2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 10. oktober og 15. november 2022 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2022–2023). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -462 384 616 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader til rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2022–2023). Innstillingen omhandler forslaget til statsbudsjett for 2023 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2022–2023), som ble lagt frem 6. oktober 2022, og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023), som ble lagt frem av regjeringen Støre 10. november 2021. Komiteen viser til at det 29. november 2022 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2023 mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det vises videre til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022, der rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 1. desember 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og det gjøres en prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer; enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

2.1.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et stramt budsjett med tydelige prioriteringer. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringens forslag til budsjett bygger på en trygg og ansvarlig økonomisk styring med klare prioriteringer som imøtekommer de utfordringer Norge i dag står overfor.

Norske husholdninger og norsk næringsliv har det siste året opplevd svært høye kraftpriser. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Det viktigste grepet for å klare dette er økt energieffektivisering, å bygge ut ny fornybar kraftproduksjon og å bedre infrastrukturen og styrke kapasiteten i strømnettet. Norge vil de neste tiårene trenge mer fornybar kraft for å sikre omstillingen av næringslivet og nye grønne industrietableringer og for å sikre varig lave og forutsigbare kraftpriser for folk og næringsliv. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett blant annet styrker kapasiteten i både Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Dette vil være et viktig tiltak for å øke tempoet i utbyggingen av ny kraft og overføringsnett.

Disse medlemmer mener at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon har norsk gasseksport til Europa spilt en avgjørende rolle for den europeiske forsyningssikkerheten. Næringen har i samspill med myndighetene klart å øke produksjonen av gass med om lag åtte pst. i 2022 sammenlignet med året før. Norsk olje og gass vil fortsette å være en sentral og nødvendig del av den europeiske energimiksen i lang tid fremover, og Norge vil fortsette å være en forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til markedet.

En videreutvikling av norsk sokkel må skje samtidig som energipolitikken bidrar til utslippskutt og omstilling. Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med å etablere et nytt klimastyringssystem og har lagt frem sin første årlige klimastatus og -plan, en strukturert tilnærming for å nå våre nasjonale klimamål og internasjonale forpliktelser. Videre viser disse medlemmer til regjeringens satsing på CO₂-håndtering gjennom prosjekter som Langskip, som kan videreutvikle og tilgjengeliggjøre viktig teknologi for næringslivets omstilling.

2.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina har utløst en global energikrise, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa. Disse medlemmer viser til at produsentene på norsk sokkel har økt gassleveransene til Europa for å avhjelpe den akutte situasjonen. Det er imidlertid viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Det er forventet at det fortsatt vil være høy aktivitet på norsk sokkel i tiden fremover. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fremmet forslag om å endre særskatten for petroleumsvirksomheten til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer. Disse medlemmer mener denne omleggingen er godt tilpasset situasjonen på norsk sokkel.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Støre foreslår å justere friinntekten som det var enighet om i aktivitetspakken for oljeindustrien. Disse medlemmer er enige i at aktivitetspakken, sett i ettertid, ble mer gunstig enn det som var nødvendig. Samtidig er det uheldig at det kommer endringer i rammevilkårene bare noen uker før fristen utløper for å sende inn planer for utbygging og drift av nye felt, og at endringene har tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig, og kvotene blir færre og dyrere. Det gir incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

Disse medlemmer viser til at både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener staten og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser videre til at Hywind Tampen, som skal være i drift i løpet av 2022, blir verdens største flytende havvindpark. Disse medlemmer har forventninger til at Hywind Tampen vil bidra til kostnadsreduksjoner i fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer viser også til at utbygging av havvind kan bidra til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, og vil i den forbindelse vise til at Equinor ønsker å bygge ut en stor havvindpark i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind), som kan avlaste behovet for kraft fra land betydelig og samtidig styrke kraftbalansen på Kollsnes.

Disse medlemmer mener det er viktig at både dette og andre havvindområder bygges ut raskt, slik at behovet for kraft fra land til petroleumsinstallasjoner minimeres, og at det tilføres mer kraft til land som bidrar til lavere kraftpriser og mer tilgjengelig kraft til grønn omstilling i ny og eksisterende industri, næringslivet og transportsektoren.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen, etter påtrykk fra opposisjonen, har satt et mål om at det skal lyses ut minst 30 GW havvind innen 2040, men vil påpeke at det er viktig å komme i gang med å lyse ut nye områder dersom man skal nå dette målet. Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW. Meld. St. 36 (2020–2021) legger viktige premisser for satsingen på havvind de neste årene, og det er viktig for den videre utviklingen at rammevilkårene for havvindsatsingen blir fastsatt så snart som mulig. Disse medlemmer mener det også må lyses ut flere områder for havvind, i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg. Disse medlemmer mener det bør lyses ut 3 GW hvert år fra 2025 for å oppnå en slik forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet, gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn.

Disse medlemmer viser til regjeringens Solberg flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip og Northern Lights, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et potensial for å lagre 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at den første kommersielle kontrakten om CO₂-lagring nå er inngått mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol og vind. Det vil fremover være et økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU og bortfall av russisk gass. Norge er med på å dekke det behovet.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer viser til de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge mot slutten av 2021 og store deler av 2022 og mener det understreker behovet for å bygge ut mer fornybar energi i Norge. Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien, og at Enova vil være viktig i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030, og registrerer at regjeringens plan for å nå dette målet ble presentert i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil understreke at denne planen ikke inneholder tiltak som står i forhold til det målet som er satt.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener det er riktig at kraftprodusentene betaler mer i skatt i lys av de ekstraordinære kraftprisene. Disse medlemmer mener imidlertid at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om kraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investerer i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres foreslåtte skatteendringer for kraftbransjen antakelig vil ha betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Så langt har bransjen varslet at investeringer for flere titalls mrd. kroner legges på is inntil videre. Dette er svært uheldig i den situasjonen vi står i nå. Det er derfor svært viktig at høyprisbidraget fases ut senest innen utgangen av 2024, slik regjeringen nå har presisert, og at bransjen kan feste lit til at det ikke videreføres eller gjeninnføres.

Disse medlemmer viser videre til at det foreslåtte høyprisbidraget vil gi en marginalskatt for vannkraftverk på 90 pst. når strømprisen overstiger 70 øre/kWh, men at det også vil påvirke vanndisponeringen i magasinene. Det innebærer at produsentene får et incentiv til å produsere når prisene er under 70 øre/kWh fremfor å holde igjen vann til høsten og vinteren når prisene normalt er høyere enn om sommeren og behovet for både kraft og effekt er størst.

Disse medlemmer mener mange av de uheldige virkningene for vannkraftprodusentene kan unngås ved å endre noe på innretningen av høyprisbidraget. Disse medlemmer mener beregningen av høyprisbidraget bør ta utgangspunkt i et årsgjennomsnitt av strømprisen og ikke timespriser eller månedspriser.

Disse medlemmer mener regjeringen burde ha vurdert alternativer til høyprisbidraget innenfor samme proveny, for eksempel en modell med midlertidig økt skatt på selskapenes bunnlinje fremfor et høyprisbidrag som skattlegger topplinjen.

Disse medlemmer vil videre vise til at advokatfirmaet Selmer mener høyprisbidraget er i strid med Grunnloven § 97. Disse medlemmer viser også til at Lovavdelingen i Justisdepartementet uttrykker tvil om hvorvidt forslaget er i strid med Grunnloven § 97, og henviser blant annet til at departementet ikke har greid å fremskaffe nok relevante fakta for vurderingen, og at de har fått kort tid til å vurdere saken.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at det kan reises tvil om hvorvidt forslag regjeringen fremmer for Stortinget, er i tråd med Grunnloven. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sikre at forslag som fremmes, er lovlige.

Disse medlemmer viser til at beregninger fra KPMG, basert på reelle tall fra selskapene, dokumenterer at eksisterende vindkraftverk kan gå konkurs som en følge av regjeringens forslag til grunnrenteskatt for vindkraft. Disse medlemmer vil påpeke at konkurser i denne bransjen kan velte inngåtte industrikraftavtaler på et svært uheldig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte grunnrenteskatten ikke er nøytralt innrettet, ved at man ikke får fradrag for historiske investeringer. Finansieringen i prosjektene er tilpasset en skatt på 22 pst. De aller fleste av vindkraftverkene i Norge ligger nord for Dovre og har ikke hatt superprofitt i 2022. Videre er svært mange av prosjektene tuftet på langsiktige kraftkjøpsavtaler som av bransjen er antydet å ligge rundt 30 øre/kWh. Disse medlemmer viser til at det kun er identifisert grunnrente på vindkraft i ett enkelt år, og det var i 2021.

Disse medlemmer vil understreke at vindkraftbransjen må forholde seg til at grunnrenteskatten innføres fra 1. januar 2023, selv om den ikke har provenyeffekt før i statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer mener grunnrenteskatten for vindkraft bør utredes grundig, herunder hvordan en eventuell grunnrenteskatt skal innrettes for å virke nøytralt og rettferdig, før Stortinget inviteres til å ta stilling til om den bør innføres. Mulige konsekvenser for tilgang på kraft for norsk kraftforedlende industri bør være en del av utredningen. Disse medlemmer mener regjeringen så raskt som mulig bør varsle at grunnrenteskatt på vindkraft ikke innføres som planlagt fra 1. januar 2023.

Disse medlemmer vil påpeke at det synes åpenbart at regjeringen ikke har gjort tilstrekkelige vurderinger av hvilke konsekvenser de ulike skatteendringene for kraftbransjen vil ha for investeringer, produksjon, effektbalanse og forsyningssikkerhet. Disse medlemmer har stilt en rekke spørsmål til regjeringen om hvilke konsekvenser de ulike skatteendringene kan ha, uten å få tilfredsstillende svar. Disse medlemmer mener dette kan tyde på at utredningsinstruksen ikke er fulgt opp tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil videre påpeke at tilbakemeldingene på regjeringens foreslåtte skatteendringer fra internasjonale investormiljøer er entydige. Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere er svekket, og risikopremien er økt betydelig.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og må finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport, skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019), vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og bevilgningene til dette formålet har økt hvert år. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Olje- og energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med særlig vekt på grønne løsninger. Høyre har i alternativt statsbudsjett bevilget 50 mill. kroner til forskning og innovasjon for klimavennlig teknologi og energiomstilling.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Energi- og miljøpolitikk til beste for folk og næringsliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at nordmenn aldri har opplevd så høye strømpriser som i 2022. Norge og Europa har en energikrise som er politikerskapt, og folk flest og næringslivet er i en situasjon med sterkt økende priser på energi, drivstoff og mat. Dette skjer samtidig som staten tjener store penger på høye olje- og gasspriser, og både staten, fylkene og kommunene tjener enormt på de svært høye strømprisene.

Disse medlemmer mener at de store inntektene til det offentlige må komme befolkningen og næringslivet til gode. De rekordhøye strømprisene innebærer i praksis en ekstremt stor verdioverføring fra konsument til produsent, en konfiskering av verdier fra private husholdninger og bedrifter til det offentlige, og gjør dagens utfordrende situasjon verre. Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt at forbrukerne i en gjennomelektrifisert og selvforsynt energinasjon som Norge skal påføres store ekstrautgifter. Disse verdiene må derfor i størst mulig grad tilbakeføres til konsumentene.

Disse medlemmer vil prioritere det viktigste først og ønsker derfor konkrete og effektive tiltak som vil hjelpe folk og bedrifter med å komme seg gjennom en vinter med stadig økende priser på nødvendige basisvarer, og en energipolitikk som sikrer forsyningssikkerhet for norske forbrukere og at normalt levedyktige norske bedrifter og arbeidsplasser videreføres.

Disse medlemmer vil utvikle Norge som energinasjon. Oljenæringen skaper vekst, velferd og arbeidsplasser i hele landet. Dissemedlemmer vil legge til rette for arbeid og verdiskaping. Norge har store naturressurser, sterke bedrifter med mye kompetanse og erfaring, avanserte teknologimiljøer og mye kapital.

Disse medlemmer mener det må iverksettes mer kartlegging av forekomster av mineraler på norsk sokkel for å sikre muligheten for at etterspurte råvarer gir fremtidige inntekter til Norge.

Disse medlemmer jobber for en ansvarlig og økonomisk bærekraftig energi- og klimapolitikk. I tillegg er det for disse medlemmer viktig å kutte kostnader og byråkrati gjennom effektivisering av forvaltningen, slik at vi får en enklere hverdag for både folk flest og for næringslivet.

Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen petroleumsnæringen har for norsk økonomi og velstand. Disse medlemmer vil derfor at det skal satses videre på kartlegging og leting i olje- og gassektoren. Disse medlemmer mener det må åpnes flere blokker for leting og utvinning og bygges infrastruktur slik at Norge kan eksportere enda mer gass. I tillegg ønsker disse medlemmer å legge til rette for økt satsing på forskning og utvikling i sektoren. Disse medlemmer vil sikre stabile og langsiktige rammevilkår for olje- og gassnæringen og stimulere til fortsatt verdiskaping, lønnsomhet og konkurransekraft i bransjen. Disse medlemmer vil videre påpeke at Russlands krigføring mot Ukraina har tydeliggjort det store behovet Europa har for norsk gass, og hvor viktig det er at siviliserte demokratier, ikke bare udemokratiske diktaturer, satser på langsiktig og forutsigbar utvikling av lønnsomme og etterspurte petroleumsprodukter.

Disse medlemmer støtter ikke kostbar symbolpolitikk som kun flytter utslipp til andre steder i verden. Disse medlemmer støtter ikke CCS-prosjektet Langskip, der staten tar nesten all risikoen og velter regningen over på skattebetalerne. Disse medlemmer vil også stoppe elektrifiseringen av sokkelen. Det vil spare skattebetalerne for minst 50 mrd. kroner og sørge for rundt 10 TWh mer strøm til norske forbrukere og bedrifter på land.

Disse medlemmer vil styrke satsingen på fornybar energi. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde. Halvparten av produksjonen har nå rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder. Disse medlemmer ønsker et mer industrivennlig skattesystem for vannkraften for å sikre lønnsomme oppgraderinger og større kraftproduksjon.

Disse medlemmer mener at rimelig, fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og komme innbyggerne til gode. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for mer effektiv utvikling av vannkraft og for forskning og utvikling av andre lønnsomme og bærekraftige energikilder. Disse medlemmer støtter ikke utbygging av vindkraft på land, med mindre det er lokal tilslutning til prosjektet.

Disse medlemmer mener et godt strømnett er avgjørende for kraftforsyningen til både private husholdninger og til industrien, og det krever en effektiv organisering av nettselskapene for å sikre at forbrukernes og industriens kostnader blir lavest mulig.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 12 økes med 286,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer mener Norge må satse sterkere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon og samtidig redusere satsingen på petroleum. Disse medlemmer peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Disse medlemmer mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Disse medlemmermener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene vi står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Disse medlemmer viser til at FNs generalsekretær i sin åpningstale til klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh uttalte at vi er på full fart mot et klimahelvete, og har oppfordret alle land til å slutte å lete etter fossil energi. Norge har på klimatoppmøtet frontet et standpunkt om å fase ut alle fossile energikilder.

Det som er klart, er at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse å lete etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel, produksjonen må senkes, og vi kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik vi vil gjøre i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

Disse medlemmer viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker disse medlemmer å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass. Avgiften skal overføres til et fond for omstilling på sokkelen, støtte opp om nye teknologier, og å få ned utslippene. Et slikt fond vil være avgjørende for blant annet å kunne få fart på havvind for å elektrifisere sokkelen.

Disse medlemmer mener forskningen på fornybare energiløsninger må styrkes. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å opprettholde bevilgningene til forskningen som skjer under Energix. Energix jobber med de største utfordringene vi har akkurat nå: strømpriser, forsyningssikkerhet, klima- og naturkrisa. Energix er et av de viktigste instrumentene vi har for at forskning og næringsliv skal jobbe sammen for å sette fart på det grønne skiftet.

Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti setter av 30 mill. kroner til forskning på høydevind (Kitemill) i sitt alternative budsjett. Dette er en teknologi som kan hente ut mer energi fra vind uten de store inngrepene som landbasert vindkraft medfører mange steder i dag. Disse medlemmer peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger: fornybar energi, karbonfangst og -lagring samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å opprette og bevilge 30 mrd. kroner til en grønn investeringsbank.

Klimatilpasning

Disse medlemmer vil peke på at selv om vi klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader C. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Disse medlemmer vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått bevilget 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet. I tillegg foreslås det å øke bistand med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning i land som blir, og vil bli, rammet hardere enn oss.

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere CO₂-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader C, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad C uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene. Disse medlemmer vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er foreslått bevilget 300 mill. kroner til å utvikle karbonfangst en rekke andre steder i landet.

2.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at utslippene må ned for å avverge katastrofale klimaendringer og tap av natur. Dagens regjering kutter i det viktige skogvernet, når ikke klimamålene og gjør økonomien mer oljeavhengig mens industrien sliter med høye strømpriser. Rødt vil ha kraftfulle utslippskutt gjennom rettferdige fellesskapsløsninger. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett samt Rødts klimaplan, som viser hvordan vi kan kutte klimagassutslippene på en rettferdig måte.

Vi vet hvordan en rekke utslippskutt i industrien kan tas. Når kraftprisene stiger og CO₂-kompensasjonsordningen svekkes, krever det en ekstra innsats for å opprettholde og videreutvikle fastlandsindustrien – og unngå nedlegging og utflagging til land med mer fossil energibruk og billigere arbeidskraft. Nå er tiden for å få tatt i bruk teknologi vi vet virker, for å kutte utslipp og spare energi. Blant annet innfører Rødt programmer for å kutte store punktutslipp og utfase fossil fyring i industrien. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjettforslag, som foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling på miljøteknologi og stiller klimakrav ved en del av CO₂-kompensasjonen til industri.

Rødt setter av penger til å komme godt i gang med utviklingsprosessen for karbonfangst og -lagring på åtte avfallsanlegg over hele landet.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: De skyhøye strømprisene fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før.

Rødt vil at staten skal investere 1 mrd. kroner i energitiltak i bygg. Dette medlem vil styrke Enovas tilskuddsordninger og gjør dem enklere og mer tilgjengelige for alle. For annen energiproduksjon setter Rødt av midler til oppgradering av vannkraftverk og styrker utvikling innen energieffektivisering og bergvarme.

Mer miljøvennlig transport

Dette medlem mener at vi trenger en mer klimavennlig samferdselspolitikk. Derfor satser Rødt på kollektivtrafikk, jernbane og trygge veier over hele landet framfor store motorveier.

Dette medlem ønsker å øke Enova-støtten til transportformål som elbillading i borettslag og utslippsfri fergedrift med 280 mill. kroner og sette i gang en stor utbygging av ladestasjoner på hvile- og rasteplasser særlig rettet mot yrkestrafikken.

Rettferdige miljøavgifter

Alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor de bor, eller hva de har på konto. Rødt foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke CO₂-avgiften med 38 prosentpoeng fra 2023 – fordi store utslipp må koste. Men for å unngå at miljøpolitikken blir urettferdig, foreslår Rødt i sitt alternative statsbudsjett å betale tilbake økningen til alle med inntekt under 500 000 kroner, med tillegg for de som har barn, og de som bor i distriktene. Dette medlem mener at det bør innføres en avgift som øker med antall flyreiser en person gjør mellom de største byene, der hvor det er mulig å ta tog og annen kollektivtransport.

Rødts klimaplan

Altfor lenge har norsk klimapolitikk kun dreid seg om målsettinger langt fram i tid og for lite om konkret handling. Det haster å kutte i klimagassutslippene for å stanse de verste utslagene av de menneskeskapte klimaendringene. Ifølge FNs siste anslag går verden mot 2,8 graders oppvarming hvis vi ikke handler raskt. Klimaendringene fører allerede til ekstremvær. 2,8 graders oppvarming vil bety global katastrofe.

Utslipp henger sammen med ulikhet. Det er de rikeste som forurenser mest. Det er store forskjeller mellom stater og verdensdeler. Men nye tall og data fra World Inequality Lab slår fast at ulikhet i utslipp, kalt karbonulikhet, er større internt i land enn mellom land. Også i Norge står de rikeste for de største utslippene: Ifølge tall fra samme kilde hadde de 10 pst. som tjener mest, et karbonavtrykk over dobbelt så stort som de 40 pst. i midtsjiktet av befolkningen. Derfor må rettferdig klima- og miljøpolitikk være mer enn bare et slagord. Det er helt nødvendig at de rikeste kutter mest om vi skal hindre de verste utslagene av de menneskeskapte klimaendringene. For å sikre folkelig oppslutning om en handlekraftig klimapolitikk må kostnadene fordeles rettferdig, slik at vi ikke sender regningen til folk med dårlig råd og til distriktene, mens de som har mest og forurenser mest, kan fortsette som før. Samtidig må et land som Norge, som er rikt sammenlignet med andre, ta et større ansvar for globale utslippskutt. Dette medlem viser til Rødts klimaplan, som viser hvordan dette kan gjøres.

Løsningen på klimakrisa er ikke å bygge ned mer norsk natur, enten det dreier seg om vindturbiner i reinbeiteområder eller å gå løs på vernede vassdrag. Både klimagassutslippene og nedbygging av natur truer jordas tåleevne. De to krisene forsterker dessuten hverandre. Når naturen bygges ned, forsvinner også jordas naturlige CO₂-lagre. Derfor må klimapolitikken være på naturens premisser.

Oppfølging av kraftsituasjonen

Dette medlem viser til Meld. St. 11 (2021–2022), hvor regjeringen skriver:

«Gjennomgangen og utredningene av årets kraftsituasjon må følges opp med tiltak som gjør Norge rustet til å møte tilsvarende perioder i de nærmeste årene. Regjeringen vil komme tilbake til dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett for 2022 og i statsbudsjettet for 2023. Etter gjennomgangen av kraftsituasjonen, vil regjeringen ha dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet.»

Dette medlem mener at regjeringen ikke har tilstrekkelig redegjort for hvordan dialogen med Storbritannia og EU vil arte seg nå etter gjennomgangen av kraftsituasjonen i forbindelse med statsbudsjettet, og hvilke politiske mål regjeringen har for denne.

2.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at klima- og miljøutfordringene ikke kjenner landegrenser. De må løses i fellesskap, og Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp slik at vi når 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Dette medlem påpeker at klimagassutslippene må kuttes med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og at utslippskuttene må tas innenlands. I 2050 skal utslippene være redusert med minst 90–95 pst., og Norge skal fjerne mer klimagass fra atmosfæren enn vi slipper ut. Dette medlem påpeker at det er mer offensivt enn om Norge skulle arbeidet for å være klimanøytrale i 2050.

Dette medlem understreker at Norge i 2019 inngikk en klimaavtale med EU om å oppfylle målene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. fra 1990 til 2030. I etterkant har både EU og Norge meldt inn et forsterket klimamål, og EU har lagt frem sin klimapakke «Fit for 55».

Dette medlem påpeker at siden norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, vil det få stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enige om. Dette medlem mener Norge fortløpende må implementere alle EØS-relevante direktiv som omfatter klima, og at dette må skje senest ett år etter vedtak i EU.

Dette medlem understreker at naturødeleggelsene, sammen med klimaendringene, er den største trusselen vi står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden. Dette medlem påpeker at regjeringspartiene tar satsingen på natur i feil retning og kutter blant annet i skogvernet, vannforvaltningen og miljøkartleggingen.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at vi utvinner. Derfor mener dette medlem at må vi slutte å lete etter mer olje og gass og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må også være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet.

Dette medlem påpeker at vi innen 2030 skal oppnå 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren. Hele verden må omstille seg fra fossil til fornybar energi. Et kutt på 50 pst. utslipp fra petroleumssektoren avhenger av elektrifisering fra land. Dette medlem er derfor for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, men mener oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av andre løsninger, som CCS og havvind. Dette medlem påpeker at oljenæringen i tillegg må arbeide for energieffektiviseringstiltak, slik at energibehovet reelt sett reduseres.

Dette medlem viser til at det er en helt ekstraordinær situasjon i Europa akkurat nå. Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina og deres hybride krigføring mot Europa, der energi brukes som våpen, er hovedårsaken til energimangelen i det europeiske markedet. Strupingen av gass til Europa, og Europas handlingsplan for å slutte å kjøpe russisk gass, samt den verste tørken på minst 500 år har ledet til rekordhøye strømpriser i Norge og Europa.

