Innhold

8 treff for "natursats" i dette dokumentet:

1 av

2. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2020–2021) med Prop 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020-2021)

Utgifter

Olje- og energidepartementet

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

192 337 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

17 000 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

500 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

8 500 000

71

Norsk Oljemuseum

14 700 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 500 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

310 400 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

65 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

122 000 000

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

357 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

609 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

27 000 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

200 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

89 000 000

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

45 000 000

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

62 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

23 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

68 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

6 000 000

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

7 200 000

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Norges forskningsråd

735 530 000

51

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

100 000 000

70

Nordisk Energiforskning

10 000 000

72

Norwegian Energy Partners

35 000 000

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

164 000 000

70

Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72

105 000 000

71

Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

165 000 000

72

Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres

2 275 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

23 800 000 000

Sum utgifter rammeområde 12

29 638 467 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

718 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 400 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

30 805 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

122 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

36 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

89 000 000

40

Flom- og skredforebygging

30 000 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

71 700 000 000

1 Driftsinntekter

129 100 000 000

2 Driftsutgifter

-28 600 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 600 000 000

4 Avskrivninger

-24 900 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 300 000 000

30

Avskrivninger

24 900 000 000

80

Renter av statens kapital

2 300 000 000

Sum inntekter rammeområde 12

99 209 923 000

Netto rammeområde 12

-69 571 456 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1810 post 23

kap. 4810 post 2

kap. 1820 post 23

kap. 4820 post 2

kap. 1820 post 45

kap. 4820 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Kongen i 2021 kan overskride bevilgningen under:

  • 1. kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved kjøp/salg av aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Equinor ASA.

  • 2. kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

7 mill. kroner

1810

Oljedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

22

Flom- og skredforebygging

150 mill. kroner

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

20 mill. kroner

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan gi tilsagn ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

72

Tilskudd til olje- og energiformål

126 mill. kroner

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

35 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

130 mill. kroner

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging

10 mill. kroner

1840

CO2-håndtering

70

Administrasjon, Gassnova SF

20 mill. kroner

VII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

  • 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

  • 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA.

VIII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:

  • 1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

  • 2. utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap.

IX

Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

X

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter.

XII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

  • 1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

  • 2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

  • 3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

  • 4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XIII

Overdragelse av andeler i rørledninger mv.

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

XIV

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

  • 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

  • 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 20 mrd. kroner.

  • 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

XV

Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan gi Petoro AS fullmakt til å postere inn- og utbetalinger for SDØE mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørselskapene (differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

XVI

Fullmakt til å inngå avtaler og pådra staten forpliktelser for Langskip-prosjektet (fangst og lagring av CO2)

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan:

  • 1. inngå avtaler med Norcem og Northern Lights om å etablere og drive sine deler av Langskip-prosjektet (fangst og lagring av CO2) innenfor en samlet kostnadsramme på

    • a. 14 700 mill. 2021-kroner i investeringer (CAPEX)

    • b. 6 600 mill. 2021-kroner i driftsutgifter (OPEX) over ti år

  • 2. inngå avtaler hvor utgiftene skal deles mellom staten, Norcem og Northern Lights i tråd med prinsippene som er beskrevet nærmere under kap. 1840 CO2-håndtering, post 72 Langskip – fangst og lagring av CO2 og i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2, der statens andel maksimalt utgjør inntil

    • a. 11 100 mill. 2021-kroner i investeringer (CAPEX)

    • b. 5 100 mill. 2021-kroner i driftsutgifter (OPEX) inntil ti år med tillegg av eventuell tilleggsstøtte for fanget CO2 som ikke er kvotepliktig, tilsvarende kvoteprisen per tonn CO2 fratrukket eventuell CO2-avgift per tonn

  • 3. inngå avtale med Fortum Oslo Varme forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder i tråd med prinsippene beskrevet nærmere under kap. 1840 CO2-håndtering, post 72 Langskip – fangst og lagring av CO2 og i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2, der statens maksimale støtte kan utgjøre inntil

    • a. 2 000 mill. 2021-kroner i investeringer (CAPEX)

    • b. 1 000 mill. 2021-kroner i driftsutgifter (OPEX) inntil ti år med tillegg av en eventuell tilleggsstøtte for fanget CO2 som ikke er kvotepliktig, tilsvarende kvoteprisen per tonn CO2 fratrukket eventuell CO2-avgift per tonn

  • 4. inngå avtale med Northern Lights om å pådra staten forpliktelser for kostnader ved eventuelle utslipp av CO2 med inntil 80 prosent av kvoteprisen opp til og med 40 euro per tonn og 100 prosent av den delen av kvoteprisen som overstiger 40 euro per tonn CO2, for den forholdsmessige andelen fanget CO2 i støtteperioden på inntil ti år fra Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme av totalt lagret mengde CO2 i lageret.

  • 5. inngå avtale med Northern Lights om å pådra staten forpliktelser i støtteperioden på inntil ti år for inntil 80 prosent av utgiftene til eventuelle preventive og korrektive tiltak for avtalt årlig lagringsvolum på 1,5 millioner tonn av total lagringskapasitet for CO2, dersom det skulle oppstå ekstraordinære hendelser med fare for lekkasje av CO2 fra lageret eller skade på miljøet eller liv og helse.

  • 6. inngå avtale med Northern Lights om å pådra staten forpliktelser etter opphør av driften av CO2-lageret, for den forholdsmessige andelen fanget CO2 i støtteperioden på inntil ti år fra Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme av totalt lagret mengde CO2 i lageret, med inntil 80 prosent av utgiftene til

    • a. eventuelle preventive og korrektive tiltak dersom det skulle oppstå ekstraordinære hendelser med fare for lekkasje av CO2 fra lageret eller skade på miljøet eller liv og helse

    • b. avslutning, overvåking og fjerning etter nedstengning av lageret

2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 10. oktober 2020 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2020–2021). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til - 69 583 421 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2020–2021). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2021 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2020–2021), som ble lagt frem 7. oktober 2020 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) som ble lagt frem 10. november 2020. Komiteen viser til at det 1. desember 2020 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2021 mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet.

Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 3. desember 2020.

2.1.2 Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Olje og gass

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel har gjennom de siste fem tiårene generert store verdier til det norske samfunnet, noe den også vil gjøre i tiårene som kommer. Petroleumsaktiviteten fortsetter å være avgjørende for å sikre lønnsomme arbeidsplasser i hele landet og å styrke vår felles velferd.

Disse medlemmer understreker at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. På tross av covid-19-pandemiens effekter på verdens økonomi og energibruk, har aktiviteten på norsk sokkel i stor grad gått videre som planlagt. Disse medlemmer viser til at Stortinget før sommeren vedtok midlertidige endringer i petroleumsskatten for å stimulere til fortsatt aktivitet til tross for pandemien. Disse medlemmer registrerer at prosjekter som ble forventet at ville komme før koronautbruddet, nå kommer som planlagt. Disse medlemmer mener det er godt for arbeidsplassene og godt for verdiskapingen i Norge.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp til luft, herunder CO2-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Dette er virkemidler som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO2-utslipp. Andre viktige virkemidler som supplerer de økonomiske hovedvirkemidlene, er at selskapene utreder relevante avbøtende tiltak, krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at kraft fra land vurderes ved alle nye planer og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også fremover synliggjøre klimarisikovurderinger i nye utbyggingsplaner. Disse medlemmer viser til at norsk petroleumsproduksjon på grunn av dette i gjennomsnitt har lave utslipp sammenliknet med produksjonen i andre deler av verden. Disse medlemmer ønsker å fokusere på og styrke denne sammenhengen også i fremtiden.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar ikke bare til mer ressurseffektiv og mer miljøvennlig utvinning av olje og gass, men utviklingen og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, til maritim sektor og resten av norsk økonomi er stor. Dette er områder hvor Norge har en ledende rolle. I denne forbindelse ønsker disse medlemmer å vise til at en elektrifisert sokkel bidrar til teknologiutvikling innen havvind. Videre er satsingen på hydrogen et godt eksempel på hvordan vi kan bygge videre på den kompetansen som er opparbeidet i petroleumssektoren og samtidig utvikle nye områder hvor vi kan skape verdier. Disse medlemmer gledes over at satsingen på hydrogen i Prop. 1 S (2020–2021) er historisk ved at det foreslås bevilget 100 mill. kroner til å støtte opp under utvikling og etablering av infrastruktur og legge til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Hydrogen er en energibærer som har betydelig potensial til å bidra til å redusere utslipp, lokalt, nasjonalt og globalt, og til å skape verdier for norsk næringsliv.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer viser til Granavolden-plattformen der regjeringen vil videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang til nye letearealer. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom TFO 2020 – som omfatter areal i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – tar sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2021. Forslag til areal i 25. konsesjonsrunde har vært på høring og ble utlyst i november 2020, med planlagt tildeling av areal i løpet av første halvår 2021.

Disse medlemmer ser at det kreves omstilling og energidifferensiering for å lykkes i arbeidet med klimautfordringene. Etterspørselen etter olje og gass i de globale markedene kan på sikt bli påvirket av dette. Disse medlemmer viser til Klimaomstillingsutvalget, et utvalg satt ned på initiativ fra regjeringen, og dette utvalgets rapport.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. De norske leveransene har en effektiv og etablert infrastruktur, og gassen understøtter en konkurransedyktig europeisk industri. Den er fortsatt viktig for å dekke EU-lands energiforsyning og er i tillegg en sentral del av energiomleggingen i EU, herunder som understøtting av variable fornybare kilder som sol og vind. Det vil fremover også være økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU. Norge er med på å dekke det behovet. Denne forsyningen, i kombinasjon med utvikling av CO2-håndtering med sikker fangst og lagring, er også et område hvor Norge og EU samarbeider tett for å redusere klimagassutslippene. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til regjeringens prosjekt «Langskip».

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til regjeringens samlede innsats for tiltak til forebygging av flom- og skredskader. Dette arbeidet er i de siste årene blitt trappet betydelig opp. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet der bevilgningen for å dekke behovet for krise- og hastetiltak som oppstår i forbindelse med flom- og skredskader, foreslås videreført.

Disse medlemmer viser til NVEs viktige rolle i arbeidet med å bedre samfunnets evne til å håndtere risiko for flom og skred. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene velger å videreføre satsingen på flom- og skredforebygging under NVE gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO2 i stort omfang om vi skal nå FNs klimamål til lavest mulig kostnad. Disse medlemmer er derfor tilfreds med regjeringens satsing på fullskala CO2-håndtering gjennom prosjektet «Langskip», som er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2020–2021) hvor det er foreslått bevilget 2,275 mrd. kroner i 2021 til fullskala CO2-håndtering i Norge. Gjennom «Langskip» foreslår regjeringen å realisere et fangstprosjekt ved Norcems sementfabrikk i Brevik først og deretter Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Disse medlemmer påpeker at «Langskip» også omfatter transport- og lagringsprosjektet Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. Disse medlemmer vil fremheve at «Langskip» understreker behovet for og verdien av internasjonalt samarbeid om teknologi og utslippsreduksjoner. «Langskip» er en god måte for Norge å bidra til utviklingen av CO2-håndtering. Etterfølgende anlegg i Europa og verden må til for at CO2-håndtering skal bli et effektivt klimavirkemiddel.

Forskning- og næringsutvikling

Disse medlemmer støtter forslaget om å bevilge om lag 880 mill. kroner til forskning og næringsutvikling over Olje- og energidepartementets budsjett. Disse medlemmer mener at økningen i de samlede bevilgningene bygger opp under regjeringens satsing på grønn teknologi. Det understrekes at dette er viktige bidrag for å sikre god omstillingsevne i hele bransjen. Disse medlemmer viser til at covid-19 og oljeprisfallet første halvår 2020 fikk betydelige konsekvenser for norske energi- og petroleumsvirksomheter. Regjeringen iverksatte flere tiltak innen forskning og utvikling som bidro til at bedriftenes arbeid med utvikling av nye teknologier og løsninger for økt konkurransekraft og grønn omstilling kunne fortsette. Disse medlemmer vil fremheve at budsjettpostene inkluderer en hydrogensatsing på 100 mill. kroner og etablering av et forskningssenter for vindenergi. Utvikling og bruk av hydrogenbaserte løsninger kan bidra til grønn verdiskaping og utslippsreduksjoner i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i løpet av 2021 vil legge frem en egen stortingsmelding som viser hvordan regjeringen vil legge til rette for fortsatt verdiskaping og industriell utvikling basert på energiressursene våre.

Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri energiforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en videre effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet vårt, og at vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås å legge om grunnrenteskatten for vannkraft slik at kraftforetak kan utgiftsføre nye investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt). Disse medlemmer er tilfredse med at en kontantstrømskatt legger til rette for lønnsomme investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Det er viktig å legge til rette for at våre fornybare kraftressurser skaper størst mulig verdier.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige miljøhensyn.

