betydelig investeringsbeslutning, så er den avgrensningen som er gjort med tanke på Fortum Oslo Varme en betydelig usikkerhetsfaktor. Disse medlemmer mener at det å søke støtte gjennom EUs innovasjonsfond ikke er en fullgod løsning dersom målet er gjennomføring av to fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke den statlige garantien slik at også Fortum omfattes og får forutsigbare rammer å gå ut fra fremover.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er med forutsigbarhet og langsiktighet knyttet til utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å bevilge 30 mill. kroner til videreutvikling av prosjektet ved Fortum Oslo, under kap. 1840 post 50. Videre vil disse medlemmer vise til forslag som ligger inne i Senterpartiets alternative budsjettforslag om å øke den betingede statlige medfinansieringen som ligger inne i regjeringens forslag, fra 3 mrd. kroner til 4,5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens ambisjoner på karbonfangst og -lagring må kraftig oppskaleres. Det er viktig å sikre fullfinansiering av CCS også hos Fortum Varme i Oslo, for å unngå forsinkelser i prosjektet og fordi to fangstanlegg øker robustheten og demonstrasjonsverdien i prosjektet.

Disse medlemmer viser til forslag til vedtak XVI punkt 3 og vilkårene for finansiering av karbonfangst hos Fortum Oslo Varme. Forslaget er ikke tilstrekkelig for å sikre realisering av karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget i Oslo.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan:

• 3. inngå avtale med Fortum Oslo Varme i tråd med prinsippene beskrevet nærmere under kap. 1840 CO₂-håndtering, post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂ og i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂, der statens maksimale støtte kan utgjøre inntil

  • a. 4 300 mill. 2021-kroner i investeringer (CAPEX)

  • b. 2 500 mill. 2021-kroner i driftsutgifter (OPEX) inntil ti år med tillegg av en eventuell tilleggsstøtte for fanget CO₂ som ikke er kvotepliktig, tilsvarende kvoteprisen per tonn CO₂ fratrukket eventuell CO₂-avgift per tonn.»

Disse medlemmer viser til at utvikling av teknologi og industri for karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for å nå klimamålene, og det gir enorme muligheter til trygge, bærekraftige jobber. En av verdens mest forurensende industrier, sementindustrien, vil nå få sitt første fullskala CO₂-fangstanlegg i Norge på Brevik. Dessverre vil regjeringen bare ta noen av kostnadene for CCS på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det vil, etter disse medlemmers syn, dramatisk redusere muligheten for at anlegget blir realisert, og dermed for at framtidige CCS-anlegg, blant annet ved BIR i Bergen og Heimdal i Trondheim, blir noe av.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at avfallshåndtering er en stor utfordring for lokalt miljø i og rundt byene, og forbrenningen har stor klimapåvirkning. Prosjektet på Klemetsrud vil ha overføringsverdi til andre avfallsforbrenningsanlegg og bidra til kostnadsreduksjon og teknologiutvikling som verden sårt trenger.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1840 post 72 med 1 025 mill. kroner, for å sikre realisering av Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt ved Klemetsrud og framtidige CCS-prosjekter ved avfallsforbrenningsanlegg både i Norge og andre land.

2.2.10 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2021 å bli 23 800 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2020–2021). I saldert budsjett 2020 var SDØEs andel av investeringene 28 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2021 forventes å bli 23 800 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 4 200 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2021, er knyttet til Troll, Johan Castberg, Oseberg, Snorre, Johan Sverdrup, Gullfaks, Heidrun, Martin Linge og Åsgard. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2019 var de kontraktsmessige forpliktelsene på 25 700 mill. kroner for nye og eksisterende felt.

2.2.11 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2021 anslås til 129 100 mill. kroner. Driftsinntektene i saldert budsjett 2020 var på 142 300 mill. kroner.

Driftsresultatet for SDØE anslås til 71 700 mill. kroner i 2020. Driftsresultatet i 2020 var på 87 200 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2020. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2021 til 75 100 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE er budsjettert til anslagsvis 75 100 mill. kroner i 2021, og at dette er en nedgang fra 84 700 mill. kroner i saldert budsjett 2020. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 424 kroner i 2021, som er 52 kroner lavere enn i saldert budsjett for 2020.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det flere steder i budsjettproposisjonen Prop. 1 S (2020–2021) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Flertallet vil understreke at komiteens merknader til disse i denne innstillingen ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 471, 31. mars 2020, som ber regjeringen «sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger». I statsbudsjettet skriver departementet at disse forbrenningsanleggene kan søke om støtte fra CLIMIT-programmet og anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Flertallet mener dette ikke er tilstrekkelig oppfølging av Stortingets vedtak.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til økte bevilgninger til å utrede karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Fredrikstad.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 799, 19. juni 2020 som «ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31. desember 2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon».

