Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) og Redegjørelse gitt av helse- og omsorgsministeren i Stortingets møte den 13. oktober 2020 om status for arbeidet med koronapandemien

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 under rammeområde 15 Helse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger som er tildelt komiteen.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2020–2021) 7. oktober 2020. Komiteen viser videre til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) Endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021 (Saldering) ble fremmet 10. november 2020, og inneholdt i tillegg til forslag til tiltak for å motvirke de økonomiske konsekvensene av koronapandemien, også forslag til bevilgningsendringer på budsjettposter under Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen legger til grunn at ved vedtak i Stortinget 3. desember 2020 er netto sum for rammeområde 15 fastsatt til 241 154 957 000 kroner.

I tabellen under fremgår regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 15.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Helse- og omsorgsdepartementet

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

240 956 000

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

767 715 000

70

Norsk Helsenett SF

153 885 000

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 724 000

72

Nasjonale e-helseløsninger

505 375 000

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

27 739 000

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr

1 981 000 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 130 000

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 935 000

71

Internasjonale organisasjoner

60 317 000

72

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

20 000 000

704

Norsk helsearkiv

1

Driftsutgifter

65 216 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 771 000

708

Eldreombud

1

Driftsutgifter

10 067 000

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

73 780 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

221 493 000

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

144 325 000

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

3 770 000 000

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

12 487 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

98 635 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

95 336 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

180 553 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

20 700 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

64 135 000

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 793 000

70

Tilskudd

61 941 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19 430 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

4 626 900 000

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

578 237 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

58 525 149 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

20 611 342 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

15 583 528 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

13 921 895 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

41 695 651 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

3 284 140 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 296 723 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

8 115 434 000

81

Protonsenter, kan overføres

176 000 000

82

Investeringslån, kan overføres

7 859 447 000

83

Byggelånsrenter, overslagsbevilgning

339 000 000

86

Driftskreditter

1 800 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

12 773 000

70

Behandlingsreiser til utlandet

135 308 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

3 362 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

82 760 000

21

Spesielle driftsutgifter

59 936 000

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

2 965 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

111 844 000

72

Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

13 224 000

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

131 006 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 323 085 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

49 262 000

60

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

87 149 000

70

Helsetjenester i annet EØS-land

69 056 000

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

221 951 000

70

Advokatutgifter

48 798 000

71

Særskilte tilskudd

21 294 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

161 736 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 779 000

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

179 026 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

151 115 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 264 811 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

150 387 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

13 147 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

323 964 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 632 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter

111 476 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 479 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 735 000

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

162 209 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

40 298 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

290 937 000

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

9 273 000

61

Vertskommuner

932 308 000

63

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

3 171 967 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag

728 000 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

2 622 971 000

67

Utviklingstiltak

75 269 000

68

Kompetanse og innovasjon

414 591 000

69

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres

806 835 000

71

Frivillig arbeid mv.

73 544 000

72

Landsbystiftelsen

85 843 000

73

Særlige omsorgsbehov

87 616 000

75

Andre kompetansetiltak

11 513 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

126 724 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

252 241 000

60

Forebyggende helsetjenester

420 961 000

61

Fengselshelsetjeneste

188 963 000

63

Allmennlegetjenester

874 787 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

45 296 000

73

Seksuell helse, kan overføres

59 979 000

74

Stiftelsen Amathea

26 035 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

186 879 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres

230 507 000

62

Rusarbeid, kan overføres

455 178 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres

174 715 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

474 245 000

73

Utviklingstiltak mv.

177 459 000

74

Kompetansesentre, kan overføres

308 912 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

245 130 000

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

14 917 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 652 000

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

54 964 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

309 349 000

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

130 419 000

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

53 557 000

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21

88 477 000

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

106 470 000

61

Tilskudd til kommuner

160 416 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

27 869 000

Folketrygden

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp

2 300 050 000

71

Psykologhjelp

354 300 000

72

Tannbehandling

2 320 022 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

1 317 674 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

11 141 000 000

71

Legeerklæringer

8 988 000

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 129 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak

6 756 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

475 000 000

70

Allmennlegehjelp

5 410 825 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62

1 223 300 000

72

Jordmorhjelp

72 040 000

73

Kiropraktorbehandling

201 964 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

200 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land

10 008 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.

199 980 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

224 980 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

202 345 000

Sum utgifter rammeområde 15

241 130 825 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter

82 070 000

3704

Norsk helsearkiv

2

Diverse inntekter

3 081 000

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

145 107 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 544 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån

284 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

621 000 000

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

20 646 000

3

Helsetjenester i annet EØS-land

67 035 000

4

Gebyrinntekter

49 862 000

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

40 024 000

6

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

87 234 000

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

6 961 000

50

Premie fra private

17 624 000

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 394 000

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

194 840 000

3746

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

31 632 000

4

Registreringsgebyr

78 981 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

2

Diverse inntekter

17 932 000

4

Gebyrinntekter

15 368 000

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 643 000

Sum inntekter rammeområde 15

1 769 978 000

Netto rammeområde 15

239 360 847 000

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er blitt forhandlet frem en enighet mellom de fire partiene om statsbudsjettet for 2021. Flertallet viser til nærmere omtale under de budsjettpostene der det foreslås endringer i forhold til forslaget fra regjeringen.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket blir foreslått at driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag, slik at kuttet blir på 0,6 pst. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster, jf. tabell under, der det ekstra ABE-kuttet fremgår. Flertallet viser til at helseforetakene er skjermet for ABE-kutt gjennom at 75 pst. er tilbakeført. Dette fremgår ikke av tabellen under. Totalt tilbakeføres 112,3 mill. kroner fordelt slik: Helse Sør-Øst 60,5 mill. kroner, Helse Vest 21,3 mill. kroner, Helse Midt-Norge 16,1 mill. kroner og Helse Nord 14,4 mill. kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter rammeområde 15 (i tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

240 956

240 716 (-240)

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter

767 715

767 228 (-487)

70

Norsk Helsenett SF

153 885

153 733 (-152)

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 724

38 685 (-39)

72

Nasjonale e-helseløsninger

505 375

504 884 (-491)

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter

27 739

27 714 (-25)

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

5 935

5 929 (-6)

704

Norsk helsearkiv

1

Driftsutgifter

65 216

65 151 (-65)

21

Spesielle driftsutgifter

8 771

8 762 (-9)

708

Eldreombud

1

Driftsutgifter

10 067

10 060 (-7)

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

73 780

73 707 (-73)

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

12 487

12 473 (-14)

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter

98 635

98 493 (-142)

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter

11 793

11 781 (-12)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

19 430

19 411 (-19)

70

Særskilte tilskudd

4 626 900

4 625 955 (-945)

71

Kvalitetsbasert finansiering

578 237

577 671 (-566)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

58 525 149

58 469 036 (-56 113)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

20 611 342

20 591 753 (-19 589)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

15 583 528

15 568 612 (-14 916)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

13 921 895

13 908 634 (-13 261)

76

Innsatsstyrt finansiering

41 695 651

41 655 690 (-39 961)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

3 284 140

3 280 994 (-3 146)

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

1 296 723

1 295 489 (-1 234)

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter

12 773

12 760 (-13)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

82 760

82 688 (-72)

21

Spesielle driftsutgifter

59 936

59 879 (-57)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 323 085

1 321 863 (-1 222)

21

Spesielle driftsutgifter

49 262

49 235 (-27)

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

221 951

221 733 (-218)

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

161 736

161 587 (-149)

21

Spesielle driftsutgifter

15 779

15 763 (-16)

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

179 026

178 849 (-177)

21

Spesielle driftsutgifter

151 115

150 966 (-149)

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 264 811

1 263 746 (-1 065)

21

Spesielle driftsutgifter

150 387

150 242 (-145)

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

323 964

323 656 (-308)

21

Spesielle driftsutgifter

31 632

31 601 (-31)

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter

111 476

111 365 (-111)

21

Spesielle driftsutgifter

13 479

13 466 (-13)

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

162 209

162 047 (-162)

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

40 298

40 258 (-40)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

290 937

290 745 (-192)

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

252 241

252 120 (-121)

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter

186 879

186 749 (-130)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

14 917

14 902 (-15)

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter

54 964

54 929 (-35)

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

130 419

130 167 (-252)

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter

53 557

53 504 (-53)

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter

106 470

106 344 (-126)

Sum utgifter rammeområde 15

241 130 825

240 974 414 (-156 411)

Inntekter rammeområde 15 (i tusen kroner)

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter

82 070

81 941 (-129)

3704

Norsk helsearkiv

2

Diverse inntekter

3 081

3 078 (-3)

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

145 107

145 011 (-96)

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 544

2 542 (-2)

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

20 646

20 626 (-20)

3

Helsetjenester i annet EØS-land

67 035

66 970 (-65)

4

Gebyrinntekter

49 862

49 815 (-47)

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

6 961

6 954 (-7)

50

Premie fra private

17 624

17 606 (-18)

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 394

2 392 (-2)

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

194 840

194 650 (-190)

3746

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

31 632

31 601 (-31)

4

Registreringsgebyr

78 981

78 904 (-77)

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

2

Diverse inntekter

17 932

17 915 (-17)

4

Gebyrinntekter

15 368

15 353 (-15)

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 643

1 641 (-2)

Sum inntekter rammeområde 15

1 769 978

1 769 257 (-721)

Sum netto rammeområde 15

239 360 847

239 205 157 (-155 690)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember.

Disse medlemmer viser til at budsjettet for helse- og omsorg (rammeområde 15) er på ca. 240 mrd. kroner og inneholder svært mange viktige områder. Disse medlemmer mener et så viktig område hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i år la opp til.

2. Koronapandemien

Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt 13. oktober 2020 en redegjørelse i Stortinget om status for arbeidet med koronapandemien. Etter redegjørelsen ble det holdt en kort kommentarrunde i Stortinget med innlegg fra en fra hver partigruppe, og det ble ved debattens slutt vedtatt at redegjørelsen sendes helse- og omsorgskomiteen til behandling.

Komiteen viser til at etter fremleggelse av Prop. 1 (2020–2021) og statsrådens redegjørelse har koronasituasjonen endret seg dramatisk både i Norge og i Europa. Komiteen viser for øvrig til helse- og omsorgsministerens redegjørelse om koronapandemien for Stortinget 13. oktober 2020 og til statsministerens redegjørelse om håndtering av koronapandemien 5. november 2020 for nærmere informasjon om hendelsesforløpet og tiltak vedrørende koronapandemien.

Komiteen understreker at koronapandemien er den alvorligste krisen Norge har opplevd siden andre verdenskrig. Pandemien og smitteverntiltakene som ble iverksatt 12. mars 2020 og i dagene etter, har vært de mest inngripende tiltakene innført i fredstid, noe som har hatt store konsekvenser for alle deler av samfunnet, herunder helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen viser til regjeringens pressemelding 24. april 2020 om nedsettelse av en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid 19-pandemien, herunder beredskapen i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Komiteen understreker viktigheten av at alle store hendelser i samfunnet skal evalueres.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2020–2021), hvor det fremkommer at koronapandemien gjorde det nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av smittevernhensyn. Dette har ført til økt gjennomsnittlig ventetid. I april 2020 ble helseregionene bedt om å starte opptrapping til normal drift.

Komiteen viser til at regjeringen den 7. mai 2020 fastsatte en langsiktig strategi og plan for håndtering av koronapandemien og justering av tiltakene. Målet med strategien var å holde smittespredningen under kontroll.

Komiteen viser til statsrådens redegjørelse 13. oktober 2020, hvor det fremkommer at over 36 millioner mennesker er bekreftet smittet og mer enn én million mennesker er døde av covid-19 over hele verden. Per 13. oktober 2020 var mer enn 15 500 bekreftet smittet og 276 døde på grunn av covid-19 i Norge.

Komiteen viser til at helseregionene i løpet av 2020 har laget planer for å frigjøre kapasitet til å behandle pasienter med covid-19 i sykehusene. Komiteen viser til at helsepersonell har mer erfaring nå, mer personell har trent, sykehusene har planleggingsverktøy og bedre rutiner for smittevern og det er anskaffet mer utstyr. Komiteen understreker at det likevel ikke er ønskelig å komme i en situasjon hvor vi er tvunget til å ta i bruk den økte beredskapen. Komiteen viser til at målet med de skjerpede tiltakene er at sykdomsbyrden skal være lav, og at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere antallet pasienter.

Komiteen viser til at det i statsministerens redegjørelse 5. november 2020 fremkom at vi i løpet av de tre siste ukene har fått mer enn 6 000 flere smittede i Norge og at tiltakene mot koronapandemien er skjerpet.

Komiteen understreker at koronapandemien i Norge, inn mot slutten av 2020 fortsatt er alvorlig, uavklart og usikker.

Komiteen vil understreke at kommuner og kommunehelsetjenesten har hatt et stort lokalt ansvar for smittevernarbeidet og har stått for en betydelig del av arbeidet med testing, smittesporing osv. for å oppdage, håndtere og bekjempe en lokal smittesituasjon. Komiteen viser også til at utfordringene på sykehjem og andre kommunale helseinstitusjoner, og viser til at seks av ti covid-19-dødsfall har skjedd på sykehjem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at smittesituasjonen i landet fortsatt er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å opprettholde og fortløpende vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien. Tiltak for å slå ned smitten medfører store konsekvenser for alle deler av samfunnet.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av en sterk offentlig og skattefinansiert helsetjeneste, i møte med store helsekriser. Høyre satte sine privatiseringsreformer på pause, og hele sykehussektoren rigget seg raskt om til å teste, beskytte og behandle. Dette ble gjort til tross for lite intensivplasser, konstant mangel på utstyr og lange arbeidsøkter.

Disse medlemmer vil samtidig minne om at pandemi var den mest sannsynlige krisesituasjonen myndighetene så for seg. Likevel var vi ikke godt nok forberedt med smittevernutstyr og legemiddelberedskap, og fortsatt lander fly fra områder med høy smitte uten at det blir håndtert. I hele landet varsles det om personer som krysser grensa, uten at det blir kontrollert. Da importsmitten økte, var regjeringen på etterskudd, og konsekvensene er det storsamfunnet, enkeltpersoner og vanlige arbeidsfolk som må stå i.

Disse medlemmer vil fremholde viktigheten av at koronakrisen ikke skaper nye helsekriser. Første nedstenging gikk ut over eldre, psykisk syke, mennesker med funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemmede, sårbare barn og unge og folk som mistet jobben sin. Norske kommuner har måttet bære en stor bør, uten forsikringer om økonomisk kompensasjon. Næringslivet, og bransje etter bransje, har opplevd sviktende omsetning, permitteringer og avvikling av drift. Disse medlemmer vil understreke at arbeid og helse henger uløselig sammen, og at å miste jobben kan være en stor helsebelastning. For de fleste voksne er arbeid en stor og viktig del av livet, og de som er i arbeid, har i gjennomsnitt bedre helse enn de som står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke at det påhviler regjeringen et stort ansvar for at krisepakker kommer raskt på plass, og på den måten bidrar til å unngå at andre kriser forplanter seg. Disse medlemmer viser til at en av fire husholdninger er økonomisk rammet av korona, og en av seks arbeidstakere enten har blitt permittert eller hatt inntektstap, ifølge tall fra SIFO og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å sikre tilgangen på legemidler og smittevernutstyr. Disse medlemmer er svært urolige for at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) fremkommer at ansvaret for innkjøp av smittevernutstyr igjen påligger kommuner og helseforetak i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer viser til at kommunene er under sterkt press for å håndtere pandemien, og at dette systemet ikke er bærekraftig. Videre er det fortsatt behov for økt intensivkapasitet. Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjett, og forslag om en betydelig økt sykehusramme for å møte dette behovet.