Disse medlemmer peker på at det må legges til rette for at fossile energikilder erstattes av fornybar energi, både i transportsektoren og andre sektorer. For å få dette til mener disse medlemmer at det er viktig å investere i forskning og utvikling som gir ny kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger innen fornybar energi. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem Hywind Tampen som et banebrytende teknologiprosjekt innenfor flytende havvind.

Disse medlemmer er tilfreds med at det nå jobbes med en alternativ løsning for energiforsyning til Longyearbyen. I tillegg til sikker energiforsyning er det viktig at det tas sikte på løsninger som baserer seg på fornybar energi. Disse medlemmer mener at teknologiene som velges for Longyearbyen, kan ha overføringsverdi til andre mindre samfunn i Arktis, og slik sett være del av et teknologiskifte for den nordlige halvkule. Disse medlemmer imøteser den tekniske vurderingen av alternativer.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er en betydelig energinasjon, og mye av vår velferd er basert på klok forvaltning av våre naturressurser. Petroleumsvirksomhet er landets største næring målt i verdiskaping, eksport og inntekter til staten for finansiering av velferd. Det er alvorlig når markedsandelen til norsk eksport er halvert siden 1998, og vi er det landet i OECD som har den svakeste utviklingen. Fall i eksport, reduserte petroleumsinntekter, kombinert med koronakrisen og fall i all internasjonal handel stiller oss overfor enorme utfordringer i overgangen til lavutslippssamfunnet samtidig som vi gradvis må erstatte den unike produktiviteten som oljen og gass representerer. Disse medlemmer mener det trengs en offensiv nærings-, energi- og klimapolitikk for å bidra til utvikling av nye verdikjeder og forretningsmodeller i et ukjent marked, samtidig som korona gjør at risikobildet vil bli forandret. Næringsaktører, forskningsmiljøer og beslutningstakere må tenke nytt.

Disse medlemmer mener tilgang på fornybar energi er helt avgjørende for å lykkes med å erstatte fossil energi, skape nye fremtidsrettede lønnsomme arbeidsplasser og nå klimamålene. For å sikre en effektiv utnyttelse av energiressursene og utvikling i hele landet trenger vi en handlingsplan på nasjonalt og regionalt nivå som tydelig får frem sammenhengen mellom fremtidig energibehov, næringsutvikling og klimamål. Disse medlemmer mener investering i overføringsnettet må prioriteres slik at det er nok kapasitet til å møte den økte etterspørselen. Elektrisk kraft må brukes mest mulig effektivt. Store deler av vår industri, som prosessindustrien, er bygget opp på vannkraft og er avhengig av rimelig, fornybar energi for å redusere klimaavtrykket og samtidig være konkurransedyktig i et krevende internasjonalt marked. Personbiler, busser, ferger og hurtigbåter kan gå på strøm samt større fartøy når de ligger til kai, mens sjøtransport over lengre avstander og anleggsmaskiner samt lastebiler vil trenge hydrogen eller ammoniakk for å redusere utslipp.

Disse medlemmer mener vi trenger en offensiv strategi for produksjon av hydrogen og utvikling av verdikjeder frem til sluttbruker. Vi mener staten må inn der markedet ikke fungerer. Norge har betydelige reserver av naturgass. Kombinert med CO2-håndtering kan naturgassen omdannes til blå hydrogen som vil være en nesten utslippsfri energibærer. For å sikre avkastning på våre felles naturressurser som naturgass er det viktig å satse på karbonfangst og -lagring. Et fullskalaanlegg vil både gi inntekter fra lagring, men også åpne for nye næringsmuligheter og eksport av teknologi. Sementproduksjon og forbrenningsanlegg avgir mye CO2, derfor vil en effektiv fangstteknologi ha stor betydning for klima og eksport. Disse medlemmer går derfor inn for at Norge skal sikre en lederposisjon også i utvikling av fangstteknologi i forbrenningsanlegg. Når fellesskapet tar en så stor del av investeringene, må vi også sikre oss at mest mulig av verdiene kommer det norske samfunnet til gode. Disse medlemmer mener at karbonfangst og -lagring (CCS) er en forutsetning for å kutte nok klimagassutslipp og en viktig del av en ny-industrialisering. Med CCS vil vi kunne skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser samtidig som vi kutter utslipp. Disse medlemmer mener at demonstrasjon av løsninger for fangst og transport innen to ulike industrisegmenter vil bidra til å vise bredde og robusthet for en storsatsing på CCS. Disse medlemmer foreslår derfor at det etableres to fangstanlegg for karbon, både på Norcem i Brevik (Langskip) og på Fortum Oslo Varme på Klemetsrud, som kommer i tillegg til et anlegg for transport og lagring. Når fellesskapet tar en så stor del av investeringene, må vi også sikre oss at mest mulig av verdiene kommer det norske samfunnet til gode.

Vindkraft på land har utviklet seg til å bli den teknologien med lavest investeringskostnader og utgjør en betydelig andel av vår kraftproduksjon. Sammen med regulerbar kraft er det en effektiv måte å produsere fornybar energi på. Med riktig lokalisering mener Arbeiderpartiet at det fortsatt må bygges ut mer vindkraft på land. Norge har unike vindressurser også til havs. Havvindsteknologi utvikler seg fort, og Norge må sikre at vår leverandørindustri blir posisjonert til å ta betydelige globale markedsandeler. Disse medlemmer etterlyser en mer målrettet ambisiøs strategi for havvind som tydelig viser retning og følges opp med tilpassede virkemidler. Det forutsettes et godt samarbeid mellom alle de ulike havnæringene som fiskeri, skipsfart, oppdrett og mineral. Disse medlemmer mener det bør etableres et felles forum som sikrer godt samspill og utvikling av regelverk der det trengs.

All kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser. Det er derfor viktig med forskning som kan gi oss gode beslutningsgrunnlag. De store utfordringene vi står overfor krever investering i forskning. I tillegg til grunnforskning mener disse medlemmer at det må gis incentiver til et tettere samarbeid med næringsliv og det offentlige, og mer tverrfaglig forskning, inkludert samfunnsfag. Viktige temaer er konsekvenser av nye energibærere som vindkraft til lands og havs, havrett når flere energibærere skal bruke samme areal, og utvikling og bruk av nye energibærer. Tilgang på testareal og utvikling av et hjemmemarked har stor betydning for at ny teknologi skal kunne gi mest mulig verdiskaping og sysselsetting i Norge. Disse medlemmer er opptatt av at forskning og virkemidler settes inn der det gir best effekt for fremtidig verdiskaping, sysselsetting og klima. Norge har fortrinn innenfor energi, maritim, prosess og marin sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å også løfte frem andre bransjer som har stor betydning for sysselsetting, energiforbruk og klima. Bygg og anlegg må utfordres på mer gjenbruk, mindre avfall og mer energieffektivisering. Avfallsbransjen har stort potensial innen sirkulær økonomi, karbonfangst og lagring (CCS) og karbonfangst og bruk (CCU). Det gjelder også for landbruk.

Klimaendringer medfører økt og mer intens nedbør. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet for å hindre flom og skred samt få mer kunnskaper om konsekvenser for overvann og bruk av areal.

Disse medlemmer mener at utbygging av fornybar energi og kunnskap om klimaendringer må være en viktig del av vårt bistandsarbeid.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videreutvikle Norge som en energinasjon. Disse medlemmer viser til at vi har betydelige naturressurser, sterke selskaper med mye kompetanse og erfaring, avanserte teknologimiljøer og betydelig med kapital. Disse medlemmer ønsker å føre en politikk som stimulerer til bedre høsting av energiressursene, samt en styrket satsing på forskning og utvikling av energiproduksjon og -forbruk. Disse medlemmer vil jobbe for en ansvarlig energi- og klimapolitikk. Disse medlemmer vil også arbeide for å kutte kostnader og byråkrati gjennom effektivisering av forvaltningen.

Disse medlemmer understreker at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi og velstand. Disse medlemmer legger vekt på å styrke grunnlaget for videre kartlegging og leting i olje- og gassektoren. I tillegg vil disse medlemmer legge til rette for økt satsing på forskning og utvikling i sektoren.

Disse medlemmer støtter ikke det prosjektet regjeringen har presentert for karbonfangst og -lagring fordi kostnaden og risikoen er høy for skattebetalerne, uten at regjeringen har gjort nødvendige kostnads- og risikoreduserende tiltak.

Disse medlemmer vil styrke satsingen på fornybar energi. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde. Halvparten av produksjonsanleggene har nå rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder. Disse medlemmer ønsker et mer industrivennlig skattesystem for vannkraften for å sikre lønnsomme oppgraderinger og sikre større kraftproduksjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, og tabellen under viser følgende prioriteringer sammenliknet med regjeringens forslag til budsjett:

Olje- og energidepartementet

Prop. 1 S med Tillegg 1

FrP

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

8 500

5 500 (-3 000)

Oljedirektoratet

Spesielle driftsutgifter

65 000

215 000 (+150 000)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Flom- og skredforebygging

200 000

400 000 (+200 000)

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd

735 530

785 530 (+50 000)

CO2-håndtering

Langskip – fangst og lagring av CO2

2 275 000

0 (-2 275 000)

Sum utgifter rammeområde 12

29 638 467

27 760 467 (-1 878 000)

Inntekter rammeområde 12 (i tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 12

99 209 923

99 209 923 (0)

Sum netto rammeområde 12

-69 571 456

-71 449 456 (-1 878 000)

2.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -69 261 756 000 kroner, som er en økning på 307 700 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte – som kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke at forvaltningen innebærer et betydelig klima- og miljøansvar, samtidig som det også innebærer et ansvar for å legge til rette for næringsutvikling i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår tiltak for offensiv satsing på klima, både for å bidra til å nå Paris-målene, men også for å forebygge og håndtere skader som følger av klimaendringene.

Disse medlemmer viser videre til at det statlige eierskap i sektoren samt skatte- og avgiftspolitikken skal sikre at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.

Disse medlemmer er opptatte av at vi har treffsikre tiltak på plass for å motvirke at konsekvensene av fremtidig fall i aktivitet i sektoren ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at vi i størst mulig grad får en dreining over til et lavutslippssamfunn og over i et grønt skifte, i en slik overgang. Disse medlemmer ser at vi trenger en langsiktig politikk for kompetanse- og teknologioverføring fra petroleumsnæringen over til fornybarnæringen, og at dette forutsetter forutsigbare og tydelige rammevilkår. Disse medlemmer vil vise til hvordan tilgangen til ren og fornybar kraft produsert på norske ressurser, til en konkurransedyktig pris, er et viktig fortrinn for industrien vår. Overgangen til det grønne skiftet er, slik disse medlemmer ser det, avhengig av den kompetansen og kunnskapen som finnes i norsk industri. Derfor er behovet for en aktiv og langsiktig politikk knyttet til verdiskapning og fordeling innenfor kraft- og energisektoren helt avgjørende.

Disse medlemmer mener at den norske modellen i energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for en rettferdig fordeling av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde, videreføre og sikre rammeverket rundt sektoren som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen i den forbindelse også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, etter lenge å ha fastholdt et standpunkt om å ikke ville bevilge midler til tilskuddsordning til utjevning av overføringstariffer, har snudd i dette spørsmålet. Disse medlemmer er glade for dette, fordi denne ordningens mål historisk sett har vært å redusere de geografiske forskjellene i nettleien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har vært kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, skulle presses inn i større selskaper, og at fusjonering av slike selskap hittil har vært utpekt som en god løsning for fremtiden på dette området. Disse medlemmer har hele tiden pekt på at dette i større grad er et ideologisk utgangspunkt enn et faktisk argument. Disse medlemmer imøteser derfor gjeninnføring av denne ordningen som, slik disse medlemmer forstår det, i det vesentlige er sammenfallende med den gamle tilskuddsordningen. Disse medlemmer mener likevel at det regjeringen bevilger til ordningen ikke er i nærheten av å møte behovet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslaget om å styrke ordningen, slik at flere nettselskap blir omfattet av ordningen, og slik at den er i nærheten av å kunne omtales som utjevningsordning.

Disse medlemmer ser det som et åpenbart mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder enn det vi gjør i dag. Behovet for et reelt og gjennomgående skifte fra fossilt til fornybart er økende, i henhold til forpliktelser Norge har inngått når det gjelder mål om utslippskutt.

