Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til representantforslag 8:183 S (2021–2022) om tiltak for å ta vare
på matjorda. Komiteen viser
videre til landbruks- og matministerens brev av 26. april 2022 med
statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt
innstillingen.
Komiteen viser til at det i
Dokument 8:183 S (2021–2022) fremmes forslag med formål om å ta
vare på matjord i Norge og hindre at matjord i utlandet blir beslaglagt
til produksjon av biodrivstoff.
Komiteen vil framheve at det
er svært viktig å ta vare på matjorda. I Norge finnes det bare 3
pst. dyrka og dyrkbar mark. Det er både grodd igjen og bygd ned
mye matjord siden andre verdenskrig, og med tanke på matberedskapen
kan ikke denne utviklinga fortsette.
Komiteen merker seg at krigen
Russland fører i Ukraina, kaster et nytt lys på viktige tema som
matsikkerhet og beredskap. Ukraina og Russland står alene for 40
pst. av verdens hveteeksport. Komiteen vil framheve at alle
land er forpliktet til å produsere mest mulig mat til egen befolkning.
Komiteen viser til at Stortinget
har satt seg et mål om tap av maks 3 000 dekar matjord i året.
Komiteen understreker at det
ifølge KOSTRA ble bygget ned 2 900 dekar i 2021. Dette er det laveste
nivået på nedbygging av matjord på mange år og således en viktig
milepæl.
Komiteen viser til svarbrevet
av 26. april 2022 der statsråden deler intensjonen bak forslagene
om å styrke jordvernet. Statsråden viser også til at det pågår en
dragkamp om arealer, og at matjord ofte er svært attraktiv for utbyggere.
Den lave verdisettinga av matjorda er en av grunnene til dette. Komiteen viser
til at regjeringa ifølge svarbrevet av 26. april 2022 er i gang
med å se på mulighetene for et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene. Komiteen merker
seg også at landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren
har sendt brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at
de må ta godt vare på matjorda i kommunenes arealplanlegging, og
viser til begrunnelsen for dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Rødt og Venstre, viser til at Norge har lite jordbruksareal
sammenlignet med mange andre land. For å sikre matproduksjonen er
det viktig med et sterkt jordvern, kombinert med bedre utnyttelse
av tilgjengelige jordbruksarealer. Flertallet vil fremheve at
jordvernet også er viktig av beredskapshensyn og ut fra et klimaperspektiv.
Samtidig må jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov. Flertallet peker
på at fremtidens utfordringer krever en helhetlig jordvernstrategi.
Flertallet viser til Statens
tilbud i årets jordbruksforhandlinger, hvor det stadfestes at etter
innføringen av det digitale kartsystemet har det registrerte jordbruksarealet
vært relativt stabilt, med en nedgang på 0,2 pst. fra 2014 til 2021.
I 2020 ble over 21 500 dekar godkjent nydyrket.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, viser til at det hvert år omdisponeres noe jordbruksareal
til andre formål, for eksempel til boligområder, industri og samferdselsprosjekter.
I 2016 satte Stortinget som mål at omdisponeringen innen 2020 skulle
begrenses til maksimalt 4 000 dekar per år, og fra 2021 er målet
redusert til 3 000 dekar per år.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at krigen
i Ukraina har satt matsikkerhet øverst på det politiske sakskartet.
Når verdens største hveteeksportør, går til angrepskrig mot den femte
største hveteeksportøren får det globale konsekvenser. At Russland
og Hviterussland er blant verdens største produsenter av kalium,
som er en kritisk bestanddel i mineralgjødsel, gjør situasjonen
enda mer dramatisk. FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) advarer
om at Ukraina-krigen kan føre til at matprisene kan øke med opp
mot 22 pst. i år fra et allerede høyt nivå, og at opp mot 13 millioner
flere mennesker vil kunne lide av underernæring neste år som følge
av krigen.
I det perspektivet
mener dette flertallet det
er viktig at alle land utnytter sine ressurser til å produsere mat,
ikke minst matkorn. Men skal man dyrke matkorn i Norge, må man ta
vare på matjorda. I Norge er bare tre prosent av landarealet dyrka
jord, og bare en tredel av dette anses å være egnet til matkorndyrking.
