Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og fung. leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet,
Margrethe Haarr og Olav Urbø, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Sofie
Høgestøl, viser til representantforslaget om et løft for den
digitale spillkulturen. Allerede i 2008 behandlet Stortinget St.meld.
nr. 14 (2007–2008) Dataspill, jf. Innst. S. nr. 79 (2008–2009).
Videre ble dataspill og gaming også behandlet som en del av Meld.
St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med
og av barn og unge. I 2019 lanserte regjeringen Solberg Norges første
dataspillstrategi – «Spillerom – Dataspillstrategi 2020–2022». Komiteen viser
også til at dataspill er en del av egen post på statsbudsjettet
kap. 334 post 78. Komiteen viser
også til Representantforslag 297 S (2020–2021) fra Himanshu Gulati,
Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Hanne Dyveke Søttar og Gisle Meininger
Saudland om en nasjonal e-sportstrategi.
Komiteen viser til at representantforslaget
redegjør for at dataspill som aktivitet omfatter stadig større andel
av unge, inkludert mange som ikke benytter seg av tradisjonelle,
organiserte fritidsaktiviteter. Forslaget beskriver også utviklingen
av en stadig større og organisert e-sportsektor. Videre vises det
til at dataspill synes å være lite helhetlig behandlet i skoleverket.
Komiteen merker seg at det
i representantforslaget fremmes en rekke konkrete forslag.
Komiteen viser til statsråd
Anette Trettebergstuens brev av 16. desember 2021 til komiteen med
vurdering av forslagene. Statsråden har også hentet innspill fra
flere andre departementer som grunnlag for sitt svar. Statsråden
viser til at flere av forslagene allerede dekkes av eksisterende
ordninger, slik som forslag 4 og 5. Komiteen merker seg at statsråden
viser til at andre forslag (f.eks. 1) allerede følges opp av regjeringen,
og at eventuelle problemer knyttet til lotterilignende mekanismer
vil bli omhandlet i en kommende handlingsplan.
Komiteen viser videre til høring
som komiteen avholdt 20. desember 2021, hvor det deltok en rekke
organisasjoner. I høringen kom det frem synspunkter på potensialet
for spillnæringen og norske spillmiljøer. Det ble også fokusert
på problematikk rundt spillavhengighet og redegjort for erfaringer
med offentlig tilrettelegging. Komiteen tar med seg alle innspill
i arbeidet med denne saken.
Komiteen viser
til at Kulturdepartementet 27. januar 2022 kunngjorde at arbeidet
med å lage en ny strategi for dataspillpolitikken har begynt, og
at planen er å ha strategien klar i løpet av 2022. Komiteen mener det er svært
positivt at målet med dette strategiarbeidet er at norske spill
skal ta en større markedsandel internasjonalt, og at strategien
skal utrede bedre hvordan det offentlige kan understøtte utviklingen
av dataspill i Norge. Komiteen viser
til at de fleste av punktene i den forrige strategien nå er gjennomført,
og at en ny strategi skal bygge videre på erfaringene fra denne
og hovedmålene for dataspillutvikling, men samtidig ha et fokus
på at dataspill er både kultur og næring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at flere av momentene som omtales i dette representantforslaget,
bør inngå i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg i 2019 lanserte Norges første dataspillstrategi – «Spillerom
– Dataspillstrategi 2020–2022» – for å løfte dataspill som selvstendig
kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet. Disse medlemmer håper
regjeringen vil følge opp denne, og også sørge for en videreføring
av strategien etter 2022 som også kan bidra til å løfte den digitale
spillkulturen slik det tas til orde for i dette representantforslaget.
Regjeringen Solberg la også frem stortingsmelding Meld. St. 18 (2020–2021)
Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur, for, med og av barn og unge,
hvor dataspill og gaming er omhandlet.