Dette medlem vil påpeke at de høye strømprisene er vanskelige å håndtere for husholdninger og næringslivet. Derfor har mange land, inkludert Norge, innført tiltak for å bremse de negative økonomiske effektene. Dette medlem understreker at det ikke bare er energi som blir dyrere, men også mat, boliglån og andre varer har økt kraftig i pris. Dette setter mange personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Dette medlem peker på at det har vært flere hendelser, både globalt og i Norge, dramatiske naturskader. Det illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. Det er derfor viktig at regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om klimatilpasning. Dette medlem vil i den forbindelse peke på den viktig kunnskapen fra Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) om hvordan man kan tilpasse det norske samfunnet til klimaendringer uten at slike tiltak går på bekostning av de øvrige bærekraftsmålene. Dette medlem vil videre peke på viktigheten av å sikre og helst øke bevilgningen til dette viktige arbeidet, noe som også er påpekt av Klima- og miljødepartementet i deres tilsvar til Riksrevisjonens undersøkelse fra vinteren 2022 om myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Dette medlem påpeker at reparasjon av ulike produkter, fremfor kasting, er viktig i det grønne skiftet. Reduksjon eller fritak for moms på reparasjoner vil gjøre det mer attraktivt å velge reparasjon. Dette medlem har merket seg at norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg, og mener at momsfritak på reparasjoner av for eksempel klær og sko er et viktig tiltak for å styrke den sirkulære økonomien.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. 3 S (2022–2023), der blant annet kraftskatt og fjerningen av elbilfordelene omtales.

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås store endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett på denne rammen.

Dette medlem konstaterer at Norge høsten 2022 er en del av problemet og ikke en del av løsningen på klimakrisen. De norske klimagassutslippene har knapt gått ned siden 1990, og det vil etter planen investeres mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2023 enn i all annen industri til sammen. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Denne politikken gjør velferden og økonomien vår sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor en rekke forslag på OEDs budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

En annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS). Miljøpartiet De Grønne vil forby store punktutslipp i Norge og foreslår at forbudet trer i kraft i 2030, slik at virksomhetene får en syv års frist på å innfri kravet. Staten bør delfinansiere CCS eller overgang til andre nullutslippsløsninger der dette er nødvendig.

Dette medlem foreslår også en sterkere og raskere satsing på havvind. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås 1 mrd. ekstra til et fond for å bidra til rask utbygging av mye havvind på norsk sokkel innenfor forsvarlige miljørammer. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og våre naboland, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter samtidig som nødvendige miljøkrav ivaretas.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem blant annet å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

2.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteen medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at husholdninger og næringsliv det siste året har blitt hardt rammet av skyhøye strømpriser. Dette skjer samtidig som staten får enorme ekstrainntekter fra salg av kraft. Det er derfor rimelig å betale tilbake til husholdninger som sliter kraftig nå. Strøm er et fellesgode på lik linje med mange andre nødvendigheter. Det er politisk bestemt at det norske folk skal bruke strøm til å varme opp husene sine. Når husholdningene ikke har andre fullgode alternativer, må politikerne også sørge for at det er mulig å bruke strøm som varmekilde fremover uten at regningen blir urimelig høy.

Dette medlem viser til rapporten «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022» fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som viser at 400 000 norske husholdninger sliter økonomisk eller har alvorlige økonomiske problemer. Rapporten peker på at mange står i et reelt valg mellom mat og strøm ved at 1 av 6 husholdninger enten må spare inn på mat for å få råd til strømregningen eller kutte strømforbruket for å få råd til mat.

Dette medlem har derfor gjentatte ganger fremmet forslag om en forsterket strømstøtteordning der staten skal kompensere 100 pst. over 50 øre/kWt. En slik ordning vil bidra betydelig for de som nå sliter. En slik ordning ville også gitt langt større grad av forutsigbarhet i en tid der usikkerheten er stor for norske husholdninger. Om husholdningers økonomi blir for trang, vil mange ikke ha mulighet til å redusere eget strømforbruk ved å for eksempel investere i varmepumper eller etterisolere. Dette er kostbare enkelttiltak, men med en sterkere strømstøtteordning vil flere ha råd til å gjøre disse investeringene og dermed redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange langs kysten og bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. For det første er norsk sokkel en «moden» sokkel, og verdien av olje- og gassressursene avtar. For det andre er Norge forpliktet av Parisavtalen, og vi må gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping. I 2021 modellerte IEA hvordan energimiksen i verden vil se ut dersom vi når 1,5-gradersmålet. Rapporten viste at vi har nok fossil energiproduksjon i dag til å dekke behovene i 2050. Derfor må Norge aktivt satse på å ta en ledende posisjon i verden når det gjelder videreutvikling og omstilling av kompetanse- og fagmiljøene til grønn industri.

2.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 279 737 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det siste året med krig i Ukraina har ført det europeiske energisystemet i kraftig ubalanse og gitt rekordhøyde strømpriser. Energikrisen gir store utfordringer som må løses her og nå. Samtidig må energi-, klima- og naturkrisene sees i sammenheng. Det vi gjør i dag, må også bidra til å løse de langsiktige utfordringene.

Disse medlemmer mener et virkemiddel som bidrar til å løse flere utfordringer, er å bygge ut vesentlig mer fornybar kraftproduksjon så raskt som mulig. Under Solbergs regjeringsperiode ble det gitt konsesjon til i overkant av 16 TWh ny kraftproduksjon. Dette tilsvarer kraftforbruket til om lag én million husstander. Mer kraft vil bidra til lavere strømpriser, bedre forsyningssikkerhet og gjøre det mulig å gjennomføre et grønt skifte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil utvikle norsk sokkel som energiressurs og mener 26. konsesjonsrunde bør lyses ut så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at det må avholdes auksjon for havvind på Sørlige Nordsjø II i 2023, og at hele Sørlige Nordsjø II bør utvikles samtidig. Det bør også vurderes om det er mulig å utvikle mer enn 3 GW på Sørlige Nordsjø II. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at rammevilkårene for havvind må avklares så raskt som mulig dersom det skal være mulig å komme i gang.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at petroleumsforskning er viktig i arbeidet med å videreutvikle norsk sokkel, og viser videre til at bransjen har anledning til å bidra mer til dette arbeidet i 2023. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere statens andel noe.

Disse medlemmer mener samtidig at staten bør ta et noe større ansvar for å bidra til forskning på klimateknologi, og foreslår derfor å øke bevilgningene til dette.

Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralforekomster som vil være viktige for å lykkes med det grønne skiftet i Europa. Russlands angrep på Ukraina understreker viktigheten av at Europa i større grad opparbeider seg strategisk autonomi innen viktige innsatsfaktorer. I Norge er det både et potensial for mer gruvedrift, men også mer resirkulering av mineraler og andre strategiske innsatsfaktorer som allerede er i omløp. Disse medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av kortere behandlingstid for nye gruveprosjekter og at det stilles strenge natur- og miljøkrav til nye gruver.

2.2.2 Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Komiteen viser til at det budsjetteres med 1 700 000 kroner på dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. Videre at de er fagetat for mineraler på kontinentalsokkelen og gir faglige råd i forbindelse med vurdering, undersøkelse og utvinning av disse. Direktoratet gir også departementet faglige råd om lagring av CO₂ på norsk sokkel.

2.2.4 Kap. 1810 Oljedirektoratet Post 1 og 21

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at EUs klimapolitiske rammeverk er svært ambisiøst og innebærer at fossil energi skal erstattes med fornybar energi. Gass vil imidlertid fremdeles være en viktig bro til fornybarsamfunnet, og Europa vil være avhengig av stabile gassleveranser fra Norge i mange år fremover. Krigen i Ukraina har medført at flere land i Europa ønsker en rask utfasing av russisk gass i europeisk gassforsyning. Dette understreker viktigheten av norsk gass. Naturgass fra Norge kan også brukes til å produsere utslippsfritt blått hydrogen, som kan bli en viktig energibærer i Europas energiomstilling. Blått hydrogen kan nyttiggjøres i både industri, til transport og i kraftsektoren. Dette understreker viktigheten av å føre en stabil og forutsigbar lete- og arealpolitikk som bidrar til å utvikle nye petroleumsforekomster, og at det fremover bør vurderes hvordan letepolitikken kan innrettes mer mot gass fremfor olje.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at vi er nødt til å redusere klimagassutslippene. Derfor må vi også slutte å leite etter ny olje. Rødt vil ikke gjennomføre nye TFO-runder og kutter derfor i midlene til dette og til leiting etter nye olje- og gassressurser. Mineralutvinning på havbunnen er for det første unødvendig, da vi er nødt til å gjenbruke mineraler som allerede er i omløp istedenfor å hente ut nye, og for det andre er det stor risiko for at gruvedrift på havbunnen vil ødelegge det sårbare og unike dyrelivet i havet. Rødt kutter derfor også i disse midlene. Rødt støtter et moratorium mot utvinning av mineraler på havbunnen og at vi får økt kunnskap om miljøkonsekvensene.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at åpningsprosessen for dyphavsmineraler stanses i påvente av økt kunnskap både om naturen og om tidslinje og mineralbehov.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at en eventuell ny gasskontrakt med EU ikke fører til nye prosjekter i Barentshavet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der 10 mill. kroner foreslås omdisponert fra Oljedirektoratet til flom- og skredsikringstiltak. Dette medlem er ikke mot all forskning på petroleumsvirksomhet, da en del forskning fremmer klima- og miljøtiltak på sokkelen. Dette medlem mener bransjens forskning på klima og miljø bør følge de ordinære tilskuddsordningene. Dette medlem påpeker at bransjen selv også bør finansiere en del forskning.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at posten blant annet omfatter geologisk kartlegging av petroleumsressurser på sokkelen, samt et forslag om å bruke 30 mill. kroner på posten til grunnundersøkelser. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle arbeidet med geologisk kartlegging av petroleumsressurser og omdisponere midlene til å styrke den miljøfaglige kvaliteten i arbeidet med å forberede havvindprosjekter på sokkelen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle arbeidet med geologisk kartlegging av petroleumsressurser på sokkelen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner som følge av bortfall av oppgaver knyttet til letevirksomhet.

2.2.5 Kap. 4810 Oljedirektoratet

2.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 46 261 600 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Kap. 1820 postene 1, 22 og 60

Komiteens medlem fra Rødt viser til at klimaendringene fører til økt fare for skred og flom også i Norge. Det er derfor helt nødvendig at vi begynner å ta igjen det store etterslepet i dette arbeidet i Norge. Rødt foreslo derfor bevilget ytterligere 200 mill. kroner til flom- og skredforebygging i regi av NVE, og vi øker bevilgningen for å bistå kommunene med overvannsproblematikk med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne peker på at klimaendringene fører til at behovet for flom og skredsikringstiltak øker. Dette vil føre til store offentlige utgifter i tiårene som kommer. Det vil være billigere å forebygge klimarelaterte skader enn å måtte rydde opp etter at skadene oppstår. Derfor haster det å øke innsatsen. NVE har tidligere identifisert behov for konkrete sikringstiltak til om lag 4 mrd. kroner og har også anslått at det vil koste mellom 50 og 120 mrd. kroner å sikre alle eksisterende bygg etter samme krav som de som gjelder for nye bygg i TEK 17.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 350 mill. kroner mer enn regjeringen til flom og skredsikringstiltak over kap. 1820 post 22 og 60.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningen til flom- og skredforebygging under Norges vassdrags- og energidirektorat med 30 mill. kroner.

2.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det budsjetteres med 147 653 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker NVEs sentrale oppgave med å behandle konsesjonssøknader. Det grønne skiftet og økt industrialisering har gitt NVE et rekordhøyt antall konsesjonssøknader. For å få ned saksbehandlingstiden har Høyre fremmet en rekke forslag som blant annet hurtigspor for nett- og kraftutvikling i forbindelse med større industrietableringer, og om at flere av prosessene i konsesjonsbehandlingen kjøres parallelt, ikke sekvensielt. For eksempel kan konsesjonssøknad og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) sendes inn samtidig. Dette vil effektivisere saksbehandlingen og korte ned saksbehandlingstiden.

2.2.8 Kap. 1850 (Nytt) Klima, industri og teknologi

Det foreslås bevilget 4 866 500 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Kapitlet er nytt.

Komiteen viser til rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) om at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnader.

Komiteen viser til at det å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ vil legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Dette vil også gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteen viser til planene om fangst av CO₂ fra Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, samt andre prosjekt som er under oppseiling i Norge.

Videre viser komiteen til at staten og industriselskapene har forhandlet fram avtaler om statlig støtte til prosjektet. Dette inkluderer blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO₂-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene. Industriselskapene har tatt betingede investeringsbeslutninger på bakgrunn av disse avtalene.