Derfor burde man være ekstra opptatt av å ta vare på det lille jordbruksarealet
som fins i dette landet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at omdisponeringen har
sunket de seneste årene, i 2018 ble det omdisponert om lag 3 600
dekar dyrka jord, i 2020 ble det omdisponert i overkant av 3 900
dekar dyrka jord, og i 2021 var tallet nede i 2 900, noe som er
det laveste nivået på nedbygging av matjord på mange år.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg satte ambisiøse mål i sine år i regjering, og
at flere av disse målene ble nådd før tiden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er opptatt av å følge opp den gode utviklingen på
jordvern, og viser til at Høyre har programfestet en styrking av
godt jordvern og økt nydyrking.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som
gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra
det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål
enn matproduksjon.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre et jordbruksoppgjør som gjør det lønnsomt
å ta i bruk kornarealer over hele landet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at siden andre verdenskrig har minst 1,2 millioner dekar dyrka
og dyrkbar mark i Norge blitt omdisponert til andre formål – i snitt
nær 19 000 dekar per år. Rapporten «Arealutvikling og arealbruk»
(Agri Analyse, 2019) viser at kornarealet i Norge ble redusert med
460 000 dekar fra 2004 til 2018, mens grønt- og potetarealene ble
redusert med 18 000 dekar.
Disse medlemmer har merket
seg at det har vært en kontinuerlig politisk bekymring for tap av matjord
siden 2000-tallet. Likevel bygges det ned matjord hvert eneste år.
Disse medlemmer viser til at
det gjeldende nasjonale jordvernmålet slår fast at det maksimalt
skal omdisponeres 3 000 dekar dyrka mark hvert år. I Hurdalsplattformen
varsler regjeringen at den skal fastsette et nytt, langsiktig mål
om at det maksimalt skal omdisponeres 2 000 dekar dyrka mark årlig. Disse medlemmer støtter
den varslede innstrammingen av jordvernmålet, men konstaterer at
man foreløpig er langt unna å nå det. Fra 2015 til 2021 ble i gjennomsnitt
4 700 dekar matjord omdisponert hvert år. De tre siste årene har
den rapporterte omdisponeringen av dyrka jord vært under 4 000 dekar
per år, men en ny beregningsmetode fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
viser at den faktiske nedbyggingen har vært omtrent dobbelt så stor som
den offisielle statistikken viser i samme periode.
Disse medlemmer har merket
seg at det meste av omdisponeringen av dyrka mark skjer gjennom
lokale vedtak. Ifølge rapporten «Arealreserver i kommuneplaner for
bolig- og næringsbebyggelse» (SSB, 2022) er totalt 83 000 dekar
matjord satt av til bolig- eller næringsformål i gjeldende arealplaner.
I tillegg har virksomhetene under Samferdselsdepartementet beregnet en
forventet nedbygging av dyrka mark på omtrent 1 000 dekar per år
de neste 6 årene, hovedsakelig til veiformål.
I brev av 23. mars
2022 til norske kommuner og fylkeskommuner fra landbruks- og matministeren
og kommunal- og distriktsministeren anbefaler de to statsrådene
«at kommunene ved
planrevisjoner bør vurdere om arealer som tidligere har vært avsatt
til formål som innebærer omdisponering av dyrka jord, skal tilbakeføres
til LNFR-formål.»
Disse medlemmer mener det omtalte
brevet er et prisverdig initiativ fra statsrådene, men er bekymret for
at en oppfordring om å tilbakeføre jord til LNFR-formål ikke vil
være tilstrekkelig til å hindre nedbygging. I dagens geopolitiske
situasjon mener disse
medlemmer at det er uholdbart å bygge ned matjord, og at det trengs
sterkere virkemidler enn oppfordringer for å hindre nedbygging.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport. Hovedkravet
innebærer at de som selger drivstoff (omsettere), må sørge for at
24,5 pst. av drivstoffet de omsetter til veitrafikk i 2021, er biodrivstoff.
I 2020 ble det omsatt om lag 500 millioner liter biodrivstoff, ifølge
Miljødirektoratet. To tredeler var såkalt avansert biodrivstoff,
som i hovedsak er basert på rester og avfall fra næringsmiddelindustri,
jordbruk og skogbruk. En tredel var konvensjonelt biodrivstoff framstilt
av jordbruksvekster. Mesteparten av dette var basert på raps, men
også mais, soya, sukkervekster og andre kornvekster inngikk i biodrivstoffet.
Disse medlemmer viser til at
konvensjonelt biodrivstoff krever jordbruksareal. Disse medlemmer mener, ikke
minst i lys av matkrisen som er i ferd med å oppstå som følge av
Ukraina-krigen, at det er uansvarlig å bruke matjord til å produsere
drivstoff.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt moratorium
på omdisponering av dyrka mark fram til 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at dispensasjon fra vernet av matjord kun
kan gis av en nasjonal planmyndighet. Dispensasjon fra vernet av
matjord skal inneholde et mål om at tap av matjord skal kompenseres med
nytt tilsvarende areal av matjord så lenge dette kan gjøres uten
tap av annen verdifull natur.»
«Stortinget
ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter
ikke skal føre til tap av dyrka mark.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget om raskest mulig
utfasing av biodrivstoff basert på raps og andre jordbruksvekster
til fordel for avansert biodrivstoff, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2023, for å redusere Norges bidrag til å beslaglegge matjord
i andre land.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å skalere
opp produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»