Dataspilling som fritidsinteresse
Komiteen viser til at dataspill
har stor utbredelse blant barn og unge og er den største fritidsinteressen blant
ungdom i dag. Dataspilling har hatt en rivende utvikling, og stadig
flere er engasjert i dataspill som sport i hele verden. Ifølge Medietilsynets
undersøkelse Barn og medier (2020) øker andelen barn og unge som
spiller dataspill år for år. Hele 96 pst. av guttene og 76 pst.
av jentene oppgir at de spiller, og økningen er klart størst blant
jentene. Nesten seks av ti 9–18-åringer som spiller dataspill, sier
seg enig i at gaming er sosialt, og også en kilde til fellesskap
og identitet. Rapporten «Møteplass Datakultur» som ble lansert høsten
2020, viser at ungdommene har de samme behovene for møteplasser
for datakultur og dataspilling som de som driver med mer tradisjonelle
fritidsinteresser, og også at ungdommene ønsker at slike møteplasser
skal være samlokalisert med andre tilbud.
Komiteen er kjent med at flere
kommuner nå tilbyr lokaler og utstyr slik at ungdom som spiller
dataspill, kan møtes og være sosiale også utenfor PC-skjermene.
Mange steder skjer dette i samarbeid med fritidsklubber, lokale
idrettslag eller andre frivillige organisasjoner, og det legges
da opp til dataspilling i kombinasjon med andre aktiviteter. Komiteen vil
peke på at datautstyr er kostbart, og at det er viktig å legge til
rette for arenaer med lav eller ingen deltakeravgift, og som ikke
krever at hver enkelt eier sitt eget utstyr, slik at alle barn og
unge har mulighet til å delta uavhengig av familiens økonomi. Komiteen vil
trekke frem at man blant annet i Lier har en egen e-sportgruppe
for barn og unge med funksjonsnedsettelser, og at dette har vist
seg å være et svært viktig tilbud for barn og unge som ikke så lett
inkluderes i andre fritidsaktiviteter.
Komiteen vil også vise til
arbeidet E-sportalliansen gjør for å støtte idrettslagenes arbeid
med å inkludere e-sport i sitt tilbud, og for å bidra til bredde-e-sportserier,
bredde-e-sportcuper og til erfaringsdeling mellom klubbene. Dette
er en aktør som vil kunne være en god samarbeidspartner for klubber
som ønsker å tilrettelegge for et slik arbeid i sin klubb. Det er
likevel slik at det de aller fleste steder legges veldig mye bedre
til rette for andre idretts- og andre kulturaktiviteter, enn for
dataspilling og gaming. Innspill fra høringen viser at det er viktig
at dataspilling og e-sport anerkjennes som et godt og inkluderende
fritidstilbud, og at ungdommene har behov for de samme trygge, sosiale
rammene og møteplassene for dataspill, som for andre fritidsaktiviteter. Uavhengig
av fritidsaktivitet bør barn få tilrettelegging, veiledning og støtte
fra voksne med kompetanse på området.
Komiteen mener at den digitale
spillkulturen, barn unge og voksne som spiller, og andre som er
involvert i sektoren, nå må få den anerkjennelsen, støtten og statusen
de fortjener, på lik linje med mer tradisjonelle fritidsinteresser
og idretter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener også at ungdommer
over hele landet bør få et bedre tilbud om gode møteplasser for
dataspilling. Regjeringen Solberg la i august 2021 frem veilederen
«Møteplasser for dataspill og datakultur – Hvordan skape gode og
inkluderende møteplasser for dataspillinteresserte barn og unge?». Disse medlemmer vil
peke på at statsråd Anette Trettebergstuen i sitt svarbrev til komiteen
av 15. desember 2021 i all hovedsak viser til bibliotekene som en
aktuell arena. Som tidligere nevnt samarbeider kommunene med lokale
idrettslag og andre frivillige organisasjoner, noe som gir barn
og unge gode arenaer som legger til rette for å kombinere dataspilling
med andre aktiviteter. Fritidsklubbene er også viktige arenaer for
disse tilbudene. Ungdom og Fritid fortalte i komiteens høring av
20. desember 2021 om saken, at 76 pst. av deres medlemsklubber på
fritidsklubbfeltet, dvs. nærmere 500 klubber, allerede har dataspill
som aktivitet, og 45 pst., nærmere 300 klubber, arrangerer datatreff.