Når den fossile energibruken erstattes med stadig mer fornybar energi, vil dette bidra til reduserte utslipp og gi muligheter for samfunnet vårt, men det vil også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, samt elektrifisere mer av sokkelen. Samtidig må man gjennom eksisterende overføringskapasitet til utlandet utnytte fleksibiliteten dette gir i energimarkedet og sikrer interessene til norsk industri og norske husholdninger. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta norske interesser generelt, og norsk industri spesielt.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at forskningsinnsatsen nå vris over til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer ser at nettopp forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene våre. Særlig gjelder dette utviklingen av CO2-håndtering og teknologien for fangst og lagring av karbon (CCS). Disse medlemmer viser til at denne teknologien er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor alvorlig det er at regjeringen i flere år har skapt usikkerhet rundt progresjon og finansiering av dette arbeidet. Disse medlemmer imøteser derfor regjeringens forslag om å gå videre med finansiering av Norcems prosjekt i Brevik, men mener det er uklokt å ikke prioritere Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud også, i denne omgang. Disse medlemmer vil vise til den klare og samlede tilbakemeldingen som er gitt fra næringens side om at man trenger to fullskala prosjekter for å etablere en helhetlig verdikjede. Disse medlemmer mener derfor det må være et mål å få på plass to anlegg, og at dette må sikres gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor det foreslås å sikre videre fremdrift i prosjektet hos Fortum Oslo Varme. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet vil jobbe videre for forutsigbarhet og kontinuitet i de to norske CCS-prosjektene, og at dette er i tråd med utgangspunktet om å få på plass teknologi for de store utslippskuttene.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært og er viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturressursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati, hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å senke kapitaliseringsrenten i vannkraftbeskatningen til tre prosent. Disse medlemmer viser til behovet for at det for fremtiden fastsettes et forutsigbart beregningssystem for kapitaliseringsrenten som tar hensyn til markedsrentene. Videre vil disse medlemmer peke på at Senterpartiet over lengre tid, i tråd med innspill fra kraftbransjen og vannkraftkommunene, har argumentert for å gjøre det mer gunstig å investere i opprusting og oppgradering av vannkraftverk gjennom endring i friinntekten i grunnrenteskatten. Disse medlemmer merker seg den foreslåtte modellen for kontantstrømbeskatning som regjeringen har lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet, og vil understreke hvor viktig det er at denne ikke fører til at vannkraftkommunenes andel av skatteinntektene svekkes, verken på kort eller lengre sikt.

Disse medlemmer viser til at vi opplever mer ekstremvær, nedbør, flom og ødeleggelser enn før, og at dette fører til store naturskader og ødeleggelser. Verdifull matjord langs elvedrag trues av økte nedbørsmengder og mer overflatevann, mens utsatte veistrekninger utgjør en fare for sikkerheten på veiene mange steder i landet. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke er i nærheten av å møte behovet som meldes på dette området, til tross for at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader. Disse medlemmer vil også understreke at mange mennesker lever daglig med den faren ras, flom og skred innebærer, og at dette er en betydelig belastning for dem det gjelder, både med hensyn til trygghet for liv og helse, men også når det gjelder de økonomiske konsekvenser som følger av å være rammet av ekstremvær.

Disse medlemmer viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Disse medlemmer mener regjeringen med dette undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og nødvendigheten av et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging, og at etterslepet på dette området bare vil fortsette å øke. Disse medlemmer vil understreke at naturskader kommer oftere enn før, og rammer flere. Seks av de ti verste naturskadeårene har kommet i løpet av de siste åtte årene, og dette er svært utfordrende for beredskapen mange steder i landet. Disse medlemmer vil også understreke at det ikke er noe som tyder på at vi vil oppleve mindre ekstremt vær i årene fremover, men heller det motsatte.

2.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 12 økes med 849,22 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig kutte satsingen på petroleum. Dette medlem peker på at Norge i dag løper høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Dette medlem mener regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører i dag en næringspolitikk og økonomisk politikk som favoriserer forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser samt svekket finansiell stabilitet. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk, gitt de utfordringene vi står overfor.

Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til noe annet.

Dette medlem vil vise til en rapport fra 2019: «The Production Gap 2019 Report The discrepancy between countries’ planned fossil fuel production and global production levels consistent with limiting warming to 1.5°C or 2°C» som ble utgitt av flere institutter, blant annet Cicero, om nødvendigheten av å få ned gapet mellom den planlagte produksjonen og hvor mye fossile energikilder som må kuttes for å holde verden under 2 graders oppvarming. Rapporten viser at regjeringene, inkludert Norge, ikke har tatt inn over seg at produksjonen må ned, og at vi ikke kan fortsette å subsidiere oljevirksomhet gjennom ulike støtteordninger, insentiver til leting, og å fortsette å legge til rette for stadig mer oljeutvinning og leting.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, og kutte i den statlige finansierte letingen etter olje, og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO2-avgiften til 2 000 kroner per tonn.

Dette medlem peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger innen fornybar energi, karbonfangst og -lagring, samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å opprette og bevilge 20 mrd. kroner til et statlig investeringsselskap for grønn omstilling og 10 mrd. kroner til en grønn investeringsbank. I tillegg foreslår dette medlem å styrke den grønne forskningen med 100 mill. kroner.

Klimatilpasning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at selv om vi klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2°C. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær, eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ikke tatt alvorlig, eller tatt grep for å beskytte oss mot.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått 530 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning hvorav 100 mill. kroner på ramme 12. Totalt sett er det foreslått en økning på 400 mill. kroner for klimatilpasning i Norge. Dette omfatter tilskudd til kommunene for tilpasning, rassikring av veier og tilskudd fra staten. I tillegg foreslås det å øke bistand med 130 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning i land som blir, og vil bli, rammet hardere enn oss.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2°C, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5°C, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å klare klimamålene. Om vi skal klare å nå klimamålene våre, er vi nødt til å få til karbonfangst også på Klemetsrud i Oslo, og på sikt også flere andre steder i landet. Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er foreslått 1,25 mrd. kroner ekstra for å doble regjeringens planer for karbonfangst ved å sikre karbonfangst i Oslo, og utrede karbonfangst en rekke andre steder i landet.

2.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der ramme 12 økes med 2 119 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2020 har vært et spesielt år. Koronapandemien har rammet økonomien hardt. På olje- og energiområdet har stortingsflertallets svar vært å gjøre skatteregimet til olje- og gassnæringen mer lønnsomt enn noensinne, i stedet for å satse på fornybar energi og bygge opp andre næringer som vi skal leve av i årene som kommer.

Dette medlem viser til klimapanelets rapport «Global Warming of 1.5oC», som slår fast at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen av den globale temperaturen til 1,5 grader. Dette medlem mener det er presserende å ta alvoret i rapporten til følge. Dette alvoret er det dessverre få spor av i regjeringens budsjettforslag, og det har heller ikke vært gjort nok tidligere år. Derfor viser utslippsframskrivingene i nasjonalbudsjettet at Norge er langt unna å kutte utslippene nok til å ta vår del av ansvaret for å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det gjøres følgende hovedprioriteringer:

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 milliarder tonn CO2 har havnet i atmosfæren. Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. I India vil energiministeren kun ha elbiler fra 2030, og Kina vil stanse salg av fossilbiler, ifølge Bloomberg. Frankrike vil forby bensin- og dieselbiler fra 2040, og det samme vil Storbritannia. Fornybar energiproduksjon fra sol og vind vokser svært raskt, og er allerede konkurransedyktig eller billigere enn fossil energi mange steder. Dette medlem mener regjeringen så langt ikke er i nærheten av å ta konsekvensen av utviklingen ved å fortsette å investere tungt i olje- og gassnæringen.

Dette medlem viser til at verden allerede har funnet langt mer kull, olje og gass enn man kan brenne hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet i 2014 og 2015, og noe som ble svært tydelig i forbindelse med koronapandemien, da oljeprisen stupte igjen.

Dette medlem mener at å fortsette å bruke milliarder på å lete etter enda mer olje og gass, samtidig som man gir næringen bedre skattebetingelser enn den noen gang har hatt, er å gamble på at den internasjonale klimapolitikken vil mislykkes. Svært få vil etterspørre norsk olje og gass i en verden som klarer 1,5-gradersmålet.

Dette medlem mener derfor man bør nedsette en bredt sammensatt oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen, med mandat å legge en plan for en gradvis utfasing av olje- og gassnæringen i Norge.

Dette reflekteres gjennom en rekke forslag i Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for ramme 12. Det foreslås blant annet endringer i bevilgningene til petroleumsforskning og SDØE. Samtidig vil dette medlem øke CO2-avgiften kraftig, og sette i verk offensive tiltak for grønn næringsutvikling og grønne investeringer, blant annet gjennom Enova.

Grønn omstilling og fornybar energi

Dette medlem viser til de siste års debatt og konflikt om utbygging av vindkraft på land. Dette medlem mener mye av konflikten skyldes et konsesjonssystem som ikke tar tilstrekkelig hensyn til naturmangfold, urfolks rettigheter og lokal involvering.

Dette medlem viser til Innst. 101 S (2020–2021), jf. Meld. St. 28 (2019–2020) om vindkraft på land, der dette medlem blant annet foreslår å be regjeringen om å legge til grunn i fremtidige konsesjonsbehandlinger at utbygging av vindkraft på land ikke skal føre til nedbygging av natur eller svekkelse av urfolks rettigheter.

Dette medlem mener vindkraft på land må forbeholdes havner, industriområder og andre steder der vindkraft kan bygges ut uten å komme i konflikt med naturhensyn og urfolks rettigheter, og viser til forslag om dette i Innst. 101 S (2020–2021).

Dette medlem mener Norge må satse tungt på energieffektivisering og utbygging av fornybar energi, både for å erstatte innenlands fossilt energiforbruk og for eksport. Dette medlem mener imidlertid at de største vindkraftutbyggingene må skje til havs.

Dette medlem viser til rapporten «Offshore Wind Energy Outlook» fra IEA, som anslår at havvindnæringen vil kunne 15-dobles fram mot 2040, at det vil bli investert enorme beløp i næringen framover, og at havvind på sikt kan bli billigere enn landvind. For å komme dit, trengs det politiske virkemidler. Norge kan, med vår kunnskap og kompetanse fra offshorenæringen, bli en sentral aktør i det globale havvindmarkedet. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett å sette av 1 mrd. kroner på en egen post under Olje- og energidepartementets budsjett.

Dette medlem viser til at Storbritannia nylig hevet sin ambisjon for havvindutbygging til 40 GW innen 2030. Norge har ikke en gang tallfestet noe mål, og regjeringens passive havvindpolitikk gjør at Norge er i ferd med å bli akterutseilt av andre nasjoner på havvindområdet.

Dette medlem foreslår å innføre samme finansieringsmodell for utbygging som Storbritannia har etablert, såkalte differansekontrakter, som blant annet sikrer utbygger en garantert minstepris for levert kraft. Dette medlem viser til at flere norske aktører har foreslått å innføre denne finansieringsmodellen for havvind i Norge.

Dette medlem erkjenner at utbygging av offshore vindkraft vil ha miljøkonsekvenser, og understreker at utbygging må skje mest mulig skånsomt. Derfor foreslår dette medlem blant annet å øke bevilgningene til havbunnkartlegging og kartlegging av sjøfugl på rammeområde 13.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at hvis Norge og verden skal nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Dette medlem viser til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip, der regjeringen foreslår å finansiere karbonfangst ved Norcem ved Brevik, men ikke til Fortum Varme ved Klemetsrud.

Dette medlem viser til energi- og miljøkomiteens høring om stortingsmeldingen den 3. november i år. Her var det en nær unison tilbakemelding fra høringsinstansene om at Stortinget må sikre tilstrekkelig finansiering av karbonfangst ved Fortum Varme i tillegg til ved Norcem. Det tar dette medlem til etterretning i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1840 post 72 med 1 025 mill. kroner for å sikre at også CCS-prosjektet på Klemetsrud blir gjennomført.

Dette medlem understreker at mange industriprosesser ikke uten videre kan erstatte fossil energi med fornybar energi. Avfallsforbrenning er et viktig eksempel på det. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men er nødt til å redusere sine utslipp ytterligere. Skal man få til dette, vil man være avhengige av å fange og lagre CO2-utslippene fra store punktutslipp.

Klimaberedskap

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader for å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. Dette medlem foreslår blant annet å styrke NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 500 mill. kroner.

I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og myrvern, etablering av beredskapslager for matkorn, økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier og økt tilskudd til Sivilforsvarets beredskapsarbeid.