2.2.9 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2023 forventes å bli 28 300 mill. kroner. I saldert budsjett 2022 var SDØEs andel av investeringene 26 500 mill. kroner. Økningen i SDØEs andel av investeringene forventes å bli 6,8 pst. høyere i 2023 sammenlignet med 2022, noe som tilsvarer en økning på 1 800 mill. kroner.

2.2.10 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Komiteen har merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE er budsjettert til anslagsvis 514 400 mill. kroner i 2023, og at dette er en markant økning fra 96 200 mill. kroner i saldert budsjett 2022. Komiteen merker seg at SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris i 2023 på 912 kroner per fat sammenliknet med 559 kroner per fat i saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak vesentlig høyere prisforventninger på olje og gass.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Det vises til Prop. 1 S (2022–2023) fra Olje- og energidepartementet (OED) med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var utkvittert.

I tabell 5.1 angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. I det følgende omtales anmodningsvedtak der komiteen har merknader til OEDs oppfølging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke, men vil komme tilbake til dette ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til stortingsvedtak 35 punkt 5 (2021–2022) der Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. Disse medlemmer merker seg at det presenteres, en plan for dette arbeidet i statsbudsjettet for 2023, men bemerker samtidig at tiltakene som presenteres, neppe er tilstrekkelig for å nå Stortingets mål.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen ikke har levert en plan med et sett tiltak som skal realisere 10 TWh energisparing i 2030, i tråd med vedtak 714 i stortingssesjonen 2016–2017. Disse medlemmer mener videre at regjeringen har vannet ut målet ved å innsnevre det til eksisterende bygg og ikke en generell nedtrapping av energibruken som inkluderer eksisterende bygg.

Disse medlemmer viser til vedtak 731 i stortingssesjonen 2021–2022 der regjeringen bes vurdere og fremme forslag som sørger for at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen i sin redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket kan se ut til å ikke ønske forskrifter om hvem og hva som bør prioriteres, og vil forvente at regjeringen faktisk legger fram forslag om hvordan køen kan prioriteres i revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingsvedtak 35 punkt 5 (2021–2022) fra 2. desember 2021:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Disse medlemmer viser til regjeringens redegjørelse for vedtaket i Prop. 1 S (2022–2023) fra Olje- og energidepartementet. Disse medlemmer påpeker at regjeringen mener vedtaket kan oppfylles ved riving av bygg. Disse medlemmer mener dette åpenbart bryter med Stortingets intensjon om at 10 TWh energi skal reduseres i bygg, og mener regjeringen må utarbeide en plan som viser hvordan målet kan nås uten riving av bygg.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke har fulgt opp Stortingsvedtak 35 punkt 5 (2021–2022 i tilstrekkelig grad, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nedtrappingsplan for energibruk i eksisterende og nye bygg fra 2015 til 2030, med mål om 10 TWh i reduksjon ut over tiltak for økt produksjon av strøm og annen oppvarming.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til stortingsvedtak 35 punkt 25 (2021–2022, 2. desember 2021:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskala grønn hydrogenproduksjon.»

Disse medlemmer mener regjeringens redegjørelse og påfølgende konklusjon om at vedtaket er oppfylt, ikke er i tråd med stortingsvedtaket. Disse medlemmer mener regjeringen må lage en konkret plan for hvordan det skal legges til rette for storskala grønn hydrogenproduksjon, inkludert hvilke virkemidler og støtteordninger som må på plass gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til anmodningsvedtak 386, 15. februar 2022:

«Stortinget ber regjeringa i konsesjonssaker om nett legge til grunn ei heilskapeleg samfunnsøkonomisk vurdering som ivaretek omsynet til utbygging i arealknappe område og offentleg utnytting av arealet og utvikling av områda, og at dette også blir gjort i saka om den planlagde 420 kV-strekninga mellom Hamang i Bærum kommune og Smestad i Oslo kommune».

Disse medlemmer mener vedtaket ikke er fulgt opp etter Stortingets intensjon. Det er ikke nok at høringsuttalelsene fra lokale interesser og virkninger for arealbruk, natur og andre berørte interesser bli avveid i konsesjonsprosessen, i tillegg til at det foretas en samfunnsøkonomisk vurdering på lik linje med andre konsesjonssaker for utbygging av kraftnett.

Disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 669, 23. mai 2016 der

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) sier at de ser på vedtaket som fulgt opp. Disse medlemmer er uenig i dette og anser vedtaket som ikke fulgt opp. Disse medlemmer viser til at vedtaket slår fast at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Regjeringens har ikke informert Stortinget om hvorvidt 15 pst. av de forringede økosystemene er restaurert eller om Norge er i rute til å innfri målet. Disse medlemmer forventer at regjeringen legger frem nødvendige tiltak for at målet nås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2023 rapportere om fremdriften i arbeidet med å restaurere 15 pst. av de forringede økosystemene i Norge innen 2025.»

3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 10. oktober og 15. november 2022 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2022–2023). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 18 704 920 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 13 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2022–2023). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2022 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2022–2023), som ble lagt frem 6. oktober 2022 med Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023), som ble lagt frem av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen 10. november 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse, og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer, som enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og følgende løse forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023). Forslagene ble vedtatt i Stortinget 1. desember 2022 med flertallets stemmer:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien innen 2030, og utrede innretningen av forbudet. Samtidig varsles det at det utredes hva som kan være hensiktsmessige avgrensinger.»

«Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, med sikte på ikrafttredelse i 2025.»

«Stortinget ber regjeringen sende forslag om opptrapping av omsetningskrav for avansert biodrivstoff i luftfart på høring, med forslag om et omsetningskrav på 2 volumprosent fra 1. juli 2023.»

«Stortinget ber regjeringen sende forslag om innføring av omsetningskrav for avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart og fiske på høring, med forslag om et omsetningskrav på 4 volumprosent fra 1. juli 2023, og med en videre opptrapping til 6 pst. i 2024.»

«Stortinget ber regjeringen framskynde innføringen av det planlagte omsetningskravet på 10 pst. for ikke-veigående maskiner til 01. januar 2023. Biogass skal holdes utenfor kravet.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktene for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer og at enkelte bedrifter har lave CO₂-utslipp og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revisjonen av forvaltningsplanen for norske havområder vurdere om deler av de områdene hvor det etter gjeldende forvaltningsplan ikke skal tildeles nye tillatelser eller enkelte ikke-åpnede områder, bør defineres som varig petroleumsfrie områder.»

3.1.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett, fremfor å bruke mer, skal prioritere tydeligere for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettforslaget ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging og kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og sørge for at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Klima- og naturkrisen kan ikke settes på vent selv om verden står foran mye usikkerhet. Klimakrisen vil merkes stadig mer i årene som kommer, globalt og i Norge. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget til regjeringen legger opp til nødvendige kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser, både for 2023 og årene som kommer. Omstillingen vi skal gjennom, vil skape nye grønne næringer og arbeidsplasser i hele landet og ruste dagens bedrifter og arbeidstakere for omstillingen framover. Disse medlemmer viser til at regjeringens klima- og fordelingspolitikk er rettferdig fordi den skaper verdier, utjevner forskjeller og kutter utslipp – samtidig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med å etablere et nytt og viktig klimastyringssystem som skal gjøre klima til ramme rundt politikken og beslutningene til regjeringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram første årlige klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet for 2023.

3.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Klima- og miljøutfordringene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klima- og miljøutfordringene er blant de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve en enorm og hurtig global omstilling av blant annet kraftsystemer, transport og industri. Disse medlemmer mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å bidra betydelig til det grønne skiftet globalt, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at verdens land også har forpliktet seg å nå bærekraftsmålene innen 2030. De 17 målene og 169 delmålene er verdens felles arbeidsplan for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. Målene er gjensidig avhengig av hverandre, og det vil neppe være mulig å nå bærekraftsmål 13 om klima uten at det oppnås betydelig fremgang også på de andre målene.

Disse medlemmer vil understreke at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at de siste årenes offensive klimapolitikk har bidratt til at utslippene har gått ned flere år på rad, og at det er lagt godt til rette for nye industrielle klimasatsinger i Norge. Klimapolitikken må fortsette å legge til rette for at det utvikles teknologi og etableres nye virksomheter som både skaper verdier og nye grønne jobber i Norge, men som også kan bidra til store utslippsreduksjoner i andre land.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2022 inneholdt netto kutt i klimatiltak sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet beregnet at utslippene i Norge ville være 1,5–2 millioner tonn CO₂ høyere i 2030 med regjeringen Støres budsjettforslag, enn det ville ha vært med regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har økt Norges klimamål fra 50–55 pst. kutt innen 2030 til 55 pst. kutt innen 2030. Samtidig foreslår regjeringen svært begrensede utslippsreduksjoner i budsjettet for 2023. Dette viser at det er stor avstand mellom ord og handling.

Disse medlemmer vil påpeke at økt tilgang på fornybar energi er en av de viktigste innsatsfaktorene i det grønne skiftet både hjemme og ute. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringens varslende skatteendringer for kraftsektoren bidrar til å bremse utbyggingen av fornybar energi i Norge og svekker Norges omdømme som et forutsigbart og attraktivt sted å investere.

Disse medlemmer er bekymret over det raske tapet av arts- og naturmangfold i verden. WWF anslår at omlag 70 pst. av artsmangfoldet er tapt siden 1970. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold. Samtidig er menneskelig påvirkning gjennom nedbygging av verdifulle habitat, avskoging og forringelsen av naturlige økosystemer en viktig bidragsyter. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av natur.

Klimagassutslipp og utslippskutt

Disse medlemmer har merket seg fremleggelsen av Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2022–2023), Regjeringas klimastatus og -plan, og er positive til en helhetlig oppstilling av klimamål, dokumenterte utslippskutt og tallfestede tiltak. Disse medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen i liten grad tallfester utslippseffekten av ulike tiltak. Av totalt om lag 90 tiltak er det kun 6 der utslippseffekten er tallfestet. Nye tallfestede tiltak fra regjeringen, ut over tiltak som videreføres fra forrige regjering, summerer seg til kun 10 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke er i rute til å nå klimamålet innen 2030. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett omfatter tiltak som vil ha en utslippseffekt på 165 000–200 000 tonn CO₂, noe som er vesentlig høyere enn det regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti legger opp til i budsjettforliket.

Forskning, utvikling og innovasjon

Disse medlemmer viser til at det er viktig å fortsette satsingen på og prioriteringen av forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode. Disse medlemmer mener Enova må være et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg doblet de årlige bevilgningene til Enova, og at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår en betydelig økning i Enovas budsjetter.

Disse medlemmer understreker at rammene for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge ble betydelig styrket under regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser samtidig til Nysnø Klimainvesteringer AS, som regjeringen Solberg opprettet i 2017 som et statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Vi står overfor en omstilling som vil kreve store investeringer for norsk industri og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at regjeringens generelle rammevilkår for næringslivet er betydelig forverret på bare to statsbudsjett, herunder kraftige skatteskjerpelser. Det vil gjøre det mer krevende for norske virksomheter å dra nytte av mulighetene denne omstillingen vil gi.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er vårt internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og regjeringen Solbergs opprettelse av et klimafond som over de neste årene skal investere 10 mrd. kroner i fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp denne satsingen. Norges øvrige bistandsarbeid, og vår rolle som katalysator for privat kapital gjennom blant annet Norfund, er også sentralt for at utviklingsland skal være bedre rustet til å redusere utslipp og håndtere klimaendringene i dag og i fremtiden. Denne koblingen understrekes gjennom bærekraftsmålene.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs klimasamarbeid med EU. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at norske virksomheter har like konkurransevilkår som våre viktigste konkurrenter, og bidrar til at Europa samlet sett får en langt mer kraftfull klimapolitikk enn det man ellers ville hatt. Klimasamarbeidet med EU gjør at norske klimamål er langt mer forpliktende enn det klimamålene fra 2008 og 2012 var, og innebærer blant annet at Norge må forholde seg til årlige utslippsbudsjetter. Disse medlemmer vil også fremheve at regjeringen Solberg fremmet og fikk vedtatt en ny klimalov, som lovfester Norges klimamål for 2050.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at vi i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke dem mer effektivt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen strategi for sirkulærøkonomi, som det forventes at regjeringen følger opp. Det er særlig viktig at byggsektoren, som den største enkeltstående avfallssektoren, reduserer avfallsmengdene fra sin virksomhet, og disse medlemmer vil vise til regjeringen Solbergs tiltak for å bidra til mer ombruk av byggematerialer.