I Sarpsborg kommune har Ungdommens Kulturhus, som er en del av fritidsklubbenes
team, delt sin kompetanse med blant annet bibliotek, kulturskole, kommunikasjonsavdelingen
og barneskolene i kommunen og skapt arenaer hvor de unges kompetanse både
kan vises frem og videreutvikles.
Disse medlemmer vil derfor
peke på at selv om bibliotekenes rolle som en arena for dataspilling
kan styrkes, så handler det om langt flere aktører enn dette. Også
ungdomsarbeiderne i kommunene (f.eks. utekontakten) kan være viktige
formidlere og bidragsytere i et samarbeid om slike tilbud. Disse medlemmer vil vise
til at i Bærum kommune ble Spillhuset i Bærum etablert nettopp etter
initiativ fra pedagogisk psykologisk tjeneste og utekontakten. Disse medlemmer vil
også vise til at det er viktig at barn og unge får reell medvirkning
i utforming av ulike tilbud.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er glad for at regjeringen
Solberg fikk på plass en ny spillforskrift for tilskudd til utvikling, lansering
og formidling av dataspill, og at denne nå åpner for søknader til
Norsk filminstitutt om tilskudd til kurs og arrangementer som fremmer
bruken av dataspill. Flertallet er
også glad for at statsråden i sitt svarbrev skriver at det er en
prioritet for regjeringen å følge med på denne ordningen, og vil
peke på at det er viktig at det vurderes hvordan ordningen kan bli
mest mulig treffsikker og om mulig videreutvikles til å omfatte
også andre tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er avgjørende
at opptrappingen av tilskuddene som startet under Solberg-regjeringen,
følges opp og også satses på videre.
Komiteen mener
at det er viktig at veilederen som er utarbeidet, følges opp. Regjeringen
bør vurdere hvordan den ytterligere kan bidra til at det blir enklere for
kommunene å utvikle attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser
der barn og ungdom som er interesserte i datakultur, opplever å
bli sett, opplever mestring og inkludering og føler seg trygge.
Forslagene som ligger i veilederen, vil bidra til å løfte arbeidet
med den digitale spillkulturen, men det er viktig at veilederen
synliggjøres, og at regjeringen i sitt arbeid med dette bidrar til
dette i sin kontakt med kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill
og datakultur» og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til
å gjøre det enklere for kommuner og andre som ønsker å utvikle attraktive, tilgjengelige
og inkluderende møteplasser der barn og ungdom som er interesserte
i datakultur, opplever å bli sett og kan føle seg trygge.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre vil også vise til at det er en utfordring
ved dataspill i dag at en del selskaper benytter seg av lotteriliknende
mekanismer (såkalte lootbokser) for å tjene penger. Spillere kan
for eksempel betale penger for å få tilgang til goder inne i spillet,
uten at det på forhånd er kjent hva de faktisk får tilgang til.
Som statsråden peker på i sitt svarbrev til komiteen, vurderer nå
andre land hvordan denne praksisen kan reguleres, eller har allerede,
som Belgia, forbudt dette. I Norge er slike mekanismer lite regulert. Disse medlemmer er
fornøyd med at statsråden uttaler at regjeringen om kort tid vil lansere
en handlingsplan mot spilleproblemer i pengespill og dataspill,
og at regjeringen vil se til andre lands erfaringer i arbeidet med
dette. Disse medlemmer vil
likevel få peke på at behovet for regulering ikke bare er begrunnet
i spilleproblemer. Bruk av slike lotterimekanismer i spill er også
uheldig fordi det legger opp til at slike kjøp kan gi fordeler i
spillene, og legger dermed et press på spillerne om å bruke penger
på dette – også uten at det av den grunn fører til spilleproblemer.
Dette rammer spesielt barn og unge i familier med dårligere økonomi,
og mange mener at det er grunnleggende galt at man skal kunne kjøpe
seg til slike fordeler. Vurderinger av dette bør også inkluderes
i arbeidet med en handlingsplan, og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et regelverk for lotterimekanismer i dataspill
i Norge, og eventuelt vurdere et forbud mot dette.»