Disse medlemmer vil påpeke at pandemien har understreket det store behovet for en bedre og tryggere eldreomsorg i hele landet. For mange medarbeidere jobber deltid og har ikke fast jobb. I et smitteperspektiv er dette svært sårbart, og en svak kommuneramme har ikke satt kommunene i stand til å løse dette problemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og forslag om 100 mill. kroner til en opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at pandemien også har vist at regjeringen har feilet med sine IKT-løsninger, noe som kompliserer smittesporing og blir en hindring for å ta i bruk verktøy som kan bremse smitten. Aftenposten har avdekket at myndighetene ikke aner hvor tre av fire som ble smittet i uke 46, fikk smitten fra. Årsaken er dårlige datasystemer og tungvinte, manuelle rutiner. Det fører til at nasjonale helsemyndigheter og regjeringen mangler viktige data når de skal ta beslutninger som berører oss alle. Disse medlemmer vil minne om hvordan Smittestoppappen ble fullstendig feilslått, fordi regjeringen valgte å ikke lytte til fagfolk, og nektet innsyn i kildekoden. Det endte med at Datatilsynet fant at datainnsamlingen til Smittestopp-applikasjonen var i strid med personvernforordningen. Dette viser alvorlige svakheter ved regjeringens IKT-politikk.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 56 S (2020–2021), der det ble fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for dette forslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om 200 mill. kroner i øremerkede midler til sykehjem m.m. for å ruste tilbudet for sårbare eldre under koronapandemien.

3. Innledende merknader fra partiene

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15. Poster der det ikke er avvik fra regjeringens forslag, er ikke med i tabellen.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 15 (i tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

240 956

240 716 (-240)

240 956 (0)

240 956 (0)

240 956 (0)

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter

767 715

767 228 (-487)

667 715 (-100 000)

694 715 (-73 000)

767 715 (0)

70

Norsk Helsenett SF

153 885

153 733 (-152)

153 885 (0)

153 885 (0)

153 885 (0)

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 724

38 685 (-39)

38 724 (0)

38 724 (0)

38 724 (0)

72

Nasjonale e-helseløsninger

505 375

504 884 (-491)

505 375 (0)

500 375 (-5 000)

505 375 (0)

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter

27 739

27 714 (-25)

27 739 (0)

27 739 (0)

27 739 (0)

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

5 935

5 929 (-6)

5 935 (0)

5 935 (0)

5 935 (0)

704

Norsk helsearkiv

1

Driftsutgifter

65 216

65 151 (-65)

65 216 (0)

65 216 (0)

65 216 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

8 771

8 762 (-9)

8 771 (0)

8 771 (0)

8 771 (0)

708

Eldreombud

1

Driftsutgifter

10 067

10 060 (-7)

10 067 (0)

10 067 (0)

10 067 (0)

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

73 780

73 707 (-73)

73 780 (0)

73 780 (0)

73 780 (0)

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter

221 493

221 493 (0)

221 493 (0)

221 493 (0)

224 493 (+3 000)

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

12 487

12 473 (-14)

12 487 (0)

12 487 (0)

12 487 (0)

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter

98 635

98 493 (-142)

93 635 (-5 000)

78 635 (-20 000)

102 635 (+4 000)

70

Rusmiddeltiltak mv.

180 553

180 553 (0)

180 553 (0)

185 553 (+5 000)

183 653 (+3 100)

71

Tilskudd til gratis skolemat

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

140 000 (+140 000)

72

Fysisk aktivitet i skolen

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

43 000 (+43 000)

74

Skolefrukt mv.

20 700

20 700 (0)

300 000 (+279 300)

38 500 (+17 800)

20 700 (0)

79

Andre tilskudd

64 135

64 135 (0)

135 835 (+71 700)

64 135 (0)

70 135 (+6 000)

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter

11 793

11 781 (-12)

11 793 (0)

11 793 (0)

11 793 (0)

30

StatMed

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

40 000 (+40 000)

70

Tilskudd

61 941

61 941 (0)

61 941 (0)

61 941 (0)

62 941 (+1 000)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

19 430

19 411 (-19)

19 430 (0)

17 530 (-1 900)

1 331 430 (+1 312 000)

70

Særskilte tilskudd

4 626 900

4 680 955 (+54 055)

5 175 900 (+549 000)

4 594 300 (-32 600)

4 626 900 (0)

71

Kvalitetsbasert finansiering

578 237

577 671 (-566)

578 237 (0)

0 (-578 237)

578 237 (0)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

58 525 149

58 657 436 (+132 287)

58 525 149 (0)

69 371 873 (+10 846 724)

58 525 149 (0)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

20 611 342

20 658 153 (+46 811)

20 611 342 (0)

24 448 543 (+3 837 201)

20 611 342 (0)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

15 583 528

15 618 812 (+35 284)

15 583 528 (0)

18 484 644 (+2 901 116)

15 583 528 (0)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

13 921 895

13 953 434 (+31 539)

13 921 895 (0)

16 513 725 (+2 591 830)

13 921 895 (0)

76

Innsatsstyrt finansiering

41 695 651

41 655 690 (-39 961)

41 695 651 (0)

30 710 201 (-10 985 450)

41 695 651 (0)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

3 284 140

3 280 994 (-3 146)

3 284 140 (0)

3 284 140 (0)

3 284 140 (0)

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

1 296 723

1 325 489 (+28 766)

1 271 723 (-25 000)

1 296 723 (0)

1 296 723 (0)

80

Kompensasjon for merverdiavgift

8 115 434

8 127 934 (+12 500)

8 115 434 (0)

0 (-8 115 434)

8 115 434 (0)

82

Investeringslån

7 859 447

7 859 447 (0)

7 859 447 (0)

7 757 447 (-102 000)

7 859 447 (0)

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter

12 773

12 760 (-13)

12 773 (0)

12 773 (0)

17 773 (+5 000)

79

Andre tilskudd

3 362

3 362 (0)

3 362 (0)

3 362 (0)

4 362 (+1 000)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

82 760

82 688 (-72)

82 760 (0)

82 760 (0)

82 760 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

59 936

59 879 (-57)

59 936 (0)

54 936 (-5 000)

59 936 (0)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 323 085

1 311 863 (-11 222)

1 323 085 (0)

1 298 085 (-25 000)

1 323 085 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

49 262

49 235 (-27)

49 262 (0)

49 262 (0)

51 262 (+2 000)

70

Helsetjenester i annet EØS-land

69 056

69 056 (0)

69 056 (0)

44 056 (-25 000)

69 056 (0)

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

221 951

221 733 (-218)

221 951 (0)

221 951 (0)

221 951 (0)

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

161 736

161 587 (-149)

161 736 (0)

161 736 (0)

161 736 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

15 779

15 763 (-16)

15 779 (0)

15 779 (0)

15 779 (0)

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

179 026

178 849 (-177)

129 026 (-50 000)

129 026 (-50 000)

179 026 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

151 115

150 966 (-149)

151 115 (0)

151 115 (0)

151 115 (0)

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 264 811

1 263 746 (-1 065)

1 264 811 (0)

1 264 811 (0)

1 264 811 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

150 387

150 242 (-145)

150 387 (0)

150 387 (0)

150 387 (0)

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

323 964

323 656 (-308)

333 964 (+10 000)

323 964 (0)

323 964 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

31 632

31 601 (-31)

31 632 (0)

31 632 (0)

31 632 (0)

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter

111 476

111 365 (-111)

111 476 (0)

108 476 (-3 000)

111 476 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

13 479

13 466 (-13)

13 479 (0)

13 479 (0)

13 479 (0)

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

162 209

162 047 (-162)

162 209 (0)

162 209 (0)

162 209 (0)

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

40 298

40 258 (-40)

40 298 (0)

40 298 (0)

40 298 (0)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

290 937

334 745 (+43 808)

275 137 (-15 800)

253 937 (-37 000)

260 937 (-30 000)

62

Dagaktivitetstilbud

0

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

63

Investeringstilskudd – rehabilitering

3 171 967

3 264 567 (+92 600)

3 171 967 (0)

3 248 267 (+76 300)

3 171 967 (0)

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

2 622 971

2 622 971 (0)

2 320 771 (-302 200)

1 125 171 (-1 497 800)

0 (-2 622 971)

66

Særskilt tilskudd til sykehjem som følge av koronasituasjonen

0

0 (0)

0 (0)

200 000 (+200 000)

0 (0)

67

Utviklingstiltak

75 269

75 269 (0)

75 269 (0)

105 269 (+30 000)

75 269 (0)

68

Kompetanse og innovasjon

414 591

489 591 (+75 000)

619 591 (+205 000)

408 591 (-6 000)

410 591 (-4 000)

69

Investeringstilskudd – netto tilvekst

806 835

806 835 (0)

906 835 (+100 000)

806 835 (0)

806 835 (0)

71

Frivillig arbeid mv.

73 544

73 544 (0)

88 544 (+15 000)

78 544 (+5 000)

75 044 (+1 500)

72

Landsbystiftelsen

85 843

85 843 (0)

85 843 (0)

85 843 (0)

86 343 (+500)

73

Særlige omsorgsbehov

87 616

102 616 (+15 000)

87 616 (0)

65 316 (-22 300)

89 616 (+2 000)

79

Andre tilskudd

126 724

278 724 (+152 000)

276 724 (+150 000)

126 724 (0)

126 724 (0)

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

252 241

252 120 (-121)

252 241 (0)

132 241 (-120 000)

252 241 (0)

60

Forebyggende helsetjenester

420 961

420 961 (0)

467 461 (+46 500)

455 961 (+35 000)

420 961 (0)

63

Allmennlegetjenester

874 787

854 787 (-20 000)

874 787 (0)

1 148 387 (+273 600)

874 787 (0)

64

Hjemmerehabilitering i kommunene

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

70

Tilskudd

45 296

45 296 (0)

45 296 (0)

50 296 (+5 000)

45 296 (0)

73

Seksuell helse

59 979

59 979 (0)

59 979 (0)

59 979 (0)

60 729 (+750)

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter

186 879

186 749 (-130)

186 879 (0)

186 879 (0)

186 879 (0)

60

Kommunale tjenester

230 507

230 507 (0)

230 507 (0)

280 507 (+50 000)

230 507 (0)

62

Rusarbeid

455 178

455 178 (0)

455 178 (0)

505 178 (+50 000)

460 178 (+5 000)

71

Brukere og pårørende

174 715

174 715 (0)

174 715 (0)

183 715 (+9 000)

182 715 (+8 000)

72

Frivillig arbeid mv.

474 245

486 245 (+12 000)

474 245 (0)

474 245 (0)

474 245 (0)

73

Utviklingstiltak mv.

177 459

177 459 (0)

177 459 (0)

177 459 (0)

178 209 (+750)

75

Vold og traumatisk stress

245 130

245 130 (0)

245 130 (0)

245 130 (0)

246 130 (+1 000)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

14 917

14 902 (-15)

14 917 (0)

11 917 (-3 000)

14 917 (0)

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter

54 964

96 929 (+41 965)

54 964 (0)

54 964 (0)

54 964 (0)

70

Tilskudd

309 349

309 349 (0)

479 349 (+170 000)

269 349 (-40 000)

742 349 (+433 000)

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

130 419

129 067 (-1 352)

130 419 (0)

130 419 (0)

137 419 (+7 000)

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter

53 557

54 504 (+947)

53 557 (0)

53 557 (0)

53 557 (0)

79

Tilskudd

88 477

88 477 (0)

88 477 (0)

88 477 (0)

91 477 (+3 000)

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter

106 470

106 344 (-126)

106 470 (0)

106 470 (0)

106 470 (0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

71

Psykologhjelp

354 300

354 300 (0)

354 300 (0)

354 300 (0)

354 400 (+100)

72

Tannbehandling

2 320 022

2 320 022 (0)

2 390 022 (+70 000)

2 320 022 (0)

2 320 522 (+500)

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

11 141 000

11 141 000 (0)

11 141 000 (0)

11 141 000 (0)

11 142 700 (+1 700)

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak

6 756 170

7 856 170 (+1 100 000)

7 756 170 (+1 000 000)

7 856 170 (+1 100 000)

7 131 170 (+375 000)

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

63

Fastlønnstilskudd fastleger, jordmødre, logopeder, ortopeder

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

154 000 (+154 000)

70

Allmennlegehjelp

5 410 825

5 410 825 (0)

5 410 825 (0)

5 410 825 (0)

5 291 325 (-119 500)

71

Fysioterapi

1 223 300

1 223 300 (0)

1 223 300 (0)

1 223 300 (0)

1 223 900 (+600)

72

Jordmorhjelp

72 040

72 040 (0)

72 040 (0)

72 040 (0)

65 040 (-7 000)

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

200 000

200 000 (0)

200 000 (0)

200 000 (0)

187 000 (-13 000)

2756

Andre helsetjenester

71

Helsetjenester i utlandet mv.

199 980

199 980 (0)

199 980 (0)

199 980 (0)

197 980 (-2 000)

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

202 345

202 345 (0)

207 845 (+5 500)

201 845 (-500)

202 345 (0)

Sum utgifter rammeområde 15

241 130 825

242 924 214 (+1 793 389)

243 304 825 (+2 174 000)

241 446 175 (+315 350)

240 886 854 (-243 971)

Inntekter rammeområde 15 (i tusen kroner)

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter

82 070

81 941 (-129)

82 070 (0)

82 070 (0)

82 070 (0)

3704

Norsk helsearkiv

2

Diverse inntekter

3 081

3 078 (-3)

3 081 (0)

3 081 (0)

3 081 (0)

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

145 107

145 011 (-96)

145 107 (0)

145 107 (0)

145 107 (0)

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 544

2 542 (-2)

2 544 (0)

2 544 (0)

2 544 (0)

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

20 646

20 626 (-20)

20 646 (0)

20 646 (0)

20 646 (0)

3

Helsetjenester i annet EØS-land

67 035

66 970 (-65)

67 035 (0)

67 035 (0)

67 035 (0)

4

Gebyrinntekter

49 862

49 815 (-47)

49 862 (0)

49 862 (0)

49 862 (0)

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

6 961

6 954 (-7)

6 961 (0)

6 961 (0)

6 961 (0)

50

Premie fra private

17 624

17 606 (-18)

17 624 (0)

17 624 (0)

17 624 (0)

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 394

2 392 (-2)

2 394 (0)

2 394 (0)

2 394 (0)

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

194 840

194 650 (-190)

194 840 (0)

194 840 (0)

194 840 (0)

3746

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

31 632

31 601 (-31)

31 632 (0)

31 632 (0)

31 632 (0)

4

Registreringsgebyr

78 981

78 904 (-77)

78 981 (0)

78 981 (0)

78 981 (0)

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

2

Diverse inntekter

17 932

17 915 (-17)

17 932 (0)

17 932 (0)

17 932 (0)

4

Gebyrinntekter

15 368

15 353 (-15)

15 368 (0)

15 368 (0)

15 368 (0)

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 643

1 641 (-2)

1 643 (0)

1 643 (0)

1 643 (0)

Sum inntekter rammeområde 15

1 769 978

1 769 257 (-721)

1 769 978 (0)

1 769 978 (0)

1 769 978 (0)

Sum netto rammeområde 15

239 360 847

241 154 957 (+1 794 110)

241 534 847 (+2 174 000)

239 676 197 (+315 350)

239 116 876 (-243 971)

3.1 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet

God helse og livskvalitet til alle

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at målet for helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Det betyr god behandling når man blir syk, men også å kunne mestre livet hvis man må leve med sykdom og helseplager. Disse medlemmer mener tilgangen til helsetjenester skal være likeverdig over hele landet, og ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle kan delta. Arbeid er en viktig faktor for å ha god psykisk helse. Både kortvarig og langvarig arbeidsledighet kan gi store helseeffekter. Derfor må vi ha en sterk felles helsetjeneste som gir rask behandling og rehabilitering når sykdom oppstår, og gode ordninger som gjør at man kan delta i arbeidslivet med kroniske sykdommer. Disse medlemmer vil videre advare mot at koronapandemien ender opp med å skape nye helsekriser på grunn av arbeidsledighet, isolasjon og ensomhet. Når en vaksine etter hvert kommer, vil det også bli viktig å bygge en bedre helseberedskap enn den vi hadde da pandemien traff, med tilstrekkelig smittevernutstyr, bedre nasjonal legemiddelberedskap og mer robust intensivkapasitet.

Disse medlemmer vil satse på folkehelse for å forebygge at flere blir kronisk syke og stående utenfor arbeidslivet. Det vil tappe samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet og øke utgiftene til sykdomsbehandling og stønader. Kosthold, fysisk aktivitet, rusbruk, sosiale relasjoner og nærmiljøet påvirker vår helse. Morgendagens helseutfordringer har sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, fellesskap og gode matvaner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer folkehelsetiltak for barn og unge, likeverdige tjenester i hele landet, uavhengig av adresse og lommebok, satsing på lavterskel psykisk helse, satsing på tannhelse, en vesentlig sterkere sykehusøkonomi, tiltak for å redde fastlegeordningen, bedre bemanning i eldreomsorgen og flere sykehjemsplasser og en utbygging av tilbudet for mennesker med demens.