2.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 12, budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, Frp, V og KrF – budsjettforlik

A

Sp

SV

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

192 337

192 146 (-191)

192 337 (0)

184 737 (-7 600)

157 337 (-35 000)

192 337 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

17 000

16 983 (-17)

22 000 (+5 000)

8 500 (-8 500)

17 000 (0)

17 000 (0)

50

Overføring til andre forvaltningsorganer

500

499 (-1)

500 (0)

500 (0)

500 (0)

500 (0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

8 500

8 500 (0)

8 500 (0)

4 500 (-4 000)

5 420 (-3 080)

8 500 (0)

72

Tilskudd til olje- og energiformål

4 500

4 500 (0)

4 500 (0)

4 500 (0)

0 (-4 500)

500 (-4 000)

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

310 400

310 090 (-310)

310 400 (0)

304 200 (-6 200)

270 400 (-40 000)

280 400 (-30 000)

21

Spesielle driftsutgifter

65 000

64 931 (-69)

65 000 (0)

65 000 (0)

0 (-65 000)

0 (-65 000)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

122 000

121 881 (-119)

122 000 (0)

122 000 (0)

122 000 (0)

92 000 (-30 000)

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

357 000

356 640 (-360)

357 000 (0)

350 000 (-7 000)

277 000 (-80 000)

0 (-357 000)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

609 500

608 904 (-596)

609 500 (0)

609 500 (0)

609 500 (0)

609 500 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

27 000

26 968 (-32)

27 000 (0)

27 000 (0)

27 000 (0)

27 000 (0)

22

Flom- og skredforebygging

200 000

199 780 (-220)

200 000 (0)

500 000 (+300 000)

300 000 (+100 000)

300 000 (+100 000)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

89 000

88 913 (-87)

89 000 (0)

89 000 (0)

89 000 (0)

89 000 (0)

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

45 000

44 955 (-45)

45 000 (0)

45 000 (0)

45 000 (0)

45 000 (0)

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

62 300

62 242 (-58)

67 300 (+5 000)

22 300 (-40 000)

62 300 (0)

62 300 (0)

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

68 000

68 000 (0)

218 000 (+150 000)

68 000 (0)

68 000 (0)

468 000 (+400 000)

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20 000

20 000 (0)

20 000 (0)

70 000 (+50 000)

20 000 (0)

30 000 (+10 000)

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

7 200

7 200 (0)

7 200 (0)

10 200 (+3 000)

7 200 (0)

7 200 (0)

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Norges forskningsråd

735 530

730 670 (-4 860)

735 530 (0)

735 530 (0)

462 330 (-273 200)

805 530 (+70 000)

72

Norwegian Energy Partners

35 000

35 000 (0)

35 000 (0)

35 000 (0)

15 000 (-20 000)

35 000 (0)

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

164 000

163 840 (-160)

194 000 (+30 000)

194 000 (+30 000)

164 000 (0)

164 000 (0)

70

Administrasjon, Gassnova SF

105 000

99 890 (-5 110)

105 000 (0)

105 000 (0)

105 000 (0)

105 000 (0)

72

Langskip – fangst og lagring av CO2

2 275 000

2 275 000 (0)

2 275 000 (0)

2 275 000 (0)

3 275 000 (+1 000 000)

3 300 000 (+1 025 000)

73

Utredning av karbonfangst på avfallsanlegg

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

250 000 (+250 000)

0 (0)

1850

Havvind

50

Havvind

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 000 000 (+1 000 000)

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

23 800 000

23 800 000 (0)

23 800 000 (0)

23 800 000 (0)

23 800 000 (0)

22 300 000 (-1 500 000)

70

Driftsutgifter Petoro

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

307 000 (+307 000)

Sum utgifter

29 638 467

29 626 232 (-12 235)

29 828 467 (+190 000)

29 948 167 (+309 700)

30 467 687 (+829 220)

30 564 467 (+926 000)

Inntekter (i tusen kroner)

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

718

717 (-1)

718 (0)

718 (0)

718 (0)

718 (0)

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

30 805

30 775 (-30)

30 805 (0)

30 805 (0)

10 805 (-20 000)

30 805 (0)

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

122 000

121 881 (-119)

122 000 (0)

122 000 (0)

122 000 (0)

122 000 (0)

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

36 000

35 967 (-33)

36 000 (0)

36 000 (0)

36 000 (0)

36 000 (0)

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

89 000

88 913 (-87)

89 000 (0)

89 000 (0)

89 000 (0)

89 000 (0)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

71 700 000

71 700 000 (0)

71 700 000 (0)

71 700 000 (0)

71 700 000 (0)

72 385 000 (+685 000)

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 600 000

-1 600 000 (0)

-1 600 000 (0)

-1 600 000 (0)

-1 600 000 (0)

-915 000 (+685 000)

Sum inntekter

99 209 923

99 209 653 (-270)

99 209 923 (0)

99 209 923 (0)

99 189 923 (-20 000)

99 894 923 (+685 000)

Sum netto

-69 571 456

-69 583 421 (-11 965)

-69 381 456 (+190 000)

-69 261 756 (+309 700)

-68 722 236 (+849 220)

-69 330 456 (+241 000)

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 2,865 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter i tusen kroner

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

192 337

-191

21

Spesielle driftsutgifter

17 000

-17

50

Overføring til andre forvaltningsorganer

500

-1

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

310 400

-310

21

Spesielle driftsutgifter

65 000

-69

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

122 000

-119

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

357 000

-360

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

609 500

-596

21

Spesielle driftsutgifter

27 000

-32

22

Flom- og skredforebygging

200 000

-220

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

89 000

-87

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

45 000

-45

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

62 300

-58

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Norges forskningsråd

735 530

-760

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

164 000

-160

70

Administrasjon, Gassnova SF

105 000

-110

Sum utgifter

29 638 467

-3 135

Inntekter i tusen kroner

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

718

-1

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

30 805

-30

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

122 000

-119

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

36 000

-33

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

89 000

-87

Sum inntekter

99 209 923

-270

Sum netto

-69 571 456

-2 865

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 237 537 mill. kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var 232 578 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgaver er å legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk, og at departementet ivaretar rollen som sektorforvalter. Komiteen viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven) som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2020 meldte inn forsterkede klimamål til Paris-avtalen om å redusere utslipp med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti mener energi- og klimapolitikk må sees i sammenheng med næringspolitikk. Norsk industri er i stor grad basert på fornybar kraft, derfor er EUs ordning med CO2-kompensasjon avgjørende for å motvirke utflytting av industri og arbeidsplasser til land som ikke stiller samme krav til utslipp. Disse medlemmer mener Norge må bruke hele vårt handlingsrom for å ikke skape usikkerhet om CO2-kompensasjon for industrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har prioritert CO2-kompensasjon for industrien som et virkemiddel for å motvirke utflytting av industri, arbeidsplasser og klimagassutslipp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er uheldig at Norge kutter på investeringer i fornybar energi i utviklingsland med 73 mill. kroner. Det samsvarer ikke med Utviklingsmeldingen, der målet var å doble innsatsen på fornybar.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 192 337 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72.

Det foreslås bevilget kr 17 000 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Nasjonal industriell havvindstrategi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett for 2021 hvor det foreslås å bevilge kr. 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å utarbeide en nasjonal strategi for å industriell satsing på havvind.

Havvind

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge har store muligheter for produksjon og eksport av fornybar energi innenfor havvind. Ved å utnytte offshorekompetansen i oljeindustrien og vindressursene i våre havområder har vi dessuten et enormt potensial til å bidra til teknologiutvikling og skape arbeidsplasser og inntekter. En storsatsing på havvind er ikke minst viktig for leverandørindustrien, som trenger oppdrag fra andre enn olje- og gassnæringen.

Flertallet viser til Storbritannias vellykkede auksjonsmodell for havvind, såkalte differansekontrakter, som blant annet gir utbygger en garantert minstepris for kraften for å redusere den økonomiske risikoen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å innføre samme finansieringsmodell for havvindutbygging i Norge, og at Miljøpartiet De Grønne setter av 1 mrd. kroner til formålet på rammeområde 12 i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vi nå ser en rask teknologiutvikling og fallende kostnader for vindkraft til havs, både bunnfast og flytende. Norske miljøer er førende i utviklingen av flytende vindkraft. Støtte til bygging av flytende vindkraftverk ligger innenfor Enova og Klima- og energifondets mandat for teknologiutvikling og er dagens hovedfinansieringsmodell for støtte til flytende vindkraft. Disse medlemmer viser til at en nær dobling av bevilgningene til Enova har ført til satsing på verdens største flytende havvindpark. Hywind Tampen har fått 2,3 mrd. kroner i støtte fra Enova for å kunne realisere sitt prosjekt.

Videre ønsker komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti å fremheve at områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II åpnes for konsesjonsbehandling av havvindprosjekter 1. januar 2021.

Industriell batteristrategi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en elektrifisering av transportsektorene vil medføre økende bruk av batterier. Med dette følger et behov for håndtering av batterier i en sirkulær økonomi, og flertallet mener vi trenger en ny industriell strategi, som setter håndtering av batterier høyt på den politiske agendaen.

Flertallet viser til at Panasonic, Equinor og Hydro nylig har varslet at de går sammen for å utforske mulighetene for et grønt batterieventyr med mål om etablering av en bærekraftig og konkurransedyktig europeisk batterinæring i Norge.

Flertallet mener at det er avgjørende at det legges til rette for utvikling av en batterinæring i Norge, og at det utarbeides en industriell strategi for det videre arbeidet med en batteriindustri.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for industriell satsing på produksjon av batterier. Strategien må også ha fokus på gjenvinning av batterimaterialer.»

Komiteen mener det er viktig å komme opp med en løsning som dekker kraftbehovet og samtidig sørger for nødvendig forsyningssikkerhet uten å påføre innbyggere og næringslivet i Longyearbyen for store kostnader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at Lokalstyret har inngått intensjonsavtaler med Varanger Kraft om levering av ammoniakk og har merket seg Varanger Kraft sine planer om oppstart av produksjon av grønn hydrogen og ammoniakk i Berlevåg.

På denne bakgrunn foreslår flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om hvordan energiforsyningen i Longyearbyen raskt kan gjøres fossilfri.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at det nå jobbes med en alternativ løsning for energiforsyning til Longyearbyen. I tillegg til sikker energiforsyning er det viktig at det tas sikte på løsninger som baserer seg på fornybar energi. Disse medlemmer mener at teknologiene som velges for Longyearbyen kan ha overføringsverdi til andre mindre samfunn i Arktis, og slik sett være del av et teknologiskifte for den nordlige halvkule. Disse medlemmer imøteser den tekniske vurderingen av alternativer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at klimakrisen er en enorm krise Norge som oljeproduserende nasjon har vært med på å skape. Miljø- og klimahensyn må derfor også bli en del av oppgavene for Olje- og energidepartementet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at fakling står for de nest største utslippene fra olje- og gassutvinning. Miljødirektoratet viser til at driftsforbedringer kan redusere behovet for sikkerhetsfakling.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre virkemidler for å redusere faklingen på norsk sokkel i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Utbyggingsprosjekter på norsk sokkel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag til vedtak XIV og vilkårene for når utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel behandles av Stortinget og når saksbehandlingen gjøres av departementet. Forslaget innebærer at flere framtidige utbyggingsprosjekt vil bli avgjort av Olje- og energidepartementet (OED) uten diskusjon i Stortinget. I en tid med økende klimarisiko for norsk olje- og gassproduksjon, hvor sjansene for at lønnsomheten blir dårligere, mener disse medlemmer at grensen for hvilke prosjekt som kan behandles av OED, må settes lavere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende til grunn for utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel: Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

  • Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

  • Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 7 mrd. kroner.

  • Hvert enkelt prosjekt må vise høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være robust mot klimarisiko og endringer i prisutviklingen for olje og gass.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om elektrifisering på alle utbyggingsprosjekter på norsk sokkel i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til følgende i Prop. 1 S (2020–2021) fra OED:

«Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/ 5440 i forbindelse med kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til pre-interessentskapsfasen, jf. forslag til vedtak IX.»

Disse medlemmer mener dette kan binde opp myndighetenes behandling av nye petroleumssøknader og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kontraktsinngåelser i forbindelse med petroleumsutbygginger som skal behandles i Stortinget, avventer Stortingets behandling før de inngås.»

Tildeling og forlengelse av utvinningstillatelser

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at verden må halvere utslippene innen 2030 og ned i netto null utslipp i 2050 for at vi skal nå verdens klimamål. Disse medlemmer viser også til at vi har funnet mer olje og gass enn vi har råd til å brenne om vi skal nå disse målene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe tildelingen av utvinnings- og letetillatelser på norsk sokkel og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å teste alle søknader om forlengelse av utvinningstillatelser for klimarisiko og sørge for at de som ikke er lønnsomme i et scenario hvor Parisavtalen nås, ikke gis forlenget tillatelse.»

Prosjekt under utbygging

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett har en oversikt over de ulike petroleumsprosjektene som er under utbygging. I denne oversikten framgår det at Martin Linge-utbyggingen har en overskridelse i kostnadene på hele 96 pst. Disse medlemmer vil påpeke at dette er en overskridelse som er langt større enn overskridelsene ved det tidligere omdiskuterte Goliat-feltet. I budsjettet for 2017 ble overskridelsene for Goliat satt til 56 pst. Disse medlemmer vil peke på at det i statsbudsjettet for 2021 ikke foreligger en lønnsomhetsgjennomgang av de ulike prosjektene.