Komiteen viser
til Stortingets behandling av forslag til ny pengespillov i Prop.
220 L (2020–2021), jf. Innst. 163 L (2021–2022), og at en samlet
komité i innstillingen viser til utfordringene knyttet til regulering
av lootbokser, og at komiteen forutsetter
at regjeringen arbeider videre med en god regulering, uavhengig
av hvilken lovgivning som er mest relevant.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
anser derfor forslaget fra Høyre og Venstre som overflødig.
E-sport
Komiteen viser til at mange
har dataspill som en hobby, men for stadig flere er dette også en
konkurransesport. Utbredelsen og populariteten av e-sport har hatt
en eksplosiv vekst i global skala de siste årene, og regnes nå som
verdens fjerde største sport (kun slått av OL, fotball-VM og Formel
1). Analyseselskapet Newzoo anslår at omtrent 495 millioner mennesker
så på e-sport i løpet av 2020. Goldman Sachs har uttalt at e-sport
i 2022 vil ha flere seere per måned enn verdens største sportsliga
– NFL. Dette gjør e-sport til den raskest voksende sporten i verden
både når det gjelder antall seere og utøvere. E-sport er allerede
en del av Asialekene, og Den internasjonale olympiske komité vurderer
å anerkjenne e-sport som en olympisk gren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at i Norge har utbredelsen av e-sport skutt fart de siste årene.
Antall klubber, organiserte spillere og seere har økt kraftig. De største
norske e-sportstjernene følges av et stort antall seere fra hele
verden og konkurrerer om store premier. Det norske selskapet Omaken
Sports har den siste tiden samlet inn 150 mill. kroner og er i ferd
med å åpne et e-sportakademi for breddeidretten.
Flertallet vil også vise til
at i Norge er Norges E-sportforbund (NESF) etablert. E-sportforbundet
er i dag lokalisert på Idrettens Hus på Lillehammer og har blant annet
et formalisert samarbeid med Cyberforsvaret. På Idrettstinget til
Norges idrettsforbund i oktober 2021 ble det gitt støtte til at
e-sport kan innlemmes i Norges idrettsforbund, og at dette er en
prosess som skal fortsette frem mot neste idrettsting. Det finske
e-sportforbundet er allerede medlem av den finske idrettsforeningen,
og er allerede det tredje største særforbundet. Flertallet vil peke på at
så lenge NESF ikke er en del av Norges idrettsforbund, vil de ikke
kunne få tilskudd gjennom tippemiddeltildelingen. NESF er en viktig
bidragsyter til å løfte e-sporten i Norge, og det bør derfor vurderes
om det kan gis annen støtte til deres arbeid.
Flertallet ser at e-sporten
i Norge stadig beveger seg i en mer profesjonell og disiplinert
retning med fokus på prestasjoner, trening, kosthold og andre faktorer som
lenge har vært viktig i idretten. Et stadig økende antall videregående
skoler tilbyr nå også e-sport som toppidrettslinje. Arna videregående
skole og Flora vidaregåande skule er to av mange som nå tilbyr e-sportlinjer.
De to skolene ligger i tillegg i Vestland fylke, som har utarbeidet
sin egen strategi for e-sport.
E-sport har over
lang tid blitt forbundet med fordommer som «dataspilling på gutterommet».
E-sporten har imidlertid utviklet seg til å bli en av verdens mest fulgte
sportstyper med profesjonelle lag og spillere, millioner av følgere,
store inntekter og fokus på idrettsdisiplin og riktig opplæring.
Dette er en global milliardbransje som både den tradisjonelle idretten
og utdanningsinstitusjonene nå retter oppmerksomhet mot.
Flertallet er av den oppfatning
av Norge har alle forutsetninger for å bli verdensledende og en
«internasjonal hub» innenfor e-sport. Dette gjelder både innenfor
lag og spillerutvikling, utdanningsmuligheter, inntekter, globale
arrangementer og plassering av viktige internasjonale forbund. For
å få til dette kreves imidlertid bevissthet og tilrettelegging fra
myndighetenes side, i tett samarbeid med e-sportmiljøet.
