Innhold

8 treff for "natursats" i dette dokumentet:

1 av

3. Rammeområde 13 – Miljø

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S (2020–2021).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020-2021)

Utgifter

Klima- og miljødepartementet

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter

294 801 000

21

Spesielle driftsutgifter

67 088 000

50

Helhetlig profilering, grønne løsninger

10 796 000

51

Den naturlige skolesekken

10 442 000

70

Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

52 541 000

71

Internasjonale organisasjoner

91 774 000

74

Tilskudd til AMAP, kan overføres

5 162 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

153 178 000

1410

Kunnskap om klima og miljø

21

Miljøovervåking

277 159 000

22

Miljøkartlegging

130 302 000

23

MAREANO, kan overføres

46 800 000

50

Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

220 753 000

51

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

384 738 000

53

Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

7 274 000

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene

39 723 000

72

Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet

5 310 000

1411

Artsdatabanken

1

Driftsutgifter

32 748 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

10 249 000

70

Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21

26 666 000

1412

Meteorologiformål

50

Meteorologisk institutt

380 257 000

70

Internasjonale samarbeidsprosjekter

142 857 000

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter

720 447 000

21

Spesielle driftsutgifter

326 350 000

22

Statlige vannmiljøtiltak

242 870 000

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres

147 535 000

30

Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

30 167 000

31

Tiltak i verneområder, kan overføres

90 419 000

32

Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

540 000

33

Statlige erverv, nytt landbasert vern, kan overføres

950 000

34

Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

2 053 000

35

Statlige erverv, skogvern, kan overføres

455 101 000

36

Statlige erverv, marint vern, kan overføres

6 200 000

38

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres

17 090 000

39

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

12 483 000

60

Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging

1 000 000

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

224 244 000

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

13 820 000

63

Returordning for kasserte fritidsbåter

1 000 000

64

Skrantesykeprøver fra fallvilt

1 200 000

65

Tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

20 560 000

69

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

92 962 000

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres

40 792 000

71

Marin forsøpling, kan overføres

70 290 000

72

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

145 885 000

73

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

80 426 000

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

2 567 000 000

75

Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning

534 000 000

76

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

141 000 000

77

Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.

16 416 000

78

Friluftsformål, kan overføres

180 776 000

79

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69

450 000

81

Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, kan nyttes under post 21

67 933 000

82

Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres

42 806 000

83

Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres

4 000 000

84

Internasjonalt samarbeid

5 508 000

85

Naturinformasjonssentre, kan overføres

77 826 000

1422

Miljøvennlig skipsfart

21

Spesielle driftsutgifter

7 912 000

70

Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

32 188 000

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Driftsutgifter

28 828 000

1425

Fisketiltak

21

Spesielle driftsutgifter

100 000

70

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

15 960 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

3 315 744 000

1471

Norsk Polarinstitutt

1

Driftsutgifter

241 349 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

100 354 000

50

Stipend

536 000

1472

Svalbards miljøvernfond

50

Overføringer til Svalbards miljøvernfond

20 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

50

Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

24 533 000

70

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

28 812 000

1481

Klimakvoter

1

Driftsutgifter, kan overføres

3 062 000

22

Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

280 000 000

23

Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres

310 000

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

1

Driftsutgifter

99 322 000

73

Klima- og skogsatsingen, kan overføres

3 081 543 000

Sum utgifter rammeområde 13

16 053 928 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4400

Klima- og miljødepartementet

2

Diverse inntekter

470 000

3

Refusjon fra Utenriksdepartementet

34 046 000

4411

Artsdatabanken

2

Diverse inntekter

420 000

4420

Miljødirektoratet

1

Oppdrag og andre diverse inntekter

7 774 000

4

Gebyrer, forurensningsområdet

47 002 000

6

Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger

37 821 000

7

Gebyrer, kvotesystemet

8 720 000

8

Gebyrer, naturforvaltningsområdet

673 000

9

Internasjonale oppdrag

46 665 000

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Gebyrer, radioaktiv forurensning

1 027 000

4471

Norsk Polarinstitutt

1

Salgs- og utleieinntekter

6 686 000

3

Inntekter fra diverse tjenesteyting

65 502 000

21

Inntekter, Antarktis

14 633 000

4481

Salg av klimakvoter

1

Salgsinntekter

1 022 183 000

Sum inntekter rammeområde 13

1 293 622 000

Netto rammeområde 13

14 760 306 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1400 post 1

kap. 4400 post 2

kap. 1411 post 21

kap. 4411 post 2

kap. 1420 post 1

kap. 4420 post 1

kap. 1420 post 23

kap. 4420 postene 4, 6, 8 og 9

kap. 1423 post 1

kap. 4423 post 1

kap. 1471 post 1

kap. 4471 postene 1 og 3

kap. 1471 post 21

kap. 4471 post 21

kap. 1472 post 50

kap. 5578 post 70

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til overskridelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan:

  • 1. overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorar, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

  • 2. overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, generell ordning, med et beløp som svarer til inntekter fra salg av klimakvoter under statens kvotekjøpsprogram som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter.

IV

Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter innenfor en samlet ramme på 1 150 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, generell ordning.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gjøre bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1411

Artsdatabanken

21

Spesielle driftsutgifter

12 mill. kroner

1420

Miljødirektoratet

31

Tiltak i verneområder

5 mill. kroner

32

Statlige erverv, fylkesvise verneplaner

0,6 mill. kroner

33

Statlige erverv, nytt landbasert vern

0,7 mill. kroner

35

Statlige erverv, skogvern

351,3 mill. kroner

36

Statlige erverv, marint vern

3 mill. kroner

38

Restaurering av myr og annen våtmark

1,5 mill. kroner

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1411

Artsdatabanken

70

Tilskudd til arter og naturtyper

11,7 mill. kroner

1420

Miljødirektoratet

30

Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

55 mill. kroner

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

287,7 mill. kroner

62

Tilskudd til grønn skipsfart

80 mill. kroner

71

Marin forsøpling

15 mill. kroner

78

Friluftsformål

3 mill. kroner

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

400 mill. kroner

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73

Klima- og skogsatsingen

1 500 mill. kroner

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 98,5 mill. kroner.

VIII

Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte:

  • 1. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og skogprogram, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program og BioCarbon Fund plus.

  • 2. Utbetalinger av kjernebidrag til Global Green Growth Institute kan foretas i henhold til organisasjonens regelverk.

  • 3. Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) og til fond forvaltet av FNs Multi Partner Trust Fund og Inter-American Development Bank (IDB) kan foretas i henhold til regelverket for det enkelte fond.

IX

Utbetalinger for fremtidige utslippsreduksjoner

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger gjennom at tilskudd til Emergent Forest Financing Accelerator kan utbetales med det formål å betale for fremtidige verifiserte utslippsreduksjoner.

X

Utbetalinger av tilskudd til offentlig-privat samarbeid

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om at utbetalinger av gitte bevilgninger kun skal skje ved behov, slik at det kan utbetales tilskudd til risikoreduksjon for investeringer i avskogingsfri og bærekraftig råvareproduksjon i tråd med kriteriene for kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak, post 73 Klima- og skogsatsingen.

XI

Utbetalinger av renter på tilskudd

Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge under Klima- og skogsatsingen på kap. 1482 post 73 kan benyttes til tiltak etter avtale mellom Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottaker.

XII

Omgjøring av betingede lån til tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gi Enova SF fullmakt til å omgjøre betingede lån fra Klima- og energifondet til tilskudd etter forhåndsdefinerte og forutsigbare betingelser.

XIII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 108, punkt 8, 5. desember 2016 oppheves.

3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 10. oktober 2020 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2020–2021). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 14 626 923 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 13 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2020–2021). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2021 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2020–2021), som ble lagt frem 7. oktober 2020 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), som ble lagt frem 10. november 2020. Komiteen viser ellers til rettebrev av 26. oktober 2020 fra Klima- og miljødepartementet. Brevet er lagt ved innstillingen.

3.1.2 Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at klima- og miljøutfordringene er blant de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke, og ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i dag 147 pst. høyere enn i den førindustrielle tiden. Disse medlemmer peker på at Parisavtalen under FNs klimakonvensjon er en solid ramme for den globale klimainnsatsen. For å nå målene i Parisavtalen er det avgjørende at Norge og resten av verden omstilles til lavutslippssamfunn. Videre vil disse medlemmer understreke at vi må ha en klimapolitikk som er sosialt rettferdig og ikke går ut over dem med lavest inntekter. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle nye klimavennlige løsninger.

Disse medlemmer viser også til det internasjonale naturpanelets (IPBES) rapport om naturens tilstand som ble lansert i mai 2019, som viser at tapet av naturmangfold i verden akselerer i raskt tempo. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av natur.

Forskning, utvikling og innovasjon

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen har fortsatt sin satsing og prioritering på forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode. Disse medlemmer merker seg at regjeringen spisser satsingen på grønn teknologiutvikling og innovasjon ved å utvikle Enova som et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2013 har økt de årlige bevilgningene til Enova med over 1,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer understreker at rammene for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt betydelig styrket de siste årene. Disse medlemmer viser samtidig til Nysnø Klimainvesteringer AS, som regjeringen opprettet i 2017 som et statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. For 2021 foreslås det 700 mill. kroner i ytterligere kapital til selskapet. Med dette forslaget vil kapitalen øke til over 2,4 mrd. kroner.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er vårt internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og utbygging av fornybar energi i verdens fattigste land. Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen i vår inngikk en klimaavtale med EU. Gjennom klimaavtalen har Norge forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslipp med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at vi i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke dem mer effektivt. Disse medlemmer viser til at det for 2021 foreslås en konkret og styrket bevilgning til tiltak som vil medvirke til en mer sirkulær økonomi. Videre ser disse medlemmer frem til regjeringens kommende strategi på sirkulær økonomi.

Marin forsøpling og forurensning

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at vi adresserer utfordringen i Norge, men også over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer håper at Norge gjennom medlemskapet i FNs sikkerhetsråd fra 2021 kan lede an i arbeidet mot marin forsøpling og for en bærekraftig forvaltning og bruk av verdens hav.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å styrke arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme, og viser til regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner i 2021 til oppstart av opprydding i Hammerfest Havn.

Klimatilpasning i kommunene

Disse medlemmer ser at klimaendringene øker omfanget av vær som samfunnet ikke er forberedt på, og værhendelser som er vanskelige å forutse. Det er viktig at vi har en god og sikker værvarsling i hele landet. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å bevilge 27,8 mill. kroner til Meteorologisk institutt for å bygge en værradar på Finnmarksvidda i Kautokeino kommune. Værradaren vil gi god overvåking av nedbør i hele Finnmark og vil være et viktig redskap for å varsle ekstremvær og flom.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å styrke det lokale og regionale klimaarbeidet og ser at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen Klimasats i 2021. Ordningen skal fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter som medvirker til reduksjon i klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer viser til at det tas sikte på at også Longyearbyens lokalstyre kan søke om tilskudd i 2021.

Grønn skipsfart

Disse medlemmer viser til at grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med omstilling av transportsektoren og for å innfri klimaforpliktelsene våre. Disse medlemmer er tilfredse med at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås å videreføre tiltak for økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og i arbeidet med en grønn flåtefornyelse av lasteskip.

3.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at rapporter fra FNs klimapanel har kommet med mange alvorlige varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene for å hindre økt global oppvarming. Uten handling vil verden stå overfor store endringer. Klimaendringene er alvorlige og allerede i gang, og ifølge forskere vil temperaturen fortsette å øke drastisk, selv om vi kutter alle klimagassutslipp i morgen. Men hvis vi handler nå, vil vi kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Derfor haster det med å styrke innsatsen både hjemme og ute.

Forslaget til statsbudsjett for 2021 viser at Norge ikke er i rute med å nå våre klimamålsettinger. Regjeringen lykkes ikke med en politikk for å kutte utslippene så raskt som man burde. Vi har kun 10 år på oss for at unngå de mest alvorlige klimaendringene. Dette budsjettet er det siste som legges fram av dagens regjering før stortingsvalget i 2021. Etter snart 8 år med borgerlig regjering er det fortsatt ikke lagt fram en klimamelding med tiltak for nasjonale kutt, og den varslede klimameldingen til regjeringen vil bli lagt frem etter at budsjettet for 2021 er vedtatt.

Norge har tatt på seg en forpliktelse under Parisavtalen og i lov om klimamål om å redusere utslippet av klimagasser i 2030 med minst 40 pst. fra referanseåret 1990. Regjeringen har senere forsterket målsettingen til 55 pst. Dette innebærer en omfattende kraftanstrengelse på tvers av sektorer for å oppnå målet. Disse medlemmer mener at klimapolitikken er og må være sektorovergripende, og en god målstyring med tydelig kommuniserte forventninger, ansvarsfordeling og rapportering på tvers av departementer er avgjørende for å nå klimamålene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det legges til rette for en omstilling av samfunnet som er både rettferdig og som kutter utslipp. Skatter og avgifter må innrettes for å fremme smarte klimavennlige løsninger.

For fjerde gang legger Arbeiderpartiet frem sitt utslippsbudsjett. Sammen med resten av arbeiderbevegelsen vil vi at Norge må forplikte seg til å kutte 55 pst. av sine klimagasser i forhold til 1990 innen 2030. Det som er nytt i år sammenlignet med tidligere år er at vi skal kutte mer enn vi tidligere la til grunn, dvs. -55 pst. i hele økonomien og for alle typer utslipp. Vårt klimabudsjett må sees i sammenheng med vår industri- og næringspolitikk, vår transportpolitikk, vår kommunepolitikk, vår landbrukspolitikk og vår skatte- og fordelingspolitikk. Arbeiderpartiet legger Norges klimamål til grunn.

Norge må bruke muligheten til å utvikle miljøteknologi og skape trygge, grønne arbeidsplasser i hele landet. Trygghet for jobb, velferd og god fordelingspolitikk er avgjørende for at alle blir med i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. For Arbeiderpartiet går jobbskaping og klimapolitikk hånd i hånd, og disse medlemmer vil gjøre det lettere for folk å gjøre klimavennlige valg i hverdagen.

Norge har nå det høyeste antall arbeidsledige i moderne tid. Denne store krisen som er skapt av pandemien bør møtes med mer aktiv politikk, som vil kunne kombinere investeringer i klimaløsninger med mange nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet viser i sitt alternative budsjett hvordan en mer aktiv næringspolitikk vil føre til dette.

Disse medlemmer viser til at scenarioer som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5°C, krever karbonfangst og -lagring. Derfor haster det med å få på plass en løsning for fangst, transport og lagring av CO2 fra industrianlegg i Norge. Disse medlemmer mener Norge bør satse på både Norcem og Klemetsrud. Dette skaper klimaløsninger og nye arbeidsplasser.

Tap av natur er en like stor trussel mot vårt livsgrunnlag som klimaendringene. Sammen med klimaendringene er ødelagt natur den største miljøutfordringen verden står overfor. Da må vi også gjøre jobben hjemme. Disse medlemmer vil styrke satsingen for å stanse tap av natur og sikre en bærekraftig forvaltning av naturkapitalen vår. Disse medlemmer mener vi må ta hensyn til miljø- og naturvern i alt vi foretar oss. Disse medlemmer mener at Norge skal føre en ansvarlig natur- og miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet. Vi vil gjennom sterke miljømyndigheter, miljøfokuserte sektormyndigheter og kommuner med styrket miljøkompetanse og kapasitet sørge for en arealforvaltning som sikrer bærekraftig forvaltning av naturen som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

Disse medlemmer mener at når politiske beslutninger skal fattes, må det være like naturlig å redegjøre for klimamessige konsekvenser som økonomiske. I alle store politiske saker må vi altså spørre oss: Består vi klimatesten?

Disse medlemmer vil ta klimaendringene på alvor ved:

  • 1) Klimavennlig verdiskaping over hele landet:

    Norge har noen unike muligheter til å skape nye satsingsområder som vil ha stor global etterspørsel, særlig innenfor kraftforedlende industri med CO2-håndtering, grønn skipsfart og flytende havvindteknologi. Å satse på forskning og teknologiutvikling som både kutter utslipp hjemme og globalt, er bra for klimaet og vil samtidig kunne gi markedsfortrinn i et globalt marked i endring.

    Disse medlemmer vil styrke Enova gjennom å prioritere satsing på transport, industri og energi. Ifølge SSB står den norske bygningsmassen for 42 pst. av energiforbruket i Norge. Disse medlemmer mener Enova i sterkere grad må prioritere energieffektivisering i bygg, og at tiltakene innrettes slik at de blir bedre tilpasset borettslag og sameier. Disse medlemmer vil øke kravet om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer – en viktig vei til et grønt skifte og en sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener at det haster å få på plass en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi som blant annet omfatter virkemiddelapparatet, skattesystemet og prising av uttak av jomfruelige naturressurser.

  • 2) Klimavennlig transport over hele landet:

    Disse medlemmer vil styrke Enova for å legge til rette for null-utslippsløsninger i transportsektoren. Det må bygges ut en infrastruktur for ladestasjoner i hele landet og i de mest sentrale havnene. Det er behov for å utvikle ordninger som stimulerer til bygging av grønne skip i alle fartøygrupper. Disse medlemmer mener at næringslivets transporter trenger sterkere virkemidler for å nå målet om å halvere utslippene innen 2030 og for å få til et raskere teknologiskifte. En forpliktende miljøavtale om utslippsreduksjoner vil være et viktig virkemiddel.

  • 3) Klimavennlig industri:

    Norge har unik kompetanse innen kraftforedlende industri, maritim, marin og energi som må videreutvikles i overgangen til mer bærekraftig verdiskaping. Disse medlemmer mener at å utvikle sikker og konkurransedyktig karbonfangst og -lagring er avgjørende for å redusere klimaavtrykket. Arbeiderpartiet vil også ha en mer aktiv politikk sammen med byggenæringen for å øke energisparing i eksisterende bygg.

  • 4) Klimavennlige og klimatilpassede lokalsamfunn:

    Kommunene er helt avgjørende for å redusere klimautslipp og bidra til gode lokalsamfunn. Disse medlemmer vil styrke kunnskapen i kommunene, slik at innsatsen for klimaforebygging og andre tiltak som reduserer klimautslippene, styrkes gjennom å øke klimasatsmidlene til kommunene, og opprette en lignende ordning for naturvern.

Disse medlemmer viser til at kommunene, og spesielt bykommunene, har en viktig rolle med å få redusert klimaavtrykket fra bygg og transport. Virkemidlene må derfor innrettes slik at de gir gode incentiver til kommunene og at de samordnes på tvers av departement.

Disse medlemmer vil prioritere en opprustning av vannkraftanlegg for å få mer ut av fornybar vannkraft, men også for å forebygge skader som følge av flom, ras og skred. I tillegg vil disse medlemmer øke innsatsen mot flom og skred i NVE.

  • 5) Stanse tap av natur og sikre artsmangfold:

Naturen skaffer oss ren luft, rent vann, stabilt klima og høstbare overskudd av fornybare ressurser fra hav og vassdrag, skoger og landområder. Disse medlemmer vil prioritere kunnskap og forskning og øke tilskudd til å stanse tap av arter og naturtyper i tillegg til vern av skog. Disse medlemmer vil følge opp de nasjonale målene for natur og artsmangfold ved å styrke innsatsen for å sikre at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, at ingen arter og naturtyper skal utryddes, at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres, og at et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.