Disse medlemmer mener det er behov for en lønnsomhetsgjennomgang av de ulike prosjektene. Petroleumsutbygginger er store infrastrukturinvesteringer der staten tar betydelig risiko, og lønnsomhetsvurderinger for enkeltfelt som følge av endrede forutsetninger er derfor interessant. Disse medlemmer mener videre at beregning av hvorvidt staten har utsikter til å sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved ulike utbygginger, er vesentlig informasjon som Stortinget burde få for å forstå virkningen av petroleumsskattesystemet i dagens markedssituasjon. Tross kostnadsoverskridelse for Martin Linge og tidligere Goliat får ikke Stortinget en vurdering av hva dette har å si for verken den samfunnsøkonomiske lønnsomheten eller for statens inntekter.

Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang av lønnsomheten på norsk sokkel. Det ble planlagt utbygginger da oljeprisen lå på over 100 dollar fatet, og nå ser prisutviklingen svært annerledes ut. Disse medlemmer viser også til ny informasjon som tyder på at lønnsomhetsvurderinger kan ha blitt holdt tilbake fra Stortinget i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen rapportere på lønnsomhetsutvikling på alle enkeltfelt under utbygging, og dessuten statens utsikter for inntekter fra feltene. Den første rapporteringen skal skje ved revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utrede lønnsomheten på norsk sokkel for fellesskapet og gjennomføre en vurdering av klimarisiko for alle felt i et scenario hvor verden når Parisavtalen. Utredningen må legges fram som egen stortingsmelding våren 2021.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at verden planlegger å produsere mer olje og gass enn vi kan forbrenne om vi skal nå verdens klimamål. Dette medlem mener at Norge bør redusere petroleumsaktiviteten framover i tråd med 1,5-gradersmålet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er foreslått flere endringer for å redusere petroleumsaktiviteten. Dette medlem viser til at støtten til petroleumsaktivitet i Oljedirektoratet, post 1, er foreslått redusert med 35 mill. kroner. Videre er støtten til internasjonale organisasjoners arbeid med olje og gass, post 70, foreslått redusert med 3,08 mill. kroner, og tilskuddet til olje- og energiformål, post 72, er foreslått redusert med 4,5 mill. kroner.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 500 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 8 500 000 kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett og vil redusere tilskuddet til internasjonale organisasjoner med 3 mill. kroner. Departementet vurderer hvilke organisasjoner det er mest hensiktsmessig å avvikle deltagelse i.

2.2.2 Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 2 118 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var 2 100 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen slutter seg til dette.

Post 10 Refusjoner

Det foreslås bevilget 718 000 kroner på post 10.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 497 400 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 497 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til den sentrale rollen Oljedirektoratet har i arbeidet med forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmyndighet i tildeling av areal samt undersøkelser og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 310 400 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å redusere bevilgningen til kartlegging av petroleum og mineraler på havbunnen med 65 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg har Sosialistisk Venstreparti som følge av redusert petroleumsaktivitet foreslått å kutte driftsutgiftene til Oljedirektoratet med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti viser til at verden allerede har funnet mer olje og gass enn man kan brenne hvis temperaturstigningen skal begrenses til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Videre mener disse medlemmer at det trengs mer kunnskap om havbunnen før man eventuelt kan utvinne havbunnsmineraler.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen over kap. 1410 med 125 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, fordelt på postene 1, 21 og 23.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 65 000 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Disse medlemmer ønsker å vise til at regjeringen er opptatt av å legge til rette for verdiskaping og fremtidige, nye arbeidsplasser i havnæringene. Mineralvirksomhet på havbunnen kan ha et stort fremtidig markedspotensial. Derfor viser disse medlemmer til at regjeringen har foreslått 30 mill. kroner til kartlegging av havbunnsmineraler i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett og vil styrke spesielle driftsutgifter i Oljedirektoratet med 150 mill. kroner til økt geologisk kartlegging i områder som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet gjennom forvaltningsplanene. Disse medlemmer mener områder i Barentshavet som grenser mot Russland, skal prioriteres. Det bør også legges vekt på leting i områder som ennå ikke er åpnet, men som grenser til områder der det er tillatt oljeutvinning.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 122 000 000 på post 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget kroner 152 805 000 på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på kroner 149 000 000, jf. saldert budsjett 2020.

Post 1 Gebyrinntekter

Det foreslås bevilget kr 30 805 000 på post 1.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har redusert gebyrinntektene som følge av at det ikke gis nye tildelinger til undersøkelses- og utvinningstillatelser med 20 mill. kroner.

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Det foreslås bevilget kr 122 000 000 på post 2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.2.5 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 357 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, post 70 Administrasjon, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 360 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 357 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79, eventuell erstatning til Norges Bank.

Komiteen viser til at Petoro AS sine hovedoppgaver er ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i interessentskap der staten til enhver tid har slike, og overvåking av Equinors avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Equinors avsetningsinstruks og økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Komiteen viser til utfordringer knyttet til globale smittevernstiltak for å hindre spredning av covid-19 og til at dette har ført til redusert økonomisk aktivitet og etterspørsel etter både olje og gass. Samtidig har covid-19-utbrudd og smitteverntiltak påvirket prosjektfremdrift og planer for vedlikehold i SDØE-porteføljen. Komiteen viser til Stortingets egne tiltak overfor petroleumsnæringen som er ment å bidra til at flere prosjekter blir modnet frem til beslutning. Komiteen mener dette vil påvirke Petoros arbeid i 2021 både når det gjelder utøvelse av påseplikten og oppfølging av prosjektporteføljen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere Petoros petroleumsvirksomhet med 80 mill. kroner under kap. 1815 post 70, sammenlignet med regjeringens forslag, på grunn av redusert petroleumsaktivitet. Dette medlem mener det er svært viktig å ikke tillate noen form for oljeboring i sårbare og verdifulle havområder.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår en rekke tiltak for å begrense olje- og gassutvinning, blant annet økt CO2-avgift, avvikling av leterefusjonsordningen samt flytting av forskningsmidler fra petroleumsforskning til fornybarforskning.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til Petoro med 357 mill. kroner som følge av lavere aktivitet, samt at aktiviteten flyttes til SDØE.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle leterefusjonsordningen fra 1. januar 2021.»

2.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 157 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 1 135 700 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at energimarkedene rundt oss er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO2-kvoter.

Komiteen mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann er avgjørende for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt. I denne sammenheng har NVE en viktig rolle i å bistå kommunene med kompetanse og veiledning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er positive til å innføre kontantstrømskatt for nye investeringer i vannkraft og for oppgradering i eksisterende anlegg. Videre er det positivt at nettleien blir utjevnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at NVEs statistikk viser tydelig at de største selskapene har den laveste nettleien, og at forskjellene ikke bare handler om geografi. Stordriftsfordelene er betydelige for kompetanse, utbygging, drift og vedlikehold av nett, derfor må regulering fortsatt gi incentiver til å holde kostnadene nede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det fremtidige behovet for kraft vil øke. I Bergensområdet er det behov for økt overføringskapasitet for å realisere nye industriprosjekt. Haugalandet og Helgelandskysten vil også få utfordringer med overføringskapasiteten. Det er viktig at videre utbygging av nettet blir prioritert samtidig som kostnadene for nettleie holdes på et nivå som sikrer konkurransekraft til industrien og ikke bidrar til urimelige strømregninger for forbrukerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at regjeringen har foreslått et utbytte for Statnett i 2021 på 908 mill. kroner. I 2020 var beløpet 1 130 mill. kroner, i 2019 443 mill. kroner og i 2018 326 mill. kroner. Utbytte fra Statnett overstiger dermed eksportinntektene fra krafteksporten gjennom utenlandsforbindelsene. Konsekvensen er at Statnett må øke nettleien til forbrukerne og næringsliv for å dekke investeringskostnadene som totalt vil beløpe seg til 4–6 mrd. kroner hvert år fremover. Disse medlemmer mener det er en uheldig utvikling at utbyttepolitikken forverrer rammevilkårene for industrien og øker avgiftstrykket til forbrukerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at statens utbytte fra Statnett verken har betydning for inntektsrammen/tariffene til foretaket eller for hvor mye Statnett investerer i nytt og/eller eksisterende nett. Det som er avgjørende for nivået på nettleien, er hvor mye selskapet investerer og hvor mye penger de bruker på drift og vedlikehold, og hvor effektivt selskapet utfører disse oppgavene. Utbytteandelen setter i utgangspunktet ikke begrensninger for hvor mye foretaket kan investere, men kan ha betydning for likviditeten og dermed investeringsevnen til foretaket. En utbyttepolitikk på 50 pst. har vært den vanlige utbyttepolitikken for Statnett. Statnett er inne i en periode med betydelige investeringer, og det er derfor viktig med en forutsigbar utbyttepolitikk også fremover.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil åpne for at kraftforetakene kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger.

Klimatilpasning

Komiteen viser til at NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko og forebygge og begrense skader som følge av flom og skred, blant annet som følge av klimaendringer. Komiteen viser til at Norge de senere årene har opplevd flere flom- og skredhendelser med betydelige skader. Komiteen mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forebygge skader som følge av flom og skred, samtidig som vi aldri kan sikre oss fullt ut mot framtidige ulykker.

Komiteen vil understreke viktigheten av at vi tilpasser samfunnet til et nytt klima. Nedbørsmengdene øker, og elvene blir større. Nye områder blir mer rasutsatte. Komiteen påpeker viktigheten av den rolle NVE har i oppfølgingen av kommuner, og deres arealplanlegging.

Komiteen viser til at det er et økende behov ikke bare for fysiske tiltak som flom- og skredsikring, men også for mer kunnskap om risiko og sårbarhet knyttet til ekstremvær og klima.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 609,5 mill. kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 27 000 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan benyttes under postene 45, 60, og 72

Det foreslås bevilget 200 000 000 kroner til flom- og skredforebygging på post 22.

Komiteen vil understreke hvor alvorlig det er når lokalsamfunn, enkeltpersoner og bedrifter rammes av flom og skred, og de betydelige økonomiske konsekvenser dette har for den enkelte og for hele samfunnet.

Komiteen vil videre peke på at behovet for flomsikringstiltak er stadig økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at værskader forårsaker enorme ødeleggelser, og konsekvenser av klimaendringene øker. Siden 2010 har forsikringsselskapene utbetalt rundt 30 mrd. kroner for vær- og naturskader på bygninger og innbo. I tillegg kommer skader på personer, biler, båter infrastruktur og offentlige bygninger. Flertallet mener derfor det er uklokt å kutte midler til forebygging av flom og skred.

Flertallet viser til Maskinentreprenørenes Forbund sitt skriftlige innspill til statsbudsjettet, der de uttrykker bekymring for standarden på norsk vann- og avløpsinfrastruktur som ikke er dimensjonert for klimaendringene. I dag er ansvaret for vann og avløp fragmentert, og en samlet vannbransje har i flere år etterlyst en egen sektorlov for vanntjenester, slik Finland har.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene til flom- og skredforebygging siden 2013 har vært betydelige, og langt høyere enn under den rød-grønne regjeringen. Videre viser disse medlemmer til at i 2020 har bevilgningene til NVEs arbeid på flom- og skredområdet vært på om lag 670 mill. kroner. I tillegg viser disse medlemmer til at innsatsen mot flom- og skredskader er trappet opp, og i perioden 2014–2019 er det brukt om lag 1,7 mrd. kroner til sikringstiltak mot flom og skred over NVEs budsjett. Disse medlemmer merker seg viktigheten av dette arbeidet, både på grunn av oppnådde resultater og i et klimatilpasningsperspektiv. I Norge har vi alltid bodd og skapt verdier over hele landet. Disse medlemmers mål er å opprettholde bosetting og næringsliv i hele Norge, også i møte med klimaendringene som skaper nye utfordringer. Derfor har disse medlemmer over flere år prioritert forebygging av naturskader, for eksempel som følge av flom og skred, gjennom økte bevilgninger. Dette bidrar til at folk kan bo trygt, og det skaper aktivitet og sysselsetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort behov for flom- og skredforebyggende tiltak i hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har økt denne posten som ligger under Norges vassdrags- og energidirektorat med 200 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at vi vi stadig opplever mer ekstremvær, mer nedbør, mer flom og mer ødeleggelser enn før. Flertallet viser til at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store og tilbakevendende utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, og at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Flertallet mener dette tilsier økte bevilgninger på området, men merker seg at regjeringen i realiteten kutter på området, og har gjort det over flere år. Dette til tross for at det hvert år meldes om etterslep og mangel på midler til eksempelvis forebyggende prosjekter som er langt på overtid. Flertallet viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området, og dette etterslepet vokser naturlig nok for hvert år det ikke gis et skikkelig løft på bevilgningsiden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet kan ikke se det på annen måte enn at regjeringen undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og det langsiktige arbeidet med flom- og skredforebygging som det så klart uttrykkes behov for. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å styrke bevilgningene til flom- og skredforebygging med 300 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at NVE gjentatte ganger har påpekt behovet for en styrking av satsingen på flom- og skredforebyggende arbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen på ingen måte har sørget for at de nødvendige midlene kommer på plass, til tross for at regjeringsmedlemmer gjentatte ganger har understreket behovet for økt innsats i mediene når det har vært alvorlige flom- eller skredhendelser. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det foreslått å sette av 100 mill. kroner ekstra til flom- og skredforebyggende tiltak, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimaendringene øker sjansen for flom og skred. NVE har estimert behovet for flom- og skredsikringstiltak til 3,9 mrd. kroner. Likevel foreslår regjeringen en samlet bevilgning til flom- og skredforebygging på ikke mer enn 272 mill. kroner, altså under 7 pst. av NVEs estimerte behov.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke NVEs arbeid med flom- og skredforebygging med 500 mill. kroner.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 89 000 000 på post 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

Det foreslås bevilget kr 45 000 000 på post 25.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndighet for energi

Det foreslås bevilget 62 300 000 kroner på post 26.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet utfordrer gjeldende reguleringer på mange områder. Tidligere har det derfor blitt opprettet en regulatorisk sandkasse for fintech. Disse medlemmer mener energiregelverket spiller en avgjørende rolle for å nå våre klimaforpliktelser og samtidig legge til rette for nye bærekraftige næringsmuligheter.