Flertallet er stolte over
at norske e-sportutøvere de siste årene har markert seg godt rundt
i verden. Ungdommer som ønsker å satse på e-sport, har likevel ikke de
samme muligheter som ungdommer som ønsker å satse på andre idretter.
Flere videregående skoler tilbyr e-sportlinjer på lik linje med
andre toppidrettslinjer, men dette er et tilbud flere burde få muligheten
til å velge. Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at
hvordan tilbudet i videregående opplæring legges opp og dimensjoneres,
er et fylkeskommunalt ansvar, og at de har fleksibilitet til å lage
tilbud der e-sport er en viktig bestanddel.
Flertallet er kjent med dette,
og det er også slik det bør være.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for e-sport i Norge.»
Disse medlemmer mener
det likevel er slik at regjeringen bør kunne bidra til å gjøre både
e-sport og behovene for slike tilbud kjent for fylkeskommunene. Regjeringen
bør også kunne bidra til å dele gode eksempler på hvordan fylkeskommunene
kan jobbe med dette. I høringen i denne saken på Stortinget deltok blant
annet Vestland fylkeskommune, som er den første fylkeskommunen som
har vedtatt en egen e-sportstrategi. Dette er et eksempel på hvordan
arbeidet med en satsing på dette kan legges opp. Disse medlemmer mener at det
bør legges bedre til rette for at flere fylkeskommuner kan få kunnskap
om hvordan de kan jobbe med dette, og disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at flere elever i videregående
skole kan velge e-sport på lik linje med andre toppidrettslinjer.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartietviser til at det ligger
til fylkeskommunen å dimensjonere tilbudet i videregående skole,
og at Stortinget bør unngå å detaljstyre tilbudsstrukturen i enkeltsaker. Disse medlemmer vil fremheve
det gode arbeidet som gjøres i flere fylkeskommuner for å tilrettelegge
for slike tilbud, og at flere slike tilbud vil vokse frem.
Komiteen mener
det bør legges bedre til rette for at flere flerbrukshaller og kulturhusarenaer
er tilrettelagt for datatreff og e-sportkonkurranser. Statsråden
viser i sitt svarbrev til komiteen til noen eksisterende tilskuddsordninger
som det kan søkes midler fra for å tilrettelegge for dette, og det
er bra at disse ordningene eksisterer. Det er likevel ønskelig at
regjeringen ser på muligheten for å bidra til å øke satsingen på
tilrettelegging for datatreff og e-sportkonkurranser, og også gjennom
målrettede midler til utstyrssentraler og lignende – enten gjennom
eksisterende ordninger eller gjennom nye søkbare ordninger som kan
bidra til et løft også for dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker i forbindelse
med behandlingen av dette representantforslaget å foreslå at det
legges til rette for at det kan arrangeres internasjonale e-sportarrangementer
i Norge, på lik linje med andre større internasjonale arrangementer.
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de ønsker å legge til
rette for store internasjonale idrettsarrangementer, noe som vel
da også må kunne omfatte e-sport. Statsråden skriver for øvrig i
sitt svarbrev til komiteen at som det fremgår av dataspillstrategien
Spillerom, er regjeringen positiv til et eventuelt internasjonalt
e-sportarrangement i Norge. Disse medlemmer er glade for
at regjeringen slutter seg til dette fra regjeringen Solbergs dataspillstrategi. Disse medlemmer er kjent
med at det ikke finnes tilskuddsordninger for dette på statsbudsjettet.