Dette flertallet støtter regjeringens vurdering av forvaltningsskjønnet. Det var ikke dette flertallets intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der forsinkelsen skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 798, 19. juni 2020:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»

I Prop. 1 S (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet skriver departementet at de prioriterer de prosjektene der det uansett skal fattes vedtak, i form av godkjenninger i NVE eller klageavgjørelser i departementet. Videre skriver departementet at de også prioriterer saker der det foreligger anmodninger om omgjøring av tidligere vedtak og/eller varsler om rettslige skritt. Disse medlemmer vil vise til at departementet med denne prioriteringen ikke oppfyller Stortingets anmodningsvedtak som forutsatt. Disse medlemmer viser til at vedtaket ikke foretar en slik avgrensning som departementet legger opp til.

Disse medlemmer viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 799, 19. juni 2020:

«Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.»

Disse medlemmer viser til at departementet legger fram en rekke forbehold for oppfølgingen av dette vedtaket. Disse medlemmer viser til at vedtaket i Stortinget ikke inneholdt noen slike forbehold og anser derfor at vedtaket ikke er fulgt opp.

3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 10. oktober 2020 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2020–2021). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 14 626 923 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 13 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2020–2021). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2021 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2020–2021), som ble lagt frem 7. oktober 2020 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), som ble lagt frem 10. november 2020. Komiteen viser ellers til rettebrev av 26. oktober 2020 fra Klima- og miljødepartementet. Brevet er lagt ved innstillingen.

3.1.2 Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at klima- og miljøutfordringene er blant de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke, og ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren i dag 147 pst. høyere enn i den førindustrielle tiden. Disse medlemmer peker på at Parisavtalen under FNs klimakonvensjon er en solid ramme for den globale klimainnsatsen. For å nå målene i Parisavtalen er det avgjørende at Norge og resten av verden omstilles til lavutslippssamfunn. Videre vil disse medlemmer understreke at vi må ha en klimapolitikk som er sosialt rettferdig og ikke går ut over dem med lavest inntekter. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle nye klimavennlige løsninger.

Disse medlemmer viser også til det internasjonale naturpanelets (IPBES) rapport om naturens tilstand som ble lansert i mai 2019, som viser at tapet av naturmangfold i verden akselerer i raskt tempo. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av natur.

3.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at rapporter fra FNs klimapanel har kommet med mange alvorlige varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene for å hindre økt global oppvarming. Uten handling vil verden stå overfor store endringer. Klimaendringene er alvorlige og allerede i gang, og ifølge forskere vil temperaturen fortsette å øke drastisk, selv om vi kutter alle klimagassutslipp i morgen. Men hvis vi handler nå, vil vi kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Derfor haster det med å styrke innsatsen både hjemme og ute.

Forslaget til statsbudsjett for 2021 viser at Norge ikke er i rute med å nå våre klimamålsettinger. Regjeringen lykkes ikke med en politikk for å kutte utslippene så raskt som man burde. Vi har kun 10 år på oss for at unngå de mest alvorlige klimaendringene. Dette budsjettet er det siste som legges fram av dagens regjering før stortingsvalget i 2021. Etter snart 8 år med borgerlig regjering er det fortsatt ikke lagt fram en klimamelding med tiltak for nasjonale kutt, og den varslede klimameldingen til regjeringen vil bli lagt frem etter at budsjettet for 2021 er vedtatt.

Norge har tatt på seg en forpliktelse under Parisavtalen og i lov om klimamål om å redusere utslippet av klimagasser i 2030 med minst 40 pst. fra referanseåret 1990. Regjeringen har senere forsterket målsettingen til 55 pst. Dette innebærer en omfattende kraftanstrengelse på tvers av sektorer for å oppnå målet. Disse medlemmer mener at klimapolitikken er og må være sektorovergripende, og en god målstyring med tydelig kommuniserte forventninger, ansvarsfordeling og rapportering på tvers av departementer er avgjørende for å nå klimamålene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det legges til rette for en omstilling av samfunnet som er både rettferdig og som kutter utslipp. Skatter og avgifter må innrettes for å fremme smarte klimavennlige løsninger.

