Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi
og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve
Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra
Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget
i brev av 15. mars 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at Stortinget
hvert år fastsetter maksimumssatser for skatt til kommunene av formue, og
at kommunene fastsetter skattesatser innenfor de intervallene som
stortingsvedtaket gir. I 2021 er formuesskattesatsen maksimalt 0,85
pst., med en statlig sats på 0,15 pst. og en kommunal sats på inntil
0,7 pst.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, påpeker at tradisjonen med en kommunal formuesskatt
strekker seg tilbake til 1800-tallet, og at lokal medbestemmelse
av satser er en del av det kommunale selvstyret. Flertallet viser til at det
i representantforslaget foreslås å endre skatteloven slik at kommunene ikke
lenger har anledning til å endre skattesatsen for formue.
Flertallet viser til at Bø
kommune, som den første kommunen, i 2020 vedtok en lavere sats enn
den maksimale skattesatsen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at på det tidspunktet var ikke alle effekter av å redusere
den kommunale satsen i formuesskatten kjent. Dette flertallet viser til
at regjeringen derfor har foreslått å kompensere Bø for deler av
det anslåtte tapet i skatteinntekter som beslutningen medfører i
2021 og 2022. Dette
flertallet mener det ville være urimelig om kommuner med maksimale
skattesatser permanent skulle kompensere tapet til kommuner som
velger å sette ned skattesatsene, og at en slik praksis ville gitt
uheldige insentiver. Dette
flertallet viser i denne forbindelse til brevet fra finansministeren
til finanskomiteen datert 15. mars 2021, hvor han skriver:
«Regjeringen har
vært tydelig på at andre kommuner ikke vil bli delvis kompensert
i 2021 og 2022. Videre har Inntektssystemutvalget fått et tilleggsmandat
der de bes om å se på hvordan en anledning til å ha lavere skattesatser
bør håndteres i inntektssystemet. Utvalgets innstilling avgis i
juni 2022.»
Dette flertallet understreker
at andre kommuner dermed ikke vil få kompensasjon for reduserte
skatteinntekter ved en reduksjon av formuesskattesatsen. Videre
peker dette flertallet på
at Inntektssystemutvalget vil avgi sin innstilling i juni 2022,
inkludert en prinsipiell vurdering av adgangen til å legge seg lavere enn
maksimal skattesats for skatter som inngår i skatteutjevningen. Dette flertallet mener
at problemstillingen i representantforslaget bedre kan vurderes etter
at utvalgets innstilling er avlagt, og senest i statsbudsjettet
for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at formuesskatten er viktig for
å sikre at alle bidrar til inntektene til fellesskapet og for en
rettferdig fordeling.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at regjeringen valgte å gi Bø en delvis kompensasjon for
tapte inntekter fra formuesskatten i 2021 og 2022. Bø kommune burde
selv tatt følgene av at de fattet et vedtak uten å ha god nok oversikt
over konsekvensene.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten i dag består av en statlig og en kommunal andel,
og at Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene fastsetter
skattevedtak om satsen for den statlige andelen samt en maksimumssats
for den kommunale andelen. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
Disse medlemmer viser til at
ordet «maksimumssats» i skatteloven i praksis ikke har hatt noen
reell betydning før i 2020, da kommunestyret i Bø i Vesterålen som
første kommune vedtok en lavere sats enn maksimumssatsen for inntektsåret
2021. Dette var en så uvanlig hendelse at det ikke var klar presedens
for håndtering av saken fra regjeringens side. Disse medlemmer mener saken
dermed ble håndtert svært dårlig da regjeringen besluttet at Bø
kommune skulle kompenseres delvis for skattereduksjonen gjennom
inntektssystemet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen valgte å kompensere Bø kommune gjennom inntektsutjevningssystemet
for deres tapte inntekter fra redusert formuesskatt. Disse medlemmer mener
det er klart urimelig at et kommunalt vedtak om redusert formuesskatt
skal kompenseres gjennom inntektssystemet eller på annet vis, og
dermed finansieres av andre kommuner og innbyggere utenfor kommunen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kommuner som gjør lokale vedtak om
å redusere den kommunale delen av formuesskatten, ikke skal kompenseres
hverken gjennom inntektssystemet eller på annen måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt mener erfaringene fra Bø kommunes vedtak for
å redusere den kommunale formuesskattesatsen for å tiltrekke seg
personer med store formuer, er at dette åpner for en uheldig skattekonkurranse
kommunene imellom. Inntektstapet og følgelig velferdskutt dersom
alle kommunene skulle følge etter, er anslått til 9 mrd. kroner
årlig.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten er et viktig verktøy for å sørge for at alle personer
i landet betaler sin rettmessige skatt til fellesskapet uansett
hvor i landet de er bosatt. Ikke minst er formuesskatten et viktig
fordelingspolitisk redskap.
Disse medlemmer mener en slik
praksis gir svært uheldige insentiver for andre kommuner til også
å redusere formuesskatten og slik gi grobunn for en skattekonkurranse
mellom kommuner for å tiltrekke seg formuende innbyggere.