Hensikten med dette forslaget er å invitere regjeringen til å signalisere
at den vil være positiv til nettopp å vurdere en særskilt søknad
om økonomisk støtte slik andre enkeltstående og spesielle arrangementer
tidligere har mottatt, f.eks. X Games i Norge, som også Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har støttet tidligere.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen åpne for å gi støtte til initiativer til internasjonale
e-sportarrangementer i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen er positiv til eventuelle internasjonale
e-sportarrangementer i Norge. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
har også fastsatt at den vil legge til rette for organisert e-sport
i tråd med verdiene i den norske idrettsmodellen. Disse medlemmer viser til
at det allerede i dag er åpent for å søke støtte til initiativer
til internasjonale e-sportarrangementer i Norge, på lik linje med
andre arrangementer, slik at forslaget fra Høyre og Venstre er overflødig.
Dataspillbasert pedagogikk i skolen
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at digital
spillkultur og spillutvikling har en stor overføringsverdi til andre
sektorer i samfunnet. Dataspill blir i økende grad benyttet som
et verdifullt pedagogisk verktøy i undervisning i skolen, og gir
også barn og unge tilleggskompetanser som vil være sterkt etterspurte
i fremtiden. Flere skoler har tatt i bruk dataspillbasert pedagogikk
i undervisningen, og det ligger store muligheter knyttet til dette.
Noen skoler har ansatt egne spillpedagoger, for eksempel Revheim
skole i Stavanger, som bl.a. tilrettelegger for bruk av spillpedagogikk
og dataspill i flere fag. De fleste skolene har likevel ikke utnyttet
mulighetene som ligger i bruk av dataspillbasert pedagogikk. Dette vil
være et veldig godt tilskudd til lærernes verktøykasse, og vil kunne
komme alle elever til gode og bidra til mestring og motivasjon.
Det er likevel spesielt viktig at bruk av dataspill som pedagogisk
verktøy bidrar til å løfte elever som ellers ikke har klart å nå
læringsmålene.
Komiteen vil
peke på at anerkjennelse av digital spillkultur og dataspillkompetanse
også har vist seg betydningsfullt for å skape et bedre læringsmiljø
for en del elever. Mobbeombudet i Viken har gitt uttrykk for at forbedringen
i mobbetall har skjedd i en periode der gaming har blitt langt mer
akseptert, og at gamere, tidligere gjerne omtalt som nerder, nå
har en helt annen status.
Komiteen vil også vise til
at ved å benytte dataspill i undervisning og aktivt ta del i spillmiljøer,
kan elevene bygge digitale ferdigheter og teknologisk forståelse
som vil være svært verdifullt i et arbeidsmarked som i stadig større
grad digitaliseres, og hvor endringene skjer raskt. Dataspill gir
i tillegg andre kompetanser som vil være sterkt etterspurt i fremtidens
arbeidsmarked. Dette handler om kompetanser som samarbeid og kommunikasjon,
strategisk tenking, analyse og gode språkkunnskaper. Bemanningsbransjen
oppfordrer allerede i dag arbeidssøkende til å sette dataspill på
CV-en, og vi ser at unge uten annen utdanning og uten mye arbeidserfaring
rekrutteres til bedrifter på grunn av kompetanse som er tilegnet
gjennom dataspilling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker at det legges
bedre til rette for smart bruk av dataspillbasert undervisning i
skolen, og at det gis støtte til utvikling av flere spillbaserte
læringsmidler i Norge. Dagens handlingsplan for digitalisering i
grunnopplæringen gjaldt frem til 2021. Regjeringen kan i sitt arbeid
med et slikt tiltak vurdere å revidere handlingsplanen, og også
inkludere vurderinger og tiltak for bruk av dataspillbasert undervisning
i denne.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge bedre til rette for smart bruk av dataspillbasert
undervisning i skolen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den gjeldende strategien
for digitalisering i grunnopplæringen, levert at regjeringen Solberg,
ikke nevner dataspill spesifikt. Disse medlemmer viser til
at intensjonene med tiltak knyttet til digitale læremidler er å
tydeliggjøre hvordan læremidlene utnytter det digitale mediets muligheter
på ulike måter. Myndighetenes satsing på digitale og fysiske læremidler
er knyttet til kvalitet, faglig dekning, markedsutvikling og stimulering,
universell tilgang, informasjonssikkerhet og personvern, og bruk
av dataspillbasert undervisning i skolen er allerede en naturlig
del av dette.