3.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil jobbe for en ansvarlig klima- og miljøpolitikk. Disse medlemmer vil ha en effektiv klimapolitikk som betyr at vi vil prioritere de mest kostnadseffektive tiltakene, ikke symbolpolitikk. Målet er å få redusert de samlede utslippene, og disse medlemmer vil derfor prioritere de tiltakene som i et globalt perspektiv gir størst reduksjon i CO2 for hver krone investert. Disse medlemmer mener vi må ha en klimapolitikk som bidrar til arbeidsplasser i Norge, og gir reelle utslippskutt til en lavest mulig kostnad. Disse medlemmer ønsker å kjøpe klimakvoter fremfor dyre symboltiltak. Disse medlemmer vil redusere tiltak som kjøp av skog for vern, og satse på tiltak for bruk av skogplanting og gjødsling av skog som et effektivt tiltak som vil prioriteres. Disse medlemmer ønsker å vri sin internasjonale klimasatsing til arbeidet med å prioritere bekjempelse av plast i havet. Disse medlemmer er opptatt av at forvaltningen bruker bevilgningene effektivt og prioriterer sine oppgaver, og har derfor ikke økt grunnbevilgningene. Det gjelder også enkelte forskningsprogrammer.

Disse medlemmer vil arbeide for å kutte kostnader og byråkrati gjennom effektivisering av forvaltningen.

Disse medlemmer viser til at det finnes mange autoriserte besøkssentre (for myr, rovdyr, og villrein), men ingen besøkssenter for undervannsnatur. Atlanterhavsparken viser norske marine arter, er et av Nord-Europas største akvarier, har høy kvalitet på sin visning, har stort fokus på dyrevelferd, og har gjennom 20 års drift bygget opp en god og kompetent organisasjon med 140 000 besøkende i året. Disse medlemmer mener Atlanterhavsparken er et ideelt sted for å formidle kunnskap til befolkningen om undervannsnaturen, den største, viktigste og mest utilgjengelige naturtypen i Norge. Disse medlemmer viser til at ved at Atlanterhavsparken blir et autorisert besøkssenter, vil både undervannsnaturen og Atlanterhavsparken få den oppmerksomheten de fortjener, og Atlanterhavsparken vil kunne få en startbevilgning til å bygge utstilling som kan brukes til å bygge Norges første utstilling av kaldtvannskoraller.

Det er fra Klima- og miljødepartementet varslet at det vurderes nye reguleringer for miljøvern på Svalbard. Årsaken til dette er klimaendringer og økt ferdsel på øya. Disse medlemmer er svært opptatt av å forvalte Svalbard på en god måte hvor natur- og miljøvern står sentralt. Disse medlemmer synes likevel det er en skummel utvikling at virkemiddelet for å ivareta øysamfunnet er innføring av vern, og stoppe mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet. Disse medlemmer mener at god forvaltning foregår gjennom bruk og ikke vern.

Turisme utført på en fornuftig måte er den viktigste beskyttelse naturen har. Det gir mennesker mulighet til å bli kjent med naturen og kunnskap om den. Naturbasert turisme er også verdiskapning og sårt tiltrengte arbeidsplasser for Norge i framtiden.

Turisme på Svalbard er ofte nisjepreget turisme med 10–14 reiser årlig på Svalbard. Operatørene er avhengige av stabil drift. Gjennom dette skaper virksomheten arbeidsplasser. Turoperatørene opplyser at de er opptatt av utdannede guider, med god lokal kunnskap. Disse medlemmer mener informasjon og veiledning er viktig, og et godt virkemiddel er at Sysselmannen har et større ansvar for å informere om endringer og også har en bedre dialog med næringen. Disse medlemmer mener at slik kan turismen på Svalbard i framtiden være i tråd med behov for å ivareta natur- og miljøhensyn.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har varslet at de ønsker å legge frem en ny stortingsmelding om marint vern av Borgan og Frelsøy inkludert revisjon.

Det står også i regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett 2021, under kap. 1420 post 36 marint vern for klima- og miljø, at flere nye verneområder skal påbegynnes og fullføres i 2021, deriblant område Børgin i Inderøy kommune. Begge disse områdene mener disse medlemmer er sterkt uheldige at blir lagt under marin verneplan. Disse medlemmer mener det er for lite forutsigbart hva marint vern vil innebære for utviklingen av lokalsamfunnene, og deres muligheter for næringsutvikling.

Disse medlemmer mener at ved å innføre en marin verneplan langs store deler av Trøndelagskysten vil staten ta bort et meget stort matproduksjonspotensial i områder som er viktige for norsk havbruk. Dette henger ikke sammen med ønsket om utvikling, vekst og verdiskaping av havrommet. I Trøndelag vil dette bety at en sperrer av mer eller mindre hele kommuner for denne viktigste næringen.

Det blir i dag gjort store investeringer i havbruksnæringen for å utvikle en bærekraftig industri. I kommunen Nærøysund består industrien av lokale oppdrettere og eiere som er svært opptatt av lokal verdiskapning, og samtidig ivaretar havet og naturen som den viktige ressursen det er, og utvikler næringen på en god måte. Disse medlemmer mener det er ingen rimelighet i at rammebetingelsene for denne næringen skal ødelegges. Disse medlemmer ber om at det gjøres en ny vurdering av området som er til vurdering for vern, slik at det vil være mulig å fortsatt opprettholde og utvikle Trøndelags viktige havbruksnæring i samme område. Disse medlemmer mener Trøndelagskysten har bidratt veldig mye allerede med vern av områder, og konsekvensene av et ytterligere vern bekymrer oss veldig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, og tabellen under viser følgende prioriteringer sammenliknet med regjeringens forslag til budsjett:

Klima- og miljødepartementet

Internasjonale organisasjoner

91 774

81 774 (-10 000)

Kunnskap om klima og miljø

Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

220 753

210 753 (-10 000)

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

384 738

334 738 (-50 000)

Miljødirektoratet

Driftsutgifter

720 447

710 447 (-10 000)

Spesielle driftsutgifter

326 350

306 350 (-20 000)

Statlige erverv, skogvern

455 101

0 (-455 101)

Tilskudd til vannmiljøtiltak

40 792

42 792 (+2 000)

Tilskudd til rovvilttiltak

80 426

105 426 (+25 000)

Påskoging og gjødsling

0

500 000 (+500 000)

Klimakvoter

Kvotekjøp, generell ordning

280 000

570 000 (+290 000)

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Driftsutgifter

99 322

0 (-99 322)

Klima- og skogsatsingen

3 081 543

0 (-3 081 543)

Sum utgifter rammeområde 13

16 053 928

13 134 962 (-2 918 966)

Inntekter rammeområde 13 (i tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 13

1 293 622

1 293 622 (0)

Sum netto rammeområde 13

14 760 306

11 841 340 (-2 918 966)

3.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 13 settes til 14 705 306 000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke klimaendringene som en av vår tids største utfordringer. Disse medlemmer ser at den store politiske utfordringen vi står overfor er å finne den klimapolitikken som virker best for å nå 1,5-gradersmålet, som samtidig ivaretar hensynet til å produsere nok mat, samt geografisk og sosial utjevning. Disse medlemmer er av den oppfatning at klimaendringene er menneskeskapte som følge av et stort og stadig økende forbruk av fossilt karbon i form av olje, gass og kull, og at vår fremtid er avhengig av at vi bruker mindre av det fossile og mer av det grønne karbonet. Disse medlemmer ser hvordan dette krever en omfattende omstilling av samfunnet, planlegging og konkrete og sterke virkemidler.

Disse medlemmer ser at dersom en skal oppnå forbedringer og lykkes i målene om utslippskutt, må klimapolitikken ses i en større sammenheng. Dette innebærer en helthetlig tilnærming til igangsetting og gjennomføring av politiske satsinger, prioriteringer og planer på nær sagt alle områder. En forutsetning er etter disse medlemmers mening at tiltak som innføres og kutter utslipp i en sektor, men som fører til utslipp i en annen sektor, på et annet område eller som karbonlekkasje til et annet land, ikke er gode tiltak. Disse medlemmer vil nevne landbrukspolitikk og kjøttproduksjon i den forbindelse. Tiltak som reduserer kjøttproduksjonen innenfor landegrensene, men som fører til kjøttimport over landegrensene og svekker norsk matproduksjon, er ikke tiltak Senterpartiet kan stille seg bak.

Disse medlemmer mener det er grunnleggende viktig at utslippskutt skjer i alle sektorer, og at virkemidlene gir reelle kutt i utslipp, samt byr på faktiske og praktisk anvendbare alternativer til fossile løsninger. Vurderingen av hvilke virkemidler som er best egnet til å utløse tiltakene kan imidlertid ikke være upåvirket av andre politiske mål og samfunnshensyn, men være basert på en helhetlig tilnærming. Disse medlemmer mener at den øvelsen regjeringen hittil har drevet, ved å sette for eksempel norsk matproduksjon og folk i distriktenes behov for transport med bil opp mot mål utelukkende om reduserte klimautslipp, er en teoretisk tilnærming til et problem som trenger en praktisk løsning. Disse medlemmer mener videre at en slik politikk vanskeliggjør klimapolitikken, debatten om virkemidler og den helt nødvendige oppslutningen om løsningene. Disse medlemmer mener at en god og rettferdig klimapolitikk tar utgangspunkt i de forskjellene man finner i landet vårt, og legger til rette for at alle får tilgang til klimavennlige løsninger og teknologi. Disse medlemmer kan ikke se det annerledes enn at vi er avhengige av at så mange som mulig drar i samme retning for å få til de kuttene som Norge trenger å gjøre. Disse medlemmer ser imidlertid ikke hvordan dette er mulig dersom tiltakene motarbeider den norske modellen hvor vi er et land med spredt befolkning, aktivitet og utvikling – også i distriktene.

Disse medlemmer er etter dette av den oppfatning at den strategiske, helhetlige og målrettede satsingen for å oppnå våre klimamål, må innebære en differensiert tilnærming og forståelse for at ulike tiltak kan fungere i ulike deler av landet. Disse medlemmer viser igjen til betydningen av bred oppslutning om norske omstillingstiltak, og mener generelle tiltak som slår urettferdig ut, må unngås så langt som mulig. Disse medlemmer understreker i den sammenheng at vi parallelt med omstilling til et grønt samfunn, må sikre de sentrale bærebjelkene i den norske modellen, den langvarige tradisjonen for sosial og geografisk utjevning.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets utgangspunkt, betydningen av å få på plass politikk og tiltak for å oppnå de store utslippsreduksjonene. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er selve målet om en klimapolitikk som kutter klimautslipp, eller en klimapolitikk i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser, som skiller partiene i dag. Imidlertid er det, slik disse medlemmer ser det, forskjell på hvilken innretning man mener er til det beste for å nå utslippsmålene.

Disse medlemmer viser til nærings- og tungtransporten som i dag står for dobbelt så store utslipp som personbiltransport. Disse medlemmer mener at det lenge og mye omtalte CO2-fondet for næringstransport er et svært viktig tiltak for omstilling på dette området. Disse medlemmer ser at regjeringen valgte en modell som ikke var i tråd med næringens ønske. Det er imidlertid det at modellen som ble valgt ikke synes å ha gode og konkrete løsninger for tungtransporten, som bekymrer disse medlemmer mest. Disse medlemmer mener at løsninger for tungtransporten burde vært prioritert høyere, fordi denne sektoren står for såpass store utslipp som den gjør.

I tillegg til dette vil disse medlemmer understreke sin bekymring for de hindringene regjeringen legger i veien for biodrivstoff som klimavirkemiddel. Når regjeringen fra 1. juli 2020 innførte full veibruksavgift på biodrivstoff, så er det alvorlig. Disse medlemmer viser til at avgiftsfritaket har vært viktig for å få tungtransporten til å benytte biodrivstoff. Beregninger fra Drivkraft Norge har vist at den totale bruken av biodrivstoff vil gå ned på grunn av regjeringens politikk, og disse medlemmer vil understreke at vi allerede har sett eksempler på aktører som har måttet gå tilbake til fossile løsninger fordi det ikke er økonomi til å bære regjeringens avgiftspolitikk. Dette er etter disse medlemmers syn svært alvorlig, og i direkte motstrid med de utslippsmålene vi har satt oss. Spesielt bekymringsfullt mener disse medlemmer dette er med tanke på de utslippskuttene vi trenger å gjøre i transportsektoren. Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at det gis langsiktige og trygge rammevilkår for biodrivstoff, og mener at dette er kommunisert meget tydelig fra en hel rekke aktører. Disse medlemmer vil igjen peke på behovet for å få på plass løsninger, særlig for tungtransporten, og at regjeringens politikk, slik den nå er utformet, fører til et stort tilbakeskritt på dette området.

Disse medlemmer viser til at det også under andre områder som transport og næring foreslås styrkinger i Senterpartiets alternative budsjett, som gjør miljøvennlig transport og næringsutvikling mulig også i distriktene. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til tiltak knyttet til transport og klima. Dette innebærer blant annet satsing på jernbane, både nye prosjekter og forbedring av eksisterende strekninger. Videre bevilges det tilskudd til pendlerparkeringer, det satses på kollektivtransport i distriktene i tillegg til en betydelig satsing på tiltak for å overføre gods fra vei til sjø.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en grønn omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for Norge, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en styrking av bioøkonomiordningen samtidig som bevilgningene til investeringsselskapet Nysnø, som skal investere i selskap som tar rolle i utvikling av ny, klimavennlig teknologi innenfor en rekke ulike sektorer, økes betydelig. Disse medlemmer mener dette er gode eksempler på ordninger og tiltak som favner bredt og som bidrar til verdiskapning, nye arbeidsplasser og klimavennlige løsninger.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets utgangspunkt om at økt bruk av skogressursene er helt avgjørende i norsk klimapolitikk. Disse medlemmer viser videre til at aktivt skogbruk kan øke opptaket av karbon i skogen, og at biomassen som utvinnes kan bli til fornybare materialer, energi og en rekke andre klimanøytrale produkter. Disse medlemmer mener derfor at Norge trenger en handlingsplan for skog, som en del av klimaløsningen.

Disse medlemmer viser til at skog i vekst tar opp karbon, og at vi derfor må bruke skogen mer aktivt enn vi gjør, og at hovedvekten knyttet til forvaltning av skog må ligge på bærekraftig bruk – ikke økt vern.

Disse medlemmer er derfor bekymret for at EUs nye klimaregelverk og regneregler for skog kan gi store utfordringer for de konkrete mulighetene Norge har til å nytte skogressursene i klimaarbeidet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har vært klare på at regjeringen ikke bør forplikte Norge etter et EU-regelverk dersom det ikke er sikkert at Norge kan utnytte et handlingsrom og faktisk bruke skogens potensial i det grønne skiftet.

Disse medlemmer viser til at det ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er grunnlag for å øke avvirkningen med minst 5 millioner kubikkmeter i året. Disse medlemmer viser videre til at vi bare hogger litt over halvparten av tilveksten på norske skogarealer, og at kvantumet kan økes ytterligere gjennom utbygging og forbedring av infrastrukturen knyttet til tømmertransport, samt at det også er rom for å utnytte skogsavfall i større grad. Disse medlemmer vil understreke at skogen ikke bare gir klimaeffekt når den står på rot. Ved å utføre hogst på riktig tidspunkt, kan biomassen brukes til en rekke klimavennlige produkter. Disse medlemmer vil understreke at en fortsatt bærekraftig bruk og forvaltning av norske skogressurser vil ivareta både muligheten til å bruke skogen aktivt i klimaarbeidet, men også hensynet til skogen som økosystem. En klimapolitikk som utelukkende dreier seg om vern av skog, kan Senterpartiet derfor ikke støtte. Disse medlemmer vil også understreke at det er et viktig prinsipp for Senterpartiet at skogvern skal skje frivillig. Disse medlemmer støtter ikke bruk av tvang på dette området, og vil på denne bakgrunn vise til Senterpartiets alternative budsjett som foreslår å redusere bevilgningen til skogvern. Disse medlemmer vil understreke at midler som er avsatt til erstatning for frivillig vern, må prioriteres, men at Senterpartiet ikke har samme målsetting når det gjelder omfanget av vern av skog som regjeringen har. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår en annen innretning av skogpolitikken, og derfor legger frem andre virkemidler og tiltak i den forbindelse enn regjeringen.

Disse medlemmer vil holde frem prinsippet om at klimapolitikk må være konkret og praktisk, og vil i den forbindelse understreke den viktige rollen kommunene spiller i klimapolitikken. Disse medlemmer mener kommunene har gode forutsetninger for å finne lokalt forankrede klimaløsninger som er konkrete og gjennomførbare i kommunene. Disse medlemmer ser at kommunene har et stort klimapotensial, og at det i mange kommuner arbeides godt med utslippskutt og lokalt tilpasset klimapolitikk. I kommunene er det mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt, og dette er etter disse medlemmers mening fornuftig bruk av samfunnets midler. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å styrke kommunalt klimaarbeid for å legge bedre til rette for økt klimainnsats lokalt.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringens rovviltpolitikk. Disse medlemmer viser til at rovviltbestandene truer beitebruket slik vi kjenner det i dag, og at mange mennesker opplever redusert livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen. Disse medlemmer viser videre til at tilskudd til rovvilttiltak dekker en rekke viktige, avhjelpende tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere.

Disse medlemmer viser til følgende ordlyd om «Rovviltforvaltning», på side 88 i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, Prop. 1 S (2020–2021):

«Regjeringa vil og gjennomføre ei vurdering av ordningen med tilskot til førebyggjande og konfliktdempande tiltak.»

Disse medlemmer vil understreke betydningen av denne ordningen, særlig under den rovviltforvaltningen regjeringen har stått for de siste årene, med et stadig økende konfliktnivå, overoppfylte bestandsmål for flere av rovdyrartene og tilbakevendende husdyrtragedier i beiteprioriterte områder. Disse medlemmer er spesielt opptatt av at det skal være midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt, og at dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder. Disse medlemmer vil understreke at det er behovet som må avgjøre hvilket av tiltakene som skal iverksettes, og at en vurdering av ordningen slik regjeringen varsler ikke må vanskeliggjøre eller fjerne det handlingsrommet som dagens ordning innebærer. Disse medlemmer mener at dagens ordning har et klart forbedringspotensial, men at det er viktig at en ikke uten videre innskrenker, byråkratiserer eller fjerner ordninger på dette området. Disse medlemmer vil understreke at den økende konfliktsituasjonen i dagens rovdyrpolitikk gjør det nødvendig å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag, og behovet for at disse er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Dersom en gjennomgang har mål om å forbedre ordningen i en slik sammenheng, ønsker disse medlemmer dette velkommen. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å styrke bevilgningene til konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen.