Marin forsøpling og forurensing

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at vi adresserer utfordringen i Norge, men også over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2018 opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer forventer at regjeringen viderefører dette arbeidet og Norges arbeid for bærekraftig havforvaltning gjennom FNs havpanel. Disse medlemmer peker på viktigheten av å videreføre arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme.

3.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en effektiv, økonomisk klimapolitikk som virker. Disse medlemmer vil prioritere kostnadseffektive tiltak, ikke kostbar symbolpolitikk. Målet er å få redusert de samlede utslippene. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltakene som i et globalt perspektiv gir størst reduksjon i CO₂-utslipp for hver krone investert. Norge må ha en klimapolitikk som bidrar til arbeidsplasser og gir reelle utslippskutt til en lavest mulig kostnad. Disse medlemmer er imot en sterk økning i CO₂-avgiften. Disse medlemmer ønsker å kjøpe klimakvoter fremfor å betale for dyre symboltiltak. Forurensingen kjenner ingen landegrenser, og en vesentlig del av utslippene i Norge skyldes utslipp fra andre land. Disse medlemmer vil derfor arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser, og som gir reell global miljø- og klimaeffekt.

Disse medlemmer vil redusere tiltak som kjøp av skog for vern, og heller satse på tiltak som skogplanting og gjødsling av skog for å redusere utslipp og øke verdiskapingen i Norge. Politikken bør baseres på aktiv bruk og forvaltning fremfor vern av naturen. Disse medlemmer vil legge til rette for et teknologinøytralt system der lave utslipp gjennom hele livsløpet belønnes. Eksempler på dette er biogass og hydrogen, som kan bidra til reduserte utslipp i transportsektoren og landbruket. Norge må rustes bedre for å håndtere klimaendringene, og disse medlemmer vil derfor prioritere flom- og skredsikring. Disse medlemmer vil også prioritere arbeidet mot forsøpling på land og i havet, og mener en av Norges viktigste roller innen miljø og klima er å bidra til eksport av resirkulerings- og gjenvinningsteknologi og -løsninger.

3.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 13 økes med 1,83 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring, men at vi dessverre er på etterskudd med å bekjempe den. Disse medlemmer vil understreke at vi ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt, og mener klimabudsjett må legge føringer slik at vi sikrer at investeringene og pengebruken ikke undergraver klimamålene og de internasjonale forpliktelsene om å nå 1,5-gradersmålet. Sosialistisk Venstreparti har derfor vist hvordan utslippene kan kuttes. Om andre har andre måter å gjøre det på, ser vi gjerne på det. Det blir viktig at kuttene skjer på en rettferdig måte samtidig som vi bidrar til ny næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon. Samtidig må naturens evne til å ta opp og lagre CO₂ opprettholdes. Arealpolitikken vil spille en viktig rolle både for å nå klimamålene og for vår evne til klimatilpasning. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder derfor et klimabudsjett med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 70 pst. innen 2030. Det har vært styrende for budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Disse medlemmer vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Disse medlemmer vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og forurensning må bli dyrere.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen og stanse naturtapet. Disse medlemmer mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere.

Disse medlemmer viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Disse medlemmer vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 850 mill. kroner til Enova ut over regjeringens forslag. Det vil være et viktig bidrag til både klimaløsninger og energieffektiviseringsløsninger. Havvind kan være en løsning for å skaffe mer fornybar energi, men den må bygges kostnadseffektivt og med minst mulig negativ påvirkning på fiskeri, sjøfugl og marint liv.

Disse medlemmer vil også vise til at Sosialistisk venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 100 mill. kroner til et punktutslippsprogram i Enova som skal gi støtte til store reduksjoner i punktutslipp som kan realiseres innen 2030.

Dersom klimagassutslippene skal gå ned og omstilling lønne seg, så er et av de mest hurtigvirkende tiltakene å øke kostnaden ved å forurense samtidig som en sørger for investeringsvirkemidler til omstilling. Disse medlemmer vil derfor vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO₂-avgiften med 50 pst. sammenlignet med 2022-nivå, og øke CO₂-avgiften på sokkelen med 50 pst.

Disse medlemmer mener at det er avgjørende at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. I år har vi vært i en situasjon med ekstreme strømpriser. Den beste løsningen på sikt er å sette alle i stand til å bruke mindre strøm, det gir lavere kostnader og mindre forbruk. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft, energieffektivisering av boligene og ta i bruk ny teknologi for effektstyring av forbruk. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene til dette fra Enova økes med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til forslag om å øke skogsatsingen internasjonalt med 100 mill. kroner, og økning i klimabistand på ramme 4. Dette er nødvendig om verden skal nå klimamålene, og for at Norge tar en del av vårt historiske ansvar for klimautslipp.

Disse medlemmer vil også vise til enigheten med regjeringen, hvor man har fått på plass ekstra strømstøtte til bostøttemottakere og studenter og en stor utbetaling til alle husholdninger.

Veitrafikk

Disse medlemmer mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor avgiftene på kjøp av nye fossile biler og drivstoffavgiftene økes. Denne politikken sørger for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfellet med regjeringens politikk. Det må også legges bedre til rette for sykler, elsykler og rimelig kollektivtransport.

Disse medlemmer vil videre vise til at om vi skal klare å nå målene om at ingen nye personbiler skal være fossile fra 2025, må det gis tilskudd til å opprette lademuligheter der folk bor. Derfor er det foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å bevilge 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2021–2022) til å utvikle ladeinfrastruktur i distriktene.

Grønne kommuner

Disse medlemmer vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som vi har sett blant annet i elfergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Disse medlemmer vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil beholde og prioritere 300 mill. kroner til ordningen Klimasats, som har bidratt til en rekke kommunale og fylkeskommunale klimakuttprosjekter. Skal fylkeskommunene bidra til reduserte utslipp fra ferje og båttrafikk og sørge for at disse kan bli bygd i Norge, må de ha tilgang til ressurser, derfor er det under rammeområde 18 avsatt 300 mill. kroner til nullutslippsbiler og ferjer. Det er en økende bevissthet om hvor viktig arealforvaltning og ny teknologi er for å møte klimaendringene og stanse naturtapet.

Naturen

Disse medlemmer viser til at å ta vare på natur er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Vi trenger en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av natur på sjø og land, ikke en ødeleggende bit-for-bit-nedbygging. Sosialistisk Venstreparti har foreslått større midler til kartlegging, forvaltning og forskning. Derfor foreslår disse medlemmer over 500 mill. kroner til naturtiltak. Dette innebærer mellom annet å innføre «Naturkur», etter modell av Klimakur, styrke Mareano-prosjektet for kartlegging i havet og utarbeidelse av marine grunnkart langs kysten, og økologiske grunnkart i kommunene. Det er satt av økte midler til kommunene for naturtiltak, 235 mill. kroner til frivillig skogvern og 40 mill. kroner til restaureringsfond for restaurering av ødelagt natur, 19 mill. kroner til nasjonalparker og verneområder, inklusiv marine verneområder. Det er foreslått 40 mill. kroner til truede arter og naturtyper og 10 mill. kroner i tilskudd til kulturlandskap, som vil bidra til å ta vare på artene som er truet, og som lever der. For å sikre bedre kunnskapsgrunnlag om marine kystmiljø er det foreslått å opprettholde midlene til Runde Miljøsenter og Atlanterhavsparken i Ålesund samt bevilget nye midler til Reisa villakssenter, som vil være unikt ved at det er plassert i en oppdrettsfri fjord der miljøundersøkelser kan bidra til referanseverdier for om fjordmiljøet og fiskeforekomstene utvikler seg forskjellig fra fjorder med oppdrett. Sosialistisk Venstreparti foreslår også 2 mill. kroner ekstra til Nasjonalt villakssenter og 1 mill. kroner til nytt bærekraftsenter ved Norsøk på Tingvoll for arbeid med bedre kartgrunnlag for mer bærekraftig arealforvaltning i kommunene. Disse medlemmer vil også vise til forslag om å øke midlene til kartlegging av natur gjennom blant annet Artsdatabanken og å utarbeide et økologisk grunnkart, og økte midler for å planlegge og gjennomføre en Naturkur og oppfølging av FNs naturavtale. Totalt er det foreslått en økning på 82 mill. kroner til dette formålet.

Vassdragsnaturen er under stort press fra blant annet ekstremvær med økt erosjon og avrenning, utbygginger av vannkraft og påvirkningen fra havbruksnæringen. Sosialistisk Venstreparti mener at det langsiktige arbeidet med vannkvalitet må opprettholdes, og setter av 5 mill. kroner ekstra til vanntiltak. Vi setter også av 20 mill. kroner til frivillig arbeid mot marin forsøpling langs elver, vassdrag og kyst.

3.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at naturen er grunnlaget for vår eksistens og vår viktigste buffer mot klimaendringene. Når vi kutter klimagassutslipp, må vi ikke samtidig ødelegge naturen. Dette medlem viser til Rødts hovedprioriteringer under rammeområde 12, i tillegg til Rødts alternative statsbudsjett og klimaplan.

Vi har ingen arter å miste. Det er også viktig å holde naturen intakt for å unngå de verste utslagene av klimakrisen. Regjeringas kutt i skogvernmidlene viser at å stanse tap av natur ikke prioriteres. Rødt foreslo i sitt alternative statsbudsjett å reversere kuttet og øker bevilgningen. Flere arter og naturtyper trenger beskyttelse og restaurering. Mer myr må restaureres, både for å være karbonlager og som levested for en rekke arter. Rødt setter av ytterligere 225 mill. kroner til restaurering av natur, tiltak for bedre vannmiljø og mot fremmede arter. I tillegg til å videreføre og styrke Klimasats, som går til klimatiltak i kommunene, innfører vi en lignende ordning for naturtiltak.

Rødt foreslår i sitt alternative statsbudsjett en økt satsing på flom- og skredforebygging, inkludert tilskuddsordninger til kommuner og fylkeskommuner.

Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å styrke Enovas ulike ordninger med 1 780 mill. kroner. 1 mrd. kroner av disse skal gå til flere, enklere og mer tilgjengelige energitiltak i bygg. Rødt foreslår også i sitt alternative statsbudsjett å styrke flere ulike ordninger for klimatiltak innen transport. Også Enovas ordninger for industri skal styrkes, med 250 mill. kroner til ordninger for å rulle ut teknologi som kutter utslipp.

3.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at vi står midt oppe i en natur- og klimakrise som må løses. Norge har forpliktet seg til å kutte minst 55 pst. klimagassutslipp innen 2030 og 90–95 pst. innen 2050. Da vil vi fjerne mer CO₂ fra atmosfæren enn vi slipper ut. Dette medlem påpeker at Norge har forpliktet seg til en rekke mål også for å stanse naturkrisen, og dette medlem mener det er like viktig at dette følges opp som klimamålene.

Dette medlem understreker at Norge i 2019 inngikk en klimaavtale med EU om å oppfylle målene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. fra 1990 til 2030. Dette medlem påpeker at denne avtalen inkluderer LULUCF.

Dette medlem viser til at både Norge og EU i etterkant har meldt inn et forsterket klimamål, og EU har lagt frem sin klimapakke «Fit for 55».

Dette medlem påpeker at siden norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, vil det få stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enige om. Dette medlem mener Norge fortløpende må implementere alle EØS-relevante direktiv som omfatter klima, og at dette må skje senest ett år etter vedtak i EU.

Dette medlem påpeker at Grønn bok ikke viser hvordan vi når klimamålet for 2030, og at den er spesielt mangelfull når det gjelder LULUCF. Dette medlem understreker at Venstre prioriterer klima på en slik måte at det sannsynliggjør at vi når utslippsforpliktelsen for 2023 overfor EU. Vi styrker også en rekke poster som vil gi kutt i klimagassutslipp ut over dette, men der det ikke er mulig å regne eksakt på effekten.

Dette medlem påpeker at naturen og det biologiske mangfoldet er vårt eksistensgrunnlag. Naturen kan beskytte oss mot katastrofale konsekvenser av klimaendringer og er hjem for de artene vi deler jorden med. Ikke minst er naturen en kilde til livskvalitet og gode opplevelser. Derfor er dette medlem opptatt av at vi må ta vare på naturen, både for oss og dem som kommer etter oss. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der natur prioriteres sterkt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem mener vi må verne mer natur enn vi gjør i dag, både på land og til havs. Norge skal ha en nullvisjon for tap av naturmangfold, og vi vil verne minst 30 pst. av all norsk natur. Dette medlem påpeker at Norge har forpliktet seg til et mål om 30 pst. vern av norsk natur innen 2030, og mener regjeringen snarest må utarbeide en plan for å nå dette målet.