For fjerde gang legger Arbeiderpartiet frem sitt utslippsbudsjett. Sammen med resten av arbeiderbevegelsen vil vi at Norge må forplikte seg til å kutte 55 pst. av sine klimagasser i forhold til 1990 innen 2030. Det som er nytt i år sammenlignet med tidligere år er at vi skal kutte mer enn vi tidligere la til grunn, dvs. -55 pst. i hele økonomien og for alle typer utslipp. Vårt klimabudsjett må sees i sammenheng med vår industri- og næringspolitikk, vår transportpolitikk, vår kommunepolitikk, vår landbrukspolitikk og vår skatte- og fordelingspolitikk. Arbeiderpartiet legger Norges klimamål til grunn.

Norge må bruke muligheten til å utvikle miljøteknologi og skape trygge, grønne arbeidsplasser i hele landet. Trygghet for jobb, velferd og god fordelingspolitikk er avgjørende for at alle blir med i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. For Arbeiderpartiet går jobbskaping og klimapolitikk hånd i hånd, og disse medlemmer vil gjøre det lettere for folk å gjøre klimavennlige valg i hverdagen.

Norge har nå det høyeste antall arbeidsledige i moderne tid. Denne store krisen som er skapt av pandemien bør møtes med mer aktiv politikk, som vil kunne kombinere investeringer i klimaløsninger med mange nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet viser i sitt alternative budsjett hvordan en mer aktiv næringspolitikk vil føre til dette.

Disse medlemmer viser til at scenarioer som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5°C, krever karbonfangst og -lagring. Derfor haster det med å få på plass en løsning for fangst, transport og lagring av CO₂ fra industrianlegg i Norge. Disse medlemmer mener Norge bør satse på både Norcem og Klemetsrud. Dette skaper klimaløsninger og nye arbeidsplasser.

Tap av natur er en like stor trussel mot vårt livsgrunnlag som klimaendringene. Sammen med klimaendringene er ødelagt natur den største miljøutfordringen verden står overfor. Da må vi også gjøre jobben hjemme. Disse medlemmer vil styrke satsingen for å stanse tap av natur og sikre en bærekraftig forvaltning av naturkapitalen vår. Disse medlemmer mener vi må ta hensyn til miljø- og naturvern i alt vi foretar oss. Disse medlemmer mener at Norge skal føre en ansvarlig natur- og miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet. Vi vil gjennom sterke miljømyndigheter, miljøfokuserte sektormyndigheter og kommuner med styrket miljøkompetanse og kapasitet sørge for en arealforvaltning som sikrer bærekraftig forvaltning av naturen som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

Disse medlemmer mener at når politiske beslutninger skal fattes, må det være like naturlig å redegjøre for klimamessige konsekvenser som økonomiske. I alle store politiske saker må vi altså spørre oss: Består vi klimatesten?

Disse medlemmer vil ta klimaendringene på alvor ved:

• 1) Klimavennlig verdiskaping over hele landet:

  Norge har noen unike muligheter til å skape nye satsingsområder som vil ha stor global etterspørsel, særlig innenfor kraftforedlende industri med CO₂-håndtering, grønn skipsfart og flytende havvindteknologi. Å satse på forskning og teknologiutvikling som både kutter utslipp hjemme og globalt, er bra for klimaet og vil samtidig kunne gi markedsfortrinn i et globalt marked i endring.

  Disse medlemmer vil styrke Enova gjennom å prioritere satsing på transport, industri og energi. Ifølge SSB står den norske bygningsmassen for 42 pst. av energiforbruket i Norge. Disse medlemmer mener Enova i sterkere grad må prioritere energieffektivisering i bygg, og at tiltakene innrettes slik at de blir bedre tilpasset borettslag og sameier. Disse medlemmer vil øke kravet om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer – en viktig vei til et grønt skifte og en sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener at det haster å få på plass en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi som blant annet omfatter virkemiddelapparatet, skattesystemet og prising av uttak av jomfruelige naturressurser.

• 2) Klimavennlig transport over hele landet:

  Disse medlemmer vil styrke Enova for å legge til rette for null-utslippsløsninger i transportsektoren. Det må bygges ut en infrastruktur for ladestasjoner i hele landet og i de mest sentrale havnene. Det er behov for å utvikle ordninger som stimulerer til bygging av grønne skip i alle fartøygrupper. Disse medlemmer mener at næringslivets transporter trenger sterkere virkemidler for å nå målet om å halvere utslippene innen 2030 og for å få til et raskere teknologiskifte. En forpliktende miljøavtale om utslippsreduksjoner vil være et viktig virkemiddel.