3.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 13 økes med 2,655 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring, men at vi dessverre er på etterskudd med å bekjempe den. Dette medlem vil understreke at vi ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt. Det er ikke tilstrekkelig at hvert budsjett fremover er marginalt grønnere enn det forrige. Budsjettene må gjenspeile de dramatiske utfordringene vi står overfor. Regjeringens budsjett styrer mot å bryte klimamålene for 2030, og er utilstrekkelig for at Norge skal nå forpliktelsene i Paris-avtalen. Dette medlem har derfor utformet en konkret plan for hvordan klimagassutslipp kan kuttes på en rettferdig måte samtidig som vi bidrar til ny næringsutvikling. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder derfor et klimabudsjett med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 60 pst. innen 2030, som har vært styrende for budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og det å forurense må blir dyrere.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen. Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere.

Dette medlem viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en økning på 1,7 mrd. kroner til Enova ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til flytende havvind, klimakutt i industrien, energitiltak i husholdningen, støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og grønn ombygging av skip. Det er også foreslått å styrke miljøteknologiordningen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag, noe som er avgjørende for å omstille industrien og få ned klimagassutslippene.

Dersom klimagassutslippene skal gå ned, og omstilling lønne seg, så er et av de mest hurtigvirkende tiltakene å øke kostnaden ved å forurense. Dette medlem vil derfor vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO2-avgiften med 50 pst. og øke CO2-avgiften på sokkelen til 2 000 kroner per tonn.

Dette medlem mener at det er avgjørende at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft eller energieffektivisere sine boliger. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene for dette fra Enova økes, og at det må kunne kombineres med lån fra Husbanken, slik at det blir mulig for flere enn i dag å bruke disse ordningene.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er satt av 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Enova for å oppnå dette. Sammen med høyere bilavgifter på fossile biler vil denne politikken sørge for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfelle med regjeringens politikk.

Regjeringen har foreslått å innføre veibruksavgift på biodrivstoff ut over omsetningskravet. Dette vil redusere bruken av palmeolje, men også føre til at det ikke selges avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet. Dermed vil utslippskuttene fra veitrafikken bli mindre enn de kunne ha blitt. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått å innføre fritak for veibruksavgift for avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Grønne kommuner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som vi har sett blant annet i elfergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil øke tilskuddene til ordningen hvor kommunene kan prøve ut prosjekter – klimasats med 300 mill. kroner, og sørge for at de kan få flere folk som arbeider med dette i kommunene ved å sette av dedikerte tilskudd til miljørådgivere i kommunene og fylkene på til sammen 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag på flere rammer.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning. Dette omfatter tilskudd til kommunene for tilpasning, rassikring av veier og tilskudd fra staten.

Redningspakke for naturen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Naturvernpanelets rapport fra 2019 slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er satt av betydelige midler ut over regjeringens forslag til en redningspakke for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter nesten 665 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 200 mill. kroner til skogvern og 90 mill. kroner til naturtiltak i kommunene. Pakken inneholder også tiltak for å ta vare på de truede artene og naturtypene våre. Vi skal sørge for økt kapasitet til de som jobber for å ta vare på naturen og til å overvåke og kartlegge naturen vår, mer vern og restaurering av natur og mer friluftsliv. I tillegg foreslår vi å sette av 150 mill. kroner til å ansette miljørådgivere i kommunene og fylkene for å ta vare på naturen.

3.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor ramme 13 økes med 6 238 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å finansiere en lang rekke satsinger på miljøområdet.

Dette medlem viser til klimaloven som trådte i kraft 1. januar 2018. Ifølge klimaloven skal regjeringen i forslaget til statsbudsjett redegjøre for hvordan Norge kan nå sine klimamål og klimaeffekten av fremlagt budsjett. Dette medlem konstaterer at regjeringen, i motsetning til Oslo, Bergen, Trondheim og stadig flere kommuner over hele Norge, heller ikke i år har klart å legge fram et klimabudsjett som viser den forventede konsekvensen av klimapolitikken den fører.

Dette medlem viser til IPCCs spesialrapport om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming. Rapporten slår fast at konsekvensene av temperaturøkningen er store og dramatiske. I dag forsvinner mangfoldet av liv på jorda mer enn tusen ganger raskere enn det som er naturlig. Antallet ville dyr, fisk og sjøfugl er halvert de siste 40 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge.

Dette medlem viser videre til hovedrapporten fra det internasjonale naturpanelet IPBES, som blant annet slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredel av alle korallrev og en tredel av alle marine pattedyr, og at plastforurensningen er tidoblet siden 1980. Dette medlem viser til at verden står midt i en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen, og at krisene må løses parallelt.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det gjøres følgende hovedprioriteringer:

Klimakutt

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet foreslås en kraftig økning i bevilgningene til Klimasats-ordningen, styrking av Enova, finansiering av klima- og miljørådgivere i alle kommuner, kraftig styrket satsing på grønn skipsfart, samt innkjøp og sletting av klimakvoter tilsvarende 1 mill. tonn CO2 i EUs kvotesystem ETS.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i tillegg foreslår en lang rekke klimatiltak på andre rammeområder, blant annet landbruk, olje og energi og samferdsel.

Naturvern og naturrestaurering

Dette medlem mener en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og bedre livskvalitet for mange. Selv om vi mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter mange tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningene til naturmangfoldtiltak med nær 3,5 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslår dette medlem blant annet å styrke skogvernet med 315 mill. kroner, sette av 100 mill. kroner til et program for naturrestaurering, øke bevilgningene til oppryddingstiltak med 230 mill. kroner, å styrke Artsdatabanken med 48 mill. kroner og å styrke arbeidet med miljøovervåkning og miljøkartlegging med 192 mill. kroner.

Klima- og miljøsatsing over hele landet

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommuner og fylkeskommuner. Det foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, med bevilgninger som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere. Disse skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene.

Dette medlem foreslår også å styrke Klimasats og tilskudd til klimatilpasning i kommuner med 1 mrd. kroner over kap. 1420 post 61.

I tillegg foreslår dette medlem å opprette tilskuddsordningen Natursats, der kommunene kan søke støtte til naturmangfoldstiltak som arealregnskap, planer og krav knyttet til naturmangfold i byggeprosjekter, naturrestaurering, flomforebygging med mer.

Utslippsfri skipsfart

Dette medlem viser til at stortingsflertallet våren 2020 valgte å styrke oljenæringen med nye, store skattefordeler under koronakrisen. Dette medlem vil i stedet direkte styrke leverandørnæringen og lokalsamfunnene langs kysten med flere nye oppdrag til produksjon av utslippsfrie skip, ferjer og hurtigbåter, i tillegg til byggingen av vindturbinene vi skal sette opp til havs.

Dette medlem styrker derfor satsingen på grønn skipsfart over flere rammeområder. Blant annet vil dette medlem øke tilskuddet til grønn skipsfart over kap. 1420 post 62 med 500 mill. kroner for å få fart på utrullingen av hurtiggående passasjerbåter langs kysten. I tillegg foreslår dette medlem å sette av 300 mill. kroner til raskere utrulling av landstrøm og økt støtte til utbygging av hydrogenstasjoner fra fornybar energi, omlegging til en utslippsfri fiskeflåte og oppdrettsnæring, samt elektrifisering av fiskebåter over Enovas budsjett.

Bedre lademuligheter for elbil

Dette medlem viser til at 10 pst. av bilparken nå er elektrisk. Stortingets og regjeringens mål er at 100 pst. av nybilsalget skal være elektrisk i 2025. Den voksende elbilandelen fører til et sterkt økende behov for lademuligheter, både langs veiene og der folk bor.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternativet statsbudsjett, der det settes av 250 mill. kroner til utbygging av ladestasjoner i borettslag og sameier over kap. 1420 post 61, og 300 mill. kroner over Enovas budsjett (kap. 1470 post 50) til raskere utbygging av hurtigladestasjoner.

Styrking av Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet, og foreslår derfor å styrke Klima- og miljødepartementet med 60 mill. kroner og Miljødirektoratet med 150 mill. kroner.

3.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slik de lå til grunn i finansinnstillingen under rammeområde 13, budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021) med Prop. 1 S Tillegg (2020–2021) i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, Frp, V og KrF– budsjettforlik

A

Sp

SV

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter

294 801

294 508(-293)

294 801(0)

280 301(-14 500)

329 801(+35 000)

334 801(+40 000)

21

Spesielle driftsutgifter

67 088

66 985(-103)

67 088(0)

67 088(0)

67 088(0)

87 088(+20 000)

22

Framtidsombud

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

500(+500)

23

Natur- og klimaråd

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

50

Helhetlig profilering, grønne løsninger

10 796

10 785(-11)

10 796(0)

10 796(0)

10 796(0)

10 796(0)

51

Den naturlige skolesekken

10 442

10 432(-10)

10 442(0)

10 442(0)

10 442(0)

13 442(+3 000)

52

Miljøkompetanse for arbeidslivet

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

53

Utvikling av klimabudsjett og -regnskap

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

63

Miljørådgivere i kommunene

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

356 000(+356 000)

64

Støtte fellesgrill

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

65

Områdesatsing i byer

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

80 000(+80 000)

70

Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

52 541

52 541(0)

52 541(0)

57 541(+5 000)

57 541(+5 000)

57 795(+5 254)

71

Internasjonale organisasjoner

91 774

91 774(0)

91 774(0)

91 774(0)

91 774(0)

97 774(+6 000)

74

Tilskudd til AMAP

5 162

5 162(0)

5 162(0)

5 162(0)

5 162(0)

6 162(+1 000)

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

153 178

143 178(-10 000)

153 178(0)

153 178(0)

153 178(0)

183 178(+30 000)

1410

Kunnskap om klima og miljø

21

Miljøovervåking

277 159

276 890(-269)

277 159(0)

277 159(0)

302 159(+25 000)

347 159(+70 000)

22

Miljøkartlegging

130 302

130 180(-122)

130 302(0)

130 302(0)

155 302(+25 000)

165 302(+35 000)

23

MAREANO

46 800

46 754(-46)

46 800(0)

46 800(0)

66 800(+20 000)

78 800(+32 000)

25

Følgeforskning av økologisk tilstand(ny post)

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

50

Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

220 753

220 552(-201)

220 753(0)

220 753(0)

220 753(0)

225 753(+5 000)

51

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

384 738

382 503(-2 235)

384 738(0)

384 738(0)

384 738(0)

468 738(+84 000)

53

Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

7 274

7 267(-7)

7 274(0)

7 274(0)

7 274(0)

17 274(+10 000)

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene

39 723

39 723(0)

39 723(0)

39 723(0)

39 723(0)

49 723(+10 000)

1411

Artsdatabanken

1

Driftsutgifter

32 748

32 715(-33)

32 748(0)

32 748(0)

32 748(0)

52 748(+20 000)

21

Spesielle driftsutgifter

10 249

10 242(-7)

10 249(0)

10 249(0)

10 249(0)

13 249(+3 000)

70

Tilskudd til arter og naturtyper

26 666

26 666(0)

26 666(0)

26 666(0)

26 666(0)

46 666(+20 000)

71

Kvalitetssikringssystem

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

1412

Meteorologiformål

50

Meteorologisk institutt

380 257

379 917(-340)

380 257(0)

380 257(0)

380 257(0)

380 257(0)

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter

720 447

719 734(-713)

720 447(0)

699 047(-21 400)

755 447(+35 000)

758 447(+38 000)

21

Spesielle driftsutgifter

326 350

326 044(-306)

326 350(0)

326 350(0)

336 350(+10 000)

438 350(+112 000)

22

Statlige vannmiljøtiltak

242 870

242 627(-243)

242 870(0)

252 870(+10 000)

242 870(0)

252 870(+10 000)

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

147 535

147 386(-149)

147 535(0)

147 535(0)

147 535(0)

147 535(0)

25

Restaurering av forringede økosystemer

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

100 000(+100 000)

30

Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

30 167

30 167(0)

30 167(0)

30 167(0)

50 167(+20 000)

90 167(+60 000)

31

Tiltak i verneområder

90 419

90 419(0)

90 419(0)

90 419(0)

95 419(+5 000)

100 419(+10 000)

32

Statlige erverv, fylkesvise verneplaner

540

540(0)

540(0)

540(0)

540(0)

5 540(+5 000)

33

Statlige erverv, nytt landbasert vern

950

950(0)

950(0)

950(0)

20 950(+20 000)

80 950(+80 000)

34

Statlige erverv, nasjonalparker

2 053

2 053(0)

2 053(0)

2 053(0)

2 053(0)

52 053(+50 000)

35

Statlige erverv, skogvern

455 101

435 101(-20 000)

455 101(0)

200 001(-255 100)

655 101(+200 000)

770 101(+315 000)

36

Statlige erverv, marint vern

6 200

6 200(0)

6 200(0)

6 200(0)

11 200(+5 000)

26 200(+20 000)

37

Skogplanting som klimatiltak

0

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

0(0)

0(0)

38

Restaurering av myr og annen våtmark

17 090

17 090(0)

67 090(+50 000)

17 090(0)

37 090(+20 000)

37 090(+20 000)

39

Oppryddingstiltak

12 483

12 483(0)

12 483(0)

12 483(0)

12 483(0)

42 483(+30 000)

60

Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging

1 000

1 000(0)

1 000(0)

1 000(0)

1 000(0)

11 000(+10 000)

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

224 244

224 244(0)

324 244(+100 000)

304 244(+80 000)

614 244(+390 000)

1 224 244(+1 000 000)

62

Tilskudd til grønn skipsfart

13 820

13 820(0)

138 820(+125 000)

13 820(0)

13 820(0)

513 820(+500 000)

65

Tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

20 560

20 560(0)

20 560(0)

560(-20 000)

20 560(0)

35 560(+15 000)

66

Naturmangfoldstiltak i kommunene(Natursats)

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

69

Oppryddingstiltak

92 962

92 962(0)

92 962(0)

92 962(0)

92 962(0)

292 962(+200 000)

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak

40 792

42 792(+2 000)

40 792(0)

40 792(0)

50 792(+10 000)

110 792(+70 000)

71

Marin forsøpling

70 290

70 290(0)

70 290(0)

80 290(+10 000)

90 290(+20 000)

148 290(+78 000)

73

Tilskudd til rovvilttiltak

80 426

80 426(0)

80 426(0)

100 426(+20 000)

105 426(+25 000)

115 426(+35 000)

77

Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.

16 416

16 416(0)

16 416(0)

17 416(+1 000)

16 416(0)

24 416(+8 000)

78

Friluftsformål

180 776

180 776(0)

180 776(0)

200 776(+20 000)

205 776(+25 000)

239 776(+59 000)

80

Tilskudd til å hindre utslipp av gummigranulat og andre mikroplastutslipp

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

35 000(+35 000)

81

Naturarv og kulturlandskap

67 933

67 933(0)

67 933(0)

67 933(0)

77 933(+10 000)

102 933(+35 000)

82

Tilskudd til truede arter og naturtyper

42 806

42 806(0)

42 806(0)

42 806(0)

82 806(+40 000)

102 806(+60 000)

84

Internasjonalt samarbeid

5 508

5 508(0)

5 508(0)

5 508(0)

5 508(0)

8 508(+3 000)

85

Naturinformasjonssentre

77 826

77 826(0)

77 826(0)

82 826(+5 000)

82 826(+5 000)

79 826(+2 000)

86

Forskning på villrein og skrantesjuke

0

0(0)

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

86

Tilskudd til tiltak mot villsvin

0

0(0)

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

1422

Miljøvennlig skipsfart

21

Spesielle driftsutgifter

7 912

7 904(-8)

7 912(0)

7 912(0)

7 912(0)

7 912(0)

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Driftsutgifter

28 828

28 799(-29)

28 828(0)

28 828(0)

28 828(0)

28 828(0)

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

3 315 744

3 315 744(0)

3 695 744(+380 000)

3 365 744(+50 000)

5 015 744(+1 700 000)

4 765 744(+1 450 000)

1471

Norsk Polarinstitutt

1

Driftsutgifter

241 349

241 105(-244)

241 349(0)

241 349(0)

241 349(0)

241 349(0)

21

Spesielle driftsutgifter

100 354

100 271(-83)

100 354(0)

100 354(0)

100 354(0)

100 354(0)

50

Stipend

536

535(-1)

536(0)

536(0)

536(0)

536(0)

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

50

Tilskudd til statlige mottakere

24 533

24 509(-24)

24 533(0)

24 533(0)

24 533(0)

29 533(+5 000)

70

Tilskudd til private mottakere

28 812

28 812(0)

28 812(0)

28 812(0)

28 812(0)

33 812(+5 000)

1481

Klimakvoter

1

Driftsutgifter

3 062

3 059(-3)

3 062(0)

3 062(0)

3 062(0)

3 062(0)

26

Innkjøp og sletting av kvoter i ETS-systemet

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

285 000(+285 000)

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

1

Driftsutgifter

99 322

99 222(-100)

99 322(0)

99 322(0)

99 322(0)

102 322(+3 000)

73

Klima- og skogsatsingen

3 081 543

2 981 543(-100 000)

3 081 543(0)

3 081 543(0)

3 081 543(0)

3 451 543(+370 000)

74

Internasjonal finansieringsording for livet i havet

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

200 000(+200 000)

Sum utgifter

16 053 928

15 920 348(-133 580)

16 708 928(+655 000)

15 998 928(-55 000)

18 708 928(+2 655 000)

22 292 682(+6 238 754)

Inntekter(i tusen kroner)

4420

Miljødirektoratet

1

Oppdrag og andre diverse inntekter

7 774

7 766(-8)

7 774(0)

7 774(0)

7 774(0)

7 774(0)

4

Gebyrer, forurensningsområdet

47 002

46 950(-52)

47 002(0)

47 002(0)

47 002(0)

47 002(0)

6

Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger

37 821

37 784(-37)

37 821(0)

37 821(0)

37 821(0)

37 821(0)

7

Gebyrer, kvotesystemet

8 720

8 712(-8)

8 720(0)

8 720(0)

8 720(0)

8 720(0)

8

Gebyrer, naturforvaltningsområdet

673

672(-1)

673(0)

673(0)

673(0)

673(0)

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Gebyrer, radioaktiv forurensning

1 027

1 026(-1)

1 027(0)

1 027(0)

1 027(0)

1 027(0)

4471

Norsk Polarinstitutt

1

Salgs- og utleieinntekter

6 686

6 674(-12)

6 686(0)

6 686(0)

6 686(0)

6 686(0)

3

Inntekter fra diverse tjenesteyting

65 502

65 438(-64)

65 502(0)

65 502(0)

65 502(0)

65 502(0)

21

Inntekter, Antarktis

14 633

14 619(-14)

14 633(0)

14 633(0)

14 633(0)

14 633(0)

Sum inntekter

1 293 622

1 293 425(-197)

1 293 622(0)

1 293 622(0)

1 293 622(0)

1 293 622(0)

Sum netto

14 760 306

14 626 923(-133 383)

15 415 306(+655 000)

14 705 306(-55 000)

17 415 306(+2 655 000)

20 999 060(+6 238 754)

3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 13

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 3,483 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter i tusen kroner

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter

294 801

-293

21

Spesielle driftsutgifter

67 088

-103

50

Helhetlig profilering, grønne løsninger

10 796

-11

51

Den naturlige skolesekken

10 442

-10

1410

Kunnskap om klima og miljø

21

Miljøovervåking

277 159

-269

22

Miljøkartlegging

130 302

-122

23

MAREANO

46 800

-46

50

Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

220 753

-201

51

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

384 738

-335

53

Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

7 274

-7

1411

Artsdatabanken

1

Driftsutgifter

32 748

-33

21

Spesielle driftsutgifter

10 249

-7

1412

Meteorologiformål

50

Meteorologisk institutt

380 257

-340

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter

720 447

-713

21

Spesielle driftsutgifter

326 350

-306

22

Statlige vannmiljøtiltak

242 870

-243

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

147 535

-149

1422

Miljøvennlig skipsfart

21

Spesielle driftsutgifter

7 912

-8

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Driftsutgifter

28 828

-29

1471

Norsk Polarinstitutt

1

Driftsutgifter

241 349

-244

21

Spesielle driftsutgifter

100 354

-83

50

Stipend

536

-1

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

50

Tilskudd til statlige mottakere

24 533

-24

1481

Klimakvoter

1

Driftsutgifter

3 062

-3

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

1

Driftsutgifter

99 322

-100

Sum utgifter

16 053 928

-3 680

Inntekter i tusen kroner

4420

Miljødirektoratet

1

Oppdrag og andre diverse inntekter

7 774

-8

4

Gebyrer, forurensningsområdet

47 002

-52

6

Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger

37 821

-37

7

Gebyrer, kvotesystemet

8 720

-8

8

Gebyrer, naturforvaltningsområdet

673

-1

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Gebyrer, radioaktiv forurensning

1 027

-1

4471

Norsk Polarinstitutt

1

Salgs- og utleieinntekter

6 686

-12

3

Inntekter fra diverse tjenesteyting

65 502

-64

21

Inntekter, Antarktis

14 633

-14

Sum inntekter

1 293 622

-197

Sum netto

14 760 306

-3 483

3.2.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 685 782 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgning i 2020 var på 664 655 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at klima- og miljøutfordringene er globale, og at Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å yte viktige bidra til å redusere utslipp gjennom nasjonale og internasjonale tiltak. Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere. Komiteen peker på behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på klima- og miljøområdet. Komiteen mener det er helt nødvendig at alle statsbudsjetter bidrar til at Norge styrer mot lavutslippssamfunnet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Denne erkjennelsen brer seg nå i stadig flere land, i næringslivet, og hos investorer, offentlige etater, arbeidstakere og forbrukere. Flertallet mener at energi- og teknologinasjonen Norge må ta sin del av ansvaret for at verden skal nå sine klimamål i tide. Innen 2030 må verden mer enn halvere utslippene av klimagasser. Veien til nullutslippsfremtiden går gjennom alle sektorer, og for å lykkes med klimapolitikken må alle sektorer kutte utslipp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at gjennom å løfte fram nye smarte løsninger på hvordan vi bor, hvordan vi reiser og hva vi lever av, tar vi alle et ansvar for å gjøre samfunnet og økonomien bærekraftig. Dette flertallet mener det er nødvendig med en klar prioritering og plan innenfor alle de ulike statlige virksomhetene for at vi skal nå målene i den nasjonale klimapolitikken.