Dette medlem viser til Norges forpliktelse om å stanse all avskoging i Norge innen 2030 og mener innsatsen for dette må styrkes kraftig. Det må legges en klar plan for hvordan dette målet skal nås. Dette medlem mener vi må etablere flere nasjonalparker, utvide vernet av våtmarksområder og andre sårbare naturtyper og verne 10 pst. av skogen i løpet av ti år. Dette medlem mener vi må styrke vernet til havs med langt flere og større marine verneområder og utvide naturmangfoldloven til å gjelde i hele Norges økonomiske sone. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der blant annet skogvernsatsingen styrkes.

Dette medlem mener vi må sikre våre vernede vassdrag og gjennomføre en ny utvidelse av verneplanen for norske vassdrag. For å ta bedre vare på natur må vi utvide antallet utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Vi må sørge for at standarden for bestander av villrein og villaks, kvalitetsnormen, følges opp. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der innsatsen for norske vassdrag styrkes.

Dette medlem mener vi må forsterke arbeidet med å restaurere ødelagte naturområder og ta vare på historiske kulturlandskap. Som en del av dette mener dette medlem at vi må doble antallet utvalgte kulturlandskap i landbruket og styrke arbeidet for pollinerende insekter. Dette medlem påpeker at Venstre i regjering bidro til å doble antall utvalgte kulturlandskap, og at vi fortsetter satsingen på dette i vårt alternative budsjett.

Dette medlem er opptatt av at vi må fortsette den nasjonale og internasjonale satsingen på å bekjempe forsøplingen av havet. Plast og andre fremmedstoffer er en trussel mot havet og livet i havet. Dette medlem påpeker at Venstre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen mot forsøpling av havet.

Dette medlem mener vi må sette i verk nasjonale og lokale tiltak mot fremmede arter. Kontrollen med kommersiell import av levende dyre- og plantemateriale må styrkes for å redusere innførselen av organismer som kan ødelegge naturmangfoldet vårt.

Dette medlem påpeker at regnskogen binder karbon og holder klimaet i balanse. Derfor mener dette medlem vi må trappe opp arbeidet med å stoppe hogst av regnskog, og styrker satsingen på dette i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem påpeker at å gjøre det vanskeligere å velge miljøfiendtlig og enklere å velge miljøvennlig er grunnleggende i Venstres politikk. Dette medlem mener det må jobbes for flere europeiske forbud mot produkter som inneholder miljøgifter. I mellomtiden mener dette medlem vi å innføre høye avgifter på slike produkter i Norge. Slik minimerer vi bruken her hjemme. Miljøgifter ødelegger naturen og må bekjempes.

Dette medlem påpeker at regjeringen fjerner støtten til en rekke organisasjoner som driver aktivt klima- og miljøarbeid. Dette medlem legger vekt på å fortsette å øke støtten til disse organisasjonene.

3.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en helt ny naturpolitikk og en bred styrking av KLDs arbeid på de fleste områder. Det trengs flere store nye satsinger på klima- og miljøområdet for skaffe Norge en ansvarlig miljøpolitikk.

Klima

Dette medlem viser til regjeringens mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Dette medlem viser videre til at utslippene i Norge gikk ned med 0,7 pst. i 2021 og utslippene de siste 8 årene har gått ned med om lag 1 pst. i året. Det innebærer at tempoet i klimapolitikken må mangedobles de neste årene hvis regjeringens målsettinger skal innfris. Dette medlem kan ikke se at regjeringens budsjettforslag eller justeringene i budsjettforliket er i nærheten av å levere den politikken som trengs. Det er behov for nye grep i alle sektorer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og Miljøpartiet De Grønnes klimaplan, der det foreslås en lang rekke tiltak som gjør det mulig å innfri klimamålene. Blant disse tiltakene er: Økte avgifter på bruk av fossil energi, økt støtte til CCS og lovforbud mot store punktutslipp innen 2030. Stans i nye oljeprosjekter, redusert kjøttforbruk, billigere kollektivreiser, kutt i motorveibygging, økt skogvern og regnskogvern, mer penger til Enovas klimasatsing, etablering av en klimaprosent og store avgiftskutt på for eksempel reparasjoner, frukt og grønt.

Natur

Dette medlem viser til hovedrapporten fra FNs naturpanel, som blant annet slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredel av alle korallrev og en tredel av alle marine pattedyr, og at plastforurensningen er tidoblet siden 1980. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Dette medlem viser til at verden står midt i en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen, og at krisene må løses parallelt.

Dette medlem mener en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og bedre livskvalitet for mange. Selv om vi mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker i et voksende hav av skadet natur. Dette medlem mener vi må slutte å bygge ned natur og i stedet reparere ødelagt natur.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningene til naturmangfoldstiltak med rundt 3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslår dette medlem blant annet å styrke skogvernet med 515 mill. kroner og sette av 200 mill. kroner til et program for naturrestaurering, 300 mill. kroner til en klimasatsordning for å bevare og restaurere natur i kommunene, 175 mill. kroner til klima- og miljørådgivere i kommunene og 175 mill. kroner til et eget program for å redde Oslofjorden.

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet og foreslår derfor et betydelig løft på dette området.

3.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det var et godt grep av regjeringen å legge fram et klimabudsjett sammen med statsbudsjettet. Dette er viktig for å kunne kontrollere at fellesskapets midler blir brukt i tråd med klimamålene. Regjeringen klarer imidlertid ikke med sitt klimabudsjett å sannsynliggjøre at Norge vil klare å kutte 55 pst. innen 2030. Det er klart at Norge må gjøre betydelig flere og sterkere tiltak for å kutte utslippene nok til å nå dette målet.

Dette medlem ønsker i sitt alternative statsbudsjett derfor å gjøre ytterligere grep for å få ned klimagassutslippene enda mer allerede i 2023. Kristelig Folkeparti vil med sitt budsjett kutte mer utslipp enn regjeringspartiene. Dette gjøres gjennom betydelige satsinger på flere felt.

Dette medlem mener det må være et mål å overlevere natur og miljø i bedre stand til våre etterkommere enn da vi selv overtok ansvaret. Målet med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners behov. Naturen skal ikke bare beskyttes fordi den er vårt livsgrunnlag, men også fordi den har egenverdi. Naturressursene skal ikke misbrukes eller overforbrukes, men brukes for å skape bedre liv for alle mennesker og bevares for fremtidige generasjoner.

3.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader.

3.1.11 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår bevilgninger på 637 388 000 kroner over dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgingen i saldert budsjett 2022 var på 673 089 000 kroner.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet blant annet dekker utgifter til drift av Klima- og miljødepartementet, utredninger av nye politiske tiltak på feltet og evaluering av eksisterende politikk samt tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og stiftelser. Kapitlet dekker også flere andre tilskuddsposter for nasjonalt og internasjonalt klima- og miljøarbeid.

Komiteen viser til at 2020-tallet er et tiår der en rekke negative trender for miljøet må snus. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 og til å restaurere 15 prosent av forringet natur innen 2025. Å innfri disse forpliktelsene vil kreve tydeligere politisk styring. De skjerpede ambisjonene stiller nye og høyere krav til en effektiv, kunnskapsbasert og treffsikker klima- og miljøpolitikk. Behovet for kvalitetssikring og faglig forankret miljøpolitikk forsterkes av at miljøpolitikken er mer kompleks enn før, med mange ulike miljømål som må håndteres samtidig. Det er derfor viktig med et sterkt Klima- og miljødepartement.

Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere. Komiteen peker på at karboninnholdet i atmosfæren nå er høyere enn det har vært på fire millioner år, ifølge tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Komiteen mener at energi- og teknologinasjonen Norge må ta sin del av ansvaret for at verden skal nå sine klimamål i tide, og viser til Parisavtalen, som i lys av den uakseptable risikoen ved en større temperaturstigning slo fast at verdens land skal prøve å begrense den globale oppvarmingen til ned mot én og en halv grad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at vi denne sommeren har opplevd at klimaendringene er sterkere og mer synlige enn før. Det har vært ekstrem tørke på tre kontinenter samtidig, og Pakistan ble i august rammet av flom som la en tredjedel av landarealet under vann og utløste en humanitær katastrofe. Samtidig står Afrikas Horn igjen på randen av en sultkatastrofe etter fem år uten regn.

Disse medlemmer vil understreke at verden står overfor en enorm omstilling: Utslippene skal mer enn halveres innen 2030, og utslippene skal være netto null i 2050. I tillegg står vi allerede midt i en naturkrise. WWF anslår at om lag 70 pst. av artsmangfoldet er tapt siden 1970. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen gjennomførte en rekke tiltak for klima, miljø og natur. Utslippene gikk ned, det ble inngått en forpliktende klimaavtale med EU, de årlige bevilgningene til Enova ble doblet, det ble fremmet en ambisiøs og konkret klimaplan for Norge, og Norges klimamål ble lovfestet. Det ble også fremmet en rekke tiltak for natur og miljø. Det ble også fremmet en stortingsmelding om friluftsliv, Meld. St. 18 (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i oktober 2022 fikk gjennomslag i Stortinget for 12 konkrete tiltak mot energikrisen, og foreslår nå å styrke Enovas ramme, slik at disse kan bli fulgt opp. Konkret vil bevilgningen kunne brukes til en generell låneordning for energi- og enøkinvesteringer for husholdninger samt lån og støtte til solenergi og enøktiltak for bedrifter og næringsbygg. Dette vil kunne frigjøre kraft og redusere strømregningen til både personer og bedrifter.

Disse medlemmer viser videre til at Bionova bør opprettes som en del av Enova fremfor som en egen organisasjon. Dette vil redusere administrasjonskostnadene og gjøre det mulig å dra veksler på den kompetansen som allerede finnes i Enova.

Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre reverserer en del av kuttene regjeringen Støre foreslo på miljø- og naturområdet.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et naturregnskap som er forvaltningsrelevant på kommunenivå, senest innen utgangen av 2026.»

«Stortinget ber regjeringen sikre kommunene faktagrunnlag og systemer for å føre arealregnskap snarest mulig, senest innen utgangen av 2024.»

«Stortinget ber regjeringen lage en strategi for å fjerne utslippsgapet fra opptak i skog og annen arealbruk, som blant annet inneholder tiltak for endret skogbruk og arealpolitikk og økt restaurering. Strategien må ligge til grunn for avgjørelser om arealbruk i forbindelse med Nasjonal transportplan.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det prioriteres tilstrekkelige ressurser og gis politiske føringer for å få på plass en ambisiøs, tverrsektoriell handlingsplan for naturen. Denne handlingsplanen skal vise hvordan Norge skal oppfylle naturmål regjeringen har stilt seg bak, som bevaring av 30 pst. av hav og land, og en betydelig reduksjon av fotavtrykket fra produksjon og forbruk.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at mange kommuner har tatt initiativ til et arbeid med arealnøytralitet. Dette vitner om at det lokale engasjementet for å ta vare på natur, dyreliv, nærnatur og friluftsområder er voksende. Disse medlemmer mener det er svært viktig at Norge etablerer systemer for en mer målbar og systematisk arealpolitikk som sikrer at vi ikke lenger mister natur, men i stedet begynner å bygge opp igjen det vi har tapt. Disse medlemmer mener regjeringen må prioritere arbeidet med å utvikle et slikt regnskap høyt og sørge for at regnskapet utvikles som et styringsverktøy for arealpolitikken i kommunene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen holde Stortinget orientert om framdriften i arbeidet med naturregnskap som ble varslet i Hurdalsplattformen, og redegjøre for dette senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 legge frem en plan for hvordan Norge kan bli arealnøytralt innen 2025.»

Dette medlem viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av midler på flere poster på kap. 1400, 1410 og 1420 for å kartlegge natur raskere, etablere en metodikk for naturregnskap og naturbudsjetter i kommunene og utvikle kunnskapen som trengs for å stanse tap av norsk natur.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen for første gang har lansert «Klimastatus og -plan» også kalt Grønn bok. Sammen med Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 er dette gode løypemeldinger for hvordan vi ligger an til å nå klimamålene, men det er ikke tilstrekkelig for å faktisk nå dem. Grønn bok viser at Norge ikke vil nå klimamålene med vedtatt politikk. Siden klimaplanen og Grønn bok ble lagt fram, har Norge meldt inn et nytt klimamål til FN, EU har forsterket sine klimamål og forpliktelser, verden står i en energikrise, og klima- og naturkrisen har forverret seg betraktelig.

