Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 274 S (2020–2021)
om likhet for loven for rusbehandling, psykiatri og somatikk under
innleggelse i behandlingsinstitusjoner, som tar opp at personer
som mottar uføretrygd, blir trukket ulikt ved innleggelse i psykiatriske
behandlingsinstitusjoner eller rusinstitusjoner enn de som er innlagt
i somatiske sykehusavdelinger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at en rekke folketrygdytelser blir redusert når mottakeren
oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji under statlig
ansvar, fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger til ytelser til
tidligere familiepleier og alderspensjon. Men ved opphold på kommunale
institusjoner, herunder sykehjem, reduseres ikke folketrygdytelsen.
I stedet betaler personen en egenandel til kommunen tilsvarende
75 pst. av personens inntekt/trygd opp til grunnbeløpet i folketrygden
(G) (fratrukket et fribeløp på 9 000 kroner) og inntil 85 pst. av
inntekt/trygd over 1 G.
Flertallet viser til at også
ved opphold i statlige institusjoner får pasienten dekket utgifter
til mat og lignende som vedkommende ellers måtte betalt selv, men i
stedet for at pasienten betaler egenandel, blir utbetalingen fra
Arbeids- og velferdsetaten redusert. Begrunnelsen for reglene om
reduksjon er at det ikke er rimelig at en stønadsmottaker skal kunne
motta uavkortet ytelse over lang tid samtidig som staten betaler
for kost og losji. Men reglene er altså noe ulike avhengig av hvilken
ytelse man har, og av hva slags institusjon man har opphold i.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev til komiteen den 29. april 2021, der statsråden sier seg
enig med forslagsstillerne i at likebehandlingshensyn taler for
å ha like regler uavhengig av hva slags sykdom personen har, men
at likebehandlingshensyn kan trekke i ulike retninger. Dette gjelder
blant annet hva slags sykdom man har, og dermed hva slags statlig
institusjon man legges inn på. Det er også forskjeller avhengig
av hvilke ytelser man mottar. Vurderingene må også ta hensyn til at
det er mange ulike ordninger for innbetaling av egenandel og/eller
reduksjon av ytelsene i ulike statlige og kommunale institusjoner.
Flertallet viser til at statsråden
ser behov for å foreta en bredere gjennomgang, og at Arbeids- og
sosialdepartementet har startet arbeidet med å se på mulige endringer
som fjerner forskjellene mellom somatisk og annen sykdom. Flertallet mener
det er hensiktsmessig at departementet sluttfører vurderingen av
mulige endringer med sikte på likebehandling, og at regjeringen
da kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet avviser på denne
bakgrunn forslaget fremmet i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslaget handler om å rette opp i forskjellsbehandlingen
mellom personer som mottar uføretrygd og er innlagt ved psykiatriske
behandlingsinstitusjoner eller rusinstitusjoner, og personer som
er innlagt i somatiske sykehusavdelinger. Disse medlemmer mener det er
på høy tid med likhet for loven, slik at pasienter får samme tilbud
og rettigheter og ikke skal bli trukket i ytelse under innleggelse
verken i rusinstitusjoner, psykiatriske institusjoner eller somatiske
sykehus.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i lov om
folketrygd som sikrer likebehandling av personer som er innlagt
i psykiatriske behandlingsinstitusjoner eller rusinstitusjoner,
og personer som er innlagt i somatiske sykehusavdelinger, slik at
begge pasientgrupper fritas for reduksjon i sine ytelser fra folketrygden.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det er andre regler for
fengselsopphold, men disse
medlemmer mener at det allikevel kommer i en særstilling og
derfor ikke bør omfattes av problematikken som tas opp i dette representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at
den enkeltes gjeldssituasjon ikke bør ha betydning for om og når man
eventuelt får trekk i trygd. Det ville innebære en urimelig forskjellsbehandling
av personer. Disse medlemmer viser
til at ansvaret for personlig gjeld ligger hos den enkelte, men
at det offentlige kan bistå med gjeldsrådgivning, gjeldsordning
etc.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets
behandling av Prop. 66 L (2013–2014), jf. Innst. 289 L (2013–2014),
der Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet følgende forslag, blant annet basert på innspill fra Mental
Helse, som krevde likebehandling av personer som er innlagt i somatiske
og psykiatriske sykehusavdelinger, og der disse medlemmer uttrykte forståelse
for at slik forskjellsbehandling kunne oppleves som diskriminerende,
og mente at dette spørsmålet burde utredes nærmere:
«Stortinget ber regjeringen
utrede konsekvensene av å likebehandle personer som er innlagt i
psykiatriske sykehusavdelinger med personer som er innlagt i somatiske
sykehusavdelinger, slik at begge pasientgrupper fritas for reduksjon
i sine ytelser fra folketrygden. Regjeringen bes om å komme tilbake
til Stortinget på egnet måte, med en vurdering av hel, eventuelt
delvis likebehandling.»
Disse medlemmer viser til at
forslaget ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Disse medlemmer registrerer
at Fremskrittspartiet nå har snudd i saken.
Disse medlemmer viser videre
til at komiteens daværende medlemmer i Innst. 289 L (2013–2014)
stilte spørsmål ved, og gikk imot, at det skulle kuttes i opptjente
trygderettigheter under soning, siden rettighetene var opptjent
uavhengig av grunnlaget for straffegjennomføring. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til felles merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser til regjeringens forslag om at ytelser til tidligere familiepleier,
gjenlevende ektefelle, barnepensjon, ny uføretrygd, alderspensjon
etter kapittel 19 og ny alderspensjon etter kapittel 20 skal likestilles
med sykepenger og arbeidsavklaringspenger og falle bort ved straffegjennomføring
i en av kriminalomsorgens anstalter. Disse medlemmer viser til regjeringens
begrunnelse, som er likebehandling av pensjonister og yrkesaktive,
og mener at det er et relevant argument. Disse medlemmer viser samtidig
til at flere av høringsinstansene til departementets høringsbrev
av 31. januar 2014, har påpekt at disse ytelsene er opptjente rettigheter,
uavhengig av de handlingene som har ført til straffereaksjonen.
Disse medlemmer vil,
etter en samlet vurdering av de ulike argumentene, gå imot regjeringens
forslag på dette punktet.»
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev av 29. april 2021, der statsråden blant annet uttaler at han
på bakgrunn av representantforslaget ser et behov for å foreta en
bredere gjennomgang og allerede har startet et arbeid med å se på
mulige endringer som fjerner forskjellene mellom somatisk og annen
sykdom. Disse medlemmer ser
positivt på at regjeringspartiene har snudd i saken og vil foreta
en ny vurdering av spørsmålet om forskjellsbehandling av somatiske
og psykiatriske pasienter innlagt i institusjon.
Samtidig ser disse medlemmer at
det er flere forhold som bør utredes videre, herunder for personer under
straffegjennomføring, men også spørsmål som gjelder andre stønadsmottakere,
som etterlatte og andre, og ser frem til at regjeringen kommer med
sak til Stortinget som tar opp alle sider ved avkorting av trygd for
alle stønadsgrupper som oppholder seg i ulike institusjoner under
offentlig ansvar, herunder straffeanstalter, enten det gjelder offentlige,
frivillige/ideelle eller private institusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon
av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom
innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake
til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling
av pasientgrupper.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede det rettslige grunnlaget for å redusere trygdeytelser
for personer under straffegjennomføring.»