Folkehelse

God folkehelse er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Det gjør oss mer motstandsdyktige i pandemi og kriser, og det gir lengre liv. Dessverre er helse ulikt fordelt i befolkningen. Disse medlemmer mener det er grunnleggende urettferdig at barns familie og bakgrunn i så stor grad som nå avgjør om de får lange og gode liv. Arbeiderpartiet vil satse på brede folkehelsetiltak som treffer hele befolkningen, som 1 times fysisk aktivitet i skolen og et enkelt skolemåltid. For å forebygge uønskete svangerskap vil Arbeiderpartiet utvide ordningen med alle former for gratis prevensjon til å gjelde for jenter under 16. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås det 335,5 mill. kroner til disse tiltakene.

Disse medlemmer påpeker at munnbindpåbud er et viktig virkemiddel i kampen om korona, og ved stor spredning kan påbud om munnbind i kollektivtrafikken være nødvendig. Imidlertid er det urettferdig om svake grupper med dårlig råd eller ansatte i beredskapsyrker som ikke kan ta hjemmekontor, må betale store summer for å følge påbudet. Arbeiderpartiet vil derfor innføre ordninger som sikrer disse gruppene tilgang på munnbind. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås det 10 mill. kroner til en munnbindordning for økonomisk utsatte grupper, i tillegg til midler på sykehusrammen til munnbind for helsepersonell når det er påbud i kollektivtrafikken.

Likeverdige tjenester, uavhengig av adresse og lommebok

Disse medlemmer mener en felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste bolverket mot økte forskjeller. Vi skal ha en helsetjeneste i verdensklasse der fagfolkene står i front, en tjeneste som lytter til pasientene, og som er tilgjengelig for alle uansett hvem de er, og hvor de bor. Det er et felles ansvar å forhindre at koronapandemien fører til langvarige helseutfordringer for sårbare mennesker og grupper i samfunnet vårt.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien gir et stort etterslep av behandlinger i sykehusene. I 2021 vil det bli store utgifter å ta igjen ved behandlinger i rus, psykisk helse, rehabilitering og oppfølging av for eksempel kreft. Dette betyr overtid, kvelds- og helgearbeid og lang åpningstid på poliklinikkene. Disse medlemmer mener regjeringens budsjett ikke leverer nok til å ta igjen etterslepet, noe disse medlemmer mener vi ikke har råd til å la være. I tillegg er folks trygghet avhengig av at hjelpen kommer når de trenger den, og ambulansetjenesten har for lenge vært salderingspost i sykehusenes budsjetter.

Derfor foreslår disse medlemmer 1 mrd. kroner mer til sykehusene for 2021 i Arbeiderpartiets alternative budsjett, til blant annet å fylle opp deltidsstillinger til heltid, til å styrke psykisk helsevern, til å styrke ambulansetjenester og til å øke norsk intensivkapasitet. Stortinget ga i høst marsjordre om å innføre tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk som en del av svangerskapsomsorgen, disse medlemmer setter av midler til dette i sykehusrammen. Øvrige satsinger er psykisk helse for studenter, styrking av rehabiliteringstjenester, hjerne- og ME-forskning, styrking av overgrepsmottak og styrking av ettervern for mennesker med rusproblemer.

Disse medlemmer finner det uforståelig at regjeringen midt i en pandemi leverer et budsjett der det blir dyrere for over én million nordmenn å være syk. En i utgangspunktet fornuftig sammenslåing av de to frikortgrensene brukes til å øke egenandelene for mange. Disse medlemmer mener dette er en dårlig prioritering og viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås at det settes av 1 mrd. kroner, slik vi får ett felles frikort som er på størrelse med dagens egenandelstak 1, altså 2 460 kroner.

Disse medlemmer er bekymret for at det i Norge er for lang ventetid på nye legemidler, delvis fordi det tar langt tid å vurdere dem. Disse medlemmer foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett 10 mill. kroner mer til Legemiddelverket for å gjøre raskere metodevurderinger.

Disse medlemmer vil understreke at i en sterk offentlig og solidarisk helsetjeneste er fagfolkene selve nerven og den ressursen vi må ta best vare på. Dessverre er det i flere deler av landet store utfordringer med å bygge gode fagmiljøer og rekruttere nok personell. Derfor foreslår disse medlemmer i Arbeiderpartiets alternative budsjett 96,5 mill. kroner til kompetansemidler og rekruttering for helsepersonell i distriktet og til å gi alle jordmødre i distriktet full stilling.

Over hele landet finnes det mange frivillige som gjør en enorm innsats for å hjelpe folks hverdag. Besøksvenner for eldre, tiltak for overfor gravide innvandrerkvinner og likepersonarbeid i kampen mot spiseforstyrrelser er tre gode eksempler. Under en pandemi blir helsefrivillighetens bidrag særlig viktig, og disse medlemmer foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett en pott på 31,7 mill. kroner til å styrke helsefrivilligheten i 2021.

Psykisk helse – hjelp før diagnose

Disse medlemmer mener regjeringens løfter om en satsing på psykisk helse ikke er innfridd. Særlig psykiatrien i distriktet og lavterskel hjelp har ikke fått den styrkingen som er nødvendig. Det skal ikke være slik at man må ha en diagnose for å få hjelp. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår derfor disse medlemmer 100 mill. kroner mer til lavterskel psykisk helsehjelp og støtte rundt barn og unge til neste år, i tillegg til en styrking av barne- og voksenpsykiatrien i spesialisthelsetjenesten på 150 mill. kroner.

En helhetlig eldreomsorg

Disse medlemmer påpeker at eldreomsorgen står overfor en enorm oppgave i 2021. Vi skal beskytte våre eldre mot et farlig virus, og samtidig gi gode opplevelser og frihet i hverdagen. Vi må forebygge isolasjon og ensomhet. Skal det være mulig, må vi ha nok folk på jobb og faste og hele stillinger. Disse medlemmer foreslår derfor 100 mill. kroner til en opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene i Arbeiderpartiets alternative budsjett. I tillegg må vi satse på en helhetlig eldreomsorg som gir kulturtilbud som blant annet den kulturelle spaserstokken, samt gode velferdsteknologiske løsninger, flere lavterskel tjenester for mennesker med demens og egne skjermingstilbud for særlig utagerende demenssyke.

Totalt foreslår disse medlemmer 275 mill. kroner mer enn regjeringen til disse tiltakene i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Fra 2025 kommer antallet eldre til å øke raskt. Da må vi ha sykehjemsplasser og trygghetsboliger klare. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen har halvert takten på bygging av nye plasser og foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett 100 mill. kroner til å øke tilskuddet til nye sykehjemsplasser med 1 000 nye plasser.

Tannhelse

Disse medlemmer mener tannhelsetjenestene er svært dyre, og det er et problem at ikke alle kan ivareta sin egen tannhelse. Disse medlemmer vil ha en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer vil begynne med å bruke 250 mill. kroner på utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet for unge voksne og utvide refusjonsordningene for grupper med spesielle diagnoser og svak økonomi, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Fastlegene

Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet tok initiativ til fastlegeordningen. Alle skulle få en lege som kjenner deg igjen, og som kjente historikken din. En egen lege er ikke forbeholdt de med god råd, det er noe alle i landet har rett på. Hele 85 pst. av alle pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Ordningen er nå i en alvorlig krise. Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger er 55,6 timer per uke. Ti pst. jobber mer enn 75 timer i uken. For tre år siden stemte regjeringen ned alle forslag om tiltak for å styrke ordningen. Våren 2020 kom en handlingsplan, men dessverre gir budsjettforslaget for 2021 ingen friske midler, bare videreføring av tiltak. Disse medlemmer foreslår 350 mill. kroner mer enn regjeringen på tiltak for å korte ned listelengden til fastlegene i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Dette vil korte ned listelengden med ca. 50 pasienter for alle fastleger.

Mindre byråkrati, særavgift på helseforsikring og avvikling av privatiseringsreform

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere helsekronene. Derfor vil disse medlemmer avvikle Høyres privatiseringsreform i sykehusene og avvikle den dyre og byråkratiske eksperimenteringen med statlig eldreomsorg. Disse medlemmer vil redusere veksten i lederlønninger, konsulenter og antall ledere og gjennomføre tydelige effektiviseringskutt i Direktoratet for e-helse, i satsingen på Akson og i statlige kompetansetjenester. Antallet helseforsikringer har økt med 200 000 under denne regjeringen. Behandlingsforsikring bidrar til å bygge opp en privat helsetjeneste og en amerikanisering av norsk helsevesen disse medlemmer er sterkt imot. Derfor vil disse medlemmer ha en særavgift for denne typen forsikringer. I sum foreslås det i Arbeiderpartiets alternative budsjett 1 mrd. kroner i omprioriteringer innenfor helse- og omsorgsfeltet, og litt over 400 mill. kroner i en særavgift for helseforsikringer.

Disse medlemmer viser til tabellen under for en samlet oversikt over Arbeiderpartiets alternative budsjett på helseområdet. Alle beløp i mill. kroner.

Kap

Post

Tittel

Ordinær ramme

Folkehelse

714

79

1 times fysisk aktivitet i skolen hver dag

30,00

714

74

Et enkelt skolemåltid

300,00

714

79

Munnbindordning for grupper med dårlig råd

10,00

2790

70

Utvide gratis prevensjon for kvinner under 16 år

5,50

Likeverdige tjenester, uavhengig av adresse og lommebok

732

70

Mer pasientbehandling og styrke ambulansetjenesten, psykisk helse og fødetilbudet

1 000,00

746

1

Få ned ventetid på nye legemidler

10,00

761

68

Kompetansemidler og rekruttering for helsepersonell i distriktet

50,00

714

79

Midler til helsefrivillighet

31,70

2752

70

Et felles frikort på samme nivå som dagens egenandelstak 1

1 000,00

762

60

Gi alle jordmødre i distriktet full stilling

46,50

Psykisk helse

571

60

Lavterskel psykisk helsehjelp uten henvisning

50

571

60

Bedre bemanning skolehelsetjenesten

50

Eldre

761

71

Kulturtilbud til eldre – gjeninnføre den kulturelle spaserstokken

15,00

761

68

Helseteknologiordning som gir velferdsteknologi til eldre

100,00

571

60

Opptrappingsplan for bemanning og heltid i eldreomsorgen

100

761

69

1 000 ekstra sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser

100,00

571

60

Lavterskel tjenester for mennesker med demens

50,00

Tannhelse

770

70

Utvide den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

180,00

2711

72

Styrke tannhelserefusjon for folk med dårlig råd

50,00

2711

72

Styrke og forenkle ordningene for refusjon gjennom folketrygden til diagnoser som gir dårlig tannhelse, for eksempel de som har overlevd kreft

20,00

Fastlege

571

60

Senke listene til fastlegene, styrke legevaktsordningen og flere faste fastlegestillinger

350

Kutt og omprioriteringer

732

72-75

Avvikle regjeringens privatiseringsreform

-351,00

714

74

Omprioritere skolefrukt til skolematordning

-20,70

761

65

Avvikle statlig finansiert eldreomsorg

-302,60

761

68

Omprioritere til felles helseteknologiordning

-20,00

761

21

Omprioritere til felles helseteknologiordning

-18,30

732

72-75

Redusere antall ledere og vekst i lederlønninger i helseforvaltningen

-100,00

744

1

Effektiviseringskutt i Direktoratet for e-helse

-50,00

701

21

Reduksjon i midler til Akson

-100,00

714/732

21/78

Effektiviseringskutt i statlige kompetansetjenester

-30,00

761

21

Fjerne unødvendig byråkrati i eldrereformen «Leve hele livet»

-30,00

761

21

Fjerne administrasjon av statlig finansiert eldreomsorg

-7,50

770

70

Effektiviseringskutt hos odontologiske kompetansesentre

-10,00

Totalsum helse netto

2 508,60

3.2 Innledende merknad fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S (2020–2021), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på om lag 239,7 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at 890 mill. kroner til aktivitetsvekst sykehus begrunnes med ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst for å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmer mener at budsjettforslaget for 2021 støtter opp under målene om å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, prioritere psykisk helse- og rusfeltet, øke tilgjengelighet og kapasitet, og fremme gode liv og helse gjennom livsløpet.

Disse medlemmer vil understreke at redusert planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten som følge av håndteringen av koronapandemien, har vært nødvendig for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr, samt for å ta hensyn til smittevern. Disse medlemmer stiller seg bak tydelige krav til helseregionene om å ta i bruk digitale løsninger, video og telefon for å øke aktiviteten uten å øke risiko for smitte. Disse medlemmer viser til at det er foreslått 890 mill. kroner til en midlertidig ordning med ettårig aktivitetsvekst i 2021 for å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer støtter målet om å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen tar sikte på å legge frem en ernæringsstrategi i løpet av høsten 2020. Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer støtter arbeidet med en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen skal følge opp dagens demensplan med en ny – Demensplan 2025 – i løpet av høsten 2020.

Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes, og stiller seg bak regjeringens arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.

Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs, som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan.

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen legger frem en ny plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020.

Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt. Utvalget kommer med sin innstilling i 2021. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere målet om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en fremtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste, er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Koronapandemien

Disse medlemmer understreker at Norge står i den mest alvorlige krisen siden andre verdenskrig. Som følge av covid-19-pandemien har regjeringen innført de mest inngripende tiltakene i fredstid. Smittesituasjonen i landet er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien fortløpende. Tiltakene for å slå ned smitten medfører store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Den antatte nytten av slike tiltak må veies opp mot dens effekt på enkeltpersoner, samfunnet generelt og helsetjenester spesielt. Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å holde sykdomsbyrden lav, og at antallet pasienter skal være håndterbart i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer viser til nyttigheten av Nasjonal helseberedskapsplan (fastsatt 1. januar 2019) og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (publisert 2. desember 2019) da Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte utbruddet av covid-19 som en pandemi 11. mars 2020.

Disse medlemmer understreker at smittevernloven, sammen med helseberedskapsloven og folkehelseloven, gir rammer til å håndtere pandemien og iverksette nødvendige tiltak i en usikker situasjon. Disse medlemmer viser til at fullmakter i smittevernloven ble utløst ved at covid-19 ble definert som en allmennfaglig smittsom sykdom 31. januar 2020.

Disse medlemmer mener god helseberedskap er avgjørende for å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer. Disse medlemmer viser til at det i mars ble igangsatt arbeid for å anskaffe beredskapslagre for et større antall legemidler. 15. mars 2020 ble det inngått en beredskapsavtale mellom Helsedirektoratet og de tre store legemiddelgrossistene, som innebærer at grossistene skal kjøpe inn legemidler som er kritiske til bruk i allmennhelsetjenesten (50-listen). Tilsvarende arbeid ble igangsatt for legemidler i spesialisthelsetjenesten, herunder H-reseptlegemidler og legemidler til behandling av covid-19-pasienter. Videre har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å bygge opp lager av opp til seks måneders forbruk av et utvalg særskilt prioriterte legemidler i spesialisthelsetjenesten og en noe utvidet 50-liste for primærhelsetjenesten. Det er også kjøpt inn råvarer til eventuell produksjon av enkelte kritiske intensivlegemidler. Utvidede lagre har bidratt til en vesentlig økning av beredskapen og har gjort helsetjenesten bedre rustet til å møte utfordringene vi står overfor.

Disse medlemmer mener koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid, ikke mindre. Som et lite land er Norge spesielt avhengig av å samarbeide med andre land. Disse medlemmer stiller seg bak Norges samarbeid med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser, og mener det er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til vaksine mot covid-19.

Disse medlemmer påpeker at det fremdeles er knyttet stor usikkerhet til utviklingen av koronapandemien, og at det derfor på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å evaluere håndteringen av pandemien. Disse medlemmer understreker viktigheten av at myndighetenes håndtering evalueres, og viser til at regjeringen har nedsatt en uavhengig kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte.

Rus, psykisk helse, vold og traumer

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble overoppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innenfor rus og psykisk helse har økt med 2 500 siden 2016. Disse medlemmer vil i budsjettet for 2021 styrke kommunerammen med 100 mill. kroner begrunnet i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse.