• 3) Klimavennlig industri:

  Norge har unik kompetanse innen kraftforedlende industri, maritim, marin og energi som må videreutvikles i overgangen til mer bærekraftig verdiskaping. Disse medlemmer mener at å utvikle sikker og konkurransedyktig karbonfangst og -lagring er avgjørende for å redusere klimaavtrykket. Arbeiderpartiet vil også ha en mer aktiv politikk sammen med byggenæringen for å øke energisparing i eksisterende bygg.

• 4) Klimavennlige og klimatilpassede lokalsamfunn:

  Kommunene er helt avgjørende for å redusere klimautslipp og bidra til gode lokalsamfunn. Disse medlemmer vil styrke kunnskapen i kommunene, slik at innsatsen for klimaforebygging og andre tiltak som reduserer klimautslippene, styrkes gjennom å øke klimasatsmidlene til kommunene, og opprette en lignende ordning for naturvern.

Disse medlemmer viser til at kommunene, og spesielt bykommunene, har en viktig rolle med å få redusert klimaavtrykket fra bygg og transport. Virkemidlene må derfor innrettes slik at de gir gode incentiver til kommunene og at de samordnes på tvers av departement.

Disse medlemmer vil prioritere en opprustning av vannkraftanlegg for å få mer ut av fornybar vannkraft, men også for å forebygge skader som følge av flom, ras og skred. I tillegg vil disse medlemmer øke innsatsen mot flom og skred i NVE.

• 5) Stanse tap av natur og sikre artsmangfold:

Naturen skaffer oss ren luft, rent vann, stabilt klima og høstbare overskudd av fornybare ressurser fra hav og vassdrag, skoger og landområder. Disse medlemmer vil prioritere kunnskap og forskning og øke tilskudd til å stanse tap av arter og naturtyper i tillegg til vern av skog. Disse medlemmer vil følge opp de nasjonale målene for natur og artsmangfold ved å styrke innsatsen for å sikre at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, at ingen arter og naturtyper skal utryddes, at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres, og at et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.

3.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil jobbe for en ansvarlig klima- og miljøpolitikk. Disse medlemmer vil ha en effektiv klimapolitikk som betyr at vi vil prioritere de mest kostnadseffektive tiltakene, ikke symbolpolitikk. Målet er å få redusert de samlede utslippene, og disse medlemmer vil derfor prioritere de tiltakene som i et globalt perspektiv gir størst reduksjon i CO₂ for hver krone investert. Disse medlemmer mener vi må ha en klimapolitikk som bidrar til arbeidsplasser i Norge, og gir reelle utslippskutt til en lavest mulig kostnad. Disse medlemmer ønsker å kjøpe klimakvoter fremfor dyre symboltiltak. Disse medlemmer vil redusere tiltak som kjøp av skog for vern, og satse på tiltak for bruk av skogplanting og gjødsling av skog som et effektivt tiltak som vil prioriteres. Disse medlemmer ønsker å vri sin internasjonale klimasatsing til arbeidet med å prioritere bekjempelse av plast i havet. Disse medlemmer er opptatt av at forvaltningen bruker bevilgningene effektivt og prioriterer sine oppgaver, og har derfor ikke økt grunnbevilgningene. Det gjelder også enkelte forskningsprogrammer.

Disse medlemmer vil arbeide for å kutte kostnader og byråkrati gjennom effektivisering av forvaltningen.

Disse medlemmer viser til at det finnes mange autoriserte besøkssentre (for myr, rovdyr, og villrein), men ingen besøkssenter for undervannsnatur. Atlanterhavsparken viser norske marine arter, er et av Nord-Europas største akvarier, har høy kvalitet på sin visning, har stort fokus på dyrevelferd, og har gjennom 20 års drift bygget opp en god og kompetent organisasjon med 140 000 besøkende i året. Disse medlemmer mener Atlanterhavsparken er et ideelt sted for å formidle kunnskap til befolkningen om undervannsnaturen, den største, viktigste og mest utilgjengelige naturtypen i Norge. Disse medlemmer viser til at ved at Atlanterhavsparken blir et autorisert besøkssenter, vil både undervannsnaturen og Atlanterhavsparken få den oppmerksomheten de fortjener, og Atlanterhavsparken vil kunne få en startbevilgning til å bygge utstilling som kan brukes til å bygge Norges første utstilling av kaldtvannskoraller.