Derfor mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne at alle statlige virksomheter skal utarbeide klimaregnskap, slik at styringen blir målrettet og mer effektiv innenfor hver virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i tillegg til å legge fram et alternativt statsbudsjett har Arbeiderpartiet lagt fram et utslippsbudsjett som viser hvordan man skal styre for å nå klimamålene for 2030. Disse medlemmer mener regjeringen skal gjøre det samme ved framlegget av de årlige statsbudsjettene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at i regjeringens statsbudsjett hvor de ulike departementene skal redegjøre for klima, er denne delen svært mangelfull.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides klimaregnskap for alle statlige virksomheter fra 2021.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om klimaledelse i forurensningsloven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget i løpet av første halvår 2021, med en total gjennomgang av virkemiddelapparatet som bidrar til en bærekraftig omstilling av samfunnet i et klimaperspektiv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har store forutsetninger for å bli en ledende biogassnasjon, og henviser i den sammenheng til de ambisjoner og mål som er etablert i regjeringens biogasstrategi og den varslede strategien for sirkulær økonomi.

Komiteen viser til at Biogass kan få en sentral rolle i den grønne omstillingen Norge skal gjennom. Særlig gjelder dette i anleggssektoren, tungtransport, landbruk og i maritim sektor. Det er viktig at rammevilkårene for produksjon av biogass i Norge utvikles, slik vi ser våre naboland Sverige og Danmark er i gang med i sine respektive land.

For at Norge skal kunne utnytte potensialet, både hva gjelder reduksjon i klimagassutslipp og næringsutvikling, er det viktig at rammevilkårene for norskprodusert biogass utvikles kontinuerlig.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, vurdere om det kan etableres ytterligere incentivordninger for produksjon av biogass i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til framskrivningene av klimagassutslipp i statsbudsjettet 2021 som viser at Norge ikke ligger an til å nå klimamålet for 2030 før i 2050. Disse medlemmer mener denne avstanden mellom mål og tiltak ikke er akseptabel. Norges klimapolitikk må som et minstekrav styre mot å nå klimamålene våre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at framskrivningene av klimagassutslipp i statsbudsjettet for 2021 er basert på vedtatt politikk. De norske utslippene går nedover, og disse medlemmer ønsker å fremheve at klimagassutslippene har gått ned siden 2013 og er nå på sitt laveste på 27 år. Det ligger an til at vi nesten greier å oppfylle ambisjonen om hvor mye av 2020-målet som skulle oppfylles innenlands, men den endelige konklusjonen får vi ikke før de endelige utslippstallene for 2020 er klare i 2021. Disse medlemmer viser til at fremskrivingene har vist stadig lavere utslipp basert på den vedtatte politikken og dermed stadig lavere utslippsgap. Disse medlemmer viser til at regjeringen i nær fremtid vil legge frem klimaplan 2030 som viser hvordan Norge skal redusere klimagassutslipp og bidra til å nå våre klimamål.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 294 801 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på post 1 med 35 mill. kroner for å øke driften i Klima- og miljødepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget 67 088 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 50 Helhetlig profilering, grønne løsninger

Det foreslås bevilget 10 796 000 kroner på post 50.

Komiteen viser til at regjeringen har satt av 10,8 mill. kroner i budsjettet for 2021 for å fremme helhetlig profilering av norske grønne løsninger, kap. 1400 post 50. Formålet er å øke eksport og å trekke internasjonale investorer til Norge. Dette skal bidra til å løfte frem flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 51 Den naturlige skolesekken

Det foreslås bevilget 10 442 000 kroner på post 51.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 10,4 mill. kroner til tilbudet Den naturlige skolesekken, som er et viktig bidrag til at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har man unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Miljørådgivere i kommunene

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at svært mange miljø- og klimatiltak som er planlagt gjennomført i årene som kommer, krever tilstrekkelig miljøkompetanse i kommunene. Dette medlem mener derfor at alle norske kommuner bør ha en ansatt miljørådgiver, for å styrke arbeidet med blant annet biologisk mangfold, etablering av klimabudsjetter og transport. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det settes av 356 mill. kroner til dette formålet over kap. 1400 post 63.

Post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Det foreslås bevilget 52 541 000 kroner på post 70.

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjonene og allmennyttige miljøstiftelsene representerer en viktig arena for samarbeid, og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. Komiteen viser til at 77 pst. av bevilgningen på post 70 går til frivillige miljøorganisasjoner og 23 pst. til allmennyttige miljøstiftelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av kulturmiljømeldingen sommeren 2020 fastla tre nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken. Flertallet minner om at det ene målet, engasjement (det at alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø), ga løfter om en satsing på frivilligheten i kulturminnevernet som dessverre ikke er fulgt opp av regjeringen i budsjettforslaget for 2021. Flertallet minner om at det norske kulturvernet primært er en sektor innenfor norsk frivillighet, og at statens innsats først og fremst supplerer det store vernearbeid som gjøres av frivilligheten. Dette symboliseres av at det norske kulturmiljøvernet startet i form av en frivillig organisasjon (Fortidsminneforeningen av 1844) som fortsatt kollektivt eier, forvalter og formidler en lang rekke av landets fremste kulturminner, og at Kulturvernforbundets 28 medlemsorganisasjoner med sine til sammen 250 000 medlemmer i til sammen 2 000 lokallag er helt uunnværlige for at det norske kulturvernet skal fungere og kulturarven bli tatt vare på. Flertallet mener det er helt nødvendig at staten sørger for at alle Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner får statsstøtte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp det nasjonale målet om engasjement ved å sørge for at alle medlemsorganisasjoner i Kulturvernforbundet fra og med 2022 får grunnstøtte over kap. 1400 post 70 fra Klima- og miljødepartementet eller på annet egnet vis.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor støtten til organisasjoner som får støtte over kap. 400 post 70 ble økt med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at frivillig engasjement for miljø og klima har vært avgjørende for den norske debatten og for å skape bevissthet rundt klima- og miljøsaken. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått å øke bevilgningen til miljøorganisasjoner og stiftelser med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 91 774 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Totalt foreslås det 91,8 mill. kroner for 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil redusere den økonomiske støtten til internasjonale organisasjoner med 10 mill. kroner. Disse medlemmer ber departementet vurdere hvor det er mest hensiktsmessig at kuttet gjennomføres, men ber departementet spesielt vurdere kutt av for eksempel flaggermusavtalen under Bonnkonvensjonen.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overføres

Det foreslås bevilget 5 162 000 kroner på post 74.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 5,2 mill. kroner rettet mot resultatområdet polarområdene. Målet med posten er å sikre kunnskap om miljøsituasjonen i Arktis.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 153 178 000 kroner på post 76.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å redusere bevilgningen til oppfølging av strategi for sirkulær økonomi med 10 mill. kroner.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak over post 76 på statsbudsjettet, gjennom både øremerkede og frie midler. Komiteen viser til at midlene skal medvirke til nasjonale tiltak, slik at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser innenfor naturmangfold, klima og forurensning, og nasjonale mål innenfor alle resultatområder.

3.2.2 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 34 516 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 31 020 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen har merket seg at Klima- og miljødepartementet under denne posten fører mer tilfeldige inntekter, blant annet prosjektmidler fra Nordisk ministerråd. Komiteen viser til at inntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1400, post 1 Driftsutgifter.

3.2.3 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Det foreslås bevilget 1 112 059 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 1 022 671 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljøovervåkning, miljøkartlegging (herunder arbeidet med Økologisk grunnkart), grunnbevilgninger til miljøforskningsinstituttene, forskningsprogram i Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøforskningsinstituttene, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen peker på at norsk natur må forvaltes kunnskapsbasert for å sikre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen viser til at god og oppdatert kunnskap om natur er avgjørende for å sikre samfunnsøkonomisk gode beslutninger.

Komiteen mener innsatsen til miljøvernforskning og miljøovervåking må reflektere de store utfordringene Norge står overfor på miljøområdet.

Komiteen mener miljøforskningsinstituttene utfører en viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur, miljøutfordringer og løsninger. Instituttene bidrar også til næringsutvikling innenfor bioøkonomi, og til naturressursutnyttelse med lavere økologisk fotavtrykk.

Komiteen peker på at det fremdeles er store behov for forskning på betydningen av samlet belastning og sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger og taksonomi/biosystematikk, og at en styrking av kunnskapen om samlet belastning på naturen anbefales sterkt av blant annet økosystemtjenesteutvalget (NOU 2013:10).

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen og kunnskapsutviklingen på området går raskt, og at det følgelig er viktig å tilpasse strategier og ambisjoner til denne utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at universitets- og høyskolemiljø samt instituttsektoren, sitter med en nøkkelrolle for å drive fram ny teknologi og nye klimaløsninger.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren for at forskning skal kunne bidra til å finne nye klimaløsninger, utvikle ny teknologi, styrke konkurranseevnen og legge grunnlaget for nye arbeidsplasser.»

Post 21 Miljøovervåking

Det foreslås bevilget 277 159 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at god kunnskap er nødvendig for god forvaltning og for å stanse tapet av arter og naturtyper.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 21 med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1410 med 296 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til sin omtale av havvind under rammeområde 12. For å styrke havvindsatsingen ytterligere, og for å sikre at havvindutbygging ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier, foreslår dette medlem blant annet å styrke havbunnskartleggingen gjennom MAREANO, og å styrke sjøfuglovervåkningen gjennom SEAPOP og SEATRACK. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av totalt 40 mill. kroner til disse formålene.

Dette medlem viser til sitte alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1410 post 71 med 70 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 22 Miljøkartlegging

Det foreslås bevilget 130 302 000 kroner på post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Økologisk grunnkart

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke viktigheten av at kartleggingen tydelig identifiserer den mest verdifulle naturen, og at dette er det viktigste målet med Økologisk grunnkart. Flertallet understreker at det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge. Kun ett av fire av de mest verdifulle naturområdene i Norge er kartlagt. Det betyr at vi mangler et solid og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om hvor den truede naturen finnes. Skal vi få det, må vi kartlegge naturen vår, både for arter og naturtyper. Dette ser også utbyggerne store fordeler av, og er noe energi- og miljøkomiteen tidligere har sluttet seg til å få fortgang i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at arbeidet med å utarbeide et økologisk grunnkart tar tid. Så langt er ca. 2 pst. av Norges landareal kartlagt etter den nye metodikken for økologisk grunnkart, basert på NiN-systemet. Disse medlemmer mener at dette er ganske lite og skuffende, når arbeidet ble gitt betydelig finansiering og et nytt løft fra og med 2016. Med nåværende tempo kan det se ut som det vil ta mange tiår før vi har kartlagt hele Norges landareal. I tillegg kommer kystarealer, som man ikke har startet på ennå. Disse medlemmer har merket seg at det foreløpig i stor grad er prioritert å kartlegge i pressområder, der kunnskap kanskje er mest presserende å få tak i. Disse medlemmer forventer at det gjøres riktige prioriteringer slik at tempoet etter hvert vil øke vesentlig, samtidig som den truede og mest verdifulle naturen sikres. Det er nå avgjørende at arbeidet med økologisk grunnkart ferdigstilles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen den 3. desember 2020 la frem et økologisk grunnkart, en samling av ulike kartlag som gir kunnskap om hvor ulike naturtyper, arter og landskapstyper finnes i landet. Det økologiske grunnkartet ligger åpent og tilgjengelig i en egen nettportal.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å kartlegge naturen og få på plass naturregnskap for norske kommuner og fylker. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke bevilgningene til kommunene og fylkene med 150 mill. kroner for å ansette miljørådgivere som kan bidra til dette ved å sette av dedikerte tilskudd under rammeområde 18.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 22 med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 23 MAREANO, kan overføres

Det foreslås bevilget 46 800 000 kroner på post 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at en svært liten del av havene er utforsket og kartlagt, og at kartleggingen av miljøverdiene i havet må økes kraftig for at vi skal klare å ta vare på de sårbare og verdifulle økosystemene i havet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 23 med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke MAREANO med 32 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, blant annet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for havvindutbygging.

Post 50 Basisløyvingar under Noregs forskningsråd til Miljøforskingsinstitutta

Det foreslås bevilget 220 753 000 kroner på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å redusere basisbevilgningen under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene med 10 mill. kroner. Dette er samme beløp som regjeringen har foreslått en økning av, til samme formål.

Post 51 Forskningsprogram under Noregs forskningsråd

Det foreslås bevilget 384 738 000 kroner på post 51.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blitt enige om å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslått å redusere posten til forskningsprogrammer under Norges forskningsråd med det samme som regjeringens foreslåtte samlede økning på 50 mill. kroner.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

Det foreslås bevilget 7 274 000 kroner på post 53.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Det foreslås bevilget 39 723 000 kroner på post 70.

Post 72 Tilskot til GenØk – senter for biotryggleik

Det foreslås bevilget 5 310 000 kroner på post 72.

3.2.4 Kap. 1411 Artsdatabanken

Det foreslås bevilget 69 663 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 69 375 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen vil peke på at Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank om naturmangfold i Norge, som forsyner samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter, populasjoner og naturtyper – en kunnskap som er essensiell i en fremtid med fare for betydelige trusler mot norsk naturmangfold.

Komiteen viser til at Artsdatabanken gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap fra en rekke institusjoner, som universitetsmuseene, miljøforskningsinstitutter, forvaltningsorganer, frivillige organisasjoner, konsulentselskap og andre kommersielle virksomheter, bygger viktige broer mellom vitenskap og samfunn, der mange opptrer både som brukere og bidragsytere.

Komiteen viser til at Artsdatabanken lager rødliste for arter, rødliste for naturtyper, gjør risikovurderinger for fremmede arter i Norge, aktivt vedlikeholder oversikt over artenes systematikk og navn, utvikler og vedlikeholder type- og beskrivelsessystem for natur (Natur i Norge (NiN)) og har viktige oppgaver i arbeidet med å etablere teknisk infrastruktur for innsamling og formidling av det økologiske grunnkartet. Komiteen mener Artsdatabanken skal gi offentlig forvaltning, forskning, undervisning, organisasjoner og andre brukere i allmennheten oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold, og være en pådriver i innovasjon og utvikling av elektroniske kart og annen infrastruktur for innsamling og formidling av data om naturmangfoldet i Norge.

Komiteen understreker at Artsdatabanken skal ha et eget styre og en sterk og uavhengig faglig rolle som kunnskapskilde for alle sektorer i samfunnet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tap av naturmangfold er en like stor trussel mot vårt livsgrunnlag som klimaendringene. Et bærekraftig samfunn er fullstendig avhengig av naturen. Norge har forpliktet seg til gjennom konvensjonen om biologisk mangfold å stanse tapet av arter og naturtyper. Flertallet viser til at for å bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og for å sikre at økosystemtjenestene er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester, er det avgjørende å styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at kommunene som arealforvaltere har et stort ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av sine arealer. I denne forbindelse er det viktig at de har et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag om sine naturverdier. Men mange kommuner mangler tilgang til informasjon om naturens tilstand innenfor egne grenser. De mangler også tydelig informasjon om hva et inngrep i et gitt naturområde vil bety for arter som er avhengig av området.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) er ansvarlig for å utvikle Naturindeks, den mest helhetlige overvåkningen av tilstanden til norsk natur i dag, men det innhentes ikke kunnskap om tilstanden til naturen på kommunenivå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norsk institutt for naturforskning (NINA) innhenter kunnskap om tilstanden til naturen på kommunenivå, slik at kommunene får et bedre kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for arealforvaltningen.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1411 med 48 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 32 748 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan benyttes under post 70

Det foreslås bevilget kr 10 249 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.2.5 Kap. 4411 Artsdatabanken

Det foreslås bevilget 420 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 428 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

3.2.6 Kap. 1412 Meteorologiformål

Det foreslås bevilget 523 114 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 485 762 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Post 50 Meteorologisk institutt

Det foreslås bevilget 380 257 000 kroner på post 50.

Komiteen viser til at Meteorologisk institutt (MET) sitt arbeid med å overvåke og varsle vær er en kritisk samfunnsfunksjon. MET må ha et observasjonsnettverk som dekker Norge, våre havområder og Svalbard tilstrekkelig godt til å kunne utarbeide værvarsel så vel som å studere klimaet og klimaendringene.

Komiteen viser til at fra 1. januar 2020 ble forvaltningen av eiendommene til MET på Blindern overført til Statsbygg.