Disse medlemmer viser til regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor det er innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjennomføre en rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen i høsten 2020 har igangsatt et femårig forsøk med heroinassistert behandling.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet, og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innenfor kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet nå utvikler pakkeforløp hjem for kreftpasienter.

Pakkeforløp for nye grupper

Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens arbeid med å innføre flere standardisere pasientforløp etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet arbeider med flere nye pakkeforløp, herunder ADHD, overdoser og utvidelse av pakkeforløp for spiseforstyrrelser. I juni ble det innført ett nytt pakkeforløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge.

Hjernehelse

Disse medlemmer mener god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom. Disse medlemmer peker på at Norge var det første landet i Europa som la frem en Nasjonal hjernestrategi, og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag.

Helse som mestring

Disse medlemmer understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Disse medlemmer viser til den treårige opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, hvor det totalt er bevilget 300 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner er i vekst i kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer viser til at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor.

Likeverdsreformen

Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil realisere «Én innbygger – én journal» og pasientens digitale helsetjeneste. For pasientene skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet grunnleggende forutsetninger for digitalisering av helsesektoren

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det er etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten. Disse medlemmer viser til at det foreslås å opprette 100 nye permanente LIS1-stillinger i 2021.

Vaksiner mot covid-19

Disse medlemmer understreker at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å si hvilke vaksinekandidater som vil lykkes med kliniske studier og storskalaproduksjon. For å ha en rimelig sikkerhet for å kunne tilby hele Norges befolkning vaksine, er det nødvendig å gjøre tidlige investeringer for oppskalering av produksjon. Disse medlemmer viser til at Prop 1 S (2020–2021) legger opp til 3,8 mrd. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19.

Aktivitetsvekst i sykehus

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2020–2021) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 2,3 pst. Disse medlemmer påpeker at den demografiske utvikling tilsier et behov for aktivitetsvekst i sykehusene på 1,3 pst. i 2021. Disse medlemmer understreker at koronapandemien har ført til ekstraordinære kostnader for sykehusene, og viser til at det legges opp til 3 500 mill. kroner for å dekke kostnader i sykehusene som følge av covid-19. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 17,8 pst. etter åtte budsjetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringen, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten også ut over 2,3 pst. Disse medlemmer viser til at ventetiden er redusert med 15 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2020. Grunnet koronapandemien har det vært nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, noe som har ført til økte ventetider. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at det er opprettet en midlertidig ordning for å redusere ventetidene i 2021 forårsaket av den ekstraordinære koronapandemien.

Beredskapslager legemidler

Disse medlemmer støtter regjeringens etablering av beredskapslager av legemidler i 2020 og 2021, og stiller seg bak forslaget om en bevilgning pålydende 1,1 mrd. kroner for å trygge forsyningen av legemidler til Norge.

Disse medlemmer viser til tilleggsnummeret til Prop. 1 S (2020–2021), hvor bevilgningen er utvidet til å også gjelde smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at bevilgningen er foreslått økt til 1,98 mrd. kroner.

Testing ved grenseoverganger

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger til rette for midlertidig testing av covid-19 ved grenseoverganger. Høsten 2020 er det etablert 21 teststasjoner i 17 kommuner med grenseoverganger. Disse medlemmer mener det er positivt at personer som har vært på reise, og som har symptomer eller mistenker at de kan ha vært utsatt for smitte, kan teste seg.

Opptrappingsplan for allmennlegetjenesten

Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for en fremtidsrettet allmennlegetjeneste som gir en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en fremtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020, og viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med 450 mill. kroner i 2021 for å få en mer fremtidsrettet allmennlegetjeneste.

Investering i Akson og samhandlingsløsning

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige og sikre tjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer viser til at det foreslås 93 mill. kroner til programaktiviteter i Akson, i tillegg til 189 mill. kroner til steg én i samhandlingsløsningen, og mener realiseringen av en felles kommunal journalløsning som Akson er en viktig prioritering for bedre tjenester.

Lånebevilgninger til nye store sykehusprosjekter

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med bygging av Nye Oslo universitetssykehus – regional sikkerhetsavdeling. Det foreslås en bevilgning på 24 mill. kroner og en samlet låneramme på 830 mill. 2021-kroner til ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer viser til at det også foreslås 255 mill. kroner i 2021 og en samlet låneramme på 1 295 mill. kroner til nytt behandlingsbygg, E-bygget, ved nytt sykehus i Stavanger.

LIS1-stillinger

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innenfor fastlegeordningen. For å sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten, har regjeringen foreslått 100 nye LIS1-stillinger for leger innen 2022. Disse medlemmer viser til at når økningen på 100 nye årlige stillinger er fullt utbygd høsten 2022, vil det totale antallet LIS1-leger i tjenestene ha økt med om lag 15 pst. Disse medlemmer viser til at antall LIS1-stillinger i Nord-Norge økte med 19 i 2020, og at regjeringen forslår å styrke dette med ytterligere 19 stillinger for 2021.

Beredskapskostnader knyttet til covid-19 i etatene

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk og Norsk Helsenett SF med ytterligere 198,5 mill. kroner for å kompensere for uforutsette og nødvendige kostnader knyttet til covid-19-pandemien.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Disse medlemmer mener regjeringens styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv, og at færre lever med psykiske helseplager. Disse medlemmer viser til en satsing på flere ulike nye tiltak på 170 mill. kroner for 2021.

1 000 heldøgns omsorgsplasser

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at det er lagt til rette for om lag 17 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2020, og at det legges til rette for ytterligere bygging eller rehabilitering av om lag 1 000 plasser i 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen til sammen har lagt til rette for om lag 18 500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 30,9 mrd. kroner i perioden 2014–2021.

Ambulansehelikopter i Kirkenes

Disse medlemmer peker på viktigheten av å sikre beredskapen i nord, og viser til at regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner til et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes.

Økt aktivitet og deltakelse for eldre

Disse medlemmer mener ensomhet og inaktivitet er en stor utfordring for flere eldre. Disse medlemmer stiller seg bak en oppfølging av Leve hele livet, og regjeringens forslag til å styrke frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre med ytterligere 60 mill. kroner.

Nasjonalt smittesporingsteam

Disse medlemmer peker på viktigheten av å bistå kommunene i å håndtere lokale utbrudd av covid-19 og viser til regjeringens utvidelse av Nasjonalt smittesporingsteam med om lag 50 årsverk.

Alis-avtaler

Disse medlemmer viser til at Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og leger i spesialisering i allmennmedisin om særskilt tilrettelegging under spesialisering og som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følge av spesialistforskriften. Det foreslås tilført 36 mill. kroner til tilskuddsordningen for Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer, dette gir rom for 150 flere Alis-avtaler i 2021.

Helseanalyseplattformen

Disse medlemmer viser til at Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester.

Disse medlemmer vil at helsedata skal komme flere til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med å etablere Helseanalyseplattformen som en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata.

Lindrende enheter

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flere frivillige aktører og stiftelser kan få anledning til å styrke og etablere lindrende enheter, og viser til at regjeringen til sammen foreslår 62,3 mill. kroner til en søkbar tilskuddsordning til lindrende enheter i 2021.

Kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil opprette en kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov. Kontaktfamilieordningen skal være til hjelp for gravide som skal føde et barn med diagnose påvist i svangerskapet. Disse medlemmer viser til at ordningen også vil kunne være en støtte for gravide med foster hvor det er påvist en diagnose, og hvor kvinnen er usikker på om hun vil søke om å avbryte svangerskapet.

NorTrials – en vei inn for kliniske studier

Disse medlemmer mener kliniske studier er helt avgjørende for å utvikle nye produkter i helsenæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å forsterke innsatsen for å få flere kliniske studier i Norge, både initiert av tjenesten selv og av industrien, og foreslår derfor 30 mill. kroner til å opprette NorTrials, som skal være et partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet.

Tarmscreening

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår ytterligere styrking av arbeidet for å innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft innen 2024. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft, og formålet med screeningprogrammet er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne kreft eller forstadier av kreft. Disse medlemmer viser til at det har pågått et pilotprosjekt i to helseforetak i Helse Sør-Øst, og at erfaringene er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonal screeningprogram kan organiseres.

Handlingsplan for forebygging av selvmord

Disse medlemmer mener selvmord er et folkehelse- og samfunnsproblem som rammer mange, og viser til at selvmordsraten ikke har gått ned de siste 20 årene. Disse medlemmer peker på viktigheten av regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som ble lansert i september 2020, og støtter foreslåtte oppfølging av handlingsplanen for 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten. Dette vil bidra til å gjøre det lettere for kommuner i distriktene å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon

Disse medlemmer viser til at Helseinnovasjonssenteret arbeider for økt bruk av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren. I tillegg driver de med koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 20 mill. kroner i 2021 til å videreføre helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon.

Menn i helse

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, og viser til tiltak i Kompetanseløft for 2025.

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Disse medlemmer mener WHO er viktig for Norges helseberedskap og viser til at regjeringen foreslår å styrke WHO som den ledende og koordinerende globale helseorganisasjonen med 20 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser til at det allerede er vedtatt å bevilge 20 mill. kroner til WHO for inneværende år.

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Disse medlemmer viser til at den nasjonale enheten for psykisk utviklingshemmede som dømmes til særreaksjon etter straffeloven §§ 63 og 64, Sentral fagenhet for tvungen omsorg, har ansvaret for at alle dømte utredes før de føres tilbake til hjemkommunen for gjennomføring av særreaksjonen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår ytterligere 19 mill. kroner, slik at den totale bevilgningen over kap. 734 post 71 i 2021 blir på om lag 112 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Disse medlemmer viser til at følgeevalueringen av forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen så langt viser at det har bidratt til økt brukermedvirkning, bedre samhandling i kommunene og hyppigere og bedre vedtak. Disse medlemmer legger derfor opp til å utvide forsøket med seks nye kommuner, og viser til at det tas sikte på at totalt elleve kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke tannhelsetilbudet til tortur- og/ eller overgrepsutsatte og personer med angst for tannbehandling med 15 mill. kroner. Dette betyr at tilbudet kan bygges ut videre, og ventetidene for pasientene kortes ned. Disse medlemmer viser til at i perioden 2014 til 2021 har dette feltet blitt styrket med 80 mill. kroner.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Disse medlemmer viser til at forebyggende tiltak er et viktig satsingsområde i opptrappingsplanen for vold og overgrep. Derfor foreslår regjeringen å sette av 15 mill. kroner til å styrke behandlingstilbudet for barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA). Disse medlemmer peker på at regjeringen har styrket forebyggingen for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn og unge, ved opprettelse av et anonymt lavterskeltilbud. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår å bevilge totalt 87,3 mill. kroner til oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep i 2021.

Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Disse medlemmer mener sikring av pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19 er avgjørende, og viser til at regjeringen foreslår 14 mill. kroner til en nasjonalt kunnskapsprogram for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronapandemien.

Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Disse medlemmer viser til at Helseklage behandler klager på vedtak fra tolv instanser og er sekretariat for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Apotekklagenemnda. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 12 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Alis-kontor i fem kommuner

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får tilstrekkelig bistand til å følge opp Alis-avtaler. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre 10 mill. kroner til Alis-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar kommune, for å bidra til rekruttering og tilrettelegging for legenes spesialisering i allmennmedisin og til trygghet for legen gjennom spesialiseringsløpet ved å planlegge, etablere og følge opp Alis-avtaler.

Disse medlemmer viser til at det også legges til rette for at kontorene skal bistå kommunene i arbeidet med helhetlige utdanningsløp for fastlegene under spesialisering i allmennmedisin, og at tilskuddet derfor styrkes med ytterligere 10 mill. kroner i 2021.

Forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet

Disse medlemmer peker på regjeringens prioritering av kvinnehelse, og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 10 mill. kroner for å styrke forskning på kvinners helse i et kjønnsperspektiv, og at det snarlig vil bli nedsatt et offentlig utvalg som vil legge frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år.

Kontrollkommisjonene

Disse medlemmer peker på viktigheten av at kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet, og viser til at de foreslås styrket med 10 mill. kroner for 2021.

Verdighetssenteret

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å legge til rette for lavterskel etterutdanning og prosjekter innenfor pleie og verdighet i omsorgstjenestene og viser til tiltak i Kompetanseløft for 2025.

Sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Disse medlemmer viser til at det foreslås 9,5 mill. kroner til å videreføre tilskuddsordning for sekretariatsfunksjonene i helsefellesskapene i planperioden for Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023. Tilskuddet skal bidra til at kommunene blir mer samordnet, og dermed et mer likeverdig partnerskap i helsefellesskapene.

Endringer i bioteknologiloven

Disse medlemmer viser til at det er foreslått 8,2 mill. kroner til økonomiske konsekvenser som følge av endringer i bioteknologiloven. Midlene skal dekke økte kostnader som innføring av assistert befruktning for enslige, donorregister og kompensasjon for donering.

Pensjonsutgifter i Statens legemiddelverk

Disse medlemmer viser til at Legemiddelverkets pensjonsutgifter varierer betydelig fra år til år. Pensjonspremien økte betydelig fra 2020, og disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår 7,2 mill. kroner til å dekke økte pensjonsutgifter ved Statens legemiddelverk.

Utvikling av prisportalen www.hvakostertannlegen.no

Disse medlemmer viser til at det er foreslått 5 mill. kroner til teknisk utvikling for å effektivisere driften av prisportalen www.hvakostertannlegen.no på tannhelsetjenester, samt å utvide portalen med priser på tannregulering.

Fagmyndighet medisinsk utstyr

Disse medlemmer viser til at nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017. Disse medlemmer viser til at rettsaktene vil føre til større arbeidsmengde for Statens legemiddelverk, og regjeringen foreslår derfor 4 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr.

Eldreombudet

Disse medlemmer vil ha et mer aldersvennlig Norge, og viser til at regjeringen foreslår 3 mill. kroner i økt bevilging til Eldreombudet for 2021. Disse medlemmer viser til at Eldreombudet er Norges første nasjonale ombud for eldre. Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser og sette deres sak på dagsorden. Disse medlemmer mener Eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.

10-årsmarkeringen for 22. juli

Disse medlemmer viser til at det foreslås 3 mill. kroner til organisering av samling for etterlatte og overlevende i forbindelse med tiårsmarkeringen for 22. juli-hendelsen.

Utviklingsprogram hjemmetid og hjemmedød

Disse medlemmer peker på vedtaket i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg om gjennomføring av et treårig program for utvikling av modeller for hvordan man kan legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livets siste fase. Disse medlemmer viser til at det settes av 3 mill. kroner til programmet. Utviklingen av programmet skal involvere brukere, pasienter og pårørende.

Økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 9 mill. kroner til felles IKT-systemer for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og økt saksbehandlingskapasitet i 2021. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 6,7 mill. kroner til økte advokatutgifter.

Pilot for Emergency Medical Team (NOR EMT)

Disse medlemmer viser til at det regjeringen foreslår å bevilge 9 mill. kroner til å videreføre pilot for Emergency Medical Team i 2021, hvorav 1,6 mill. kroner er fra budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer mener at videreføringen av denne beredskapsressursen er et viktig bidrag midt i håndteringen av en pandemi.

EU-programmer – deltakelse i helseprogrammet EU4Health

Disse medlemmer peker på at EU4Health skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forberede tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens forslag om å styrke Norges beredskap gjennom mer internasjonalt samarbeid ved deltakelse i EUs nye helseprogram (2021–2027).

Habilitering og avlastning til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Disse medlemmer understreker at pårørendes belastninger har økt som en konsekvens av smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien. Disse medlemmer viser til regjeringens ønske om å avlaste familier som har barn og unge med nedsatt funksjonsevne som har fått en økt belasting i en ekstraordinær situasjon. Disse medlemmer viser til at det er foreslått en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til kommunens rammetilskudd til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene skal gå til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

3.3 Innledende merknad fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener valgfriheten og verdigheten til den enkelte må stå sentralt i helsepolitikken. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å utvide ordningen der pasienten har fritt brukervalg og kan velge blant offentlige, ideelle og private aktører.

Disse medlemmer mener også det er avgjørende at helsekøene reduseres ytterligere, og at midlene i helsesektoren skal benyttes til pasientbehandling – ikke til byråkrater.