Disse medlemmer peker på at
selv om enkelte kommuner på kort sikt kan tjene på en slik konkurranse ved
å trekke til seg flere skattebetalere, vil dette på lengre sikt
gi utslag i et «kappløp mot bunnen» der alle kommuner må vurdere
å senke formuesskatten for å beholde sine skattytere. Som resultat
av denne konkurransen vil skatteinntektene som helhet gå ned, og
kommuner rundt om i landet vil ha dårligere råd til velferdstjenester.
For å kompensere for redusert formuesskatt vil fellesskapet måtte
øke andre skatter og avgifter, og slik vil man få et mer regressivt
skattesystem der de rikeste i samfunnet betaler mindre enn de gjør
i dag, mens andre betaler mer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har signalisert at andre kommuner som setter ned formuesskatten,
ikke kan påregne å bli kompensert, heller ikke gjennom inntektsutjevningsordningen. Disse medlemmer mener
likevel adgangen til å velge lavere sats på den kommunale delen
av formuesskatten åpner for en uheldig praksis.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til brevet fra
finansministeren til finanskomiteen datert 15. mars 2021, hvor ministeren
skriver: «Regjeringen har vært tydelig på at andre kommuner ikke
vil bli delvis kompensert i 2021 og 2022». Disse medlemmer anser dette som
et tydelig signal om at også regjeringen erkjenner at den kompensasjon
som ble gitt til Bø kommune gjennom inntektssystemet, utgjør en
urimelig forskjellsbehandling i forhold til resten av Kommune-Norge. Disse medlemmer viser
til flertallets omtale av at ikke alle effekter av å redusere den
kommunale satsen i formuesskatten var kjent på det tidspunktet Bø
valgte å fatte dette vedtaket. Disse medlemmer mener imidlertid
det ikke er noen grunn til å frita Bø kommune for konsekvensene
av sine egne vedtak.
Disse medlemmer mener regjeringens
håndtering kan skape en uheldig presedens dersom man går inn med
avbøtende tiltak overfor kommuner som har foretatt mangelfull utredning
av konsekvensene av egne vedtak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener lovforslaget foregriper arbeidet
til Inntektssystemutvalget. Det er naturlig at utvalget også vurderer
å fjerne adgangen til å velge en lavere sats.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til flertallets argument om at det er en «tradisjon» for «lokal
medbestemmelse» i fastsettelse av formuesskatten, og vil påpeke
at det i så fall er en like lang tradisjon for å kun benytte maksimumssatsen,
og at forslaget dermed vil ivareta de hevdvunne tradisjoner bedre
enn flertallet er i stand til. Disse medlemmer vil videre
understreke at forslaget ikke berører den lokale medbestemmelsen
i å fastsette inntektsskatten og ikke minst eiendomsskatten. Sistnevnte
skatt har faktisk kommunal handlefrihet som begrunnelse, en handlefrihet
det borgerlige flertallet har innskrenket gjennom å redusere maksimalsatsen
for eiendomsskatten.
Disse medlemmer ser videre
ikke noen grunn til å vente på utvalgets vurdering når Stortinget
enkelt og greit kan fastslå det som hele tiden har vært intensjon
og praksis med formuesskatten. Disse medlemmer foreslår derfor
at loven endres for å sikre at kommunenes skattevedtak er i tråd
med det som har vært intensjonen og praksis i alle år, slik at alle
kommuner har den samme satsen for den kommunale andelen av formuesskatten,
som skal fastsettes hvert år i Stortingets skattevedtak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring i skatteloven
(fjerning av kommunenes anledning til å sette skattesatsen for formue
lavere enn maksimumssatsen)
I
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 15-2 første
ledd skal lyde:
II
Loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det er grunnleggende viktig at kommunene gis
lokalt handlingsrom, også når det gjelder skattlegging. Disse medlemmer påpeker
at kommunene i dag har et visst handlingsrom til å fastsette skattlegging, primært
gjennom fastsetting av eiendomsskatten. Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at fastsetting av den kommunale delen av formuesskatten fortsatt
bør være innenfor det lokalpolitiske handlingsrommet. Disse medlemmer understreker
imidlertid at det må ligge til hver enkelt kommune å både vurdere
og bære konsekvensene av en eventuell nedsettelse av formuesskatten.
Disse medlemmer påpeker at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i flere omganger har innskrenket
det lokale handlingsrommet gjennom å redusere maksimalsatsen for
eiendomsskatten. På prinsipielt grunnlag har disse medlemmer vært imot
denne begrensningen i det kommunale selvstyret. Det er på samme
prinsipielle grunnlag disse
medlemmer nå går imot en ytterligere innskrenkning av den
kommunale handlefriheten.
Disse medlemmer viser til
at flere kommuner har diskutert en mulig reduksjon av formuesskatten,
etter inspirasjon fra Bø kommune. Disse medlemmer påpeker at
erfaringene så langt er at ingen andre kommuner har valgt å gjøre
som Bø, blant annet ut fra en vurdering av at dette ikke vil være
formålstjenlig uten statlig inntektskompensasjon. Disse medlemmer anser sannsynligheten
for at kommunene skal inngå i et «kappløp mot bunnen» vedrørende
formuesbeskatning som begrenset.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter subsidiært forslaget
om at kommuner ikke skal kompenseres for å redusere formuesskatten.