Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at departementet foreslår endringer i enkelte av straffelovens regler om inndragning.

Komiteen merker seg at formålet med endringene er en klargjøring og presisering av enkelte av de gjeldende inndragningsreglene i straffeloven. Komiteen viser til departementets vurdering av at endringene kan gjøre praktisering og håndheving av regelverket mindre utfordrende.

Komiteen viser til forslaget til endring av straffeloven § 68 om utvidet inndragning, som gir adgang til inndragning av verdier fra straffbar virksomhet hvor det ikke er mulig å identifisere hvilke konkrete lovbrudd verdiene stammer fra. Det vises til departementets vurdering av at en klargjøring av bestemmelsens sentrale virkeområde i første ledd også har en viktig side til forutberegnelighet og rettssikkerhet. Komiteen viser til departementets vurdering av at bestemmelsens tredje ledd er ment som en kodifikasjon av gjeldende rett, hvor det oppstilles retningslinjer for den skjønnsmessige vurderingen av om, og eventuelt i hvilket omfang, den fakultative adgangen til inndragning bør benyttes i den enkelte sak. Komiteen viser til at forslaget til bestemmelsens fjerde ledd er en videreføring av nåværende andre ledd, med en endring i ordlyden. Komiteen viser til at departementet konstaterer at forslaget til endringen er i samsvar med gjeldende rett og straffelovrådets forslag.

Komiteen viser videre til forslaget til endring i ordlyden i straffeloven § 72 om forholdet til erververe, knyttet til hva uaktsomheten må omfatte i godtrovurderingen, slik at kjennskapen til straffbar handling ikke trenger å knytte seg til en bestemt straffbar handling.

Komiteen viser til forslaget til endring av ordlyden i første ledd i straffeloven § 74 om utbytte og ting som ikke tilhører lovbryteren, ved at ordet «beslaglagt» er fjernet. Komiteen viser til departementets vurdering av at dette sikrer klarhet i ordlyden ved at bestemmelsen ikke kun gjelder i tilfeller hvor gjenstanden som påstås inndratt, er tatt i beslag. I andre ledd er det foreslått presisert at unntaket kun gjelder «beslaglagt utbytte eller ting». Komiteen viser til at departementet vurderer at forslagene til endringer er ment som klargjøringer av gjeldende rett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener arbeidet mot kriminelle gjenger og følgene av denne kriminelle aktiviteten burde ha fått høy prioritet av Solberg-regjeringen på et tidligere tidspunkt enn en stortingsmelding som ble fremmet i juni 2021, altså for sent til at Stortinget kunne behandle saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at Solberg-regjeringen med Fremskrittspartiets mange justis- og beredskapsministere før den tid viste liten interesse for forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og at tiltakene har vært få. Disse medlemmer viser til at representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tidligere har fremmet en rekke forslag til tiltak mot gjengkriminalitet og organisert kriminalitet i blant annet Dokument 8:39 S (2018–2019) og Dokument 8:55 S (2020–2021). Alle forslagene som representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet i disse representantforslagene ble stemt ned av stortingsflertallet, inkludert Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer mener Solberg-regjeringen både med og uten Fremskrittspartiet snakket mer om dette enn å vise gjennomføringsevne.

Disse medlemmer vil videre vise til Hurdalsplattformen, hvor arbeidet mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk er trukket frem som prioriterte områder å arbeide med fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens side. Disse medlemmer er derfor trygge på at innsatsen for å bekjempe et alvorlig samfunnsproblem som alvorlig organisert kriminalitet er ikke vil bli mindre, men tvert imot vil pågå med full innsats. Prop. 241 L (2020–2021) om endringer i straffelovens regler om inndragning er etter disse medlemmers mening et ledd i å virkeliggjøre dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at selv om innslaget av kriminelle gjenger ikke er stort i Norge i dag, har kriminaliteten gjengene begår, konsekvenser for hele samfunnet. Disse medlemmer mener det er avgjørende med et lovverk som gjør det så lite attraktivt som mulig å være med i en gjeng. Tydeligere adgang til å frata kriminelle utbyttet av straffbare handlinger er ett av flere virkemidler for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 34 (2020–2021) kapittel 8, hvor det beskrives at kriminelle gjenger tiltrekker seg rekrutter som lokkes av «lettjente penger» og mulighet til å omgi seg med kostbare gjenstander. En vesentlig del av kriminelle gjengers virksomhet baserer seg på å oppnå økonomisk vinning ved for eksempel narkotikakriminalitet og hvitvasking. Inndragning av utbytte av kriminelle handlinger er etter disse medlemmers oppfatning et av de mest effektive virkemidlene for å gjøre gjengdeltakelse mindre attraktivt og lønnsomt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener dagens inndragningsregler på enkelte punkter er for uklare, og at det i lovbestemmelsene gis for lite konkret veiledning om hva som kan inndras, og i hvilke situasjoner. Slike uklarheter kan gjøre praktisering og håndheving av regelverket utfordrende. Flertallet mener forslaget innebærer en nødvendig tydeliggjøring og konkretisering av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg i juni 2021 fremmet Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. I meldingen foreslo regjeringen Solberg flere tiltak for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. Disse medlemmer mener en bred og tverretatlig innsats for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet er viktig for å strupe rekrutteringen til kriminelle gjenger. Disse medlemmer vil også fremheve betydningen av å styrke konfliktrådene og ønsker i større grad å tilby konfliktmekling for å bryte opp gjengmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er beklagelig at regjeringen Støre har trukket stortingsmeldingen om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer mener det også er beklagelig at regjeringen Støre i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 fjernet regjeringen Solbergs foreslåtte styrking av konfliktrådet. Dette viser etter disse medlemmers oppfatning at regjeringen Støre fra dag én har vært bakpå i arbeidet med å bekjempe kriminalitet.

Disse medlemmer konstaterer at Hurdalsplattformen inneholder vage formuleringer om bekjempelse av gjengkriminalitet, og at tiltakene som ble foreslått i stortingsmeldingen, går lenger enn tiltakene i Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform. Disse medlemmer fremhever betydningen politireformen har hatt for politiets kompetanse og kapasitet til å håndtere blant annet gjengkriminalitet. Politireformen har ført til at politiet nå har en enhetlig organisering i funksjonelle og geografiske driftsenheter, nye administrasjonssteder, nye ledergrupper, standardiserte roller og funksjoner, et enhetlig tjenestetilbud med felles nasjonale krav til publikumsservice ved det enkelte tjenestested og nye, større og mer robuste operasjonssentraler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å bekjempe gjengkriminalitet. I 2019 styrket regjeringen Solberg innsatsen med 50 mill. kroner. Innsatsen ble videreført i 2020 og 2021 og inkluderte:

• 24 mill. kroner til styrket politiinnsats, fordelt på Økokrim og Kripos, en styrket satsing i Oslo-området, utvidelse av Prosjekt November og etterforsknings- og påtalekapasitet mot vold i nære relasjoner.

• 16 mill. kroner til konfliktrådene og arbeidet med unge som ilegges ungdomsstraff/ungdomsoppfølging.

• 10 mill. kroner til styrking av barnevernet.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg videreførte satsingen på 37 mill. kroner for å videreføre politiinnsatsen i utsatte områder som en del av samarbeidet mellom stat og kommune om områdesatsinger i Oslo. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg i revidert budsjett 2020 foreslo bevilget 25 mill. kroner til bekjempelse av gjengkriminalitet i Oslo-området. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2021 ble partiene enige om å styrke satsingen mot ungdoms- og gjengkriminalitet med 60 mill. kroner.