Fjerne helsekøer og styrke helsetilbudet

Disse medlemmer ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes omstillingsutfordringer, økonomi, ventelister og utstyrssituasjon. Gjennom hele koronapandemien har Fremskrittspartiet advart regjeringen mot uhåndterlige helsekøer dersom ikke all tilgjengelig kapasitet ble utnyttet underveis. Dessverre har privat kapasitet i for liten grad blitt brukt, og flere hundre tusen mennesker venter nå på nødvendig helsehjelp.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke engang vil opplyse om hvor lange helsekøene nå har blitt, samt at det ikke har blitt tatt nødvendige grep i deres budsjettforslag for å løse denne utfordringen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i sitt alternative budsjett for 2021.

Disse medlemmer mener at folk selv må få bestemme hvor de skal motta behandling, og ha valgfrihet mellom offentlige og private virksomheter. Fritt behandlingsvalg må utvides til å gjelde flere områder, og disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å utvide ordningen til også å gjelde røntgen, MR og CT og tidlig ultralyd.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har som mål å fjerne helsekøene, og derfor foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2021 med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 1 mrd. kroner av disse midlene til kjøp av privat kapasitet for å få ned helsekøene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også ønsker å benytte midlene til å opprette en fullverdig fødeavdeling i Alta, ferdigstille helikopterlandingsplass i Kirkenes, ferdigstille helikopterlandingsplass i Namsos, sikre akuttbiler med anestesilegefunksjon i Bykle og i Vinje, samt oppjustere akuttbil med anestesilegefunksjon for Grenlandsområdet og sikre innkjøp av kompresjonsmaskiner til alle ambulanser. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å øremerke 200 mill. kroner til arbeidet med rus og psykisk helse.

Reduserte egenandeler

Disse medlemmer mener at det er smålig av regjeringen å sende en ekstraregning til syke mennesker gjennom å øke egenandelene både på medisiner, behandlinger og legebesøk. Disse medlemmer mener regjeringens endring av frikortordningen ville sendt en ekstraregning til 1,1 million nordmenn. Det kan ikke Fremskrittspartiet akseptere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative budsjett foreslår å slå sammen egenandelstakene, men å redusere det samlede egenandelstaket med 723 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer påpeker at det betyr at Fremskrittspartiet går inn for et egenandelstak på 2 460 kroner. Dette er det samme nivået som egenandelstak 1 er i 2020.

NIPT-test og tidlig ultralyd

Disse medlemmer ønsker å gi gravide kvinner bedre svangerskapsoppfølging, ved bruk av de tryggeste og beste metodene som finnes. Dersom fosteret har en alvorlig sykdom, er det avgjørende å få informasjon om det tidlig i svangerskapet. Dette gjelder særlig i tvillingsvangerskap som i dag alltid defineres som risikosvangerskap og krever tettere oppfølging. I inntil 30 pst. av svangerskap med eneggede tvillinger utvikler fostrene tvilling transfusjonssyndrom. Det er avgjørende at dette avdekkes tidlig for å kunne gi forebyggende og livsnødvendig behandling for barnet. Disse medlemmer mener vi har et moralsk ansvar for å gi gravide kvinner den best mulige svangerskapsoppfølgingen de kan få.

Disse medlemmer viser til at tidlig ultralyd kan gi informasjon som er avgjørende for å redde liv, og bidrar samtidig til at kvinner slipper å gå med vonde bekymringer over lengre tid. Disse medlemmer viser til at NIPT-testen er en helt risikofri test som reduserer bruk av den svært risikofylte fostervannsprøven. Dette er tilbud mange gravide kvinner etterspør i Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 250 mill. kroner til innføring av tidlig ultralyd for alle gravide kvinner, samt å sikre at NIPT-test til kvinner med risikosvangerskap tilbys fra 1. januar 2021.

Eldreomsorg, valgfrihet og verdighet

Disse medlemmer mener alle eldre fortjener en varm og verdig alderdom uavhengig av hvor de bor i landet.

Disse medlemmer understreker at gjennom statlig finansiering øremerkes pengene til omsorgstjenestene, deriblant eldreomsorgen, og sikrer at kommunepolitikere ikke bruker pengene på andre formål.

Disse medlemmer viser til at forsøksordningen som startet i 2016, har gitt gode resultater i de seks kommunene som har deltatt. Kommunene mener ordningen gir bedre brukermedvirkning og raskere og bedre vedtak om tjenester for den enkelte. I tillegg får ansatte økt sin kompetanse, tjenestene blir tildelt mer i tråd med det brukerne trenger, og det er økt brukermedvirkning. Disse medlemmer viser til de positive erfaringene og den økte kapasiteten de seks kommunene i forsøksprosjektet har opplevd.

Disse medlemmer mener alle eldre skal få en varm og verdig eldreomsorg uavhengig av hvor i landet de bor. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å utvide forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester med fire nye kommuner ut over regjeringens forslag fra 1. januar 2021, slik at forsøket totalt sett utvides med ti kommuner fra 1. januar 2021.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår en egen eldremilliard. Eldre er en av gruppene som er hardest rammet av koronapandemien. Eldremilliarden skal benyttes til å bekjempe ensomhet. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet har foreslått 400 mill. kroner til dette. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen om den siste krisepakken i november.

Disse medlemmer viser til at midlene i eldremilliarden også skal benyttes til å bekjempe underernæring blant eldre, bidra til legemiddelgjennomgang og styrke eldres tannhelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også foreslår 1 000 flere sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker å gi honnør til pårørende som gjør en formidabel innsats som i praksis avlaster det offentlige hjelpeapparatet, både i hverdagen og i den ekstraordinære situasjonen med koronaviruset. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Pårørendealliansen med 2,6 mill. kroner.

Styrke helseberedskapen

Disse medlemmer viser til at Norge nesten er 100 pst. avhengig av import av legemidler. Legemiddelmangel er et alvorlig og voksende problem. Disse medlemmer mener derfor produksjonsmiljøer i Norge må settes i stand til å ha beredskapsproduksjon på kritiske legemidler, og derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett at deler av offentlige innkjøpskontrakter tildeles norske private aktører.

En enklere hverdag for synshemmede

Disse medlemmer understreker at å få en synsnedsettelse er en hendelse som får konsekvenser på mange av livets områder. Den som har fått en synsnedsettelse, skal føle seg trygg på at det finnes hjelp og gode støtteordninger. Ferdigheter må ofte læres på nytt, og hverdagen må tilpasses. Synsrehabilitering må bidra til at den enkelte igjen opplever kontroll og styring med eget liv. Det finnes mange muligheter for hjelp og gode støtteordninger selv om synstapet har snudd opp ned på mye av livet. Dessverre er det ikke automatikk i at den som er rammet av ulike grader av synsnedsettelse, blir satt i kontakt med dem.

Disse medlemmer mener dette må ryddes opp i. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslått 1 mill. kroner til formålet. I tillegg har Fremskrittspartiet foreslått 2,5 mill. kroner for å sikre at det psykiske helsetilbudet til synshemmede skal ligge inne med helårsvirkning i budsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen kun har foreslått 2,5 mill. kroner til formålet, noe som kun vil tilsvare en halvårseffekt.

Digitale e-helseløsninger og utsatte prosjekter

Disse medlemmer anerkjenner behovet for en felles kommunal journal og bedre samordning mellom kommuner, helseforetak og virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Regjeringen ønsker å gå i gang med prosjektet for felles kommunal journal, som heter Akson. Disse medlemmer mener det er en rekke uavklarte forhold rundt prosjektet per nå. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor Fremskrittspartiet foreslår å kutte denne bevilgningen i årets budsjett.

Regjeringen har også lagt inn midler til samhandlingsløsninger innenfor e-helse. Nylig ble regjeringen «tvunget» til å trekke tilbake e-helseloven, som skulle lovregulere bruk av nasjonale e-helseløsninger og medfinansiering fra kommuner og ulike aktører. I lys av at kommunene mangler de grunnleggende forutsetningene for å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger, ved at deres kommunale journalløsninger ikke har høyt nok sikkerhetsnivå, mener disse medlemmer det er nødvendig å få på plass dette før vi går videre med disse ulike nasjonale samhandlingsløsningene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternativt budsjett har foreslått å ikke bevilge midler til samhandlingsløsningen i 2021.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som vist i tabellen under.

Utgifter rammeområde 15 (i tusen kroner)

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter

240 956

233 754 (-7 202)

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter

767 715

485 715 (-282 000)

Internasjonalt samarbeid

Spesielle driftsutgifter

5 935

1 935 (-4 000)

Bioteknologirådet

Driftsutgifter

12 487

9 687 (-2 800)

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter

98 635

38 837 (-59 798)

Kommunale tiltak

95 336

90 836 (-4 500)

Rusmiddeltiltak mv.

180 553

170 553 (-10 000)

Skolefrukt mv.

20 700

0 (-20 700)

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter

19 430

1 520 430 (+1 501 000)

Særskilte tilskudd

4 626 900

4 654 100 (+27 200)

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

58 525 149

58 284 149 (-241 000)

Basisbevilgning Helse Vest RHF

20 611 342

20 523 072 (-88 270)

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

15 583 528

15 492 498 (-91 030)

Basisbevilgning Helse Nord RHF

13 921 895

13 836 047 (-85 848)

Tidlig ultralyd og NIPT

0

250 000 (+250 000)

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Spesielle driftsutgifter

59 936

54 936 (-5 000)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter

111 476

108 141 (-3 335)

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter

290 937

1 294 937 (+1 004 000)

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

2 622 971

2 721 671 (+98 700)

Frivillig arbeid mv.

73 544

123 544 (+50 000)

Særlige omsorgsbehov

87 616

147 616 (+60 000)

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter

252 241

196 841 (-55 400)

Psykisk helse, rus og vold

Brukere og pårørende

174 715

177 315 (+2 600)

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak

6 756 170

7 856 170 (+1 100 000)

Sum utgifter rammeområde 15

241 130 825

244 263 442 (+3 132 617)

Sum inntekter rammeområde 15

1 769 978

1 769 978 (0)

Sum netto rammeområde 15

239 360 847

242 493 464 (+3 132 617)

3.4 Innleiande merknad frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at helsepolitikken skal sikre at både akuttberedskap og trygge helsetilbod må vere tilgjengeleg for alle innbyggjarar, uavhengig av økonomi eller kor ein bur. Senterpartiet vil hindre utvikling av eit todelt helsevesen ved å føre ein tydeleg folkehelsepolitikk, førebygge betre og styrke det offentlege helsevesenet. Senterpartiet vil utvikle eit solidarisk helsevesen som er demokratisk styrt og gir kvalitativt gode helse- og omsorgstenester i heile landet. Senterpartiet kjempar for desentraliserte føde- og sjukehustilbod og ei god kommunehelseteneste nærast der folk bur. Senterpartiet sine tre største helseprioriteringar i 2021 vil vere eit løft for sjukehusøkonomien og akuttberedskapen, ei stor satsing på psykisk helsehjelp og rusomsorg, og ei tydeleg prioritering av legevakt og fastlegeteneste.

Styrka akuttberedskap og sjukehusøkonomi

Denne medlemen viser til at koronapandemien har ført til den største nedstenginga av landet sidan krigen, og har ramma både folk, helsevesenet og samfunnet hardt. Pandemien har vist verdien av eit sterkt, offentleg og desentralisert helsevesen med nok kapasitet og god kompetanse. Senterpartiet vil i 2021 styrke helseberedskapen og økonomien til offentlege sjukehus med 1,1 mrd. kroner ut over regjeringas forslag. Senterpartiet vil øyremerke 700 mill. kroner av den auka satsinga til utvikling av lokalsjukehus og trygge ambulansetenester med korte responstider, og sørge for desentraliserte fødetilbod med forsvarleg bemanning og følgjetenester. Senterpartiet foreslår å øyremerke midlar til å byggje opp jordmortenesta i kommunane og sikre jordmødre heile stillingar. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett for 2021 også foreslår 10 mill. kroner i planleggingsmidlar for ny base for luftambulanse i Bykle/Vinje. Innan satsinga på styrka sjukehusøkonomi prioriterer Senterpartiet også auka midlar til MS-behandling og forsking på ME. Senterpartiet går imot etablering av eit nytt gigantsjukehus i Oslo og støttar ikkje ei nedlegging av Ullevål sjukehus. Senterpartiet vil avvikle regjeringa si privatiseringsreform fritt behandlingsval, og skjerme dei offentlege sjukehusa for regjeringa sine effektiviseringskrav gjennom ABE-reforma.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å endre måten sjukehus er finansierte på. Senterpartiet vil senke den innsatsstyrte finansieringa (ISF) av sjukehusa til 40 pst. i 2021, med mål om full rammefinansiering. I 2021 vil Senterpartiet avvikle ordninga med kvalitetsbasert finansiering, og avvikle innsatsstyrt finansiering av fødetilbod og psykisk helsevern til fordel for auka rammefinansiering. Senterpartiet vil skilje investering og drift, slik at norske sjukehus ikkje må kutte i drift for å kunne investere. Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å avvikle ordninga med nøytral moms i helseføretaka, som er ein incitament til konkurranseutsetting av tenester.

Sikre fastlegeordning og legevakt

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i 2021 prioriterer ei samla satsing på nær 400 mill. kroner til å styrke fastlegeordninga og legevakt for å gi alle innbyggjarar tilgang til fastlegetenester og legevakt nær der ein bur.

Denne medlemen viser til at fastlegeordninga er grunnmuren i kommunehelsetenesta, og at fastlegetenesta og legevaktordninga no er i ei krise. Dei siste åra har fastlegane fått stadig nye oppgåver utan at ressursane er auka tilsvarande. Unge legar vegrar seg for å velje fastlegeyrket på grunn av det høge arbeidspresset. Dette rammar også legevakttenesta, som er ein viktig del av helseberedskapen. Arbeidspresset førte også til streik blant legar i haust, der kravet var redusert arbeidsbelastning knytt til legevakt. Legar kan i dag påleggast nærmast uavgrensa legevaktstid, og kommunane har fått omfattande unntak frå arbeidsmiljølova for å kunne pålegge legar vakter i legevakt. I mindre kommunar kan det bli svært mange timar å dekke opp på kveld, natt og i helger i tillegg til ei allereie meir enn full arbeidsveke. Vaktbelastninga og arbeidspresset er stort, og denne medlemen meiner det er avgjerande å sikre både ei fastlegeordning og ei legevaktsordning som fungerer for tilsette over tid, om innbyggjarane skal få kvalitativt gode tenester.

Senterpartiet vil i 2021 opprette 400 fleire nybegynnar-stillingar i fastlegeordninga, Allmennlege i spesialisering (ALIS). Senterpartiet foreslår eit tilskot på 50 mill. kroner til å trygge legevaktordninga i distriktskommunar med særlege rekrutteringsvanskar. Senterpartiet foreslår ei ny tilskotsordning på 30 mill. kroner til kommunar som vil prøve nye rekrutteringstiltak for fastlegar, til dømes ved å tilby fastlønn, eller ved andre tiltak som fører til betra rekruttering.

Krafttak for betre psykisk helse og rusomsorg

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår ei samla satsing på over 400 mill. kroner til psykisk helsehjelp og rusfeltet. Denne medlemen viser til at det vert foreslått 300 mill. kroner til ei øyremerkt opptrapping av psykisk helsevern og rusomsorg i spesialisthelsetenesta. Behovet for auka kapasitet av både ambulante tenester og døgnpostar innanfor psykisk helsevern og rusfeltet er stort. Senterpartiet vil særleg prioritere ei utbygging av tilbodet innanfor barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og distriktspsykiatriske sentra (DPS). Senterpartiet foreslår 10 mill. kroner til særskilt finansiering av helseundersøkingar av barn under barnevernets omsorg, og 40 mill. kroner for å styrke tilbodet innanfor psykisk helsevern og rusbehandling for innsette i norske fengsel. Senterpartiet foreslår ei satsing på 100 mill. kroner til styrking av arbeidet innanfor rus og psykisk helse i kommunane. Denne medlemen viser til at partiet ynskjer auka satsing på tiltak som til dømes FACT ung team og Rask psykisk helsehjelp. Ungdom har stort behov for lågterskel psykisk helsehjelp. Mange nybakte mødre slit med barseldepresjon. Senterpartiet foreslår difor å øyremerke 35 mill. kroner til fleire jordmødre i barselomsorga og til helsesjukepleiarar i skulehelsetenesta. Denne medlemen viser til at Senterpartiet også foreslår 4 mill. kroner i statleg støtte til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, og styrkar tilskotsordninga til brukar- og pårørandearbeid innanfor psykisk helse, rus og på voldsfeltet med 5 mill. kroner. Senterpartiet foreslår i tillegg ein auke av tilskotsordninga for førebygging av rusavhengighet og spillavhengighet med 5 mill. kroner.