Det er fra Klima- og miljødepartementet varslet at det vurderes nye reguleringer for miljøvern på Svalbard. Årsaken til dette er klimaendringer og økt ferdsel på øya. Disse medlemmer er svært opptatt av å forvalte Svalbard på en god måte hvor natur- og miljøvern står sentralt. Disse medlemmer synes likevel det er en skummel utvikling at virkemiddelet for å ivareta øysamfunnet er innføring av vern, og stoppe mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet. Disse medlemmer mener at god forvaltning foregår gjennom bruk og ikke vern.

Turisme utført på en fornuftig måte er den viktigste beskyttelse naturen har. Det gir mennesker mulighet til å bli kjent med naturen og kunnskap om den. Naturbasert turisme er også verdiskapning og sårt tiltrengte arbeidsplasser for Norge i framtiden.

Turisme på Svalbard er ofte nisjepreget turisme med 10–14 reiser årlig på Svalbard. Operatørene er avhengige av stabil drift. Gjennom dette skaper virksomheten arbeidsplasser. Turoperatørene opplyser at de er opptatt av utdannede guider, med god lokal kunnskap. Disse medlemmer mener informasjon og veiledning er viktig, og et godt virkemiddel er at Sysselmannen har et større ansvar for å informere om endringer og også har en bedre dialog med næringen. Disse medlemmer mener at slik kan turismen på Svalbard i framtiden være i tråd med behov for å ivareta natur- og miljøhensyn.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har varslet at de ønsker å legge frem en ny stortingsmelding om marint vern av Borgan og Frelsøy inkludert revisjon.

Det står også i regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett 2021, under kap. 1420 post 36 marint vern for klima- og miljø, at flere nye verneområder skal påbegynnes og fullføres i 2021, deriblant område Børgin i Inderøy kommune. Begge disse områdene mener disse medlemmer er sterkt uheldige at blir lagt under marin verneplan. Disse medlemmer mener det er for lite forutsigbart hva marint vern vil innebære for utviklingen av lokalsamfunnene, og deres muligheter for næringsutvikling.

Disse medlemmer mener at ved å innføre en marin verneplan langs store deler av Trøndelagskysten vil staten ta bort et meget stort matproduksjonspotensial i områder som er viktige for norsk havbruk. Dette henger ikke sammen med ønsket om utvikling, vekst og verdiskaping av havrommet. I Trøndelag vil dette bety at en sperrer av mer eller mindre hele kommuner for denne viktigste næringen.

Det blir i dag gjort store investeringer i havbruksnæringen for å utvikle en bærekraftig industri. I kommunen Nærøysund består industrien av lokale oppdrettere og eiere som er svært opptatt av lokal verdiskapning, og samtidig ivaretar havet og naturen som den viktige ressursen det er, og utvikler næringen på en god måte. Disse medlemmer mener det er ingen rimelighet i at rammebetingelsene for denne næringen skal ødelegges. Disse medlemmer ber om at det gjøres en ny vurdering av området som er til vurdering for vern, slik at det vil være mulig å fortsatt opprettholde og utvikle Trøndelags viktige havbruksnæring i samme område. Disse medlemmer mener Trøndelagskysten har bidratt veldig mye allerede med vern av områder, og konsekvensene av et ytterligere vern bekymrer oss veldig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, og tabellen under viser følgende prioriteringer sammenliknet med regjeringens forslag til budsjett:

3.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 13 settes til 14 705 306 000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke klimaendringene som en av vår tids største utfordringer. Disse medlemmer ser at den store politiske utfordringen vi står overfor er å finne den klimapolitikken som virker best for å nå 1,5-gradersmålet, som samtidig ivaretar hensynet til å produsere nok mat, samt geografisk og sosial utjevning. Disse medlemmer er av den oppfatning at klimaendringene er menneskeskapte som følge av et stort og stadig økende forbruk av fossilt karbon i form av olje, gass og kull, og at vår fremtid er avhengig av at vi bruker mindre av det fossile og mer av det grønne karbonet. Disse medlemmer ser hvordan dette krever en omfattende omstilling av samfunnet, planlegging og konkrete og sterke virkemidler.