Komiteen vil understreke at MET har en samfunnskritisk funksjon og står for den offentlige meteorologiske tjenesten for både sivile og militære formål i Norge. Instituttet er blant de fremste kunnskapsmiljøene i Norge på klimaendringer, og har dermed en viktig rolle i å forberede Norge på et endret klima.

Komiteen mener MET er blant de fremste kunnskapsmiljøer i landet på klimaendringer, og har en viktig rolle med å forberede Norge på et endret klima. Det gjøres blant annet gjennom Klimaservicesenteret i Norge og deltagelse i internasjonale fora for å utvikle modellanalyser som grunnlag for forhandlinger om internasjonale avtaler for reduksjon i utslepp av luftforurensninger. Observasjonene fra nordområdene er òg med på å dokumentere klimaendringer. MET er de eneste med personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrer norsk nærvær og støtte til søk og redning. Det skal også bygges ny værradar på Rássegálvárri i Kautokeino for å varsle ekstremvær og flom.

Komiteen registrerer at værtjenesten Yr stadig blir bedre, og for 14. år på rad ble MET kåret til den statsetaten med best omdømme blant publikum.

Klima rammer spesielt utviklingsland. Komiteen ser positivt på at MET er med i bistandsarbeid innenfor værvarsling og klimaanalyser i syv land i Afrika og Asia, finansiert over Utenriksdepartementet sitt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.2.7 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 6 382 099 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 5 269 322 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan innenfor klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteen viser til Miljødirektoratets hovedoppgaver som er å redusere klimagassutslippene, ta vare på naturmangfoldet, sikre den naturlige produksjonsevnen, hindre forurensning og legge til rette for friluftsliv. Miljødirektoratet har også en rekke viktige forvaltnings- og tilsynsoppgaver. Komiteen viser til at Miljødirektoratet er viktig for å gjennomføre miljøtiltak, og at direktoratet har fått mange nye oppgaver.

Komiteen viser til at dersom vi skal løse klima- og naturkrisen, er det viktig at Miljødirektoratet har faglig kompetanse og ressurser til å ivareta dette arbeidet.

Det internasjonale naturpanelet

Komiteen viser til FNs naturpanels rapport fra 2019 som viser at natur er avgjørende for menneskets livsgrunnlag. Rapporten viser at arter dør ut i et tempo mellom ti og hundre tusen ganger raskere enn naturlig på grunn av menneskeskapte årsaker som arealbruk, klimagassutslipp, forurensning, rovdrift på naturen og introduksjon av fremmede arter.

Komiteen viser til at den politiske oppmerksomheten rundt artsmangfold og bortfall av urovekkende mange arter har ført til at kunnskaps- og bevissthetsnivået om dette generelt er økende, også blant politikere på alle forvaltningsnivåer. Disse medlemmer viser til at regjeringen og regjeringspartiene i flere år har prioritert midler til økologisk grunnkart, som ble lansert 3. desember 2020. Dette vil være et nyttig hjelpemiddel for klok og ansvarlig areal- og biotopforvaltning i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det under denne regjeringen har blitt en dobling av utvalgte kulturlandskap fra 22 i 2013 til 44 i 2019, samt at det har blitt bevilget nær 3,3 mrd. kroner til skogvern over 8 år. Til sammenlikning bevilget forrige regjering om lag 1,3 mrd. kroner til skogvern på 8 år. Videre er det under denne regjeringen blitt lagt frem stortingsmeldinger om miljøkriminalitet og naturmangfold, fastsatt handlingsplan for verneområdene og laget tiltaksplan for fremmede skadelige organismer. I tillegg er regjeringen i gang med en tiltaksplan for pollinerende insekt.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen siden 2016 har vernet tre nye nasjonalparker (Lofotodden (2018), Raet (2016) og Jomfruland (2016)) og utvidet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (2018). Videre har regjeringen vernet 610 skogområder siden høsten 2013 og 9 marine verneområder i 2020. Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å legge frem en helhetlig plan for marine verneområder. Denne er ventet i 2021. Under denne regjeringen er det kommet på plass nesten 4 000 kvadratkilometer nytt vern, og det er nå totalt vernet om lag 62 000 kvadratkilometer i Norge.

Natursats

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til det viktige arbeidet som gjøres for å ta vare på natur i kommunene. Flertallet mener at kommunene er avgjørende for dette arbeidet.

Flertallet mener vi trenger et kunnskapsløft for naturmangfold i kommunene ved å etablere et «Natursats»-program. Dette vil være en tilskuddordning der kommunene kan søke om midler for å gjennomføre tiltak som bidrar til å stanse tapet av naturmangfold.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2021 om å opprette ordningen ‘Natursats’ etter modell fra ‘Klimasats’. Formålet med ordningen skal være å bistå og gi støtte til kommuner og fylkeskommuner for å redusere tap av natur og biologisk verdifulle arealer.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 50 mill. kroner til oppstart av Natursats i 2021 med mål om videre opptrapping.

Vannforvaltning

Komiteen mener det er viktig med en helhetlig vannforvaltning, som tar vare på naturmangfoldet, styrker økosystemtjenestene og bruker naturens egen flomdemping. Vannressursforvaltningen er viktig for god drikke- og badevannskvalitet, folkehelse, friluftsliv, matproduksjon og framtidig samfunnsutvikling. Vassdrag er svært viktige naturtyper i Norge og er levested for mange nøkkelarter. Så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet i Norge.

Verneområder, restaurering og skjøtsel av natur mm.

Komiteen viser til at Norge har forpliktet seg til å verne ti pst. av våre havområder innen 2030, men så langt er bare 3,1 pst. vernet. Komiteen mener det trengs ytterligere innsats for å verne natur.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Komiteen mener dette krever at det settes i verk tiltak for å restaurere naturtyper. I arbeidet med å definere mål for god økologisk tilstand mener komiteen det skal avklares hva som bør regnes som forringede økosystemer, og hvilke som bør prioriteres for restaurering.

Komiteen viser til at restaurering av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp, dempe flom og bedre den økologiske tilstanden for myrenes rike naturmangfold. Komiteen viser til at restaurering ifølge FNs klimapanel er et billig tiltak for å redusere klimagassutslippene, og at tiltaket også ble trukket fram i Klimakur 2030 som et aktuelt tiltak i Norge.

Komiteen mener miljømyndighetene har ansvar for å ivareta vernede områder. Komiteen viser til at nesten en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Skjøtsel er nødvendig for å hindre gjengroing, og for å fjerne fremmede organismer og forsøpling. Flere verneområder har fått inn fremmede arter, som mink, sitkagran, norsk gran og edelgran, som utgjør en trussel mot naturmangfoldet og er i strid med vernevedtaket. For å sikre verneverdiene vil det kunne være behov for å fjerne innslag av slike fremmede, skadelige arter.

Skog

Komiteen mener at natur som fanger og lagrer karbon, og som samtidig er viktig for naturmangfoldet, må forvaltes og ivaretas langsiktig på en god måte. Komiteen viser til at dette i særlig grad gjelder skog, myr og øvrige våtmarker.

Komiteen viser til at skogen samtidig er en viktig næringsvei, bidrar med fornybare materialer og ressurser, og kan spille en rolle for å erstatte fossil energibruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at nesten halvparten av de truede artene våre lever i skogen, og at det er tverrpolitisk enighet om økt satsing på frivillig skogvern for å ta vare på naturmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ser annerledes på målet om økt satsing på skogvern, og viser for øvrig til egne merknader under post 37.

Nasjonalparker

Komiteen viser til at nasjonalparkene er et kvalitetsstempel som gis til det beste norsk natur har å vise til, og at nasjonalparker er en verdi for reiseliv, stolthet og folkehelse i lokalsamfunnene der de ligger.

Komiteen viser til at nasjonalparker og andre verneområder er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte spydspisser for et naturbasert reiseliv.

Komiteen vil peke på at nasjonalparkene våre er ujevnt fordelt på naturtyper og regioner, og at det er behov for flere nasjonalparker i lavlandet og i kystnære områder. Komiteen viser til at vi gjennom internasjonale avtaler har forpliktet oss til å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2020, og at nasjonalparker og andre verneområder er viktige for å sikre naturmangfoldet.

Trua arter og naturtyper

Komiteen viser til at det er ca. 400 arter som kan være aktuelle som prioriterte arter. Så langt har åtte naturtyper og 14 arter blitt prioritert etter naturmangfoldloven så langt. Komiteen viser til at vi har langt igjen til å nå målet, og at det er et betydelig arbeid som gjenstår.

Komiteen vil særlig understreke at situasjonen for sjøfuglene fortsetter å være alvorlig. Det er nødvendig at den planlagte handlingsplanen for sjøfugl blir god, ferdigstilt og at tiltakene kan settes i gang raskt.

Avfall og marin forsøpling

Komiteen viser til at plast utgjør den største delen av alt marint avfall og kan bli værende i havet i hundrevis av år. Anslagsvis havner åtte millioner tonn plast i havet hvert år, like mye som mengden tunfisk som fiskes hvert år. Mengden er forventet å doble seg innen 2030, og firedoble seg innen 2050.

Komiteen viser til at plasten dreper fisk, sjøfugl og andre dyr som følge av kvelning og andre livstruende skader. Plast brytes ned til mikropartikler og tas opp i dyr og marine næringskjeder. Komiteen erkjenner at plastforsøplingen i havet er et internasjonalt miljøproblem, som må løses med internasjonalt samarbeid. Men mye marin forsøpling skjer også lokalt, og Norge må også sørge for at vi ikke bidrar til plastforurensningen.

Komiteen etterlyser framdrift i arbeidet med utvidede produsentansvarsordninger og forbud mot salg av enkelte engangsprodukter. Komiteen mener videre at nye ulike retur- og panteordninger må vurderes for å hindre avfall på avveie.

Opprydding miljøgifter

Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som følge av historisk forurensning.

Rovvilttiltak

Komiteen understreker at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen skal dekke mange viktige tiltak.

Ren og trygg luft

Komiteen viser til at flere byer sliter med for høy luftforurensning. Barn, gravide, syke og eldre er særlig sårbare. Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager. Hjertesyke mennesker blir sykere og kan dø for tidlig. Veitrafikken er hovedårsaken til den skadelige lufta. Også vedfyring i gamle ovner er et problem, i tillegg til utslipp fra industri og skip i havner. Komiteen understreker at Miljødirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle. Miljødirektoratet følger opp kommunenes arbeid med tiltaksutredninger, og sammen med Fylkesmannen utfører de tilsyn med kommunenes arbeid på området.

Komiteen viser til at for å holde fram det avgjørende arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle, er det viktig at Miljødirektoratet får tilstrekkelig med virkemidler og ressurser for å utføre sin del av oppgavene.

Friluftsformål

Komiteen viser til at friluftsliv er svært viktig for veldig mange mennesker i Norge. Gjennom friluftslivet blir folk glad i naturen, og det er bra for folkehelsa. Det offentlige må legge til rette for at alle som ønsker det skal ha god tilgang til naturen. Komiteen viser videre til Handlingsplanen for friluftsliv som regjeringen la fram sommeren 2018, og komiteen vil understreke viktigheten av at denne følges opp.

Støtte til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteen mener de frivillige friluftsliv- og miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap om miljøspørsmål og legge til rette for bærekraftig bruk av naturen. Komiteen mener miljøorganisasjonenes bidrag er avgjørende i kampen mot miljøødeleggelsene. Komiteen mener det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres langsiktige og gode vilkår, slik at de kan videreføre og styrke sitt viktige arbeid for natur og friluftsliv.

Komiteen viser til at de naturfaglige organisasjonene mobiliserer mye frivillighet og engasjement, bidrar til viktig datainnsamling gjennom registrering av arter og gjør en stor innsats for bevaring av norsk natur. Komiteen mener at denne tilskuddsordningen gir mye tilbake i form av naturkunnskap, naturopplevelser, friluftsgoder og folkehelse.

Naturinformasjonssentre

Komiteen viser til at naturinformasjonssentrene skal være spydspisser i formidlingen omkring nasjonalparker, våtmark, villrein, rovvilt, fugler og villaks, og er en viktig satsing. Komiteen viser til at målgruppen er både lokalbefolkning og turister, og at formidling til barn og unge er prioritert.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 720 447 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Disse medlemmer foreslår å omprioritere 1 mill. kroner for å styrke kapasiteten i Statens naturoppsyn (SNO) for å kunne øke kapasiteten for å bidra til skadefelling av rovdyr, når dette er nødvendig. Bevilgningen skal bidra til at uttakene kan skje så effektivt som mulig gjennom at SNO kan bistå lokale skadefellingslag ved behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått et ekstraordinært effektiviseringskrav i Miljødirektoratet på 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Miljødirektoratet spiller en avgjørende rolle for at Norge skal klare å kutte klimagassutslippene i tråd med klimamålene våre og stanse tapet av norsk natur.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen til drift av Miljødirektoratet, post 1, med 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. For å klare å kutte utslippene med minst 60 pst. innen 2030, relativt til 1990, må vi gjennomføre en rekke klimatiltak i forskjellige sektorer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det må stilles strengere miljøkrav til industrien samtidig som man øker bevilgningen til klimatiltak. Industrien står for en betydelig andel av norske utslipp som kan være utfordrende å kutte, så det haster å få på plass strengere krav og teknologiutvikling.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette strengere miljøkrav til industrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot bruk av fossile brensler i industrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om gjenvinning av varme fra røykgass og utrede og innføre krav om redusert fakling på raffinerier i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette strengere krav til bruk av beste tilgjengelige teknologi i asfaltindustrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til fjernvarmebransjen om å omstille fjernvarmen fra gass til elektrisitet, samt å omstille bruken av fossil olje til bio i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk og innblanding av trekull i industrien i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fossil gass til oppvarming innen 2025 i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre påbud om lav- og nullutslippsløsninger for supply-skip og arbeidsbåter i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Circularity Gap Report Norway som ble publisert i år som viser at Norge kun er 2,4 pst. sirkulær. Det haster å få til overgangen til en sirkulær økonomi, og det må iverksettes tiltak for å unngå den unødvendige sløsingen med ressurser.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette krav til materialgjenvinning av tekstiler i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre holdningskampanjer og opprette flere returpunkter for materialgjenvinning i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at offentlig virksomhet og offentlige anskaffelser har stor mulighet til å påvirke klimagassutslippene, både nasjonalt og globalt. Disse medlemmer mener det må stilles strengere krav til offentlige innkjøp, og etterlyser strengere miljøkrav i alle deler av offentlig virksomhet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om elektrifisering av ikke-veigående maskiner i offentlige anbud i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige innkjøp i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste krav om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) sin rapport «State of the Nation – Norges tilstand» som viser et betydelig etterslep innen vedlikehold av bygg, infrastruktur og behov for flere klimatilpassede prosjekter. Vi vet at ombruk, gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygg er bedre enn å bygge nytt. Det offentlige må i større grad foreta klimakloke valg i byggenæringen fordi vedlikehold og gjenbruk av de eksisterende byggene er blant områdene med størst potensial til å bidra til Norges klimamål innen 2030. Hvis det ikke satses langsiktig på å ta igjen dagens vedlikeholdsetterslep, vil etterslepet føre til større CO2-avtrykk enn nødvendig. Det må stilles strengere krav og settes ambisiøse mål til mer bærekraftige løsninger for redusert energiforbruk og klimagassutslipp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal handlingsplan for reduksjon av vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet for bygg og infrastruktur i offentlig sektor i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette tiltak for å stimulere til planlegging av bærekraftig infrastruktur og offentlige bygg i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi kommuner og fylkeskommuner tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å møte sammensatte behov og utfordringer som følge av befolkningsendringer og klimaendringer, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å øke bruken av prestasjonsbaserte anskaffelser i stedet for prisbaserte anskaffelser i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for å gjennomføre flere nye klimatiltak for å nå klimamålene våre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for uttak av metan fra gamle deponier i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre tilskuddsordning for utskiftning av og forbud mot forurensende ovner i soner med høy luftforurensning i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre krav til høyere omsetningskrav av avansert biodrivstoff i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene mulighet til å si nei til anløp av cruisetrafikk og melde tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2021.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide nullutslippskravet til cruisebåter og andre turistbåter i verdensarvfjordene fra 2026 til å gjelde alle norske fjorder, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2021.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avgifter er et særlig effektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å styrke eksisterende miljøavgifter og utrede og innføre nye avgifter på områder der forurenseren ikke må betale i dag. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 3 S (2020–2021), der det foreslås en styrking av miljøavgiftene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Miljødirektoratet med 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på postene 1 og 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått bevilget 326 350 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår også å redusere spesielle driftsutgifter i direktoratet med 20 mill. kroner, som vil gi en nominell videreføring av 2020 nivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 21 med 10 mill. kroner til insektsovervåkning.

Post 22 Statlege vassmiljøtiltak

Det foreslås bevilget 242 870 000 kroner på post 22.

Post 22 Kalking i vassdrag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blitt enige om å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om en forsterket satsing på statlige vannmiljøtiltak. Disse medlemmer vil påpeke at vassdrag, elver, innsjøer og fjorder kjennetegner Norge som land, gir oss naturopplevelser og forsyner oss med både drikkevann og ren energi. Disse medlemmer viser til at god forvaltning av disse felles naturressursene blir stadig viktigere, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås styrking på området med 10 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overføres

Det foreslås bevilget 147 535 000 kroner på post 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overføres

Det foreslås bevilget 30 167 000 kroner på post 30.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 30 med 20 mill. kroner for å stanse nedbyggingen i strandsonen ved å kjøpe opp viktige friluftsområder.

Post 31 Tiltak i verneområde, kan overføres

Det foreslås bevilget 90 419 000 kroner på post 31.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 31 med 5 mill. kroner for å ta vare på verneområdene våre.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Det foreslås bevilget 540 000 kroner på post 32.

Post 33 Statlege tileigningar, nytt landbasert vern, kan overførast

Det foreslås bevilget 950 000 kroner på post 33.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 33 med 20 mill. kroner for å verne verdifull natur og opprette flere nasjonalparker.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overføres

Det foreslås bevilget 2 053 000 kroner på post 34.

Post 35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overføres

Det foreslås bevilget 455 101 000 kroner på post 35.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å redusere bevilgningen til frivillig skogvern med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått at statlig erverv av skogvern settes til null, slik at ikke det gjennomføres nytt vern i 2021. Det innebærer et kutt på 455,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til skogvern på post 35 med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at insekter, fugler og en rekke truede arter er avhengig av skogen, ikke minst gammelskogen. Skogen er hjemmet til mange tusen arter av sopp, planter og dyr som ikke kan bo noe annet sted enn i, blant eller på skogstrær. Skog og skogbunn er også svært viktige karbonlagre.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtatte mål om å verne 10 pst. av produktiv skog. Foreløpig er omtrent 5 pst. av skogarealet vernet. Skal Stortingets vedtatte mål nås, mener disse medlemmer at bevilgningene til skogvern må økes.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1420 post 35 med 315 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 36 Statlege tileigningar, marint vern, kan overføres

Det foreslås bevilget 6 200 000 kroner på post 36.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til marint vern på post 36 med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser også til Prop. 1 S (2019–2020) hvor det står:

«Vernevedtak for områda Innervisten, Nordfjorden, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Hardangerfjorden, Lurefjorden og Lindåsosane, Krossfjorden, Børgin, og Skarnsundet er planlagt hausten 2019. Vernevedtak for Rauerfjorden, Dalsfjorden, Stad, Giske, Grandefjæra og Lopphavet er planlagt i 2020.»