God folkehelse gjennom breie tiltak

Denne medlemen peikar på at Senterpartiet gjennom ein tydeleg folkehelsepolitikk vil auke innsatsen for å redusere sosiale skilnader i helse. Senterpartiet ynskjer å ta i bruk skulen som folkehelsearena. Alle barn og unge må få tilbod om ein times fysisk aktivitet i skulen, kvar dag. Senterpartiet foreslår 10 mill. kroner i ei tilskotsordning for utprøving av lokale modellar for innføring av denne endringa. Senterpartiet prioriterer innføring av gratis frukt og grønt til elevar i ungdomsskulen og i kombinerte barne- og ungdomsskular, og foreslår ei tilskotsordning til skular som vil etablere skulematordning. Til saman er desse foreslåtte løyvingane på 140 mill. kroner for 2021. Senterpartiet foreslår også ei særskilt satsing på fleire helsesjukepleiarar i skulehelsetenesta. Å legge til rette for friluftsliv er eit viktig folkehelsetiltak. Senterpartiet foreslår å auke støtta til friluftsformål med 20 mill. kroner i 2021. Denne medlemen viser til at antibiotikaresistens blir kalla helsevesenet si klimakrise. Senterpartiet foreslår å styrke det nasjonale arbeidet mot utvikling av antibiotikaresistente bakteriar med 19 mill. kroner i 2021. Senterpartiet prioriterer også 30 mill. kroner til forprosjektet for nasjonal produksjon av legemidlar og vaksinar. Senterpartiet støtter opp om god folkehelse ved ein tydeleg politikk for å redusere skadeleg bruk av tobakk og alkohol, blant anna ved å ikkje redusere tobakk- og alkoholavgiftene og ved å reversere liberaliseringa av taxfree-kvotane regjeringa innførte i 2014.

Betre eldreomsorg

Denne medlemen understrekar at ein god kommuneøkonomi er avgjerande for å få ei god eldreomsorg. Senterpartiet foreslår å styrke kommuneøkonomien med 3 mrd. kroner i 2021 i forhold til regjeringas framlegg. Regjeringa har foreslått ei halvering av investeringstilskotet til sjukeheims- og heildøgns omsorgsplassar til neste år. Senterpartiet meiner dette er feil. Difor foreslår Senterpartiet ein auke i tilskotet slik at ytterlegare 500 nye eller rehabiliterte plassar kan byggast i 2021. Koronapandemien har ført til eit ekstra behov for smitteverntiltak på sjukeheimar og tenestar innanfor eldreomsorga.

Senterpartiet vil prioritere 200 mill. kroner i tilskot i ei eiga «koronapakke» for sjukeheimar. Tilskotet skal dekke ekstra utgifter til dømes til auka testing av bebuarar og personale, til mindre ombyggingar for å førebygge smitte, legge betre til rette for besøk og liknande.

Denne medlemen ynskjer eit løft for aktivitet og innhald i eldreomsorga. Sunn mat og god matlukt har ein stor verdi for eldre som bur på institusjon. Senterpartiet foreslår å auke tilskota til å etablere kjøkken på kommunale sjukeheimar og omsorgsinstitusjonar med 30 mill. kroner, mot regjeringa sitt framlegg på 18,3 mill. kroner for 2021.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet foreslår også 20 mill. kroner som tilskotsordning for kommunar som opprettar fleire dagaktivitetsplassar for heimebuande personar med demens, og 10 mill. kroner til oppretting av fleire kommunale tilbod om heimerehabilitering. Senterpartiet vil støtte tilbodet «Aktivitetsvenn» i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen med 5 mill. kroner, Senterpartiet meiner at eldreomsorg må vere eit kommunalt ansvar, og vil avvikle forsøka med statleg finansiering av eldreomsorga. Mange eldre og andre med rett til gratis tannhelsetenester får i dag ikkje gode nok tannhelsetenester, og Senterpartiet foreslår difor 40 mill. kroner til å betre det fylkeskommunale tilbodet til desse gruppene.

Eit løft for lindrande behandling om omsorg

Denne medlemen viser til at Senterparitet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår ei betydeleg auka satsing på lindrande behandling (palliasjon) og god omsorg ved alvorleg sjukdom og i livets siste fase. Senterpartiet foreslår 40 mill. kroner i øyremerkte midlar til palliative team for lindrande behandling og omsorg på alle sjukehus, mellom anna for å gi betre moglegheiter til heimebesøk og samarbeid med kommunehelsetenesta. Senterpartiet foreslår også å øyremerke midlar til barnepalliative team i alle helseregionar, men støttar ikkje oppretting av barnehospice i Kristiansand. Senterpartiet prioriterer 30 mill. kroner for å sikre vidare drift av Lukas Hospice i Malvik. Senterpartiet foreslår vidare å opprette fleire kommunale palliative team, og mogleggjer dette gjennom auka overføringar til kommunane. Senterpartiet foreslår også å løyve 2 mill. kroner til pasient- og pårørandeorganisasjonar innan palliasjonsfeltet.

Styrka rekruttering og desentraliserte utdanningar

Denne medlemen vil peike på at eit sterkt offentleg helsevesen er avhengig av god rekruttering av helsepersonell. Denne medlemen viser til at det i perioden 2015–2019 har vore ein auke på 19,1 pst. i årsverk for tilsette utan helse og sosialfagleg utdanning i dei kommunale helse- og omsorgstenestene. I Statistisk sentralbyrå sine berekningar av arbeidsmarknaden for helsepersonell fram mot 2035 framgår det at ein i 2025 vil ha ei underdekning på 28 000 sjukepleiarar og 18 000 helsefagarbeidarar. Det er også venta ein veksande mangel på jordmødre, vernepleiarar, ergoterapeutar og anna helsepersonell. Difor foreslår Senterpartiet fylgjande auke i nasjonale, nye studieplassar: 100 innanfor medisin, 250 innan sykepleie, 150 innanfor vidareutdanning i intensivsykepleie, 100 innanfor helsesykepleie og 100 innanfor jordmorutdanning. Senterpartiet foreslår vidare å opprette 75 fleire LIS1-stillingar (turnuskandidatar) på sjukehus, i tillegg til auken som ligg i regjeringa sitt framlegg til budsjett. Senterpartiet vil sikre desentraliserte sjukepleiarutdanningsplassar og pålegge helseføretaka å ta inn fleire lærlingar i helsefagarbeid. Norske sjukehus kjøpte i 2019 inn vikartenester frå eksterne bemanningsbyrå for om lag 1 mrd. kroner. Senterpartiet meiner at faste, heile stillingar må vere eit mål, og at bruken av bemanningsbyrå bør avviklast til fordel for ei ordning med eigne, fast tilsette vikarar.

Denne medlemen viser til at talet på årsverk når det gjeld aktivitørar i dei kommunale helse- og omsorgstenestene, er redusert med om lag 19,2 pst. i åra 2015–2019. Denne medlemen meiner det er viktig å oppretthalde og utvikle meir tverrfagleg kompetanse i helsevesenet, og viser til at Senterpartiet foreslår ei særskilt satsing på 30 mill. kroner som tilskotsordning for kommunar som vil satse på tverrfagleg rekruttering av aktivitørar, musikkterapeutar, logopedar m.m.

Pårørande og frivillige, ideelle organisasjonar

Denne medlemen meiner at utan den store innsatsen pårørande og frivillige i ideelle organisasjonar utfører, ville neppe pasientar og brukarar fått den hjelpa dei har behov for. 800 000 pårørande i Noreg står i dag for 100 000 årsverk, som svarar til ein verdi på 40 mrd. kroner. Pårørandeundersøkingar viser at pårørande er bekymra for at dei ikkje får nok avlastning, dei er bekymra for eiga helse og for økonomi. Senterpartiet vil i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 styrke det nasjonale pårørandearbeidet i regi av Pårørandealliansen. Senterpartiet vil gje tilskot til frivillige organisasjonar sitt arbeid for brukarar og pårørande innan felta psykisk helse, rus og vald. Omsorgsstønad er eit kommunalt ansvar, og ein styrka kommuneøkonomi, slik Senterpartiet foreslår, vil kunne bidra til eit styrka tilbod for pårørande og frivillige i alle kommunar.

IKT – det digitale helsevesenet

Denne medlemen meiner at norsk helsesektor treng eit digitalt løft. Digitalisering av helsesektoren må baserast på eit samspel mellom offentleg og privat sektor. Dei siste åra har det vore mange dømer på mislykka digitaliseringsprosjekt i helsesektoren, der ein også har sett pasientane sitt personvern i fare. Senterpartiet vil vente med å gi midlar til Akson, ei ny felles journalløysing for kommunehelsetenesta, inntil Riksrevisjonen har behandla saka. Akson er ikkje sendt på høyring, og løysinga har fått stor kritikk av både fagprofesjonar og eit samla IT-miljø. Senterpartiet vil prioritere midlar til å utvikle nye samhandlingsløysingar for helsesektoren, som til dømes pasientens legemiddelliste. Senterpartiet vil vidareføre Nasjonal velferdsteknologiprogram og foreslår 20 mill. kroner til dette arbeidet i 2021 i sitt alternative statsbudsjett.

Felles eigenandelstak

Denne medlemen støttar forslaget om å slå saman dagens to eigenandelstak til eitt. Denne medlemen viser til regjeringas forslag i statsbudsjettet om eit nivå på eigenandelar som ville bety at staten ville ta inn over 300 mill. kroner i auka eigenandelar for 2021. For Senterpartiet har ein slik auke i eigenandelar heile tida vore uaktuelt. Eitt, felles eigenandelstak vil gjere ordninga med eigenandelsbetaling meir oversiktleg for den enkelte. Denne medlemen viser til at for 2021 foreslår Senterpartiet at det samla taket for begge eigenandelsordningane vert på same nivå som eigeandelstak 1 i dag, tilsvarande 2 460 kroner.

Innføring av meirverdiavgift på alternativ medisin

Denne medlemen viser til at regjeringa sitt forslag om å innføre meirverdiavgift på alternativ behandling er omstridd, og at forslaget er mangelfullt utgreidd. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det blir foreslått at dette forslaget blir utsett inntil det er foretatt ein gjennomgang av alternativregisteret og lov om alternativ behandling. Denne medlemen meiner at å endre fritaket for meirverdiavgift utan å sjå dette i samanheng med lova og registerordninga, vil kunne få utilsikta, negative konsekvensar for tryggleiken til norske pasientar som brukar alternativ behandling. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt framlegg under behandlinga av finansinntillinga, jf. Innst. 2 S (2020–2021)).

«Stortinget ber regjeringen utsette innføring av merverdiavgift for alternativ behandling inntil det er foretatt en helhetlig gjennomgang av alternativregisteret og lov om alternativ behandling, for å komme fram til en bedre modell for å sikre pasientsikkerhet og kriterier som kan kvalifisere til fritak for merverdiavgift.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hvilke grupper som blir vurdert for autorisasjon etter helsepersonelloven, og hvilke vurderinger og kriterier som gjelder.»

Mindre byråkrati, betre tenester

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil stoppe marknadsrettinga av helsesektoren, og hindre at sjukehus blir styrte etter bedriftsøkonomiske prinsipp. Senterpartiet vil avvikle helseføretaksmodellen og sikre folkevald styring av sjukehussektoren. Helsepersonell må få bruke meir av arbeidstida på direkte pasientkontakt, og unødvendig rapportering og byråkrati i helsevesenet må reduserast. Direktoratet for e-helse er eit døme på ein ukultur i helseforvaltninga med auka byråkrati og enorm konsulentbruk. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kutte i bruken av dyre, eksterne konsulentar og i dei mange direktørnivåa i sentral helseforvaltning.

Handtering av koronapandemien

Denne medlemen viser til at helsekriser som pandemiar, antibiotikaresistens og legemiddelmangel er dei mest sannsynlege krisene som kan ramme Noreg, ifylgje Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Denne medlemen viser til at da pandemien traff, hadde Noreg for dårleg beredskap og for dårleg tilgang mellom anna til smittevernutstyr, testutstyr og intensivmedisinsk kompetanse og utstyr. Denne medlemen viser til at smittesporingsarbeidet er gjort vanskelegare i og med at regjeringa godkjende ein smittesporingsapp som sidan blei stoppa av Datattilsynet ut frå personvernomsyn. Denne medlemen meiner at arbeidet med å stoppe importsmitte ikkje har vore god nok. Koronapandemien viser behovet for auka intensivkapasitet, sjukehuskapasitet og sterke helse- og omsorgstenester i kommunane. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil prioritere auka ressursar til både spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta for å handtere pandemien. Treffande tiltak for førebygging av smitteutbrot og god ivaretaking av sjuke må prioriterast på alle nivå i helse- og omsorgstenestene. Denne medlemen meiner handteringa så langt viser at det trengst særskilte tiltak for å sikre eldre betre smittevern og verdig omsorg under pandemien.

Denne medlemen viser også til at eldre på sjukeheimar i starten av pandemien ikkje fekk bli testa for covid-19 då dei hadde atypiske symptom, noko som kan ha bidrege til auka smitte på sjukeheimar. Eldre i institusjon har truleg ikkje hatt tilgang til sjukehustilbod på linje med andre. Sjukeheimar og heimebaserte tenester har handtert pandemien dels utan tilstrekkelig smittevernutstyr, med lite medisinsk utstyr og med få fagutdanna personale.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår 3 mrd. kroner meir til kommunane i tillegg til 200 mill. kroner i øyremerkte midlar for å styrke smittevernsarbeidet i eldreomsorga generelt og på sjukeheimar spesielt. Alle sjukeheimar og heimetenester må sikrast nødvendige ressursar, god organisering, nok smittevernutstyr og moglegheiter til mindre ombyggingar som er nødvendige for å handtere pandemien (etablering av besøksrom m.m.).

Senterpartiets alternative helsebudsjett, 2021

Post

Beskrivelse

Endring

Nøkkeltall

Satsinger

701.21

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

20

714.70

Tilskuddsordning for forebygging av rusavhengighet og spilleavhengighet

5

714.74

Tilskuddsordning for skoler som vil satse på skolematordninger

20

Sum alle helseforetak

732.72-75

Økning i statlige midler til pasientbehandling ved offentlige sykehus

1100

Prioritering helseforetak

Styrke lokalsykehus, fødetilbud og ambulansetjenesten

700*

Etablere 75 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger)

40*

Planleggingsmidler til ny base for luftambulanse i Bykle/Vinje

10*

Opprette barnepalliative team og styrke palliative tilbud

40*

MS-behandling

5*

Styrke psykisk helsevern og rusomsorg (inkl. økt støtte til BUP og DPS)

300*

Herav: Helsekartlegging for barn under barnevernets omsorg

10*

Herav: Styrke psykisk helsevern og rusbehandling i fengslene

40*

Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS)

4*

ME-forsking

1*

761.21

Tilskudd til pasient- og pårørendeorganisasjoner innen palliasjonsfeltet

2

761.21

Pårørendealliansen

1

761.62 NY

Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens

20

761.63

Tilskudd for å opprette kjøkken ved institusjoner for eldre

30

761.63

Økt tilskudd for til sammen 500 nye heldøgns sykehjems- eller omsorgsplasser

46,3

761.66 NY

Tilskuddsordning sykehjem grunnet covid-19 (smittefrie innganger mm.)

200

761.67

Tilskuddsordning for tverrfaglig kompetanse i helsetjenesten (aktivitører m.fl.)