Disse medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett for 2021 hvor det foreslås 5 mill. kroner til å opprette en regulatorisk sandkasse for energiteknologi.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås bevilget 68 000 000 kroner på post 60.

Flom og skred

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett for 2021 hvor det foreslås å bevilge kr 150 mill. kroner til flom og skred ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås bevilget 6 000 000 kroner på post 72.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor del av verdiskapningen knyttet til vannkraftressursene våre skjer i distriktene, og at nettleien paradoksalt nok ofte er dyrere her enn i byene.

Disse medlemmer viser til at en statlig tilskuddsordning tradisjonelt har bidratt til å jevne ut disse forskjellene, men at denne ble avviklet gjennom statsbudsjettene for 2018 og 2019. Disse medlemmer merker seg at regjeringen gjennomgående har pekt på sammenslåinger og omorganisering av nettselskapene som en løsning. Disse medlemmer ser at regjeringen nå likevel gjeninnfører ordningen med utjevning av overføringstariffer. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til bevilgning på området ikke er tilstrekkelig hvis målet er å sikre reell likebehandling og rettferdig nettleie. Slik disse medlemmer forstår det er det foreslåtte beløp nok til å omfatte i underkant av 37 000 strømkunder.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner til dette formålet, slik at en betydelig større andel av nettselskaper, og drøyt 75 000 strømkunder over store deler av landet, blir omfattet av ordningen.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 7 200 000 kroner på post 74.

Telemarkskanalen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at det bevilges midler til vedlikehold og rehabilitering, men kan ikke se at det bevilges til nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 3 mill. kroner for å kunne gjennomføre planlagt investeringsplan.

2.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 155 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 147 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Post 1 Gebyrinntekter

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Det foreslås bevilget kr 89 000 000 på post 2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.2.8 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 880 530 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 804 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene i et lavutslippsperspektiv. Flertallet støtter dette. Videre mener flertallet dette er viktig for å kunne bygge broer basert på verdiskaping, kompetanse og teknologi til fremtidens arbeidsplasser og næringer med redusert miljø- og klimapåvirkning i både et nasjonalt og internasjonalt marked.

Flertallet konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Flertallet mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at koronakrisen, sammen med fallende oljepris, rammer norsk økonomi dobbelt. Over hele verden forandres klima, natur, teknologi og demografi betydelig, men med uoversiktlige konsekvenser. Derfor mener dette flertallet at det norske samfunnet trenger en helhetlig kraftsatsing på kunnskap og kompetanse som nøklene til gjenreising, omstilling og fortsatt velferd og arbeid til alle. Energi-, klima-, nærings- og forskningspolitikk må kobles tettere sammen. På mange av de nye områdene som hydrogen, CCS og sirkulærøkonomi må det utvikles nye forretningsmodeller langs verdikjeden frem til sluttbruker, og som samtidig sikrer at mest mulig verdiskaping og sysselsetting kommer det norske samfunnet til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at norsk eksport har stått på stedet hvil i nesten 20 år, mens verdenshandelen har doblet seg. Norge har den svakeste utviklingen av alle OECD-land, og disse medlemmer mener det haster med å få rammebetingelser som styrker norsk industris eksportmuligheter. Det er positivt med økt støtte til NORWEP som bidrar til mer eksport, verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter. I tillegg må det utformes ambisiøse eksportstrategier innenfor eksisterende store eksportnæringer som maritim, havbruk og petroleum samtidig som det må utvikles tydelige mål for nye områder der Norge har fortrinn slik som havvind, CCS, batterifabrikker, datasentre osv. Offentlige innkjøp må brukes målrettet for å støtte opp under grønn verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk maritim næring er verdensledende på nullutslippsløsninger, og grønn skipsfart er et viktig vekstområde. Flertallet mener kondemneringsordningen for resirkulering av eldre og mindre miljøvennlige skip er et viktig bidrag for å fornye nærskipsfartsflåten og redusere klimaavtrykket. Det offentlige bør bruke sin markedsmakt til å stille miljøkrav til varetransport og forsere bygging og oppgradering av forsknings- og marinefartøy samt hurtigbåter med lavutslipp. Brønnplugging vil også ha positive ringvirkninger på maritim aktivitet og miljø.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens store satsing på grønn skipsfart, og at regjeringen i 2020 har bevilget 735 mill. kroner til tiltak rettet mot grønn omstilling i skipsfarten. I 2019 ble Grønt skipsfartprogram lansert, og statsbudsjettet for 2021 viderefører denne kraftige satsingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre låneordningen for skip i nærfart og fiskefartøy, og at det er foreslått å videreføre kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten på 600 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer trekke frem at i tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2021 foreslår regjeringen å utvide kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart til også å omfatte offshorefartøy. Dette innebærer en foreslått økning av rammen til ordningen med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også trekke frem regjeringens satsing på utslippsfrie hurtigbåter og ferjer, der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner gjennom Klimasats, samt 150 mill. kroner ekstra til fylkeskommunene for å støtte innfasing av lav- og nullutslippsferjer på fylkesveisambandene. Regjeringen har også varslet at det vil innføres krav om lav- og nullutslippsferjer i nye anbud for ferjesamband i 2023, for hurtigbåter i 2025 og for servicefartøyer i havbruksnæringen i 2024. Det er også varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for hvordan null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøyer i petroleumsproduksjonen skal sikres.

Disse medlemmer fremhever at grønn omstilling av norsk maritim næring vil sikre at norske maritime bedrifter er godt rustet for fremtiden. Det bidrar dessuten til at vi når våre klimamål, samtidig som det skapes nye, lønnsomme arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser også til det internasjonale initiativ regjeringen ved statsminister Erna Solberg har tatt gjennom «havpanelet» som består av 14 havnasjoner, der en går sammen med havforskere og næringslivet for å etablere en internasjonal plan for det videre arbeidet. Norge har her tatt en ledende rolle og befester sin sterke rolle som førende, også inn mot å sette krav til internasjonal maritim skipsfart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at hydrogen og ammoniakk blir sett på som fremtidig løsning for industri, skipsfart, tungtransport, tog og på sikt fly. Flertallet mener Norge som energinasjon må ha en mer ambisiøs og målrettet hydrogensatsing. Tyskland og Spania har begge satt av 90 mrd. kroner til hydrogen og industrireising, og Frankrike og Portugal har øremerket 70 mrd. kroner hver. For å stimulere til produksjon bør myndighetene bidra til et marked gjennom offentlige anskaffelser, særlig gjennom piloter og anbud i transportsektoren. Flertallet viser til at det pågår mye satsing på grønn hydrogen rundt i hele landet, rettet mot både skipsfart og prosessindustrien. Flertallet vil spesielt fremheve prosjektet i Berlevåg basert på den innelåste kraften fra Raggovidda Vindkraftverk, der de blant annet har planer om å forsyne Svalbard med grønn ammoniakk som erstatning for kullkraft.

Flertallet mener satsing på havvind er en god omstillings- og industrimulighet, og at havvind vil bli en nødvendig del av verdens fremtidige energimiks. Det er økende ambisjoner og sterk konkurranse fra andre land, og flertallet mener det haster å få på plass en helhetlig og målrettet politikk for at norsk industri skal ta posisjoner på områdene der vi kan ha konkurransefortrinn.

Flertallet ser positivt på at det er inngått en ny driftsavtale for Teknologisenteret Mongstad (TCM) ut 2023. Senteret er globalt ledende for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst. Det er inngått avtaler med det amerikanske energidepartementet, men fortsatt er bidraget fra industrien lavt. For å nå Parismålene er vi helt avhengige av å utvikle effektive, men også rimeligere løsninger for fangst av CO2, og Norge sitt bidrag gjennom forskningen på TCM er avgjørende. Flertallet mener det fortsatt må arbeides for at industrien sin andel øker, og at TCM i god tid før 2023 får avklart en videreføring av driftsavtalen for å gi forutsigbarhet for internasjonale samarbeidspartnere og industriaktører.

Flertallet viser til at bygg- og anleggsvirksomheten står for nesten 1/5 av Norges CO2-utslipp, er den sektoren som bruker mest materialer, produserer mest avfall og står for en stor andel av energiforbruket. Byggenæringen har et stort potensial for energisparing. Flertallet mener det må stilles krav til livsløpsanalyser for bygg og satses mer på renovering i eksisterende bygningsmasse. Flertallet savner en konkret oppfølging av Stortingets vedtak om å spare 10 TWh gjennom energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. En slik satsing ville spare strømforbruket og gi mange nye arbeidsplasser. Flertallet mener bygg- og anleggsektoren bør få en langt større plass i energi- og klimapolitikken.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan målet om å redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh skal nås med nye virkemidler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen legger til rette for en grønn utvikling i byggebransjen gjennom flere grep. For det første jobber regjeringen med å videreutvikle energikravene og endringer i TEK som skal se problemstillinger knyttet til energi, klima og miljø i sammenheng. Å legge til rette for et livsløpsperspektiv i byggingen og stimulere bransjen til å redusere sine klimagassutslipp er ledd i dette. Forslag til nye regler for eksisterende bygg som vil bidra til at bygningsmassen kan utnyttes bedre, har vært på høring, og regjeringen jobber nå med en proposisjon til Stortinget. For det andre jobber regjeringen for økt gjenbruk av byggematerialer. Derfor vurderer regjeringen muligheten for å tydeliggjøre og forenkle regelverket knyttet til ombruk av byggematerialer, og derfor samarbeider myndighetene med bransjen om å etablere maskinlesbare standarder for byggematerialer slik at produktinformasjonen ikke forsvinner fordi materialene har vært i bruk. Det vil muliggjøre at materialene kan leve videre selv om bygget ikke gjør det. For det tredje viser disse medlemmer til at regjeringen fortsetter å bruke Enova som en motor i det grønne skiftet. Enova bidrar til å drive nye teknologier frem, gjennom støtte til innovative klima- og energiløsninger. Enova støtter løsninger som kan redusere utslippene fra produksjon av byggematerialer og fra byggefasen. For det fjerde viser disse medlemmer til at regjeringen vil bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel. Det offentlige skal gå foran med å etterspørre null- og lavutslippsteknologi. I bygg- og anleggssektoren står det offentlige for en stor andel av etterspørselen. For det femte viser disse medlemmer til at regjeringen jobber med en klimaplan og en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Disse skal bygge opp under målet om å kutte utslipp innenlands med 45 pst. innen 2030. Bygge- og anleggsnæringen vil være en del av dette.

Disse medlemmer viser dessuten til at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om 10 TWh energisparing i eksisterende bygningsmasse gjennom et arbeid med en langsiktig strategi for energirehabilitering av bygg. Fremdriften i dette arbeidet følger prosessen for innlemmelse av EUs energieffektiviseringsdirektiv (2012/27/EU).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ser behovet for en satsing på utvikling av ny, grønn landbruksteknologi for å styrke konkurransekraften til norsk mat og landbruk. Norge har en rekke ledende virksomheter, bl.a. Kverneland, Yara og Orkel, samt nye under etablering. Flertallet mener det trengs en tiltakspakke for grønn landbruksteknologi og et forskningsprogram for norsk grønt landbruk.