Disse medlemmer registrerer at av de som skulle gis marint vern i 2019 er Børgin fremdeles ikke vernet. Disse medlemmer fremmer derfor dette forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for vern av Børgin i Trøndelag som lovet i fremlegget til statsbudsjett for 2020.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett, der det settes av 20 mill. kroner over kap. 1420 post 36 til et eget program for etablering av marine nasjonalparker.

Post 37 Skogplanting, kan overføres

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 37.

Skogplanting, vidareføring av pilotprosjekt for stadeigne treslag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å gjennomføre en effektiv og målrettet skogpolitikk for å øke karbonbindingen i Norge, samt å utvikle stedegen skog og drive fram flere skogplanter av lauvskog også for klimatilpassing og for bedre å ivareta artsmangfold i et klima i endring. I tillegg til skogplanting og påskoging hos private skogeiere, er det viktig å gjøre arealkartlegging og utvikle samarbeidet med planteskoler og aktører innen planteproduksjon. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at skogen er en så viktig del av klimaløsningen at den måten regjeringen driver skogpolitikk på, ikke kan fortsette. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet går altfor sent, og at vi derfor ikke greier å bruke skogressursene våre så aktivt at vi kan ta ut den klimanytten det er potensial for.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener videre at regjeringen har gjort altfor lite for å legge opp til aktiv bruk og forvaltning av norsk skog, men i stedet har konsentrert seg utelukkende om å verne den. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet ved flere anledninger har pekt på behovet for et krafttak for skogplanting i klimasammenheng, og har tatt til orde for en opptrappingsplan på dette området over de neste 10 årene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 340 mill. kroner til en samlet skogpakke, hvor skogplanting som klimatiltak og på nye arealer er en stor del av satsingen.

Disse medlemmer mener det er helt uholdbart at regjeringen ikke har en helhetlig plan for skog som klimatiltak, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for kraftig økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til å omfatte en nærmere plan for skogplanting på nye arealer, utrede hvilke verdiskapningstiltak og konkrete klimatiltak som fører til at skogbruket kan bidra til å nå utslippsmålene.»

Post 38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overføres

Det foreslås bevilget 17 090 000 kroner på post 38.

Restaurering av natur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke er i rute med å følge opp Stortingets vedtak om at 15 pst. av forringede økosystemer skal være restaurert innen 2025. Disse medlemmer mener vi trenger en langt større innsats for å restaurere naturen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at globalt er det anslått at jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Norsk jord og skog tar opp mer enn halvparten av klimagassutslippene i Norge.

Å øke karboninnholdet i jord, skog, planter og røtter er derfor en viktig del av klimaløsningen i tillegg til å styrke det biologiske mangfoldet og naturens evne til å produsere økosystemtjenester. Karbonlagring i natur er naturens egen CCS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås bevilget 50 mill. kroner ekstra til restaurering av natur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at restaurering av natur og artsmangfold i og langs vassdrag sikres gjennom de kommende vilkårsrevisjonene for vassdrag.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor det bevilges 20 mill. kroner til restaurering av myr på post 38 ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener vi må stoppe nedbyggingen av myr for å forhindre store klimagassutslipp. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å stanse nedbygging av myr i løpet av våren 2021.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der bevilgningen over post 38 økes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg foreslås det å bevilge 100 mill. kroner over post 25 til å etablere et program for restaurering og reetablering av våtmarker, naturskog og andre viktige naturtyper. Målet er at 15 pst. av den ødelagte naturen skal være restaurert innen 2030, i tråd med målsettingen for FNs tiår for naturrestaurering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at naturinngrep og ødeleggelse av leveområder og økosystemer er den største trusselen mot naturmangfoldet vårt. Veibygging, boligbygging og industriutbygging er viktig for samfunnet, samtidig som det også ødelegger natur og kretsløp som vi er en del av og er avhengige av. Naturrestaurering er derfor nødvendig for å bremse tapet av natur og mangfoldet i naturen, og for å holde økosystemtjenester som rent vann, flomdemping, pollinering, karbonbinding og mat, ved like.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtatte mål om at 15 pst. av de forringende økosystemene skal være restaurert innen 2025, og viser til at det allerede pågår et omfattende arbeid med å restaurere myr og annen våtmark. Det er også satt i gang mange andre tiltak i vernede områder og vassdrag, som skjøtsel av slåttemark og kystlynghei, hogst av fremmede treslag i verneområder, kalking av sure vassdrag, nedkjempelse av lakseparasitter, restaurering av ørretbekker og fjerning av vandringshinder.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 69 og 79

Det foreslås bevilget 12 483 000 kroner på post 39.

Post 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres

Det foreslås bevilget 224 244 000 kroner på post 61.

Støtte til klimatilpasnings- og klimatiltak

Komiteen viser til at klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi i økende grad styrtregn, flom, ras og tørke. Aller hardest rammes mennesker i fattige land. Stortinget har vedtatt mål for kutt i klimagasser i Norge fram mot 2030, og det gjenstår en stor jobb for å nå målene.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer en rekke ordninger som skal bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er derfor viktig at de får de ressursene som skal til for effektivt å utføre oppgavene sine. Komiteen understreker at en viktig oppgave er å sikre kunnskap om ulike klimatiltak og virkemidler, slik at politikkutformingen kan skje på best mulig grunnlag.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer tilskuddsordninger til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. På få år har disse ordningene blitt populære ordninger som bidrar til mye aktivitet. Det er til sammen søkt om 2,3 mrd. kroner siden ordningen ble opprettet. Komiteen mener ordningene er viktige for kommunenes klimadugnad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Klimasats er en svært populær ordning. I en tid med klimakrise trengs det mer penger til kommunene for å legge om driften i klimavennlig retning. De må være i stand til å kreve de gode løsningene når de skal kjøpe inn; løsninger som presser næringslivet til å endre seg og utvikle seg teknologisk. Det kreves kompetanse og tid for å stille disse kravene, det er et kontinuerlig arbeid. Kommunene bør derfor i større grad få midler til å ansette rådgivere for å utarbeide anbud, rådgivning i egen drift og bevisstgjøre organisasjonene. Det er kommunene og fylkeskommunene som har bidratt til elfergerevolusjonen, men de trenger støtte for å klare å få prosjekter og kompetanse opp og stå.

Flertallet viser til at Norge allerede i 2030 skal nå ambisiøse utslippsmål og at tiltak for å nå disse må settes i verk raskt. Videre vil flertallet understreke at overgangen mot et lavutslippssamfunn krever omstilling i alle sektorer, og at det vil få konsekvenser for hvordan vi planlegger og organiserer samfunnene våre fremover. Flertallet mener det er positivt at det etableres signalprosjekter for omstilling av hele samfunn til utslippsfrie regioner slik det for eksempel er planer for i Lofoten gjennom prosjektet «Lofoten 2030 – de grønne øyene».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Klimasats må forsterkes, og viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett har styrket klimasats med 100 mill. kroner.

Komiteen vil trekke frem kommunenes viktige rolle i klimaarbeidet – både som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver. I kommunene er det også mulig å tilpasse politikken etter de utfordringer og muligheter som finnes lokalt, og komiteen mener derfor at kommunene egner seg godt til å forvalte og håndtere konkrete og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til formålet med ordningen Klimasats, nemlig å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Flertallet vil peke på at både små og store kommuner over hele landet har fått støtte til et mangfold av ulike klimatiltak gjennom ordningen. Flertallet merker seg at Miljødirektoratet melder om stadig flere og bedre søknader med mål om å kutte utslipp, og at kommunene er stadig mer ambisiøse på dette området. Flertallet mener dette understreket behovet for ordningen som gjør lokalt klimaarbeid over hele landet mulig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser at regjeringen ikke prioriterer lokale klimaløsninger som Klimasats-midlene representerer i tråd med den økende aktiviteten, og viser i den forbindelse til Senterpartiets forslag om å styrke ordningen med 80 mill. kroner i alternativt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til forslag til statsbudsjettet 2021, der regjeringen foreslår å redusere støtten til Klimasats fra 181,8 mill. kroner i 2020 til 100 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til å foreslå kutt i en særdeles vellykket ordning som er viktig for å sikre midler til kommuner og fylker og gjennomføre klimatiltak over hele landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor det er foreslått satt av 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Klimasatsordningen, og 90 mill. kroner til Natursats, som er en utvidelse av ordningen for å støtte prosjekter for å ta vare på naturen i kommuner og fylker.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å styrke Klimasats-ordningen. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det å øke bevilgningen over post 61 med 1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Av dette settes det av 250 mill. kroner til en generell styrking av Klimasats, 250 mill. kroner til å bygge ut elbillading i borettslag og sameier, 200 mill. kroner til en storstilt satsing på grønne kommunale anskaffelser, 200 mill. kroner til energisparingstiltak i husholdninger og energirådgivning, 50 mill. kroner til en tilskuddsordning til elsykler og 50 mill. kroner til å styrke kommunenes arbeid med klimatilpasning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det var regjeringen som i 2016 opprettet Klimasats-ordningen. Disse medlemmer viser også til at Klimasats senest i mai 2020 ble tildelt 50 mill. kroner ekstra i ordningen, som en del av regjeringens grønne tiltakspakke. Det vises også til at regjeringen nå vil ta sikte på å inkludere Longyearbyen lokalstyre i ordningen.

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at hurtigbåter i fylkeskommunal trafikk har svært høye utslipp per passasjerkilometer. Utslippsfrie alternativer fins, men er foreløpig dyre. Derfor ønsker dette medlem å øke tilskuddet til utslippsfrie hurtigbåter kraftig, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1420 post 62 med 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 63 Returordning for kasserte fritidsbåter

Det foreslås bevilget 1 000 000 kroner på post 63.

Post 65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

Det foreslås bevilget 20 560 000 kroner på post 65.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til svar på budsjettspørsmål nr. 177 om hva slags tiltak det er innvilget støtte til under denne ordningen i 2018, 2019 og så langt som mulig i 2020. Etter disse medlemmers syn er listen over tiltak som presenteres verken i samsvar med, eller en løsning på, de utfordringene som de som lever i ulvesonen faktisk opplever. Disse medlemmer er av den oppfatning at disse midlene skulle kompensere spesifikt for den konflikten som mange opplever i områder med store utfordringer knyttet til regjeringens ulvepolitikk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener at folk i disse områdene lever med en unødvendig stor belastning som følge av nasjonal politikk, og at dette bærer preg av å være rent symbolske midler til tiltak av en slik art at det ikke er i nærheten av å møte behovet. Disse medlemmer viser derfor til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor midlene bevilget under denne posten foreslås omprioritert til post 73 og de ordinære midlene til tilskudd til rovdyrtiltak.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 79

Det foreslås bevilget 92 962 000 kroner på post 69.

Post 70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 40 792 000 kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner til laksetrapp i Beiarnelven i Nordland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgingen til tilskudd til vannmiljøtiltak med 2 mill. kroner (kap. 1420 post 70).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til restaurering av vannområder på post 70 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Marin forsøpling, kan overføres

Det foreslås bevilget 70 290 000 kroner på post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forsøpling i havet og langs strendene våre er et økende problem – både globalt og lokalt– og videre til at det lenge har vært spådd at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet. Flertallet viser til at plast i økende grad fører til død og lidelse hos sjøfugl, fisk og andre havlevende dyr, men at regjeringen til tross for dette ikke styrker bevilgningene til det nasjonale arbeidet på dette området. Flertallet vil peke på det store, folkelige og økende engasjementet knyttet til marin forsøpling, og at det derfor er viktig at det bevilges midler til opprydding og forebyggende arbeid, både i strandsonen og på sjøbunnen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil i den forbindelse vise til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å videreføre arbeidet mot marin forsøpling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til marin forsøpling på post 71 med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 145 885 000 kroner på post 72.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 80 426 000 kroner på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til sitt utgangspunkt om at rovdyrforvaltningen skal være en del av den helhetlige natur- og miljøforvaltningen i Norge, fordi en forsvarlig og aktiv forvaltning gjør at vi kan benytte naturressursene over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser videre til at rovdyrpolitikken byr på store og stadig økende utfordringer flere steder i landet, og at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen derfor er svært viktige. Disse medlemmer vil understreke hvordan disse midlene dekker en rekke viktige tiltak, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er spesielt opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt, og at dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder. Disse medlemmer vil understreke at det er behovet som må avgjøre tiltaket, og at det må være effektivitet i systemet for fellingstillatelser og ekstraordinære tiltak.

Disse medlemmer mener dette er en linje som bygger opp under det som tradisjonelt har vært en ansvarlig og langsiktig forvaltning av rovvilt i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at den økte konfliktlinjen i dagens rovdyrpolitikk gjør det ønskelig å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag, og hvor viktig det er at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om en omprioritering av midlene på området, og å styrke tilskuddspotten til rovvilttiltak med 20 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre vise til egne merknader under post 65 i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til rovvilttiltak for å dekke kostnader ved effektiv lisensfelling av rovvilt. Bevilgningen går til kjøp av tjenester for å sette inn jaktlag for å opprettholde rovviltbestanden på bestandsmål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til forebyggende rovvilttiltak på post 73 med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 CO2 Kompensasjonsordning for industrien

Det foreslås bevilget 2 567 000 000 kroner på post 74.

Post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til køyretøy og fritidsbåtar, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 534 000 000 kroner på post 75.

Post 76 Refusjonsordningar, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 141 000 000 kroner på post 76.

Post 77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m.

Det foreslås bevilget 16 416 000 kroner på post 77.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at «Folkeaksjonen Ny rovviltpolitikk» får statlig grunnstøtte over Klima- og miljødepartementets budsjett i tillegg til Landbruks- og matdepartementet. Disse medlemmer mener dette vil være en prinsipiell markering av at rovvilt også hører inn under miljøforvaltningen i Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett i den forbindelse, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 78 Friluftsformål, kan overføres

Det foreslås bevilget 180 776 000 kroner på post 78.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blitt enige om å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg det viktige arbeidet som gjøres til gagn for miljø i Oslofjorden, blant annet gjennom rydding av marin forsøpling og tilrettelegging av de sikrede friluftslivområdene. I tillegg merker disse medlemmer seg de positive friluftsaktivitetene som det legges til rette for. Disse medlemmer foreslår å støtte dette arbeidet med 1,0 mill. kroner til Oslofjordens friluftsråd i 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke hvilket spesielt år 2020 har vært, og merker seg at mange nordmenn har nettopp i året som har gått fått oppleve gleden og betydningen av god tilgang til opplevelser i naturen. De frivillige organisasjonene har etter disse medlemmers mening påtatt seg en stor oppgave som bidragsytere for nordmenns økte friluftsaktivitet, akkurat i år. Disse medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger akkurat dette året til å fortsette å kutte i bevilgningene til friluftsformål over statsbudsjettet. Dette er, slik disse medlemmer ser det, en del av en nedadgående trend de siste årene, til tross for at det er en sterk økning i bruk av friluftsområdene våre. Disse medlemmer vil understreke at samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at det til tross for tverrpolitisk enighet om at friluftsliv kan gi store folkehelsegevinster, ikke bevilges midler i forhold til det ambisjonsnivået Stortinget har gitt uttrykk for, blant annet under behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i 2016. Disse medlemmer er opptatt av at friluftsliv er en arena for alle, uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi. Disse medlemmer mener derfor at tiltak som fremmer glede og tilgjengelighet til gode naturopplevelser er viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til dette formålet ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at midler til friluftsformål favner en stor gruppe og mange tiltak – blant annet friluftsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, driftsstøtte til friluftsorganisasjoner og ulike gode prosjekter knyttet til friluftsliv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke tilskuddene til friluftsaktivitet på post 78 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Her foreslås det også å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, og 5 mill. kroner til advokatbistand til kommuner angående bygging i strandsonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at Den norske friluftlivsprisen spiller en viktig rolle i markeringen av friluftslivets betydning og for å hedre ildsjelenes innsats for friluftslivet. Prisen er tatt inn i Handlingsplanen knyttet til Friluftslivsmeldingen, og det er viktig at juryen nå synliggjør at de har stilt seg enstemmig bak ønsket om å gi prisen plass i statsbudsjettet.

Flertallet vil peke på formuleringen i punkt 7.4 i stortingsmeldingen, Friluftsliv for alle, som lyder:

«Et annet arrangement, som skaper oppmerksomhet om friluftsliv, er den årlige utdelingen av Den norske friluftslivsprisen, som omfatter en hederspris og en ildsjelpris. Hedersprisen ble første gang utdelt i 1995, og har hvert år gått til markante personligheter innenfor friluftsliv i Norge. Prisen utdeles i forbindelse med det årlige arrangementet ‘Friluftsliv for alle’. Den norske friluftslivsprisen er en nasjonal pris og den mest markante og mest høythengende prisen innen norsk friluftsliv. Utdelingen får normalt betydelig oppmerksomhet, både nasjonalt og regionalt. Regjeringen anser prisen som et viktig bidrag i målsetningen om å opprettholde og øke oppmerksomheten om friluftsliv.»

Flertallet har merket seg at det har kommet signaler fra Norsk Friluftsliv om at de ser det som vanskelig å forsvare fortsatt finansiering av Den norske friluftslivsprisen.

Flertallet vil gjerne sikre prisens videre framtid. Det er viktig at dette kan gjøres på en måte som den nasjonale prisen og friluftslivet fortjener.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2021 med forslag til hvordan Den norske friluftlivsprisen kan videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at friluftslivet og friluftsorganisasjonene har tapt store inntekter på grunn av koronapandemien. Likevel velger regjeringen å kutte i midlene til friluftsaktivitet og i midlene under «Tiltak i statleg sikra friluftslivsområde». Disse medlemmer mener kuttene bryter fundamentalt med ambisjonene i Friluftslivsmeldingen, – regjeringens handlingsplan for friluftsliv – og dette årets dokumentasjon av friluftslivets betydning og behov.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der kuttene reverseres og posten økes med ytterligere 50 mill. kroner, blant annet for å styrke arbeidet med friluftslivsaktivitet, tilrettelegging av friluftsområder og aktiviteter for personer med innvandrerbakgrunn.

Post 81 Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, kan benyttes under post 21

Det foreslås bevilget 67 933 000 kroner på post 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen på post 81 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å få flere utvalgte kulturlandskap og iverksette tiltak for ville pollinerende insekter.

Post 82 Tilskot til truga artar og naturtypar, kan overførast

Det foreslås bevilget 42 806 000 kroner på post 82.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til trua arter og naturtyper på post 82 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 83 Tilskot til tiltak mot framande artar, kan overførast

Det foreslås bevilget 4 000 000 kroner på post 83.

Post 84 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 5 508 000 kroner på post 84.

Post 85 Naturinformasjonssenter, kan overføres

Det foreslås bevilget 77 826 000 kroner på post 85.

Komiteen vil videre trekke fram Atlanterhavsparken som er det eneste besøkssenteret for undervannsnaturen, og ber regjeringen om å vurdere Atlanterhavsparken som autorisert besøkssenter for undervannsnatur.