Disse medlemmer ser at dersom en skal oppnå forbedringer og lykkes i målene om utslippskutt, må klimapolitikken ses i en større sammenheng. Dette innebærer en helthetlig tilnærming til igangsetting og gjennomføring av politiske satsinger, prioriteringer og planer på nær sagt alle områder. En forutsetning er etter disse medlemmers mening at tiltak som innføres og kutter utslipp i en sektor, men som fører til utslipp i en annen sektor, på et annet område eller som karbonlekkasje til et annet land, ikke er gode tiltak. Disse medlemmer vil nevne landbrukspolitikk og kjøttproduksjon i den forbindelse. Tiltak som reduserer kjøttproduksjonen innenfor landegrensene, men som fører til kjøttimport over landegrensene og svekker norsk matproduksjon, er ikke tiltak Senterpartiet kan stille seg bak.

Disse medlemmer mener det er grunnleggende viktig at utslippskutt skjer i alle sektorer, og at virkemidlene gir reelle kutt i utslipp, samt byr på faktiske og praktisk anvendbare alternativer til fossile løsninger. Vurderingen av hvilke virkemidler som er best egnet til å utløse tiltakene kan imidlertid ikke være upåvirket av andre politiske mål og samfunnshensyn, men være basert på en helhetlig tilnærming. Disse medlemmer mener at den øvelsen regjeringen hittil har drevet, ved å sette for eksempel norsk matproduksjon og folk i distriktenes behov for transport med bil opp mot mål utelukkende om reduserte klimautslipp, er en teoretisk tilnærming til et problem som trenger en praktisk løsning. Disse medlemmer mener videre at en slik politikk vanskeliggjør klimapolitikken, debatten om virkemidler og den helt nødvendige oppslutningen om løsningene. Disse medlemmer mener at en god og rettferdig klimapolitikk tar utgangspunkt i de forskjellene man finner i landet vårt, og legger til rette for at alle får tilgang til klimavennlige løsninger og teknologi. Disse medlemmer kan ikke se det annerledes enn at vi er avhengige av at så mange som mulig drar i samme retning for å få til de kuttene som Norge trenger å gjøre. Disse medlemmer ser imidlertid ikke hvordan dette er mulig dersom tiltakene motarbeider den norske modellen hvor vi er et land med spredt befolkning, aktivitet og utvikling – også i distriktene.

Disse medlemmer er etter dette av den oppfatning at den strategiske, helhetlige og målrettede satsingen for å oppnå våre klimamål, må innebære en differensiert tilnærming og forståelse for at ulike tiltak kan fungere i ulike deler av landet. Disse medlemmer viser igjen til betydningen av bred oppslutning om norske omstillingstiltak, og mener generelle tiltak som slår urettferdig ut, må unngås så langt som mulig. Disse medlemmer understreker i den sammenheng at vi parallelt med omstilling til et grønt samfunn, må sikre de sentrale bærebjelkene i den norske modellen, den langvarige tradisjonen for sosial og geografisk utjevning.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets utgangspunkt, betydningen av å få på plass politikk og tiltak for å oppnå de store utslippsreduksjonene. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er selve målet om en klimapolitikk som kutter klimautslipp, eller en klimapolitikk i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser, som skiller partiene i dag. Imidlertid er det, slik disse medlemmer ser det, forskjell på hvilken innretning man mener er til det beste for å nå utslippsmålene.

Disse medlemmer viser til nærings- og tungtransporten som i dag står for dobbelt så store utslipp som personbiltransport. Disse medlemmer mener at det lenge og mye omtalte CO₂-fondet for næringstransport er et svært viktig tiltak for omstilling på dette området. Disse medlemmer ser at regjeringen valgte en modell som ikke var i tråd med næringens ønske. Det er imidlertid det at modellen som ble valgt ikke synes å ha gode og konkrete løsninger for tungtransporten, som bekymrer disse medlemmer mest. Disse medlemmer mener at løsninger for tungtransporten burde vært prioritert høyere, fordi denne sektoren står for såpass store utslipp som den gjør.

I tillegg til dette vil disse medlemmer understreke sin bekymring for de hindringene regjeringen legger i veien for biodrivstoff som klimavirkemiddel. Når regjeringen fra 1. juli 2020 innførte full veibruksavgift på biodrivstoff, så er det alvorlig. Disse medlemmer viser til at avgiftsfritaket har vært viktig for å få tungtransporten til å benytte biodrivstoff. Beregninger fra Drivkraft Norge har vist at den totale bruken av biodrivstoff vil gå ned på grunn av regjeringens politikk, og disse medlemmer vil understreke at vi allerede har sett eksempler på aktører som har måttet gå tilbake til fossile løsninger fordi det ikke er økonomi til å bære regjeringens avgiftspolitikk. Dette er etter disse medlemmers syn svært alvorlig, og i direkte motstrid med de utslippsmålene vi har satt oss. Spesielt bekymringsfullt mener disse medlemmer dette er med tanke på de utslippskuttene vi trenger å gjøre i transportsektoren. Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at det gis langsiktige og trygge rammevilkår for biodrivstoff, og mener at dette er kommunisert meget tydelig fra en hel rekke aktører. Disse medlemmer vil igjen peke på behovet for å få på plass løsninger, særlig for tungtransporten, og at regjeringens politikk, slik den nå er utformet, fører til et stort tilbakeskritt på dette området.