Flertallet mener at regjeringens forslag om en egen særnorsk avgift på CO2-utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg ikke gir noen incentiver til økt materialgjenvinning og oppfattes som nok en ren fiskal avgift. Ifølge tall fra Eurostat ligger Norges materialgjenvinningsgrad stabilt rundt 40 pst., samtidig som vi har Europas høyeste forbrenningsandel. For å nå målet om 65 pst. materialgjenvinning innen 2030 er det behov for virkemidler som treffer tidligere i verdikjeden. I EUs handlingsplan for sirkulær økonomi kommer det frem at 80 pst. av materialgjenvinnbarheten av et produkt bestemmes i designfasen. EU har derfor foreslått en avgift på all plast som ikke er materialgjenvinnbar. Å innføre CO2-avgift på ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning har heller ingen dokumentert klimaeffekt. Flertallet registrerer at innenfor avfallsbransjen er det offentlig sektor som leder an på utvikling av nye kreative grønne løsninger basert på sirkulærøkonomi.

Finansnæringene har en nøkkelrolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Flertallet mener det pågående regelverksarbeid i EU for grønn finans vil få stor betydning for norsk næringsliv og definere hva som er bærekraftige aktiviteter innenfor ulike sektorer. Flertallet viser til Finans Norge som mener det bør opprettes en tverrfaglig referansegruppe på tvers av offentlige myndigheter, finansnæringen, akademia, organisasjoner og næringsliv for å sikre at viktige nasjonale hensyn fanges opp og at kunnskap og kompetanse deles på tvers av sektorer og kompetanseområder.

Flertallet får tilbakemelding fra nærskipsfart og deler av leverandørindustrien rettet mot havvind og hydrogen om at avkastningskravet til Nysnø er for høyt. Det bør vurderes å se på egne pakker tilpasset områder der man ønsker vekst, men som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg Nysnø.

Klima- og miljøutfordringene er komplekse og tverrfaglige. Flertallet mener derfor forskningsmiljøene også må bli mer tverrfaglige. Bjerknessenteret som er blitt et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre, er et godt eksempel på slikt tverrfaglig samarbeid. Det samme gjelder CICERO. Forutsigbar basisstøtte er avgjørende for at tverrfaglige forskningsmiljøer får tatt ut sitt potensial. Instituttsektoren har tettest samhandling med næringslivet, og flertallet mener at basisstøtten må økes slik at alle institutter sikres et minimumsbeløp til å finansiere økt tverrfaglig samarbeid og tettere samhandling med næringslivet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en avgift på plastemballasje i stedet for en forbrenningsavgift.

Post 50 Norges forskningsråd

Det foreslås bevilget 735 530 000 kroner på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket der det blir foreslått å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 4,1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til forskning og næringsutvikling med 50 mill. kroner til prosjekter i DEMO 2000.

Post 51 Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

Det foreslås bevilget 100 000 000 kroner på post 51.

Komiteen mener Norge har store naturgitte fortrinn og ledende kompetansemiljøer som gir oss særlig gode forutsetninger for å satse på hydrogen. Hydrogen kan bidra til nullutslipp der det i dag finnes få eller ingen andre nullutslippsalternativer innen transport og industri. Kompetansen til allerede eksisterende leverandørindustri vil være sentral for å lykkes. Fra norsk side kan et initiativ til en nordisk hydrogensatsing med felles forskningsprogrammer kombinert med et innovasjonssamarbeid og tettere energidialog med våre viktigste energikunder i Europa bidra til å plassere Norge i lederposisjon foran den internasjonale utviklingen av hydrogenindustri.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til hydrogenstrategien som ble fremmet i 2020, en strategi som ble utviklet med innspill fra næringsliv og industrien. Regjeringens hydrogenstrategi peker ut retningen for veien videre. Allerede våren 2020 bevilget regjeringen 120 mill. kroner til innovasjonsprosjekter der hydrogen har en sentral plass. Videre vises det til arbeidet som nå videreføres gjennom satsingen på 100 mill. kroner, der et nytt arbeid med et veikart for hydrogen er en sentral del av arbeidet. Her vil det bli lagt vekt på å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter av hydrogen og hydrogenbaserte løsninger i Norge. I tillegg skal det bidra til at vi får etablert helhetlige verdikjeder for hydrogen i Norge, legge til rette for bruk av hydrogen innenfor nye anvendelsesområder og sikre ytterligere teknologiutvikling for å redusere produksjonskostnader.

Disse medlemmer viser dessuten til regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling som ble vedtatt før sommeren 2020, der Enova ble styrket med 2 mrd. kroner, noe disse medlemmer forventer vil gjøre det mulig å gjennomføre enda flere hydrogenprosjekter. Arbeidet med et veikart for hydrogen skal bidra til å systematiseringen av arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er behov for å gjennomføre en markert satsing for å løfte en hydrogenstrategi som ett av flere samfunnsoppdrag med fokus på teknologiutvikling, oppskalering og internasjonalisering. Flertallet mener det er avgjørende at det støttes opp under «gryteklare prosjekter» i industrien ved å sikre rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i utslippsfri produksjon, distribusjon av hydrogen, og anlegg som kan bruke hydrogen i industri og annen virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at det bevilges 5 mill. kroner på kap. 1830 post 51 ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 20 mrd. kroner til et statlig grønt investeringsselskap på kap. 967 post 7 ut over regjeringens forslag. Det grønne investeringsselskapet skal sette fart på nye grønne industrimuligheter og styrke det statlige eierskapet innen flytende havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon, grønn skipsfart og bioøkonomi.

Dette medlem vil som del av arbeidet med å omstille Norge bort fra olje, kutte bevilgningene til petroleumsforskning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å redusere støtten til petroleumsforskning med 273,2 mill. kroner. De foreslåtte kuttene omfatter Petromaks 2, Demo 200, Petrosenter og DIV-INT, ekskludert forskning på plugging av oljebrønner og å redusere støtten til internasjonalt arbeid for å fremme norsk petroleum, post 72, med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås redusert støtte til petroleumsforskning samt økt støtte til Pilot-E, som er et samarbeidsprogram mellom ENERGIX, Enova og Innovasjon Norge for utvikling av miljøvennlig energiteknologi. 30 mill. kroner bevilges til forskning på testing og kvalifisering av teknologier for grønn skipsfart.

2.2.9 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 2 709 000 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 628 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

På dette kapitlet foreslås det en bevilgning til forskning og utvikling samt demonstrasjon av CO2-håndtering på 164 mill. kroner (post 50), 105 mill. kroner til administrasjon Gassnova SF (post 70), 165 mill. kroner til Teknologisenteret på Mongstad (post 71) og 2,275 mrd. kroner til Langskip – fangst og lagring av CO2 (post 72).

Komiteen viser til rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) om at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO2 for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnader.

Komiteen viser til at det å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 vil legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge. Dette vil også gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteen viser til at forprosjektering av fangst av CO2 fra Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo er gjennomført. Det er inngått et partnerskap mellom Equinor, Shell og Total (kalt Northern Lights) som har gjennomført forprosjektering av CO2-transport og lagring. Prosjektet skal demonstrere at CO2-håndtering er trygt og mulig, og legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Det blir etablert infrastruktur med ekstra kapasitet som andre prosjekter kan benytte seg av. Dette vil kunne bidra til at terskelen for å etablere nye CO2-fangstprosjekter blir lavere.

Komiteen legger vekt på at selskapene skal eie og utvikle prosjektene. Videre har staten og industriselskapene forhandlet fram avtaler om statlig støtte til prosjektet. Dette inkluderer blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO2-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene. Industriselskapene har tatt betingede investeringsbeslutninger på bakgrunn av disse avtalene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen kun har gått for å realisere ett av prosjektene og merker seg at dette har fått navnet Langskip, som omfatter fangst av CO2 fra Norcems sementfabrikk i Brevik i Porsgrunn kommune, og transport av CO2 med skip til en mottaksterminal i Øygarden kommune med rør til en brønn der CO2 skal bli injisert i en lagringsformasjon under havbunnen. Northern Lights vil gjennomføre transport og lagring av CO2.

Videre merker flertallet seg at regjeringen vil bidra til å realisere CO2-fangst ved Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo kommune, under forutsetning av at Fortum Oslo Varme bidrar med tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Prosjektet vil få statsstøtte i tråd med framforhandlede avtaler. Statsstøtte til Fortum Oslo Varme begrenses oppad til 2 mrd. kroner i investeringer og 1 mrd. kroner i driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil realisere et fangstprosjekt ved Norcems sementfabrikk i Brevik først og deretter Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 2,7 mrd. kroner til det brede arbeidet med CO2-håndtering, der om lag 2,3 mrd. kroner er foreslått bevilget til å støtte arbeidet med Langskip. Disse medlemmer viser videre til at statens støtte til Fortum Oslo Varme blir begrenset oppad til to mrd. kroner i investeringer og én mrd. kroner i driftsutgifter.

Disse medlemmer merker seg at karbonfangst- og lagringsprosjektet har fått navnet Langskip, og består av tre deler: fangst, transport og lagring av CO2. Med Langskip bygges det nødvendig og ny infrastruktur som legger til rette for at nye karbonfangstprosjekter knytter seg til denne infrastrukturen.

Disse medlemmer viser til at fangstprosjektene fanger CO2 fra røykgass fra store punktutslipp, gjøres flytende og mellomlagres. Videre blir CO2 fraktet med skip til mottaksterminal i Øygarden kommune i Hordaland. Herfra vil CO2 bli pumpet via rør og injisert i en lagringsformasjon under havbunnen. Transport- og lagringsdelen av prosjektet har fått navnet Northern Lights, og er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at karbonfangst og -lagring (CCS) er en forutsetning for å kutte nok klimagassutslipp og en viktig del av en ny-industrialisering. Med CCS vil vi kunne skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser samtidig som vi kutter utslipp. Norge leder an i utviklingen av fullskalaløsning for CCS. Lagringsmulighetene på norsk sokkel vekker interesse, skaper nye markedsmuligheter og økt attraktivitet for Norge som en europeisk CCS-hub. Flertallet mener at demonstrasjon av løsninger for fangst og transport innen to ulike industrisegmenter vil bidra til å vise bredde og robusthet for en storsatsing på CCS. Flertallet foreslår å etablere to fangstanlegg for karbon, som kommer i tillegg til et anlegg for transport og lagring.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til fullskala verdikjede for karbonfangst i Langskip, herunder statlig finansiering av Northern Lights utbygging av transport og lagring og Norcem Heidelbergs fangstanlegg på sementproduksjon i Brevik. Likevel vil flertallet påpeke at Langskipprosjektet ville vært enda mer robust og med høyere demonstrasjonsverdi om staten hadde fullfinansiert to fangstanlegg.

Flertallet merker seg at Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt på Klemetsrud allerede er kvalitetssikret i statens prosess og klart for byggestart. Flertallet vil understreke at fullskala karbonfangst på forbrenningsanlegg har overføringsverdi for vesentlige utslippskutt i norske byer og internasjonalt. Mulighetene er store for grønne industriarbeidsplasser og eksport basert på norsk know-how knyttet til karbonfangst på forbrenningsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker å fremheve at Fortum Oslo Varme bidrar med svært viktige elementer til utvikling av CO2-håndtering ved å demonstrere fangst av CO2 på avfallshåndtering, og kan dermed demonstrere hvordan CO2-håndtering kan gi negative utslipp. Erfaring fra Fortum Oslo Varme vil ha stor overføringsverdi både til andre forbrenningsanlegg i Norge og i utlandet. Disse medlemmer vil også fremheve at prosjektet vil gi utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, der Norge har ambisiøse mål.

Disse medlemmer ønsker å peke på at i utvelgelse av fangstprosjekt som skal motta statlig støtte, er det gjennomført en grundig vurdering av både Norcem og Fortum Oslo Varme, og at både Gassnova og den eksterne kvalitetssikreren vurderer Norcems fangstprosjekt som det beste. Disse medlemmer peker derfor på at det er klokt å gjennomføre Norcems prosjekt først. Det gir læringsverdi for de prosjektene som følger etter og dermed en mulighet for lavere kostnader.