Trillemarka besøks- og barskogvernsenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene. Disse partiene ønsker å fremheve besøkssentrene for natur, som gjør en viktig jobb i å formidle kunnskap av høy kvalitet om nasjonalparker, villrein, våtmark, rovvilt, fugl og villaks til lokalbefolkningen og tilreisende generelt, og barn og unge spesielt.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng løfte fram etablering av et nytt, nasjonalt naturinformasjonssenter i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Disse medlemmer foreslår 1,2 mill. kroner til et forprosjekt i regi av Sigdal kommune og med bevilgning også fra Viken fylkeskommune med mål om å opprette et besøkssenter for natur og barskogvern i Trillemarka-Rollagsfjell.

Villakssenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til Villakssenterne med 0,8 mill. kroner for 2021.

Komiteen vil understreke den viktige rollen som naturinformasjonssentrene representerer. Dette gjelder ikke minst for skoleklasser og familier. De fyller en rolle for informasjon om naturmangfold og friluftsliv som mediene ellers ikke fyller. Denne rollen har blitt ekstra viktig når naturveiledningstjenester i Statens naturoppsyn har falt bort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Møre og Romsdal har tre nasjonalparker, men ingen besøkssentre som kan ta en rolle i arbeidet med en bærekraftig forvaltning av nasjonalparkene, blant annet gjennom at besøkende og andre kan lære om verneformålet. Flertallet viser til planene om å etablere et slikt besøkssenter ved Norsk Tindesenter i Rauma kommune. Planene har tilslutning fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Rauma kommune og nasjonalparkstyrene for Reinheimen nasjonalpark og Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark. Flertallet viser til at Tindesenteret oppfyller autorisasjonskravene til et nasjonalparkbesøkssenter, og ber regjeringen finne en grunnfinansiering for etablering av et besøkssenter knyttet til Norsk Tindesenter i Rauma kommune. Flertallet viser til at det i regjeringens budsjettforslag er foreslått å øke bevilgningene til nye besøkssentre for natur. I denne sammenheng mener flertallet at det er viktig at et besøkssenter i Møre og Romsdal prioriteres opprettet.

Flertallet vil peke på at vi ikke har et informasjonssenter som dreier seg om den viktige naturtypen skog. Kommunene rundt landets største barskogsreservat, Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud, har konkrete planer om et slikt senter i Eggedal. Flertallet vil minne om at energi- og miljøkomiteen tidligere har hatt merknader om dette i de tre siste års budsjetter, enten som felles komitémerknad eller flertallsmerknad.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at autoriserte naturinformasjonssentre kan søke kompetansetilskudd til oppgaver som nøytrale kunnskapsformidlere/kompetansesentre. Disse medlemmer viser til at en større andel av de autoriserte sentrenes finansiering bør overføres direkte til sentrene ut fra sentrets autorisasjoner, som gjenspeiler sentrenes informasjon og tilretteleggingsansvar som nøytrale kunnskapsformidlere. Ressurser kan da omfordeles fra å skrive og behandle prosjektsøknader til oppgaven med å formidle kunnskap om natur, verneverdier og mer kontakt med næringslivet, i tråd med den nye merkevarebyggingen av nasjonalparkene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fordele mer av midlene til Naturinformasjonssentre direkte ut til sentrene med utgangspunkt i dimensjonen i autorisasjonen, ved at tildelte midler avspeiler 5-årsplanen som utarbeides ved autorisasjonen og står i forhold til det totale ansvaret til hvert besøkssenter. Dette må utformes på en måte som gir en omfordeling av ressursbruken fra prosjektskriving og søknadsbehandling til direkte aktivitet som nøytrale kunnskapsformidlere, i tråd med merkevaren Norges nasjonalparker.»

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor posten foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet de senere år under denne posten har trukket frem planene for et nytt, nasjonalt senter for skog, Trillemarkasenter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til følgende flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, jf. Innst. 9 S (2019–2020):

«Flertallet vil i denne sammenheng peke på den enstemmige merknaden fra energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet i fjor, der planene som Sigdal og flere Numedalskommuner har for et nytt, nasjonalt naturinformasjonssenter for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Det foreligger gode planer for en etablering av dette ved Eggedal Mølle i Sigdal, men de har, til tross for gode søknader til myndighetene, ikke fått noen midler til å ferdigstille et forprosjekt. Dette senteret vil gi informasjon om hvilke verdier som lå til grunn for fredningen, og skogens betydning for artsmangfold og friluftsliv. Men senteret vil også gi informasjon om skogen som viktig næring, både i nåtid, fortid og framtid.»

Disse medlemmer viser til at det er søkt om 1,2 mill. kroner til et forprosjekt og videre arbeid. Disse medlemmer foreslår at dette prioriteres gjennom styrkingen av posten som ligger inne i Senterpartiets alternative budsjett, slik at dette arbeidet kan komme i gang.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå er på tide å løfte fram dette prosjektet og at de nå gis støtte til et forprosjekt det er søkt om, slik at de i neste runde kan innlemmes i landets autoriserte informasjonssentre.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å øke bevilgningen til naturinformasjonssenter med følgende fordeling: 2 mill. kroner til skogvernsenter i Trillemarka, 1,5 mill. kroner ekstra til Runde miljøsenter og 1,5 mill. kroner til et fossesenter i Gaular.

Dette medlem foreslår å opprette en ny post for oppstart av forskningsprosjekt på villrein og skrantesjuke. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har foreslått å bevilge 5 mill. kroner til dette formål ut over regjeringens budsjettforslag.

Ny post 86

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått en økning av bevilgningen til påskoging og gjødsling på 500 mill. kroner. Dette er ifølge Klimakur et svært kostnadseffektivt klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at gjødsling av skog har en svært uviss klimaeffekt. Årsaken er at nitrogenet kan drepe soppene i jordsmonnet i skogen, som står for en betydelig andel av karbonlagringen som finnes i skog. Opptil 80 pst. av karbonlageret i en skog befinner seg nede i jorda. I tillegg vil gjødsling av skog ha svært negative konsekvenser for naturen. Disse medlemmer mener derfor at gjødsling av skog er et klimatiltak som i beste fall har en svært uviss effekt, og som i verste fall kan forårsake stor skade på økosystemer og til og med øke utslippene av klimagasser.

Ny Post 86 Villsvin

Komiteen er svært bekymret for utbredelsen av villsvin i norsk natur, og merker seg at det er felt villsvin så langt som i Nord-Østerdalen denne høsten. Komiteen viser i den forbindelse til at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet, i 2018 la fram en vurdering av konsekvenser for miljø og helse dersom villsvin fikk etablere seg i Norge. Disse medlemmer viser til at villsvin er definert som en fremmed art i Norge, og ansett for å kunne innebære høy økologisk risiko. Komiteen vil understreke at villsvinpopulasjonen i Norge med all sannsynlighet vil fortsette å vokse og spre seg til nye områder fortløpende dersom det ikke settes inn drastiske tiltak omgående. Komiteen ser også med stor bekymring på spredningen av den svært smittsomme virussykdommen afrikansk svinepest, som byr på store utfordringer for svinenæringen flere steder i verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, kan ikke se at regjeringens handlingsplan mot villsvin fra november 2019 har virkemidler som er kraftige nok, i denne sammenheng. Flertallet mener videre at attraktiviteten i å jakte villsvin må økes for å redusere stammen. Mattilsynet bør, slik flertallet ser det, legge til rette for at kjøttet kan omsettes som vanlig vilt og inkluderes i feltkontrollordningen med krav om fullt prøvesett til Veterinærinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det settes av 5 mill. kroner til en ny post for villsvinbegrensende tiltak. Disse medlemmer mener det er viktig å komme raskt i gang med tiltak som bekjemper en allerede etablert stamme og som hindrer ytterligere fast etablering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for utrydding av villsvin i Norge. Planen må innebære muligheter for statlig jakt, tiltak som skuddpremie, tillatelse til bruk av egnet hund og egnet jaktform.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som for eksempel organisert statlig jakt, økt godtgjøring for innsendte trikinprøver og skuddpremie ved gjennomføringen av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024.»

3.2.8 Kap. 4420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 148 655 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 150 813 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Post 1 Oppdrag og andre ymse inntekter

Det foreslås bevilget kr 7 774 000 på post 1.

Post 4 Gebyr, forurensningsområdet

Det foreslås bevilget kr 47 002 000 på post 4.

Post 6 Gebyr, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger

Det foreslås bevilget kr 37 821 000 på post 6.

Post 7 Gebyr, kvotesystemet

Det foreslås bevilget kr 8 720 000 på post 7.

Post 8 Gebyr, naturforvaltningsområde

Det foreslås bevilget kr 673 000 på post 8.

3.2.9 Kap. 1422 Miljøvennleg skipsfart

Det foreslås bevilget 40 100 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 33 894 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at miljøvennlig skipsfart er en viktig del av arbeidet med grønn omstilling i transportsektoren, og viser til handlingsplan for grønn skipsfart i juni 2019, der man redegjør for ambisjonene om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Bruk av mer miljøvennlig drivstoff og energieffektive skip er nøkkelfaktorer i å redusere utslippene i skipsfarten. Komiteen mener det er viktig at både næringen og myndighetene bidrar til å investere for å utløse potensialet i skipsfarten, og påpeker at vi både kutter utslipp hjemme, vi styrker næringen og vi bidrar til å utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan eksporteres globalt. Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) fra Klima- og miljødepartementet er foreslått 40,1 mill. kroner til miljøvennlig skipsfart, som er en økning på 18,3 pst. fra 2020.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 7 912 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.2.10 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 28 828 000 kroner på kap. 1423 post 1 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop.1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 28 518 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Midlene på denne posten er rettet mot radioaktiv forurensning i det ytre miljø etter forurensningsloven. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sine fremste oppgaver er å utøve forvaltningsmyndighet, skaffe fram informasjon og kunnskap og gi faglige råd.

Komiteen viser til at ved atomanleggene i Halden og på Kjeller er reaktorene nå stengt. Dekommisjonering vil ventelig gå over flere tiår og vil kreve stor innsats fra både operatører og DSA. Komiteen har merket seg at DSA skal utarbeide et forslag til en nasjonal strategi for radioaktivt avfall og fortsette det viktige arbeidet med å identifisere potensielle utfordringer med håndtering av radioaktivt avfall og å sikre tilstrekkelig deponikapasitet. Dette er særlig knyttet til håndtering av avfall fra en framtidig dekommisjonering av forskningsreaktorene, inkludert løsninger for det brukte brenselet fra reaktorene og etablering av et nytt lager for radioaktivt avfall.

Komiteen viser til at regjeringen i den forbindelse foreslår bevilgningen for 2021 styrket med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.2.11 Kap. 4423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 1 027 000 kroner på kap. 4423, post 1 Gebyr, radioaktiv forurensning.

3.2.12 Kap. 1425 Fisketiltak

Det foreslås bevilget 16 060 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 17 244 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at fisketiltak omfatter utgifter til fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen. Lønn og godtgjørelser til fast ansatte blir dekket over kapittelet til Miljødirektoratet. Komiteen merker seg at bruken av midlene blir drøftet med representanter for brukerinteressene, og baserer seg på driftsplaner for å medvirke til å sikre og utvikle bestander av vill anadrom laksefisk og legge til rette for å motivere til fiske etter anadrom laksefisk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at budsjettposten er redusert med om lag 1,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Målet med ordningen er å bevare villaks, sjøørret og sjørøye og bedre tilgangen for allmenheten til fiske etter anadrom laksefisk. Flertallet mener allmennhetens tilgang til gode naturopplevelser, friluftsliv og fiske fremmer god helse og livskvalitet. Det er viktig at en kunnskapsbasert ressursforvaltning blir lagt til grunn for beskatning, og at forvaltningen medvirker til at bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og genetiske integritet forbedres. Heving av kompetansen til de lokale forvaltningslagene bør prioriteres som følge av at de har fått ansvaret for den praktiske lakseforvaltningen. Flertallet vil fremheve Nasjonalt villakssenter som består av sentre i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana. De gjør et viktig arbeid med å formidle praktisk og forskningsbasert kunnskap om villaks sett i sammenheng med klima, miljø, fiske og kultur. Den samiske kulturen er sterkt knyttet til laksen og utnytting av den. Namsos ligger i sørsamisk område og Tana i nordsamisk. Flertallet støtter derfor Nasjonalt villakssenters ambisjon om at alt materiale blir lagt til rette for samisk språk. Flertallet viser til at satsingen på et villakssenter i Nordreisa har god framdrift og er i tråd med planer og vedtak fra forutgående år. Arbeidet er godt forankret i kommunen, lag, organisasjoner og i fylkestinget. Det pågående arbeidet med opprettelse av et villakssenter i Nordreisa er svært viktig, og vi anbefaler at Miljødirektoratet følger opp dette arbeidet, faglig og økonomisk med sikte på samordning og autoriseringsordninger nasjonalt. Det er viktig at det videre arbeidet sikres og får samme vilkår og muligheter som den nasjonale stiftelsen og andre tiltak av samme art, inntil en nasjonal strategi er etablert. I 2021 forventes det en sterk økning av pukkellaks i nordområdene, og det bør derfor settes inn utfiskingstiltak for å begrense spredning i elver. Det bør utvikles en egen handlingsplan for å få kontroll på spredning av pukkellaks.

3.2.13 Kap. 1428 Enova SF

Det foreslås bevilget 3 315 744 000 kroner på kap. 1428, post 50 Overføring til Klima- og energifondet, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Det foreslås å overføre 3 315 744 kroner til Klima- og energifondet.

Komiteen viser til at Enova er et virkemiddel i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Enovas oppgaver er hjemlet i styringsavtalen mellom Klima- og miljødepartementet og Enova. Avtalen skal sikre at midlene fra fondet forvaltes i tråd med de målene og forutsetningene som ligger til grunn for Stortingets vedtak om oppretting av fondet og andre rammer som gjelder for bruk av fondet. Ny avtale vil være på plass innen utgangen av 2020 og vil gjelde fram til 2024. Komiteen viser til at gjennom styringsavtalen har Enova stor faglig frihet til å rette innsatsen mot de områdene der det er mulighet til å påvirke utviklingen størst opp mot teknologier og løsninger som er tilpasset lavutslippsamfunnet.

Komiteen viser til at Norges avtale med EU om felles oppnåelse av klimamål gir Norge årlige utslippsbudsjetter for hvert år frem til 2030.

I denne sammenheng viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, til Klimakur 2030 og tiltak innen veigående transport, sjøfart, fiske og havbruk, jordbruk, anleggsmaskiner, ikke-kvotepliktige utslipp i industri, karbonfangst og -lagring som avgjørende for å nå klimamålene. Disse tiltakene og investeringene vil samtidig ha effekt langt frem i tid, og vil lønne seg på flere måter for fremtidens transport- og logistikksektor.

Komiteen mener at for nullutslippsløsninger innen transport og maritim næring vil hydrogen og batteri være viktige faktorer. Disse løsningene og tiltakene vil være målrettede satsinger og bidra til å skape etterspørsel etter produkter fra industrier vi ønsker å satse på. Investering i ett eller flere av tiltakene for reduserte utslipp vil med dette ha positive ringvirkninger langt ut over selve utslippsreduksjonen.

Komiteen mener at gjennom Enova og virkemiddelapparatet vil viktige tiltak som kutter utslipp fra industri, transport, bygg og anlegg være avgjørende for realisering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at den norske bygningsmassen står for 42 pst. av energibruken. 1/3 av husstandene bor i borettslag og sameier. Mange av disse ble bygget på 50–60-tallet og har et stort behov for rehabilitering og investering i energieffektivisering. Norge er langt fra å nå målet om energieffektivisering på 10 TWh innen 2030. Flertallet mener derfor at bygg og spesielt borettslag må prioriteres i det nye mandatet til Enova.

Enova er helt avgjørende for omstilling til et nullutslippssamfunn. Enova skal innrette tiltak som har størst effekt på å kutte utslipp og fremme teknologiutvikling gjennom sin avtale med KLD. Ny avtale er under arbeid og vil tre i kraft fra 1. januar 2021. Enova har allerede inngått mange langsiktige avtaler i Enova som legger føringer på bruk av midlene flere år fram i tid.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at risikoavlastning for bruk av tilgjengelig teknologi med miljønytte blir en del av Enovas nye mandat for å redusere klimaavtrykket og øke konkurransekraften.»

«Stortinget ber regjeringen foreta innstramming i kvotehandelssystemets markedsliberaliseringsmekanismer ved å gjøre skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor mindre relevant og likebehandle prosjekter fra de to sektorene i det nye mandatet til Enova.»

«Stortinget ber regjeringen likebehandle prosjekter fra de to sektorene kvotepliktig og ikke-kvotepliktig i det nye mandatet til Enova.»

«Stortinget ber regjeringen utrede støtteordning for bruk av ny teknologi og programmer knyttet til elektrifisering for å få redusert klimagassutslippene fra havner.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en ordning for lading i borettslag.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for ladeinfrastruktur, både på land og til havs.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at målsettingen for utslippsfrie nye tyngre varebiler og nye bybusser innen utgangen av 2030 økes fra 75 pst. til 100 pst.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at 70 pst. av nye ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en forbedret logistikk og økt effektivisering av maskiner på bygge- og anleggsplasser ved å redusere bruk av diesel i anleggsmaskiner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan regulere krav om bærekraftige/fossilfrie løsninger for oppvarming av bygg, samt hvilke insentiver som kan fremme omlegging fra fossil til fossilfrie løsninger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en utfasing av mineralolje og gass til byggvarme på byggeplasser.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at 70 pst. av nye ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030 gjennom å bedre ladeinfrastruktur på byggeplasser og stille strengere miljøkrav i anbudsprosesser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan virkemiddelapparatet kan brukes for å legge til rette for en raskere utfasing av gassbruk til permanent oppvarming av bygg.»

Sirkulær økonomi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er behov for å opprette Pilot-S – et nytt program for sirkulærøkonomi som vil bidra til å igangsette flere prosjekter som tar i bruk resirkulerte materialer, og som har høyt fokus på produsentansvar. Strengere krav i bl.a. offentlige anbudsprosesser om bruk av gjenvunnet materiale og avgift på jomfruelige ressurser vil etter flertallets syn bidra til å ta den norske økonomien i en mer sirkulær retning. Det er viktig at virkemiddelapparatet gir støtte til prosjekter som gir utslippsreduksjoner sammenlignet med uttak og bruk av jomfruelige råvarer ved produksjon, i Norge og globalt. En PILOT-S-ordning vil kunne bidra til å koordinere støttetilbudene fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova for sirkulær økonomi, etter modell fra PILOT-E. Flertallet mener at løsninger for sirkulær økonomi utvikles i samarbeid mellom flere aktører på tvers av sektorer og er svært godt egnet for et eget PILOT-program. Sirkulærøkonomi er arbeidsintensivt, og en satsing på sirkulærøkonomi vil forene klima, naturvern og fremtidens bærekraftige arbeidsplasser.