Dette medlem viser til at neste oppdaterte versjon av klimaplanen først skal komme i 2024, og mener at det med dagens situasjon er for lenge å vente. Videre vises det til at både klimaplanen for 2021–2030 og Grønn bok omfatter ikke-kvotepliktig sektor og kun dekker om lag halvparten av Norges utslipp. Dette medlem mener det er uheldig at Grønn bok i 2022 ble lagt fram som et tillegg til Prop.1 S (2022–2023) og dermed ikke får en behandling i Stortinget. Dette medlem mener at Grønn bok, i likhet med nasjonalbudsjettet, bør legges fram som en egen stortingsmelding i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget.

For å få på plass et reelt styringssystem for klimapolitikken mener dette medlem at vi trenger et fullstendig klimabudsjett sammen med en oppdatert klimaplan som viser hvordan vi skal nå våre klimamål på mellomlang og lang sikt. I et klimabudsjett må det stilles krav om at det fremkommer hvor mye som skal kuttes, når det skal skje, og hvem som har ansvaret, og at det rapporteres på tiltaket tilsvarende regnskapsrapportering på pengebudsjettet. Alle relevante beslutninger regjeringen tar, må klimavurderes, og forslag som øker utslippene vesentlig, skal ikke kunne gjennomføres. Styringssystemet bør omfatte beslutninger både i og utenfor budsjettprosessen, slik at for eksempel Nasjonal transportplan skal omfattes.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre ‘Grønn bok’ fra å være et resultatrapporteringssystem til et klimabudsjett som viser hvordan man skal nå klimamålet, hvor mye som kuttes, når det skal skje, hvem som har ansvaret, og krav om at det skal rapporteres på tiltaket.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2024 legge fram ‘Grønn bok’ som en egen stortingsmelding sammen med budsjettet for å sikre en reell debatt om virkemidlene i klimapolitikken.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en oppdatert versjon av ‘Klimaplan for 2021–2030’ innen utgangen av 2023 som viser hvordan Norge skal nå sine nasjonale og internasjonale forpliktelser fram mot 2030 og 2050.»

3.1.12 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det budsjetteres med inntekter på 30 969 000 kroner over dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

3.1.13 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Komiteen viser til at kapitlet omfatter midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljødata, basisbevilgninger til forskningsinstituttene, forskningsprogrammer i Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøforskningsinstituttene på til sammen 1 130 597 000 kroner, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen peker på at klima- og miljøpolitikken skal være kunnskapsbasert. Videre viser komiteen til Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi og regjeringens Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, som viser regjeringens prioriteringer som også har relevans for kunnskap om klima og miljø.

Komiteen viser til at miljødata (post 21) og miljøkartlegging (post 22) ble slått sammen til én post i Prop. 1 S (2021–2022), under miljødata (post 21). I Prop. 1 S (2022–2023) er posten samlet sett foreslått redusert med ca. 15,9 mill. kroner. Komiteen understreker at innsamling og overvåking av miljødata er viktig for å ha kunnskap om og ivareta det biologiske mangfoldet.

Komiteen mener at universitets- og høyskolemiljø samt instituttsektoren sitter med en nøkkelrolle for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norske natur-, miljø- og klimautfordringer så vel som å drive fram ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger.

3.1.14 Kap. 1411 Artsdatabanken

Komiteen viser til at Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold i Norge, som forsyner samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter, populasjoner og naturtyper – en kunnskap som er essensiell i en fremtid med fare for betydelige trusler mot norsk naturmangfold.

Komiteen viser til at tap av naturmangfold sammen med klimaendringene er en stor trussel mot vårt eksistensgrunnlag. Et bærekraftig samfunn er avhengig av naturen. Komiteen viser videre til at Norge gjennom konvensjonen om biologisk mangfold har forpliktet seg til å stanse tapet av arter og naturtyper, og vil understreke at for å bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og sikre at økosystemtjenestene er velfungerende og leverer nødvendige tjenester, er det avgjørende å styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge.

3.1.15 Kap. 1412 Meteorologiformål

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 504 703 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Meteorologisk institutt (MET) står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål i Norge samt at det er en kritisk samfunnsfunksjon. MET har også en viktig rolle i å forberede Norge på et endret klima, blant annet gjennom ledelsen av Norsk klimaservicesenter (KSS).

Komiteen imøteser arbeidet med «Klimakverna», som skal ivareta sammenhengen fra globale og regionale klimaanalyser til lokal klimatilpasning, slik at beslutningstakere skal kunne bruke klimadata/klimafremskrivninger fra dette arbeidet til å gjøre lokale tiltak.

3.1.16 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 8 482 096 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 6 832 276, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning, forurensning og friluftsliv. Oppgavene dekker et stort, sektorovergripende saksfelt som å redusere klimagassutslippene, sikre naturmangfoldet og den naturlige produksjonsevnen, motvirke forurensning og fremme friluftslivet.

Komiteen understreker at oppfyllelsen av de nasjonale miljømålene også avhenger av at Miljødirektoratet innhenter og formidler relevant miljøinformasjon, utøver forvaltningsmyndighet overfor ulike aktører samt veileder regionale og kommunale myndigheter på et faglig grunnlag. Samtidig er direktoratet gitt internasjonale oppdrag ved å delta i internasjonalt miljøarbeid.

Komiteen har merket seg forslaget om å avsette 15 mill. kroner til «Korrekt og rettidig gjennomføring av klima- og miljøregelverk under EUs grønne giv» (kap. 1420 post 1) og finner det riktig at budsjettforslaget tar høyde for de EU-tiltakene av EØS-relevans som betyr økte arbeidsoppgaver for Miljødirektoratet i 2023 og fremover.

Komiteen vil mene at EUs grønne giv er den mest ambisiøse grønne omstillingen gjennom tidene. Utviklingen av regelverk i EU går i et tempo og har et ambisjonsnivå som utfordrer vår forvaltning både i omfang, organisering og måten den er innrettet på. Gjennom EØS-avtalen er Norge berørt av EUs grønne giv og av en videreføring av klimaavtalen med EU. Komiteen vil støtte dette og viser til at bevilgningen skal finansiere nye stillinger til å håndtere en sterkt økende oppgaveportefølje, herunder forvaltningen av et utvidet kvotesystem, et system for overvåking av utslipp, saksbehandling av tillatelser og tilsyn.

Komiteen konstaterer at det nye EU-regelverket vil gi Miljødirektoratet oppgaver på nye områder, med brede bærekraftskrav til produksjon, produkter og forbruk for å fremme en mer sirkulær økonomi. Manglende eller forsinket oppfølging kan gå ut over oppnåelsen av klima- og miljømålsettinger og dermed ha negativ klimaeffekt.

På et mer operativt nivå vil komiteen fremheve direktoratets arbeid med tiltaksanalyser for kutt i klimagassutslipp og utvikling av parametre for måling og rapportering av måloppnåelsen av klimamål til FN. Direktoratet er Norges kontaktpunkt til FNs klimapanel, FNs internasjonale ressurspanel (IRP) og det pågående arbeidet med et globalt rammeverk for bevaring av biologisk mangfold (CBD). Komiteen fremhever at det blir viktig å følge opp en eventuell enighet etter at forhandlingene ventes sluttført ved inngangen til 2023.

Komiteen vil understreke Miljødirektoratets sentrale plassering i arbeidet med å utvikle styringsinformasjon om omstillingen til lavutslippssamfunnet generelt, som også er egnet til å understøtte kommuner og fylkers bidrag til å nå nasjonale mål. I denne sammenheng vil komiteen også peke på kommunenes plass i tiltakene for klimatilpasning og klimatiltak. De lokale forvaltningsnivåene kan i sine ulike roller bidra positivt som myndighet med lokal kunnskap, som eier, som innkjøper og som tjenesteleverandør.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er gitt oppgaven med å administrere en rekke ordninger for klimatiltak og klimatilpasning i kommunene, for eksempel Klimasats. Komiteen konstaterer at Klimasats er foreslått redusert med 250 mill. kroner (kap. 1420 post 61). Tidligere begrunnelser for bevilgningene har vært å bistå kommunene, fylkene og Longyearbyens lokalstyre med å støtte prosjekter som reduserer klimagassutslipp og hjelper til med omstilling til lavutslippssamfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, tar til etterretning at regjeringen mener målsettingene lar seg oppfylle på annen måte.

Flertallet vil likevel uttrykke forventninger om at samspillet med kommunene utvikles ytterligere, da disse som regel er godt egnet til å forvalte og håndtere konkrete og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Komiteen mener det er påkrevet med en aktiv vannforvaltning, som innebærer å ta vare på naturmangfoldet og bruke naturens flomdempende kapasitet. Forutseende vannforvaltning betyr godt drikkevann, badevannskvalitet, friluftsliv og matproduksjon og langsiktige effekter for folkehelsen. Vann og vassdrag er viktige leveområder for mange nøkkelarter. 195 truede arter på den norske rødlista lever i ferskvann. Komiteen vil påpeke at det fortsatt gjenstår betydelige innsatser for å rydde opp i gammel forurensing, f.eks. avleiret i sjøbunnen. Viktige oppgaver er også å hindre marin forsøpling og mikroplast og redusere og forebygge bruk av helsefarlige og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteen finner grunn til å omtale særskilt oppgaven med å sikre en ren, rik og tilgjengelig Oslofjord. Miljøtilstanden er uakseptabel og må snarlig forbedres for å sikre det biologiske mangfoldet samt fjordens viktige funksjon som område for rekreasjon og friluftsliv for 2 millioner innbyggere. Komiteen registrerer på denne bakgrunn at det er foreslått en bevilgning på 20 mill. kroner på kap. 1420 post 1, 21 og 80 (kap. 1400 post 21) Oslofjorden og Skagerrak for å følge opp helhetlig plan for reetablering av økosystemet i området Oslofjorden–Skagerrak.

Komiteen minner om at tiåret frem til 2030 er erklært som FNs tiår for naturrestaurering, og at det fortsatt er behov for å sette i gang tiltak for å restaurere flere naturtyper, det være seg myr og annen våtmark. Komiteen vil understreke at i tillegg til behovet for restaurering og balanserte vernetiltak vil dette også kreve aktivitet i form av skjøtselstiltak for å hindre gjengroing og fjerne fremmede organismer og forsøpling.

Komiteen understreker betydningen overgangen til en mer sirkulær økonomi og avfallshåndtering har for at klimamålene kan nås. En av flere forutsetninger for at forbruket av naturressurser skjer langsommere enn naturens reproduksjon, er at ressursene holdes lenger i økonomisk omløp. Det betyr større evne til å utvinne ressurser av avfall og også til å få redusert avfallsmengden. Komiteen imøteser sterkere insentiver til å øke levetiden for produkter gjennom produktutvikling, større muligheter for reparasjon og økt materialutvinning.

Komiteen legger til grunn at regjeringen i sitt budsjettforslag for Miljødirektoratet og de ordninger som det innbys til å bevilge penger til, også mener at de store oppgavene som direktoratet er pålagt, løses med de virkemidler, den organisering og de foreslåtte bevilgninger som fremkommer av Prop. 1 S (2022–2023).

3.1.17 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 42 448 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Komiteen viser videre til at grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet for å innfri klimaforpliktelsene, og viser til ambisjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at grønn skipsfart er et satsingsområde som skal bidra til vekst og arbeidsplasser langs hele kysten, i tillegg til reduksjon av utslipp. Maritim næring er et av de prioriterte områdene i regjeringens «Veikart – Grønt industriløft». I tillegg er arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk et prioritert område.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det foreslås bevilget 33 962 000 kroner på post 70. Flertallet anerkjenner at arbeidet som Maritime CleanTech gjør, er viktig for tempoet i grønn maritim omstilling. Arbeidet i Maritime CleanTech er et viktig offentlig-privat verktøy for å nå målene om over 50 pst. utslippskutt fra innenlandsk skipsfart og å øke grønn maritim eksport med 50 pst. Flertallet mener regjeringen bør legge til rette for at klyngen og arbeidet blir videreført.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi. Samtidig har skip en gjennomsnittlig levering på 25 år. Det innebærer at hver eneste investering vi gjør i dag, vil ha påvirkning på miljøet i fremtiden. Disse medlemmer påpeker at utbygging av infrastruktur vil bidra til å fremme utviklingen av et marked for grønn skipsfart. Disse medlemmer mener vi må sørge for at flere land ser mulighetene i grønn skipsfart, slik at utslippene går ned, havene blir renere og norsk maritim industri, som sitter på de grønne og innovative løsningene, får et større marked.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til grønn skipsfart med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at omsetningskravet for biodrivstoff har kuttet store utslipp i veitransporten. Dette er et virkemiddel som kan og bør utvides til også å gjelde for skipsfarten. Samtidig er det utfordringer med tilgang på råstoff til å produsere biodrivstoffet HVO, og derfor er det viktig at et slikt krav åpner opp for alle fornybare energibærere, deriblant ammoniakk, hydrogen og flytende biogass. Disse medlemmer påpeker at det vil gi insentiver til å investere i produksjon, og det vil sørge for at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å kutte utslipp er så lav som mulig.