30

761.71

Aktivitetsvenn – frivillig arbeid med personer med demens

5

761.73

Øremerke midler til Lukas Hospice Malvik

30

762.60

Jordmødre og helsesykepleiere (styrke barselsomsorg og skolehelsetjenesten)

35

762.63

Styrke allmennlegetjenestene

273,6

Rekruttere 400 flere fastleger (ALIS-tilskudd) fra 1 juli

30*

Basistilskudd, utjamningstilskudd, refusjoner og egenandeler (v. flere ALIS-leger)

163,6*

Kommunale tilskudd for å sikre rekruttering av fastleger

30*

Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer

50*

762.64 NY

Hjemmerehabilitering i kommunene

10

762.70

Antibiotikaresistens: styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)

5

765.60/62

Styrking av tilbud innen psykisk helse og rusomsorg i kommunene

100

765.71

Styrking av arbeid for brukere/pårørende innen psykisk helse, rus og på voldsfeltet

5

765.71

Styrking av ROS – Rådgivningstjeneste om spiseforstyrrelser

4

2752.72

Redusert egenandel med nytt egenandelstak på kroner 2460

1100

Sum satsinger

3041,9

3.5 Innledende merknad fra Sosialistisk Venstreparti

For de mange, ikke for de få

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle skal ha like gode muligheter uansett hvor mye penger de har i lommeboka. Forskjellene i Norge øker, og det gir økte ulikheter også i helse. Dette medlem mener at de syke har betalt for skattekutt for de rike når høyrepartiene har styrt landet. Dette medlem viser til at folk som er fattige, lever kortere enn de som er rike, og helsa deres er dårligere mens de lever. Klasseforskjellene i Norge må bekjempes.

Covid-19

Dette medlem viser til at koronapandemien har vist at vi har et godt helsevesen med dedikerte og dyktige ansatte. Det har også synliggjort et helsevesen under press, med stramme rammer og et urimelig høyt press på helsepersonell. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett fremmer en rekke forslag for å sikre mer og bedre behandling, større fleksibilitet og mer rettferdig tilgang til helsehjelp.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om fjerning av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien.

Sykehus og spesialisthelsetjenesten

Dette medlem mener at pasientene bør få mer og bedre helsehjelp, og at sykehusene derfor trenger mer ressurser, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke helseforetakenes budsjett med 1 mrd. kroner. Fødeavdelinger, rus og psykiatri og nok ansatte i hele, faste stillinger må prioriteres.

Ny kunnskapsstyring

Dette medlem mener at helseforetaksmodellen ødelegger for et fleksibelt og nyskapende helsevesen. Stykkprisfinansiering og detaljstyring må avvikles. Helsefaglige vurderinger, pasientenes behov og brukerkunnskap må danne grunnlaget for et nytt helsevesen, og sykehusene må tilbake under demokratisk kontroll. Dette medlem viser til at staten styrer eldreomsorgen i noen kommuner. Dette medlem mener at kommunene bør styre eldreomsorgen. Lokale løsninger kan gi nyskapende ideer for de som kjenner tjenesten best.

God hjelp der folk bor

Dette medlem mener at alle skal få god helsehjelp, noe som forutsetter at vi bygger et godt offentlig helsevesen i hele landet, med lik tilgang. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et kraftig løft til kommunene, slik at de kan ansette nok folk og være til stede der folk er. Dette medlem viser til forslag i rammeområde 18: Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om opptrappingsplan for lavterskel psykisk helsehjelp, bedre rehabilitering og habilitering, styrking av skolehelsetjenesten, flere ansatte med hele og faste stillinger i helsestasjoner, styrking av rusbehandling og styrking av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Eldreomsorgen får et kraftig løft gjennom tilskudd til kommunene og tilskudd til nok ansatte.

Dette medlem viser også til forslag i helsebudsjettet om en plan for rehabilitering og habilitering etter covid-19 samt nytt fastlønnstilskudd for å ansette flere leger, jordmødre, logopeder og ortopeder i kommunene.

Tannhelse

Dette medlem er bekymret for økende forskjeller i helsetilbudet og mener at ingen skal måtte betale mer enn 2 900 kroner i egenandeler. Tannhelse må fases inn i den offentlige helsetjenesten, og i likhet med resten av kroppen bli omfattet av folketrygden.

Folkehelse

Dette medlem viser til at god folkehelse og forebygging er noe av det viktigste vi kan gjøre for at flere får god helse hele livet. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og sunn mat i skolene gir en sunnere befolkning. Dette medlem mener at vi trenger et eget vaksinasjonsprogram for voksne.

Legemidler og antibiotikaresistens

Dette medlem påpeker at Norge har store mangler med å få de legemidlene pasientene trenger. Dette medlem mener at Norge er nødt til å produsere flere medisiner og vaksiner selv og viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å opprette StatMed.

Antibiotikaresistens er en av de største utfordringene vi har, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bidrar med løsninger mot dette.

Bemanningskrisen

Dette medlem mener at vi må ha nok folk på jobb også i morgen, og viser til Riksrevisjons rapport om undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene (Dokument 3:2 (2019–2020)). Sosialistisk Venstreparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om økte ressurser til flere faste, hele stillinger i helsevesenet og flere utdanningsstillinger. Bemanningskrisen må møtes med konkrete tiltak, og Sosialistisk Venstreparti fremmer flere tiltak i denne saken.

Helheten

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag per kapittel i budsjettinnstillingen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til alternativt budsjett under helse:

Sak

Beløp

Kapittel

Post

Helseforetak (1 mrd. kroner samlet)

Økt rammetilskudd

407,8

732

21

Føde- og barsel

200

732

21

Barnepalliasjonsteam for døende barn

30

732

21

IKT-oppgradering

38

732

21

Ettervern

20

732

21

Bedre diagnosesystem og flere farmasøyter

25

732

21

Brukerstyrte senger i psykisk helsevern

39,2

732

21

Plan for nullutslipp-ambulanser

20

732

21

Hele og faste stillinger

100

732

21

Utdanningsstillinger for jordmødre

10

732

21

Utdanningsstillinger for sykepleiere

100

732

21

Flerkulturell Doula – fødetilbud for innvandrerkvinner

10

732

21

Folkehelsetiltak

Innfasing gratis skolemat ungdomsskolen

140

714

71 (NY)

Fysisk aktivitet i barneskolen

43

714

72 (NY)

Utrede vaksineringsprogram for voksne

3

710

21

Styrke forebyggende tiltak

4

714

21

Videreføre symptomkampanje for hjerneslag

1

740

21

Pakkeforløp hjernesykdommer

1

740

21

Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP)

1

717

70

Forskning mot antibiotikaresistens

5

780

50

Forskning på kvinnesykdommer

5

780

50

Helsetjeneste der du bor

Habilitering og rehabilitering etter covid-19

5

733

21

Fastlønnstilskudd til for å sikre flere fast ansatt helsepersonell i kommunene

154

2755

63(ny)

Øke tilskuddsposten til lindrende omsorg

2

761

73

Psykisk helse i skolen

5

714

73

Studentenes psykiske helse og rusmiddelbruk

3,1

714

70

Tiltak mot ensomhet

1

714

79

Tannhelse

Gjeninnføre gratis tannhelsesjekk for de over 75 år

200

770

70

Økt tilskudd til barn med klart behov for tannregulering, og øke behandling i offentlig regi

53

770

70

Opptrappingsplan for gratis tannbehandling. Gratis til 22 år

180

770

70

Rettferdig helse

Billigere behandlinger og medisiner for de syke

375

2752

72

Gratis egenandeler fra rusavhengige under behandling (LAR)

14,4

2755

70-72

Forskning og utvikling

Starte utviklingen av statlig produksjon av vaksiner og legemidler, StatMed

40

710

30 (ny)

Felles journalløsning, pasientens legemiddelliste og andre nødvendige e-helsetiltak

93

701

21

Organisasjoner og stiftelser

Demenslinjen

1,5

761

71

Sunnaasstiftelsen

1

733

79

Kors på halsen

1

765

75

Seksuell helse

0,75

762

73

Rusorganisasjoner

5

765

62

Blå Kors Norge

3

781

79

Rådet for psykisk helse

1

765

71

Camphillstiftelsen

0,5

761

72

Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI)

2

765

71

Ungdomstelefonen – Skeiv Ungdom (øremerkede)

1,5

765

73

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser

5

765

71

Inndekninger

Tilskudd til Akson

-93

701

21

Reduksjon i Helfo-refusjoner som resultat av helsetjenester utført i offentlig regi

-150

2755

62-75

Stimuleringsordning for fritt brukervalg

-4

761

68

Kutt barnehospice i Kristisand

-30

761

73

Helsetjenester i utlandet mv.

-2

2756

71

Avslutt forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester (overføres kommunerammen)

-2623

2756

71

Legemidler i blåreseptordningen

-1

2751

70

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil avslutte forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester. Sosialistisk Venstreparti foreslår å flytte midlene til kommunene. Summen av satsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, utenom flytting av statlig eldreomsorg, er 2 068 mill. kroner.

4. Merknader til de enkelte kapitler

4.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Eldreombudet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren, Statens legemiddelverk, Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2019–2020 har lagt frem 13 stortingsproposisjoner og tre meldinger til Stortinget, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at helsekronene skal brukes på pasientbehandling, og ikke byråkrati. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative budsjett har foreslått å kutte 7,2 mill. kroner til Helse- og omsorgsdepartementet. Dette tilsvarer et byråkratikutt på 3 pst.

4.2 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Komiteen mener digitalisering av helsetjenestene bidrar til å sikre bedre helsetjenester. Riktig bruk av teknologi bidrar til kompetanseheving, bedre behandling og en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Komiteen understreker at et godt personvern er en forutsetning for å ta i bruk nye, digitale løsninger.

Komiteen merker seg at kapitlet inneholder bevilgninger til Akson, samhandlingsløsninger, Helseanalyseplattformen, samt beredskapskostnader knyttet til koronapandemien. Videre bevilges penger til Norsk Helsenett SF, medisinske kvalitetsregistre og nasjonale e-helseløsninger fra dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at digitalisering gir bedre behandling og kan frigjøre midler som kan styrke andre deler av helsevesenet, men digitaliseringen må skje på en trygg måte som sikrer at sensitive pasientopplysninger ikke kommer på avveier. Flere avsløringer viser at sikkerheten har vært for dårlig. Komiteen mener derfor at IKT-sikkerhet og personvern må vektlegges sterkere i videreutviklingen av IKT-løsninger for helsevesenet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette er viktig sett i lys av blant annet IKT-skandalen i Helse Sør-Øst. Flertallet understreker at helsetjenesten må ha tilgjengelige og konfidensielle data, som er sikre mot datainnbrudd.

Flertallet er opptatt av at personvernet ivaretas på en god måte. Flertallet har frisk i minnet at det tidligere i år ble avdekket grove svikt i taushetsplikten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Sykehuset Innlandet ved at over 400 personer fikk sin helsejournal utlevert på sykehusenes hjemmesider.

Komiteen mener det er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med digitaliseringen av helsetjenesten at personvernet er godt ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at regjeringen har tatt flere grep for å sikre innbyggernes personvern i helsetjenesten. Det vises blant annet til at Direktoratet for e-helse i 2019 utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor IKT for helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer peker videre på at utvikling av nye e-helseløsninger kan bidra til å sikre personvernet på en bedre måte.

4.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digitalisering av helse- og omsorgstjenesten, samt bedre utnyttelse av helsedata. Komiteen viser til at regjeringen viderefører arbeidet med å modernisere journalløsningene gjennom 1) felles journalløsning i helseregion Midt-Norge, 2) samordnet utvikling av de øvrige regionalt helseforetakenes journalløsninger, og 3) felles journalløsning for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge.

Felles kommunal journalløsning og helhetlig samhandling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, anerkjenner behovet for en felles kommunal journal og bedre samordning mellom kommuner, helseforetak og virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Regjeringen ønsker å gå i gang med prosjektet for felles kommunal journal, som heter Akson. Flertallet påpeker at statsbudsjettet for 2021 er første gang Stortinget får anledning til å ta stilling til det konkrete prosjektet.

Flertallet mener det er en rekke uavklarte forhold rundt prosjektet per nå, og viser til at prosjektet har fått massiv kritikk fra en rekke store og relevante aktører. Legeforeningen, Tannlegeforeningen og Fagforbundet har sendt bekymringsmelding til Helse- og omsorgsdepartementet, blant annet fordi samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ikke er en del av prosjektet. Forskningsmiljøene Sintef, Senter for e-helseforskning, Senter for e-helse ved Universitetet i Agder, Abelia og IT-leverandørene har rettet mye kritikk mot prosjektet. De fire IKT-direktørene i de regionale helseforetakene kom i år med knusende kritikk mot Akson-planene, og Riksrevisjonen har startet gransking.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et behov for felles kommunal journalløsning for kommunene. Ulike deler av helsetjenesten opplever at viktige helseopplysninger om pasientene ikke er tilgjengelig mellom helsepersonell, og pasienter opplever å måtte være bærer av egne helseopplysninger. Dette øker risikoen for feil i helsetjenesten. Dette er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å realisere Én innbygger – én journal. Disse medlemmer peker på at journalløsningen ikke skal være lovpålagt, men være en frivillig ordning for kommunene, fastlege og andre avtaleparter. Disse medlemmer peker på at det legges til grunn en stegvis tilnærming for å redusere usikkerhet og risiko. Disse medlemmer viser til at en felles journalløsning først og fremst er et prosjekt som skal eies av kommunene. I denne forbindelse peker disse medlemmer på at KS har stilt seg positive til den felles journalløsningen Akson. Videre støtter KS en slik stegvis tilnærming, slik regjeringen foreslår å legge opp til i tråd med forprosjektet og KS2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens satsing på felles kommunal journalløsning (Akson). Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Abelia:

«Det foreslåtte «konsept 7» innebærer at alle kommuner, fastleger og andre avtalepartnere skal ta i bruk én felles, nasjonal journal. Leverandøren av programvare og teknisk infrastruktur skal velges ut gjennom en alminnelig anbudskonkurranse, og planen er å gjøre et koordinert innkjøp for alle kommunale og private avtalepartnere til kommunehelsetjenesten. Selv om regjeringen har uttalt at regjeringen ikke vil tvinge helsepersonell til å ta i bruk én kommunal journal, tyder flere formuleringer i budsjettet på at målet om 100 pst. deltakelse fortsatt står fast.

I stedet for å løse alle problemer i helsetjenestens IT-systemer gjennom én stor anskaffelse, må vi forbedre samhandlingen og funksjonaliteten skritt for skritt. Dette er fullt mulig og vil gi raskere gevinster, lavere risiko og reduserte kostnader. Det er behov for å reorientere innretningen av Akson gjennom å satse på samhandlingsløsninger først.»

Disse medlemmer støtter en slik tilnærming og mener regjeringen gjør klokt i å ikke fortsette i retning av en ny omfattende IT-anskaffelse, med de farer det måtte medføre.

Disse medlemmer mener regjeringen bør innrette sitt arbeid for å realisere Én innbygger – Én journal ved å forbedre samhandlingen og funksjonaliteten skritt for skritt, der pasientens legemiddelliste bør ha høy prioritet.

Disse medlemmer viser til sine partiers respektive innledende merknader og alternative budsjetter, som prioriterer samhandlingsløsninger og en helseteknologiordning i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår en bevilgning på 93 mill. kroner til prosjektet for felles kommunal journalløsning. Disse medlemmer mener at det i den videre planleggingen av Akson-prosjektet må legges til grunn bruk av dagens markedsmekanismer, slik at leverandørene kan konkurrere om å levere produktene som bidrar til økt samhandling, og at insentivene til innovative løsninger er til stede. Disse medlemmer påpeker at det viktigste er at ansatte i sektoren kan samhandle på tvers av systemer, og at journalsystemet er enkelt å bruke i arbeidshverdagen, og ikke at alle bruker samme journal-leverandør. Systemene og regelverket må ikke være til hinder for gode løsninger for helsetjenesten og videre utvikling av et norsk leverandørmarked innen e-helse. Disse medlemmer mener at det i den videre planleggingen av Akson-prosjektet legges opp til at private journalleverandører, på lik linje med Akson Journal, skal kunne integreres med eksisterende samhandlingsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at Akson burde vært behandlet som en egen separat politisk sak i Stortinget våren 2021, og foreslo derfor i sine alternative budsjett å ta bevilgningen ut av statsbudsjettet for 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener i lys av dette at Akson må behandles som en egen separat politisk sak i Stortinget våren 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen også har lagt inn midler til samhandlingsløsninger innenfor e-helse. Nylig ble regjeringen «tvunget» til å trekke tilbake forslag til e-helselov, som skulle lovregulere bruk av nasjonale e-helseløsninger og medfinansiering fra kommuner og ulike aktører. I lys av at kommunene mangler de grunnleggende forutsetningene for å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger, ved at deres kommunale journalløsninger ikke har høyt nok sikkerhetsnivå, mener disse medlemmer det er nødvendig å få på plass dette før vi går videre med disse ulike nasjonale samhandlingsløsningene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative budsjett har foreslått å ikke bevilge midler til samhandlingsløsningen i 2021.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Akson ikkje er sendt på høyring, på tross at av «Instruks om utredning av statlige tiltak» tilseier dette. Desse medlemene meiner det er nødvendig å avvente Riksrevisjonens rapport om departementenes gjennomføring av Én innbygger – Én journal, som etter planen skal leggast fram i mai 2021. Riksrevisjon skal også granske Direktoratet for e-helse sine anskaffingar av konsulenttenester.