I tillegg til at Enova skal etablere et Pilot S-program, trengs det virkemidler for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Flertallet mener at Enova må bidra til å fremme overgangen til en sirkulær økonomi på tvers av næringer, f.eks. gjennom tiltak i omstilling i produksjonsfasen, slik at den kan designes slik at det legges til rette for gjenbruk av eksisterende ressurser som f. eks. metaller.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal legge frem en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Disse medlemmer fremhever at regjeringen har foreslått å bevilge 30 mill. kroner til tiltak for å stimulere sirkulær økonomi, etter budsjettenighet med Fremskrittspartiet. Dette kommer i tillegg til enigheten mellom disse partier i «fase 3-pakken» fra juni 2020 bevilget 100 mill. kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter innenfor sirkulær økonomi, som skal stimulere næringslivet til en mer effektiv ressursutnytting, begrense klima- og miljøpåvirkningene og bidra til grønne lønnsomme arbeidsplasser. I den samme pakken ble det vedtatt en økt bevilgning til Enova på 2 mrd. kroner, som også skal understøtte lønnsom og bærekraftig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til sirkulær økonomi på kap. 1428 post 50 ut over regjeringens forslag, ved å opprette Pilot-S – nytt program for sirkulærøkonomi.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi blir en del av Enovas mandat – Pilot-S.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike avgiftsmodeller på uttak av jomfruelige naturressurser i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at beste praksis og tidsriktig teknologi blir innført i kommunale innsamlingsløsninger for plastavfall.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en produsentansvars ordning som binder produsent til å vise til et livsløp for produktet som er bærekraftig og som viser til eventuelle muligheter til gjenvinning.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2021 med et forslag til produsentavgift til erstatning for den foreslåtte avgift på forbrenning av avfall, som følger prinsippet om at forurenser betaler. En slik avgift kan ilegges på produsenter som bruker ikke-materialgjenvinnbare materialer.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en produsentavgift for aktører som produserer produkter eller tjenester som ikke legger gjenvinningsprinsippet til grunn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede kommunenes mulighet til å støtte lokale avfallsdeponier samtidig som det stilles strengere krav om vedlikehold av anlegg for økt metanuttak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbedringsområder innenfor eksisterende regelverk for å øke innsamling og destruksjon av brukte HFK-gasser.»

«Stortinget ber regjeringen forbedre tilgjengeligheten av nødvendig informasjon som kan bidra til å øke kunnskapen i samfunnet om viktigheten av å destruere HFK-gasser og hvor leveringspunktene er.»

Biodrivstoff

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at biodrivstoff vil framover være en del av løsningen for å kutte utslippene fra transportsektoren. Selv om elbilandelen øker, vil det fremdeles være kjøretøy med forbrenningsmotor som trenger flytende drivstoff. Nyttekjøretøy, særlig innenfor landbruk med en levetid opp mot 30 år, vil i lang tid framover være avhengig av tilgang på biodrivstoff. Bærekraftig biodrivstoff med en økende fornybar andel vil derfor bli en del av den langsiktige løsningen. Derfor mener flertallet at det må føres en offensiv biodrivstoffpolitikk som sikrer størst mulig CO2-reduksjon fra det flytende drivstoffet. Flertallet mener dette er helt nødvendig for å legge forholdene til rette for industriutvikling, arbeidsplasser og økt produksjon av fornybart drivstoff i Norge. Flertallet mener det offentlige må gå foran og sørge for at biodrivstoff som omsettes, ikke er basert på regnskogødeleggende palmeolje. I denne sammenheng er det viktig at det utarbeides forutsigbare opptrappingsplaner slik at bransjen skal kunne tilpasse seg og sikre tilgang til flytende fornybart drivstoff.

På denne bakgrunn fremmer et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for omsetning av avansert biodrivstoff til 40 pst. i 2030 uten dobbeltelling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, både innenfor og utenfor omsetningskravet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning om konsekvenser for innføring av full veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff i samråd med brukere og leverandører. En slik utredning bør også inkludere et forslag til langsiktig plan for avgiftsmessig behandling av alternativt drivstoff for å sikre ønsket forutsigbarhet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2021 et forslag om at omsetning av avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet fritas for avgift.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille samme krav til anleggsbruk som til veibruk og at anleggsdiesel inkluderes i omsetningskravet for biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk av avansert biodrivstoff og hydrogen til skipsfart.»

CO2-fond for næringstransporten

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke hvor viktig det er å få på plass politikk og tiltak for de store utslippene. I den forbindelse vil disse medlemmer holde frem næringslivets NOx-fond, og den suksessen dette har vært. Disse medlemmer viser til at fondet er bygget på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet betaler inn til fondet i stedet for å betale NOx-avgift. En kan samtidig søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet lenge har jobbet for at nettopp en slik lignende modell også bør innføres for transportsektoren. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over flere år har foreslått bevilgninger til dette formålet og denne modellen. Disse medlemmer viser videre til at næringslivet har hatt et ønske om å administrere et lignende fond for næringstransport, men at regjeringen på sin side har svart med å etablere en helt annen ordning, nemlig Nullutslippsfondet under Enova. Disse medlemmer merker seg at Nullutslippsfondet primært har rettet seg mot varebilsegmentet, og at det fortsatt mangler konkrete løsninger for tungtransporten. Et CO2-fond for tungtransporten innenfor næringstransport, i tråd med næringslivets modell vil kunne løse dette. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at tall fra Miljødirektoratet viser at utslippene fra tunge kjøretøy og varebiler har økt mer enn utslippene fra personbiler siden 1990, og at disse kjøretøyene nå har nesten like høye samlede utslipp som personbiler. Det er derfor helt avgjørende at arbeidet med utslippsreduksjoner i denne sektoren kommer i gang. Disse medlemmer viser til at næringen selv vil kunne ta ansvar i dette arbeidet, og at det eksisterer en kjent modell som kan legges til grunn. Disse medlemmer foreslår å opprette et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOx-fondet, med særlig vekt på tungtransporten. Disse medlemmer mener det er uforståelig at regjeringen ikke har møtt næringslivet på dette området, og at vi nå i praksis står uten en løsning for en sektor som står for store årlige utslipp. Disse medlemmer vil understreke betydningen av konkrete virkemidler for å nå målet om å utløse raskest mulig omstilling av norsk tungtransport, og mener dette er et slikt virkemiddel. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 500 mill. kroner til å etablere et CO2-fond for næringstransport, med særlig fokus på tungtransporten, med virkning fra 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Enova er utrolig viktig for å realisere klimatiltak. Disse medlemmer peker derfor på viktigheten av at Enovas målekriterier åpner for viktige klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnefremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til globale utslippskutt som et eget resultatmål for Enova i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utvide Enovas støtteordning til å også inkludere tilskudd til å gjøre oppsamling av metangass fra deponier mer lønnsom i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Enova har varslet at støtten til luft-vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe skal avvikles og støtten til solceller og solfangere reduseres. På grunn av covid-19-pandemien er kuttet utsatt til 1. juli 2021. Flertallet mener det er en dårlig idé å kutte en viktig støtteordning for å gjennomføre klimatiltak i husholdningene. Fremfor å kutte burde støttebeløpet økes for energitiltak som Enova støtter, og Enova må fortsette å støtte populære tiltak som folk flest har økonomi til å gjennomføre. Ordningen må også omfatte nye tiltak, herunder trinnvise bygningstekniske tiltak, slik at det er mulig for flere å dra nytte av ordningen.

Flertallet viser til at energitiltak i eksisterende bygningsmasse er den grønne investeringen som skaper flest nye arbeidsplasser per investerte krone ifølge det internasjonale energibyråets rapport «Sustainable Recovery». Som en del av koronakrisepakken har EU satt seg mål om å energirenovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber i byggsektoren innen 2030.

Flertallet mener vi må øke satsingen på energieffektivisering og egenproduksjon i Norge hvis vi skal nå våre klimamål, og samtidig skape mange nye arbeidsplasser. Den strømmen vi sparer i boligene våre, kan brukes til å fase ut fossil energibruk i transportsektoren og industrien.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i ny fireårsavtale med Enova å øke summen som avsettes til en rettighetsbasert ordning for energitiltak i husholdningene til minimum 500 mill. kroner og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Ordningen må også utvides med nye tiltak, herunder støtte til trinnvise bygningstekniske tiltak. Borettslag og sameier må bli egen målgruppe i Enova.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på 1,7 mrd. kroner til Enova ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til flytende havvind, klimakutt i industrien, energitiltak i husholdningen, støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og grønn ombygging av skip. Her foreslås det også å sette av 550 mill. kroner til et industriprogram for å gjennomføre klimatiltak i industrien.

Dette medlem mener at regjeringens satsing på havvind uteblir. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å sette av 500 mill. kroner til flytende havvind, for å sikre satsingen på en viktig industri for Norge framover og en viktig klimaløsning for å erstatte fossil energi med fornybar.

Dette medlem mener det er avgjørende å få til en omstilling av skipsflåten for å kutte utslippene fra sjøtransporten og nå klimamålene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å sette av 200 mill. kroner til grønn ombygging av skip for å tilrettelegge for denne omstillingen.

Dette medlem mener at det er viktig at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft eller energieffektivisere sine boliger. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene for dette fra Enova økes med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og at det må kunne kombineres med lån fra Husbanken, slik at det blir mulig for flere enn i dag å bruke disse ordningene.

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 250 mill. kroner til Enova ut over regjeringens forslag for å oppnå dette. Sammen med høyere bilavgifter på fossile biler vil denne politikken sørge for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfelle med regjeringens politikk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Enova er et svært viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp innenfor energiområdet og transportområdet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Enova med 1 450 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Midlene foreslås øremerket til solenergi, landstrøm, CCU, lavutslippsløsninger for industrien, raskere utbygging av hurtigladere for elbil samt et nytt biogassprogram.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot nybilsalg av fossilbiler i 2025 dersom målet Stortinget har vedtatt, ikke er nådd i 2025.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at skip i havner må være utslippsfrie eller koblet til landstrøm.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en ordning for utbygging av hurtigladere kan etableres for å kompensere for anleggskostnader ut over en 'normal' kost.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen doble Enovas støttesatser for energitiltak i husholdningene, inkludert for solenergi.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at borettslag og sameier blir egen målgruppe i Enovas program.»

3.2.14 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det foreslås bevilget 342 239 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 328 119 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen er positiv til at Norsk Polarinstitutt, som den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktisk og Antarktisk, blir styrket.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 241 349 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 100 354 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 50 Stipend

Det foreslås bevilget kr 536 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.2.15 Kap. 4471 Norsk polarinstitutt

Det foreslås bevilget 86 821 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 89 615 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Post 1 Salgs- utleieinntekter

Det foreslås bevilget kr 6 686 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 3 Inntekter fra ymse tjenesteyting

Det foreslås bevilget kr 65 502 000 på post 3.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Det foreslås bevilget kr 14 633 000på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.2.16 Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det foreslås bevilget 20 658 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Dette er nøyaktig samme sum som saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til at Svalbard miljøvernfond er finansiert gjennom avgifter og får inntektene fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbard miljøvernfond er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte miljøet på Svalbard. Komiteen viser til at fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte Svalbards naturmiljø.

Komiteen viser til at det i 2019 ble gitt tilsagn til i alt 54 prosjekter med en kostnadsramme på 18,6 mill. kroner.

3.2.17 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Det foreslås bevilget 53 345 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 52 703 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at det er publisert over 100 artikler i internasjonale tidsskrift, at senteret har vært involvert i betydelig nasjonal og internasjonal forskning og har en positiv evaluering.

Post 50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70

Det foreslås bevilget 24 533 000 kroner på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.2.18 Kap. 1481 Klimakvoter

Det foreslås bevilget 283 372 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 293 312 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at Norge kjøper kvoter fra FN-godkjente prosjekter som står i fare for å bli innstilt eller som allerede er innstilt, og fra nye prosjekter. Anslaget på 283 mill. kroner er basert på forventet levering av eksisterende avtaler.

Komiteen viser til at statens kvotekjøpeprogram skal sørge for at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser under Kyoto-protokollen. Regjeringen omtalte i budsjettet for 2020 at det lå an til at Norge ville ha et mulig overskudd av kvoter. Det endelige kvoteregnskapet vil først være klart om et par år, når en har oversikt over utslippsutviklingen og over hvor mange kvoter som faktisk blir levert under inngåtte avtaler.

Komiteen viser til at posten også dekker utgifter knyttet til kvotekjøp, samt støtte til utvikling av kvotemarkeder i Parisavtaleperioden 2021–2030. Det foreslås en fullmakt på 1 150 mill. kroner til å inngå avtaler for levering av kvoter i årene etter 2021.

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 3 062 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

Det foreslås bevilget 280 000 000 kroner på post 22.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke kvotekjøp som en del av sine klimatiltak. Posten foreslås derfor av disse medlemmer økt med 290 mill. kroner til kvotekjøp i utlandet. Kvotekjøp er langt mer effektivt enn utslippskutt hjemme.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det er satt av 285 mill. kroner til å kjøpe og slette kvoter i EUs kvotesystem ETS tilsvarende en million tonn CO2.

3.2.19 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Det foreslås bevilget 1 022 183 000 kroner på dette kapitlet for 2021, post 1 Salsinntekter, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 8 288 459 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Basert på markedsprisen for kvoter sommeren 2020 er forventningene på salgsinntekter på 1 022 183 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

3.2.20 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Det foreslås bevilget 3 180 818 000 kroner på dette kapitlet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Bevilgningen i 2020 var på 3 181 116 000 kroner, jf. saldert budsjett 2020.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 99 322 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har derfor i sitt alternative budsjett også foreslått å fjerne driftsutgiftene til den internasjonale klima- og skogsatsingen med 99 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Det foreslås bevilget 3 081 543 000 kroner på post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten der det blir foreslått å redusere bevilgningen til FNs grønne klimafond med 100 mill. kroner, og 100 mill. kroner under bevilgningen fra Utenriksdepartementet. Midlene omdisponeres innenfor bistandsrammen. Totale forpliktelser til fondet ligger fast.

Komiteen viser til at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland ble introdusert under klimamøtet på Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt, samt være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingslandene.

Komiteen mener Norges klima- og skogsatsing (REDD+) er et svært viktig virkemiddel for å stoppe avskoging, redusere utslipp av klimagasser, bevare naturskog, styrke rettighetene til lokalsamfunn og urfolk og bidra til bærekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltningen. Komiteen mener at resultatene så langt samlet sett har vært gode.

Komiteen viser til en endret politisk situasjon i flere av Norges samarbeidsland, deriblant Brasil. Brasil har om lag 30 pst. av verdens regnskog, og 25 millioner mennesker lever i brasilianske Amazonas. Den positive utviklingen for avskoging av regnskog har stoppet opp under dagens regjering i Brasil. Komiteen viser til at den norske regjeringen i august 2019 stoppet utbetaling til Amazonasfondet pga. den negative utviklingen. Komiteen støtter den beslutningen, og mener Norge må vurdere andre initiativ for å stoppe avskogingen av Amazonas, slik som støtte til delstater og til initiativer fra næringslivet og sivilsamfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har også merket seg at EU og flere EU-land har uttalt skepsis til ratifisering av en handelsavtale med Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) før Brasil får kontroll på avskogingen. Flertallet mener regjeringen bør gi et klart signal om at videre prosess knyttet til EFTA-landenes handelsavtale med Mercosur vil kreve at avskogingen og menneskerettighetssituasjonen i Brasil kommer under kontroll først.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at i kapittelet om bærekraftig utvikling i frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Mercosur-landene forplikter partene seg til å gjennomføre forpliktelsene som følger av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. Videre har partene forpliktet seg til blant annet å bekjempe ulovlig tømmerhogst. Disse medlemmer viser til at landbruk er en viktig driver for avskoging i Amazonas, og at avtalen inneholder en bestemmelse om nettopp bærekraftig landbruk. Disse medlemmer mener frihandelsavtalene gir en ytterligere plattform for dialog og samarbeid om hvordan handel kan bidra til å ivareta klima og miljø for å sikre en bærekraftig utvikling.

Komiteen viser til uttalelsene fra statsminister Erna Solberg og andre statsledere i forbindelse med FNs toppmøte om biologisk mangfold i høst, hvor det ble erklært at verden står i det som er både en naturkrise og en klimakrise. I den forbindelse uttalte statsministeren også at Norge vil forplikte seg til å trappe opp den internasjonale innsatsen for å bevare biologisk mangfold, og at vi skal bidra til å stoppe all ødeleggelse av tropisk skog innen 2030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ber derfor regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan Norges innsats for biologisk mangfold skal trappes opp frem mot 2030, og for hvordan Norges innsats for å bevare tropisk skog skal økes for å møte regjeringens erklærte ambisjoner i dette tiåret.

Komiteen ser positivt på at flere land er i ferd med å øke sine økonomiske bidrag for bevaring av regnskog. På sikt bør også Norges klima- og skogsatsing vurderes styrket.

Komiteen legger merke til at det har vært en positiv utvikling i næringslivets vilje til å unngå avskoging i sine verdikjeder, både i Norge og internasjonalt. Komiteen mener det er viktig at aktørene innenfor privat sektor som tar grep for å unngå avskoging, ikke taper i markedssituasjonen, men opplever etterspørsel etter avskogingsfrie varer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg EUs arbeid med å hindre import av produkter som involverer avskoging eller skogforringelse. I lys av dette ber flertallet derfor regjeringen om å sikre at avskogingsfrie varer prioriteres i norske offentlige innkjøp.

Flertallet mener at også områdene rundt regnskogene er viktig å bevare. I disse områdene lever det mange millioner mennesker som er avhengig av disse landområdene for å få dekket sine grunnleggende behov for å dyrke mat, brensel, medisin og inntekt. Mange småbønder som lever og dyrker maten sin i randsonen til regnskogsområder er helt avhengig av at jorda er dyrkbar og kan produsere mat. Derfor mener flertallet at regnskogsmidlene også bør bidra til å iverksette tiltak i landbruket som ligger i randsonen til regnskogen for å øke karbonlagring i dette jordsmonnet. Flertallet mener at tiltak som planting av fangvekster i disse områdene vil øke jordas opptak av karbon og bidra til at økosystemtjenestene igjen kan fungere som bl.a. flomdemper og øke matproduksjonen. I denne sammenheng viser flertallet til «4 per 1 000» som er et internasjonalt initiativ for å øke andelen lagret karbon i jordbruket med 4 promille hvert år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har styrket det internasjonale samarbeidet for klima og miljø, og tiltak som bevarer og verner regnskogen.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen i mars 2020 meldte Norge inn i initiativet «4 per 1 000», og at Norge deltar i en rekke internasjonale samarbeid som også kan påvirke internasjonal forvaltning av karbon i jord. Deriblant er klimaforhandlingene i FN, arbeidet i FAO – som har etablert Global Soil Partnership – arbeid med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i utviklingspolitikken, og EUs forskningsprogram «Horisont Europa» der arbeidet med jord er utpekt som et særlig viktig samfunnsoppdrag – «Mission Soil Health and Food».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått en halvering i den internasjonale klima- og skogsatsingen sammenliknet med regjeringens forslag.

3.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det flere steder i budsjettproposisjonen Prop. 1 S (2020–2021) fra Klima- og miljødepartementet er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Flertallet vil understreke at komiteens merknader til disse i denne innstillingen ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.