Disse medlemmer viser til at det også under andre områder som transport og næring foreslås styrkinger i Senterpartiets alternative budsjett, som gjør miljøvennlig transport og næringsutvikling mulig også i distriktene. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til tiltak knyttet til transport og klima. Dette innebærer blant annet satsing på jernbane, både nye prosjekter og forbedring av eksisterende strekninger. Videre bevilges det tilskudd til pendlerparkeringer, det satses på kollektivtransport i distriktene i tillegg til en betydelig satsing på tiltak for å overføre gods fra vei til sjø.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en grønn omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for Norge, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en styrking av bioøkonomiordningen samtidig som bevilgningene til investeringsselskapet Nysnø, som skal investere i selskap som tar rolle i utvikling av ny, klimavennlig teknologi innenfor en rekke ulike sektorer, økes betydelig. Disse medlemmer mener dette er gode eksempler på ordninger og tiltak som favner bredt og som bidrar til verdiskapning, nye arbeidsplasser og klimavennlige løsninger.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets utgangspunkt om at økt bruk av skogressursene er helt avgjørende i norsk klimapolitikk. Disse medlemmer viser videre til at aktivt skogbruk kan øke opptaket av karbon i skogen, og at biomassen som utvinnes kan bli til fornybare materialer, energi og en rekke andre klimanøytrale produkter. Disse medlemmer mener derfor at Norge trenger en handlingsplan for skog, som en del av klimaløsningen.

Disse medlemmer viser til at skog i vekst tar opp karbon, og at vi derfor må bruke skogen mer aktivt enn vi gjør, og at hovedvekten knyttet til forvaltning av skog må ligge på bærekraftig bruk – ikke økt vern.

Disse medlemmer er derfor bekymret for at EUs nye klimaregelverk og regneregler for skog kan gi store utfordringer for de konkrete mulighetene Norge har til å nytte skogressursene i klimaarbeidet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har vært klare på at regjeringen ikke bør forplikte Norge etter et EU-regelverk dersom det ikke er sikkert at Norge kan utnytte et handlingsrom og faktisk bruke skogens potensial i det grønne skiftet.

Disse medlemmer viser til at det ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er grunnlag for å øke avvirkningen med minst 5 millioner kubikkmeter i året. Disse medlemmer viser videre til at vi bare hogger litt over halvparten av tilveksten på norske skogarealer, og at kvantumet kan økes ytterligere gjennom utbygging og forbedring av infrastrukturen knyttet til tømmertransport, samt at det også er rom for å utnytte skogsavfall i større grad. Disse medlemmer vil understreke at skogen ikke bare gir klimaeffekt når den står på rot. Ved å utføre hogst på riktig tidspunkt, kan biomassen brukes til en rekke klimavennlige produkter. Disse medlemmer vil understreke at en fortsatt bærekraftig bruk og forvaltning av norske skogressurser vil ivareta både muligheten til å bruke skogen aktivt i klimaarbeidet, men også hensynet til skogen som økosystem. En klimapolitikk som utelukkende dreier seg om vern av skog, kan Senterpartiet derfor ikke støtte. Disse medlemmer vil også understreke at det er et viktig prinsipp for Senterpartiet at skogvern skal skje frivillig. Disse medlemmer støtter ikke bruk av tvang på dette området, og vil på denne bakgrunn vise til Senterpartiets alternative budsjett som foreslår å redusere bevilgningen til skogvern. Disse medlemmer vil understreke at midler som er avsatt til erstatning for frivillig vern, må prioriteres, men at Senterpartiet ikke har samme målsetting når det gjelder omfanget av vern av skog som regjeringen har. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår en annen innretning av skogpolitikken, og derfor legger frem andre virkemidler og tiltak i den forbindelse enn regjeringen.