Desse medlemene viser til Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sine alternative statsbudsjett, som foreslår å kutte løyvingar på 93 mill. kroner til Akson i statsbudsjettet for 2021.

Desse medlemene vil understreke behovet for å utvikle samhandlingsløysingar, og meiner at arbeidet med pasientens legemiddelliste må prioriterast i dette arbeidet. Desse medlemene viser til at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sine alternative statsbudsjett støttar regjeringas forslag om 122 mill. kroner for å utvikle samhandlingsløysingar i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det ikke er noen motsetning mellom å realisere en felles journalløsning og pasientens legemiddelliste. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig å realisere pasientens legemiddelliste snarest mulig. Disse medlemmer registrerer at Direktoratet for e-helse nå iverksetter tiltak for å redusere risiko og styrke gjennomføringen av pasientens legemiddelliste. Disse medlemmer mener dette arbeidet fremdeles må ha høy prioritet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Akson-prosjektet. Dette medlem er positiv til mer bruk av samhandlingsløsninger, men mener at innovasjon ikke må bli stoppet på bekostning av Akson-prosjektet. Dette medlem mener at 93 mill. kroner ikke bør bli øremerket til Akson-prosjektet, og mener at summen bør bli fristilt for felles journalløsning, pasientens legemiddelliste og andre nødvendige e-helsetiltak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er tverrpolitisk flertall for å sikre bedre kommunale journalløsninger, og at dette ikke er noe som bare regjeringspartiene er for. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene fastholder at dette nå er et prosjekt som først og fremst eies av kommunene, samtidig som KS i sitt høringsinnspill skriver at de ikke kan forplikte seg på vegne av sektoren. KS fremholder i sitt innspill at det er en den enkelte kommune som har ansvar for journalløsninger, og at det ikke er den enkelte kommunes ansvar å sørge for fellesløsninger og nasjonale samarbeidsmodeller. Disse medlemmer viser til at det ikke er et reelt flertall på Stortinget for Akson-prosjektet, siden både Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er imot. Disse medlemmer mener det er uheldig å tvinge gjennom en slik milliardinvestering med svært stor økonomisk risiko, uten reell forankring i Stortinget.

Oppdaterte og tilgjengelige helsedata

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner helsedata er av nasjonal verdi og må haldast under nasjonal kontroll slik at dei kan gjenbrukast til forsking, overvåking av helseutvikling, helseanalysar med meir. Ivaretaking av personvern er særs viktig og må vere eit nasjonalt ansvar; det kan ikkje vere overlate til helseføretaka å bestemme lagring, drift og sikring av helsedata. Slike data er uvurderleg for utvikling innan helsetenestene som lærande organisasjonar, og for å kunne gi betre behandling og pasienttryggleik.

Desse medlemene meiner man må stille tydelegare krav til helsedata. Desse medlemene understreker viktigheita av å sikre personvernet.

4.2.2 Post 70 Norsk Helsenett SF

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker kostnader til drift og forvaltning av helsenettet og Norsk Helsenett SF sitt arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, og midler til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen finn det kritikkverdig at saksbehandlingstidene hjå Norsk pasienteskadeerstatning (NPE) og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ikkje har gått ned, sjølv med vesentleg ressurstilføring. Pasientar som har opplevd feilbehandling i helsevesenet, får framleis ikkje behandla sakene sine innan rimeleg tid. Både NPE og Helseklage meiner at konsernmodellen for felles produksjon av administrative tenester i den sentrale helseforvaltinga har ført til meirutgifter. Verksemdene peikar på at dei har brukt store ressursar på å administrere tenestene dei mottek frå Norsk Helsenett SF, og at utgiftene har dobla seg frå 2017 til 2019, og no utgjer til saman 31 mill. kroner.

Innføringa av konsernmodellen viser seg å ha gitt auka kostnader og mindre økonomisk fleksibilitet for NPE og Helseklage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at konsernmodellen allerede er evaluert to ganger. Dette er gjort gjennom internevalueringen «Prosjekt for gevinstrealisering i tjenestesenteret i NHN» i 2018 og av Riksrevisjonen gjennom deres forvaltningsrevisjon i 2019. Flertallet peker på at evalueringene er fulgt opp.

4.2.3 Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker finansieringen av Nasjonalt Servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord.

4.2.4 Post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID, samt meldeportalen Én vei inn.

4.3 Kap. 702 Beredskap

Komiteen viser til at ansvar for helseberedskapen følger av helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning. Formålet med helseberedskapen er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Helseberedskapen bygger på folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenestens daglige virke, i tråd med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet.

Komiteen fremhever at sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i helsesektoren bygger på den daglige tjenesten, oversikt over risiko, forebygging, beredskapsplanlegging, øvelser og erfaring fra hendelser. Det er viktig å presisere at sikkerhet og beredskap skal være integrert i virksomhetenes prosesser og styringsstruktur og ta utgangspunkt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen viser til at overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for 2019 viste at helseberedskapen var god, samtidig som det ble pekt på behov for å styrke beredskapen for legemidler, drikkevann og IKT.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at dette var regjeringen i gang med å følge opp da varselet om et smitteutbrudd i Kina kom tidlig i januar i år. Flertallet viser til at regjeringen siden den gang har håndtert koronautbruddet med det formål å slå ned og ha utbruddet under kontroll, ved hjelp av grunnleggende smitteverntiltak i befolkningen, som har berørt alle sektorer. Det er sørget for utstrakt testing, isolering, sporing og karantene (TISK), innsats for å skaffe vaksine og bygge opp kapasitet i helse- og omsorgstjenestene. Flertallet viser til at viktige tiltak er å bygge opp intensivkapasitet, kompetanse, samt beholdningen av beskyttelsesutstyr, legemidler og respiratorer.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin analyse av krisescenarioer viste at helsekriser var dei mest sannsynlige krisene som kunne ramme Norge. Desse medlemene meiner at regjeringa over fleire år ikkje har hatt nok fokus på nasjonal helseberedskap. Desse medlemene viser til at det ikkje stemmer at regjeringa har sørga for utstrakt testing. Desse medlemene viser til at det sidan smitteutbrotet sin start har vore variabel testkapasitet, at smittesporing er forsinka grunna smitteapp som måtte trekkjast tilbake, samt at kommunane sitt smittesporingsarbeid framleis dels skjer på ein svært tungvint og tidkrevjande måte. Desse medlemene meiner også det er svært alvorleg at landet nærast stod utan beredskap når det gjeld vanleg smittevernutstyr då pandemien traff landet. Regjeringa har ikkje sørga for ein auka intensivberedskap sidan forrige pandemi, og Norge er blant landa i OECD som har lågast intensivkapasitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Senterpartiet setter av midler til nasjonal produksjon av vaksiner, og vil minne om at Norge hadde en slik produksjon frem til Senterpartiet var i regjering og bidro til at denne ble avviklet. Flertallet noterer at Senterpartiet samtidig vil undergrave samarbeidet som sikrer at Norge får tilgang på vaksiner mot covid-19. Norge vil få tilgang på vaksine mot korona via Sverige og i et samarbeid med EU. EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin vaksinestrategi i juni på grunn av EØS-avtalen. Det var også EØS-avtalen som gjorde at Norge ble unntatt fra EUs restriksjoner på eksport av smittevernutstyr i mars. I sitt alternative budsjett vil Senterpartiet kutte kraftig i EØS-midlene. Senterpartiet velger altså å bryte bånd i stedet for å styrke samarbeidet med dem vi samarbeider med i veien ut av koronakrisen. Flertallet mener en slik politikk vil svekke norsk beredskap, og en slik alenegang vil gjøre oss i dårligere stand til å håndtere pandemien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet selv kutter i EØS-midler i sin budsjettavtale. Disse medlemmer viser til at i innkjøpssamarbeidet om tilgang på vaksiner er også land som Sveits og Storbritannia med, altså land som står utenfor både EU og EØS. Disse medlemmer viser også til at selv om Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, så hindret likevel EUs eksportregler Norge å importere smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Disse medlemmer viser til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, sammen med Fremskrittspartiet, i snart åtte år har hatt flertall på Stortinget uten å gjenopprette nasjonal vaksineproduksjon.

Regjeringens tilskuddsordning til teststasjoner på grenseoverganger

Komiteen mener formålet med tilskuddsordningen til teststasjoner må utvides for å hensynta bruk av hurtigtester og behov for smittevernfaglig transport og ved behov isolering og behandling av smittede i den forbindelse. Formålet med tilskuddsordningen vil etter dette være å dekke kommunenes kostnader til etablering og drift av teststasjoner ved relevante grenseoverganger, herunder smittevernfaglig transport og ev. isolering og behandling av smittede. Ordningen er en del av den nasjonale strategien for testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene. Målgruppen for ordningen er bestemte kommuner.

Sikkerhet, beredskap og krisehåndteringsevne basert på risikostyring

Komiteen viser til at ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedformålet med loven er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte skjermingsverdige verdier i form av informasjon, informasjonssystemer, objekt og infrastruktur som er vesentlig for å opprettholde de nasjonale sikkerhetsinteressene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at eventuelle avgrensninger og endringer i lovverket for IKT-infrastrukturen i helseforetakene må utredes grundig før det kan konkluderes om det vil kunne bidra til ønsket utvikling av et moderne og sikkert helsevesen. Flertallet viser til at regjeringen de siste årene har lagt til rette for bedre utdanningskapasitet og økt forskning på IKT-sikkerhet. Beskyttelse av kritisk IKT-infrastruktur er sentralt i arbeidet regjeringen gjør når det gjelder IKT-sikkerhet, og en del av dette arbeidet skjer på internasjonale arenaer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2017 vedtok ny sikkerhetslov (lov om nasjonal sikkerhet) der formålet var å styrke sikkerhetsarbeidet i Norge. Det er etter disse medlemmers syn uakseptabelt at det etter tre år fremdeles ikke kan svares på om IKT-infrastrukturen i helseforetakene blir definert som særlig skjermingsverdig informasjon.

Disse medlemmer viser til Innst. 386 S (2017–2018), jf. Dokument 8:197 S (2017–2018), der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene må defineres inn under krav til sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon, at outsourcing og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester og -systemer i helsesektoren avsluttes, og at nye ikke inngås.

Helseberedskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer

Komiteen viser til at helsesektorens beredskap mot CBRNE-hendelser bygger på det alminnelige smittevernet, miljørettet helsevern og atomberedskapen, supplert av spesialiserte planer og kompetansemiljøer. Videre viser komiteen til at det for å sikre rask koordinert håndtering i akuttfasen av radionukleære hendelser er etablert et eget Kriseutvalg for atomberedskap, ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Komiteen viser til at Stortinget vedtok ny smittevernlov juni 2019. Folkehelseinstituttet har ansvar for forsyning av vaksiner og vaksineberedskap, som er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsom sykdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behovet for en revidering av smittevernloven, slik at den blir tilpasset en situasjon som nå der landet er i en langvarig krise. Flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av Dokument 8:109 S (2019–2020), Innst. 56 S (2020–2021), gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Antibiotikaresistens

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at antibiotikaresistens vil være en av helsetjenestens store utfordringer i årene fremover. Regjeringen har tatt trusselen på alvor siden de overtok, og har styrket arbeidet både nasjonalt og internasjonalt gjennom en rekke tiltak. Regjeringen har satt som mål å redusere bruken av antibiotika med 30 pst. innen 2020. Sommeren 2015 lanserte regjeringen en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Regjeringen har fulgt opp strategien med en handlingsplan som inneholder målrettede tiltak mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Dette er et viktig arbeid for å sikre vår trygghet, også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at antibiotikaresistente bakterier kalles helsesektorens «klimakrise». Det er en av de største utfordringene i moderne medisin, og det er av flere forskere antatt at i 2050 vil flere dø av antibiotikaresistente bakterier enn av kreft. Utfordringene vil stå i kø hvis vi ikke får antibiotika som virker. Norge trenger raskere og bedre diagnosesystemer og mikrobiologisk diagnostikk for å finne ut hvilke bakterier som antibiotika virker best på. Bruken av bredspektret antibiotika i sykehus er fortsatt høy i Norge. Disse medlemmer viser til forslag i forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (jf. Innst. 255 S (2019–2020)):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, med mål om redusert bruk av antibiotika og bedre diagnosesystemer. Planen bør også ha verktøy for bedre smittevern når sykdommer kommer fra utlandet.»

Disse medlemmer viser til informasjon fra Dagens Medisin i august 2020 om at helse- og omsorgsministeren har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å lede en tverrsektoriell ekspertgruppe som skal oppdatere rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak. Disse medlemmer er glad for at arbeidet er i gang, og mener at handlingsplanen bør bli behandlet og vedtatt på Stortinget, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens og komme tilbake til Stortinget med den før april 2021.»

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens foreslå verktøy for bedre smittevern når sykdommer kommer fra utlandet.»

Disse medlemmer viser til at mange av punktene i gjeldende handlingsplan som går ut i 2020, ikke er fulgt opp av regjeringen. Det gjelder blant annet voksenvaksinasjonsprogam, diagnosekode på hvit resept, m.m.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer det nasjonale arbeidet for å hindre spredning av antitibotikaresistente bakterier med 19 mill. kroner i 2021, herav 4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS), 5 mill. kroner til å styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og 10 mill. kroner til å gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens på mat- og landbruksområdet.

4.3.1 Post 22 Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås en økt bevilgning på 1 100 mill. kroner på ny post om beredskapslagring av legemidler. Bevilgningen dekker kostnader til innkjøp, kapitalbinding og drift av beredskapslagre for legemidler. Komiteen viser til at covid-19 påvirker både tilgangen til og forbruket av legemidler. Etterspørselen av legemidler har hovedsakelig økt fordi mange land har igangsatt beredskapslagring nasjonalt. Komiteen viser til at det samtidig har vært utfordringer i produksjonen av legemidler i store produsentland som Kina og India. Komiteen viser til at det er kjøpt inn råvarer til beredskapsreduksjon av enkelte legemidler til behandling av covid-19 i intensivbehandlingen.

Komiteen viser videre til det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) ble foreslått at posten skulle endre navn til Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, for å utvide formålet med bevilgningen til også å omfatte oppbygging, drift og vedlikehold av lager for smittevernutstyr. Videre merker komiteen seg at det ble foreslått en ytterligere økning på posten med 771 mill. kroner til dette formålet. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg også at posten foreslås økt ytterligere, med 70 mill. kroner, for å dekke utgifter til avtaler Helse Sør-Øst har inngått om 1 million hurtigtester. Videre støtter komiteen at posten økes med 40 mill. kroner til innkjøp av legemiddelet remdesivir.

Komiteen viser til at legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslager av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten for minst to måneders ordinær omsetning, jf. vedlegg til grossistforskriften. Videre merker komiteen seg at problemstillingen vedrørende legemiddelmangel både nasjonalt og globalt er tatt på alvor. De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, logistikkproblemer og rask etterspørselsendring. Covid-19 er i så måte utfordrende.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har gjennomgått legemiddelberedskapen og foreslått en rekke tiltak. Rapporten har blitt fulgt opp av departementet på mange måter og i ulike spor. Blant annet er anbefalinger om beredskapslagring fulgt opp gjennom omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner som rasjonering av legemidler, prioritering mellom pasientgrupper og eksportforbud. Komiteen viser til at forslag til lovendring for å styrke Legemiddelverkets hjemler har vært på høring, og at departementet jobber med en proposisjon til Stortinget.

Komiteen viser til at Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon fra februar 2020 følges opp gjennom et prosjekt ledet av Legemiddelverket, mens Helsedirektoratet leder en større mulighetsstudie for norsk antibiotikaproduksjon. For å sikre befolkningens tilgang til kritiske legemidler er det iverksatt oppbygging av beredskapslagre for primær- og spesialisthelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, jf. Innst. 255 S (2019–2020), hvor det ble fattet følgende vedtak med støtte fra samtlige partier, me