Disse medlemmer fremhever at Norge gjennom vårt samarbeid med EU har mulighet for å søke støtte til klimaprosjekter, og at det er viktig å benytte denne muligheten. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at Fortum Oslo Varme søker støtte fra EU eller andre finansieringskilder. Disse medlemmer peker også på at det ikke er urimelig at Oslo kommune selv bidrar til et prosjekt som er så viktig for å nå byens gode klimaambisjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet og i denne forbindelsen enigheten om Langskip og de forslagene som fikk flertall under Stortingets finansdebatt 3. desember 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens garanti (tilsagn) på 3 mrd. kroner til finansiering av fangstanlegget på Klemetsrud er viktig. Fortum Oslo Varme har forpliktet seg til å bidra med inntil 800 mill. kroner til prosjektet. Disse medlemmer vil påpeke at Klemetsrudprosjektet fortsatt mangler 3 mrd. kroner og viser til at regjeringen har bedt Fortum Oslo Varme finne andre kilder til medfinansiering, herunder søke om midler fra EUs Innovasjonsfond. Disse medlemmer har merket seg at Fortum Oslo Varme har fulgt denne oppfordringen, men det er usikkert om prosjektet vil vinne fram og i så fall med hvilket beløp. Konkurransen om midler fra fondet er skarp fra et stort antall prosjekter over hele Europa. Fortum Oslo Varme står derfor overfor flere års forsinkelser i sitt prosjekt. Fortum Oslo Varme har i konkurransen om statlig finansiering utviklet sitt prosjekt etter statens og Gassnovas krav og forventninger. Design og andre parametre har vært låst i flere år. Disse medlemmer mener derfor det er et behov for fleksibilitet i venteperioden over årene som kommer. Karbonfangst er en miljøteknologi i sterk utvikling der stadig nye løsninger prøves ut. Fortum Oslo Varme må gis en reell mulighet til å være en del av denne utviklingen.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen sikre at Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt kan overleve ventetiden og ber regjeringen aktivt legge til rette for å styrke selskapets mulighet til å få medfinansiering. Dette vil innebære at regjeringen pålegges å revidere vilkårene i avtalen med Fortum Oslo Varme, om det er nødvendig for å få medfinansiering til prosjektet, akseptere endringer i Fortum Oslo Varmes tilbud når det gjelder design, teknologi eller samarbeidspartnere, forutsatt at det vil føre til vesentlig bedre løsninger og/eller effektiviserings- eller kostnadsgevinster, og reallokere innenfor vedtatt tilsagnsbeløp fordeling av CAPEX og OPEX, om dette gjør det enklere å få medfinansiering til prosjektet.

Disse medlemmer vil videre peke på at forsinket realisering av Klemetsrudanlegget ikke må ramme gevinstene ved samarbeid, synergier og mulige kostnadsbesparelser i Langskip-prosjektet. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre at alle mottakere av statlig finansiering som nå får fullfinansiert sine prosjekter, pålegges å fullt ut involvere og dele all informasjon med Fortum Oslo Varme om bygging og utvikling av Langskip-prosjektet, på samme måte og omfang som om Klemetsrud hadde samme oppstart som Brevik Norcem Heidelberg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig at det utredes om hvordan fangst av CO2 fra avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand og Stavanger kan realiseres.

Flertallet påpeker også at regjeringen må sikre at alle mottakere av statlig finansiering i Langskip-prosjektet samarbeider med og bruker relevante konkurransedyktige, norske kunnskapsklynger, som er i verdensklasse på CCS, for å utvikle og sikre rettigheter til norsk kompetanse og knowhow.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår derfor at regjeringen øker sin betingede medfinansiering for Fortum Oslo Varme (OFV) sitt fangstanlegg til 4,5 mrd. kroner. I påvente av svar på OFVs søknad om støtte fra EUs innovasjonsfond foreslår disse medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til videre fremdrift og for å ivareta kompetanse. Kostnaden for dette er 30 mill. kroner i budsjettet for 2021.

Disse medlemmer viser til sine alternative budsjettforslag for 2021 og foreslår å bevilge 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1840 post 50 til videre fremdrift og for å ivareta kompetanse hos Fortum Oslo Varme.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke betinget medfinansiering for Fortum Oslo Varme (OFV) sitt fangstanlegg til 4,5 mrd. kroner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av statlige midler til anlegg for karbonfangst i Norge må innfri følgende krav:

  • 1. Etablere et FoU med hovedkontor i Norge som sikrer at kompetanse og teknologiutvikling som skjer med statens støtte, eies av fellesskapet og bidrar til fremtidig verdiskaping i Norge,

  • 2. Mottakere av statlige midler skal stille med egne ressurser og kompetanse til et miljøteknologiprogram for CCS.»

«Stortinget ber regjeringen starte utredning om hvordan fangst av CO2 – fra avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand og Stavanger – kan realiseres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk fullskala utbygging av anlegg for karbonfangst og -lagring kan bidra til å redusere kostnadene og dermed til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Flertallet viser videre til at fullskala fangst og lagring av CO2 vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning fremover for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet viser til at regjeringen over lengre tid har bidratt til å skape usikkerhet rundt finansieringen av dette viktige arbeidet, men nå har presentert en løsning for å komme i mål med teknologien, med Norcems sementindustrianlegg i Brevik. Flertallet ser positivt på at man nå har kommet videre fra stadige utsettelser og over i en realisering av prosjektet. Flertallet vil understreke at disse partier hele veien har støttet opp om etablering og realisering av to fullskala anlegg for CCS. Flertallet mener det er viktig å være tydelig på dette fordi det har vært klart signalisert fra næringen at man trenger to fullskala prosjekter for å etablere en helhetlig verdikjede. Flertallet mener at realiseringen av CCS i Norge, i tillegg til å være en av vår tids største klimaprosjekter, også bygger ny industri for fremtiden. Flertallet vil påpeke at potensialet for arbeidsplasser både direkte og i tilknytningen til verdikjeden er betydelig. I tillegg til Fortum Varme og Norcem er flere anlegg aktuelle flere steder i landet, og understreker etter flertallets mening bare betydningen av å satse bredt på dette området. I den forbindelse vil flertallet understreke at Norcem og Fortum representerer to helt ulike, men særdeles viktige områder når det gjelder store utslipp. Der Norcems anlegg i Brevik står frem som representant for verdens sementindustri, en betydelig utslippskilde i global sammenheng, representerer Fortum Varme på sin side en annen del av en industri som ikke har funnet sin åpenbare løsning på store utslipp og håndtering av ikke gjenvinnbart avfall. Flertallet vil vise til at det bare i Europa finnes om lag 400 anlegg av denne typen, noe som vil være avgjørende for lønnsomheten i Northern Lights.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at selv om det er gjort en betydelig investeringsbeslutning, så er den avgrensningen som er gjort med tanke på Fortum Oslo Varme en betydelig usikkerhetsfaktor. Disse medlemmer mener at det å søke støtte gjennom EUs innovasjonsfond ikke er en fullgod løsning dersom målet er gjennomføring av to fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke den statlige garantien slik at også Fortum omfattes og får forutsigbare rammer å gå ut fra fremover.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er med forutsigbarhet og langsiktighet knyttet til utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å bevilge 30 mill. kroner til videreutvikling av prosjektet ved Fortum Oslo, under kap. 1840 post 50. Videre vil disse medlemmer vise til forslag som ligger inne i Senterpartiets alternative budsjettforslag om å øke den betingede statlige medfinansieringen som ligger inne i regjeringens forslag, fra 3 mrd. kroner til 4,5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens ambisjoner på karbonfangst og -lagring må kraftig oppskaleres. Det er viktig å sikre fullfinansiering av CCS også hos Fortum Varme i Oslo, for å unngå forsinkelser i prosjektet og fordi to fangstanlegg øker robustheten og demonstrasjonsverdien i prosjektet.

Disse medlemmer viser til forslag til vedtak XVI punkt 3 og vilkårene for finansiering av karbonfangst hos Fortum Oslo Varme. Forslaget er ikke tilstrekkelig for å sikre realisering av karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget i Oslo.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan:

  • 3. inngå avtale med Fortum Oslo Varme i tråd med prinsippene beskrevet nærmere under kap. 1840 CO2-håndtering, post 72 Langskip – fangst og lagring av CO2 og i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2, der statens maksimale støtte kan utgjøre inntil

    • a. 4 300 mill. 2021-kroner i investeringer (CAPEX)

    • b. 2 500 mill. 2021-kroner i driftsutgifter (OPEX) inntil ti år med tillegg av en eventuell tilleggsstøtte for fanget CO2 som ikke er kvotepliktig, tilsvarende kvoteprisen per tonn CO2 fratrukket eventuell CO2-avgift per tonn.»

Disse medlemmer viser til at utvikling av teknologi og industri for karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for å nå klimamålene, og det gir enorme muligheter til trygge, bærekraftige jobber. En av verdens mest forurensende industrier, sementindustrien, vil nå få sitt første fullskala CO2-fangstanlegg i Norge på Brevik. Dessverre vil regjeringen bare ta noen av kostnadene for CCS på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det vil, etter disse medlemmers syn, dramatisk redusere muligheten for at anlegget blir realisert, og dermed for at framtidige CCS-anlegg, blant annet ved BIR i Bergen og Heimdal i Trondheim, blir noe av.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at avfallshåndtering er en stor utfordring for lokalt miljø i og rundt byene, og forbrenningen har stor klimapåvirkning. Prosjektet på Klemetsrud vil ha overføringsverdi til andre avfallsforbrenningsanlegg og bidra til kostnadsreduksjon og teknologiutvikling som verden sårt trenger.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1840 post 72 med 1 025 mill. kroner, for å sikre realisering av Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt ved Klemetsrud og framtidige CCS-prosjekter ved avfallsforbrenningsanlegg både i Norge og andre land.

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

Det foreslås bevilget kr 164 000 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 105 000 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Disse medlemmer viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å redusere bevilgningen til administrasjon i Gassnova med 5 mill. kroner.

Post 71 Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

Det foreslås bevilget kr 165 000 000 på post 71.

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 275 000 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens forslag til prosjektet «Langskip», fangst og lagring av CO2 i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Posten er derfor redusert med 2 275 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og føringene som der legges for prosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett som foreslår å sette av 1 mrd. kroner til å sikre finansiering av CO2-fangst ved Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg i Oslo. Dette medlem viser også til forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å opprette en ny post 73 for å utrede karbonfangst andre steder i landet. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslår å utrede karbonfangst på avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Fredrikstad, i tillegg til på raffineriet på Mongstad og Yaras anlegg i Porsgrunn, og å sette av 250 mill. kroner til dette formål.

2.2.10 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2021 å bli 23 800 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2020–2021). I saldert budsjett 2020 var SDØEs andel av investeringene 28 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2021 forventes å bli 23 800 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 4 200 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2021, er knyttet til Troll, Johan Castberg, Oseberg, Snorre, Johan Sverdrup, Gullfaks, Heidrun, Martin Linge og Åsgard. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2019 var de kontraktsmessige forpliktelsene på 25 700 mill. kroner for nye og eksisterende felt.

2.2.11 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2021 anslås til 129 100 mill. kroner. Driftsinntektene i saldert budsjett 2020 var på 142 300 mill. kroner.

Driftsresultatet for SDØE anslås til 71 700 mill. kroner i 2020. Driftsresultatet i 2020 var på 87 200 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2020. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2021 til 75 100 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE er budsjettert til anslagsvis 75 100 mill. kroner i 2021, og at dette er en nedgang fra 84 700 mill. kroner i saldert budsjett 2020. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 424 kroner i 2021, som er 52 kroner lavere enn i saldert budsjett for 2020.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det flere steder i budsjettproposisjonen Prop. 1 S (2020–2021) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Flertallet vil understreke at komiteens merknader til disse i denne innstillingen ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 471, 31. mars 2020, som ber regjeringen «sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger». I statsbudsjettet skriver departementet at disse forbrenningsanleggene kan søke om støtte fra CLIMIT-programmet og anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Flertallet mener dette ikke er tilstrekkelig oppfølging av Stortingets vedtak.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til økte bevilgninger til å utrede karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Fredrikstad.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 799, 19. juni 2020 som «ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31. desember 2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon».

Dette flertallet støtter regjeringens vurdering av forvaltningsskjønnet. Det var ikke dette flertallets intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der forsinkelsen skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 798, 19. juni 2020:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»

I Prop. 1 S (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet skriver departementet at de prioriterer de prosjektene der det uansett skal fattes vedtak, i form av godkjenninger i NVE eller klageavgjørelser i departementet. Videre skriver departementet at de også prioriterer saker der det foreligger anmodninger om omgjøring av tidligere vedtak og/eller varsler om rettslige skritt. Disse medlemmer vil vise til at departementet med denne prioriteringen ikke oppfyller Stortingets anmodningsvedtak som forutsatt. Disse medlemmer viser til at vedtaket ikke foretar en slik avgrensning som departementet legger opp til.

Disse medlemmer viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 799, 19. juni 2020:

«Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.»

Disse medlemmer viser til at departementet legger fram en rekke forbehold for oppfølgingen av dette vedtaket. Disse medlemmer viser til at vedtaket i Stortinget ikke inneholdt noen slike forbehold og anser derfor at vedtaket ikke er fulgt opp.