Disse medlemmer vil holde frem prinsippet om at klimapolitikk må være konkret og praktisk, og vil i den forbindelse understreke den viktige rollen kommunene spiller i klimapolitikken. Disse medlemmer mener kommunene har gode forutsetninger for å finne lokalt forankrede klimaløsninger som er konkrete og gjennomførbare i kommunene. Disse medlemmer ser at kommunene har et stort klimapotensial, og at det i mange kommuner arbeides godt med utslippskutt og lokalt tilpasset klimapolitikk. I kommunene er det mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt, og dette er etter disse medlemmers mening fornuftig bruk av samfunnets midler. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å styrke kommunalt klimaarbeid for å legge bedre til rette for økt klimainnsats lokalt.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringens rovviltpolitikk. Disse medlemmer viser til at rovviltbestandene truer beitebruket slik vi kjenner det i dag, og at mange mennesker opplever redusert livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen. Disse medlemmer viser videre til at tilskudd til rovvilttiltak dekker en rekke viktige, avhjelpende tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere.

Disse medlemmer viser til følgende ordlyd om «Rovviltforvaltning», på side 88 i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, Prop. 1 S (2020–2021):

«Regjeringa vil og gjennomføre ei vurdering av ordningen med tilskot til førebyggjande og konfliktdempande tiltak.»

Disse medlemmer vil understreke betydningen av denne ordningen, særlig under den rovviltforvaltningen regjeringen har stått for de siste årene, med et stadig økende konfliktnivå, overoppfylte bestandsmål for flere av rovdyrartene og tilbakevendende husdyrtragedier i beiteprioriterte områder. Disse medlemmer er spesielt opptatt av at det skal være midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt, og at dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder. Disse medlemmer vil understreke at det er behovet som må avgjøre hvilket av tiltakene som skal iverksettes, og at en vurdering av ordningen slik regjeringen varsler ikke må vanskeliggjøre eller fjerne det handlingsrommet som dagens ordning innebærer. Disse medlemmer mener at dagens ordning har et klart forbedringspotensial, men at det er viktig at en ikke uten videre innskrenker, byråkratiserer eller fjerner ordninger på dette området. Disse medlemmer vil understreke at den økende konfliktsituasjonen i dagens rovdyrpolitikk gjør det nødvendig å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag, og behovet for at disse er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Dersom en gjennomgang har mål om å forbedre ordningen i en slik sammenheng, ønsker disse medlemmer dette velkommen. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å styrke bevilgningene til konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen.

3.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 13 økes med 2,655 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring, men at vi dessverre er på etterskudd med å bekjempe den. Dette medlem vil understreke at vi ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt. Det er ikke tilstrekkelig at hvert budsjett fremover er marginalt grønnere enn det forrige. Budsjettene må gjenspeile de dramatiske utfordringene vi står overfor. Regjeringens budsjett styrer mot å bryte klimamålene for 2030, og er utilstrekkelig for at Norge skal nå forpliktelsene i Paris-avtalen. Dette medlem har derfor utformet en konkret plan for hvordan klimagassutslipp kan kuttes på en rettferdig måte samtidig som vi bidrar til ny næringsutvikling. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder derfor et klimabudsjett med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 60 pst. innen 2030, som har vært styrende for budsjettutformingen.

3.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor ramme 13 økes med 6 238 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å finansiere en lang rekke satsinger på miljøområdet.

Dette medlem viser til klimaloven som trådte i kraft 1. januar 2018. Ifølge klimaloven skal regjeringen i forslaget til statsbudsjett redegjøre for hvordan Norge kan nå sine klimamål og klimaeffekten av fremlagt budsjett. Dette medlem konstaterer at regjeringen, i motsetning til Oslo, Bergen, Trondheim og stadig flere kommuner over hele Norge, heller ikke i år har klart å legge fram et klimabudsjett som viser den forventede konsekvensen av klimapolitikken den fører.

Dette medlem viser til IPCCs spesialrapport om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming. Rapporten slår fast at konsekvensene av temperaturøkningen er store og dramatiske. I dag forsvinner mangfoldet av liv på jorda mer enn tusen ganger raskere enn det som er naturlig. Antallet ville dyr, fisk og sjøfugl er halvert de siste 40 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge.

Dette medlem viser videre til hovedrapporten fra det internasjonale naturpanelet IPBES, som blant annet slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredel av alle korallrev og en tredel av alle marine pattedyr, og at plastforurensningen er tidoblet siden 1980. Dette medlem viser til at verden står midt i en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen, og at krisene må løses parallelt.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det gjøres følgende hovedprioriteringer:

3.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slik de lå til grunn i finansinnstillingen under rammeområde 13, budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg (2020–2021) i parentes.