3.1.18 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Komiteen viser til at midlene skal dekke utgifter som Direktoratet for strålevern og atomtrygghet (DSA) har til lønn og godtgjørelse for fast og midlertidig ansatte, i tillegg til driftsutgifter. DSAs fremste oppgave er å utøve forvaltningsmyndighet og fremskaffe informasjon og kunnskap og gi faglige råd. Dette omfatter forvaltning og kartlegging av radioaktivt avfall og avfallsstrømmer med hjemmel i forurensningsloven.

3.1.19 Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Komiteen viser til at midlene dekker inntekter som Direktoratet for strålevern og atomtrygghet har fra gebyrer forankret i forurensningsloven § 52 a.

3.1.20 Kap. 1424 Senter mot marin forsøpling

Komiteen legg til grunn at det tidlegare Senter for oljevern og marin forsøpling (SOMM) no er skilt ut i eit eige kapittel i budsjettet, gitt nytt namn, Marfo, og fått tydeleggjort si rolle med dedikert ansvar for marin forsøpling. Marfo er no eit forvaltningsorgan underlagt og styrt av KLD ved Miljødirektoratet. Akuttberedskap for forureining og oljeberedskap er lagt til Kystverket under Fiskeri- og næringsdepartementet og ligg såleis ikkje under denne posten.

Senter mot marin forsøpling, Marfo, har fått ei viktig nasjonal rolle som både kompetansesenter, koordinator og pådriver for oppryddingsarbeid knytt til hav, kyst, elver og innsjøar. Senteret forvaltar to tilskottsordningar, SALT Lofoten Fishing for Litter og tilskott til tiltak for å redusere marin forsøpling. Det er etablert digitale verktøy, Rydde, Rent hav og marfo.no, til bruk i dette viktige arbeidet. I tillegg til ei nasjonal rolle som kompetansesenter som skal sørge for eit godt koordinert og effektivt oppryddingsarbeid med gode HMS-rutiner, skal senteret leie eit nasjonalt samarbeidsråd for marin forsøpling, samarbeide internasjonalt og delta aktivt i det globale partnarskapet mot marin forsøpling (GPML). Baselkonvensjonen om avfall, avfallshandtering og grensekryssande transport av avfall ligg også til grunn for arbeidet med marin forsøpling. Komiteen ser positivt på at arbeidet med marin forsøpling er blitt meir systematisert gjennom denne omstillinga. Det er også bra at instruksen gitt av Miljødirektoratet inneheld ansvar for overvaking av OSPAR- strender, og at det er opna for at senteret kan ta andre oppgåver knytte til OSPAR-arbeidet.

Komiteen registrerer at den samla summen avsett til formålet marin forsøpling totalt sett er redusert samanlikna med det som var avsett i budsjettet for 2022. Då låg marin forsøpling under fleire postar i kapittel 1420 Miljødirektoratet. Regjeringa peikar på at ein må vedta ei tilsegnsfullmakt under kap. 1424 post 71 i tilknyting til tilskottsordningane. Dette forslaget ligg som forslag til vedtak VI i Gul bok.

3.1.21 Kap. 1425 Fisketiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 17 465 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

3.1.22 Kap. 1428 Enova SF

Komiteen viser til at Enova er et spesialverktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Enova skal bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser, og til omstilling til et lavutslippssamfunn. Støtte fra midlene som Enova forvalter, skal avlaste risiko og kostnader for uttesting av nye løsninger. Siktemålet for aktiviteten er å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet blir foretrukket uten støtte.

Komiteen viser også til Innst. 25 S (2022–2023) og vedtak 21, hvor Stortinget ber regjeringen vurdere, i lys av den aktuelle strømsituasjonen, å gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til å styrke forsyningssikkerheten.

Komiteen viser videre til budsjettforslaget i Prop. 1 S (2022–2023) der det foreslås en økning på 500 mill. kroner til en bevilgning på 4,5 mrd. kroner inkludert påslaget på nettariffen. Dette vil kunne øke Enovas innsats opp mot prosjekter som gir ikke-kvotepliktige utslippsreduksjoner, eksempelvis gjennom økt elektrifisering av fartøy, tungtransport og anleggsmaskiner og utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig industri. Samtidig blir bevilgningen nevnt ovenfor for 2023 justert som følge av prisomregning, og det blir overført 200 mill. kroner til Husbanken for energitiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått 850 mill. kroner i økt overføring til Enova, og flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 850 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette et nytt punktutslippsprogram i Enova, og at bevilgningen til Enova økes med 50 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 50 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at Enova og Klima- og energifondets formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. I avtalen om forvaltningen av midlene i Klima- og energifondet 2021–2024 erkjennes det at sirkulære løsninger og verdikjeder vil være viktige i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Flertallet forventer at denne erkjennelsen følges opp i praksis og blir vurdert for støtte fra Enova.

Flertallet mener det er helt avgjørende med en aktiv enøksatsing, og vil blant annet vise til de vedtak Stortinget gjorde høsten 2022, jf. Innst. 25 S (2022–2022). I budsjettet er det samlet sett en kraftig enøksatsing både for industrien, næringslivet og husholdningene. For husholdningene er det satt av minst 1,5 mrd. kroner over en fireårsperiode. I denne sammenheng viser flertallet til strømstøtteordningen for næringslivet med 2,8 mrd. kroner. Flertallet mener det er viktig med en sterkere sosial profil i enøkarbeidet. I dette arbeidet kan Husbanken spille en viktig rolle.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever flere viktige formål Enova skal jobbe for, som disse medlemmer også støtter, men at energitiltak i bygg ikke nevnes. Disse medlemmer frykter at dette betyr en reell nedprioritering av støtte til energieffektivisering og -produksjon. Disse medlemmer vil understreke at hensyn til både forsyningssikkerhet og folks strømutgifter bør føre til en satsing på energitiltak i bygg og en økning i øremerkede bevilgninger fra 2022.

Disse medlemmer er uenig i at det er noen kraftig enøk-satsing i budsjettet, og mener at budsjettet ikke bidrar tilstrekkelig til å nå målene for energieffektivisering. Flertallet viser til Husbankens rolle og strømstøtteordningen for næringslivet. Disse medlemmer understreker at bevilgningene til Husbanken for energitiltak er redusert etter budsjettforliket, og at strømstøtteordningen for næringslivet kun er innført for de siste månedene i 2022 og ikke skal gjelde for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Enova er det sentrale verktøyet for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger og dermed bidra til å nå klimamålene. Under regjeringen Solberg ble bevilgningene til Enova doblet.

Disse medlemmer viser til at Enova har bidratt til å støtte en rekke viktige prosjekter de siste årene, som kan få stor betydning for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det gjelder blant annet hydrogen- og ammoniakkprosjekter, nullutslippsferjer, verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, elektrifiseringsprosjekter i transportsektoren og en rekke andre tiltak som bidrar til å fremme innovasjon og teknologiutvikling.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det er helt nødvendig å gjøre mer for å redusere utslippene fra de største utslippspunktene i Norge. Disse medlemmer mener derfor Enova bør utvikle et punktutslippsprogram i samarbeid med de relevante næringene. Av Norges totale utslipp på 49,1 millioner tonn CO₂ står industri og bergverk for 11,8 millioner tonn, og over 80 pst. stammer fra de 50 største utslippspunktene. Om vi isolerer de 10 største punktutslippene på fastlandet, utgjør de 14,8 pst. av utslippene.

Disse medlemmer viser til at det må utvikles en helhetlig plan med tilstrekkelige virkemidler for å redusere utslippene fra de største punktutslippene ned mot null innen 2030. Disse medlemmer mener at forslag til program og ulike alternativer for gjennomføring bør kunne legges frem i løpet av året.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at de rekordhøye strømprisene er en stor byrde for folk og bedrifter i Sør-Norge, og det er nødvendig med tiltak som stimulerer til mer egenproduksjon av strøm og redusert strømforbruk. Disse medlemmer viser til at økt energieffektivisering er en viktig og konfliktfri satsing i en tid hvor det er behov for å styrke forsyningssikkerheten, og hvor blant annet Statnett varsler om et mulig kraftunderskudd før 2030 i sin kortsiktige markedsanalyse. Et kraftunderskudd vil gi høyere strømpriser for husholdninger og næringsliv. Energieffektivisering og kraftproduksjon fra solenergi på bygg kan gjøres raskt og bidra til å fase ut fossil energibruk i eksisterende industri og i transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til vedtakene fra Stortingets behandling av Innst. 25 S (2022–2023), og at oppfølgingen av disse vedtakene forutsetter en økning i pengebruken på energitiltak i bygg. Disse medlemmer understreker betydningen av å følge opp de nevnte vedtak og øremerke midler til dette formålet for at folk og bedrifter skal komme seg bedre gjennom strømpriskrisen, og at kraftbalansen styrkes på kort sikt. Disse medlemmer mener Enova bør ta et større ansvar i dette arbeidet, og viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å gi Enova et tilleggsmandat om å bidra ytterligere til energieffektiviseringstiltak i husholdninger og bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene foreslår å styrke Enovas ramme for 2023 for at Enova skal være i stand til å levere på dette tilleggsmandatet.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har bedt regjeringen fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å utløse mer solenergi fra tak på privatboliger og næringsbygg, og forventer at regjeringen raskt presenterer nye forskrifter som løser dette.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å spare 10 TWh i bygg innen 2030 og at regjeringen presenterte en plan for å nå dette målet i forslaget til statsbudsjett. Disse medlemmer merker seg at planen ikke inneholder tiltak som står i forhold til målet som skal nås, men mener Stortingets føringer på dette området vil forsterke regjeringens innsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener Bionova bør opprettes som en del av Enova. Det vil minimere behovet for administrasjon og gjøre det mulig å dra veksler på kompetansen som allerede finnes i Enova. Det kan også være med på å skape et enda bedre fagmiljø innen naturmangfold og biologiske prosesser i Enova. Disse medlemmer mener en bredere kunnskap om dette kan være nyttig for Enova, ettersom klima og natur henger tett sammen. Enova har lang erfaring med klimatiltak og hvordan man bruker virkemidler effektivt til klimaomstilling.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reduserer bevilgninger til energitiltak med samlet 280 mill. kroner under rammeområde 16 Utdanning og forskning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig. Dette er reduksjon i midler på til sammen 280 mill. kroner i 2023 som var rettet mot kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgsboliger og studentboliger. Etter budsjettforliket er gjenstående øremerkede bevilgninger til energitiltak 200 mill. kroner som Enova skal stille til disposisjon i henhold til styringsavtalen, og 200 mill. kroner som er overført til Husbanken for ny ordning under rammeområde 6. 400 mill. kroner samlet er tilsvarende det Enova ble bedt stille til disposisjon til energitiltak i husholdningene og hos forbrukere i 2022.

Disse medlemmer viser også til at budsjettforliket inneholder en generell styrking av Enova på 850 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at økt energieffektivisering er en viktig og konfliktfri satsing i en tid hvor det er behov for å styrke forsyningssikkerheten, og hvor blant annet Statnett varsler om et mulig kraftunderskudd før 2030 i sin kortsiktige markedsanalyse. Et kraftunderskudd vil gi høyere strømpriser for husholdninger og næringsliv. Energieffektivisering og kraftproduksjon fra solenergi på bygg kan gjøres raskt og kan bidra til å fase ut fossil energibruk i eksisterende industri og i transportsektoren.

Disse medlemmer viser til vedtakene fra Stortingets behandling av Innst. 25 S (2022–2023), som regjeringen nå følger opp, og mener at oppfølgingen av disse vedtakene fordrer at den samlede pengebruken på energitiltak i bygg ikke reduseres fra de samlede bevilgningene regjeringen foreslo til formålet i Prop. 1 S (2022–2023) men holdes på minimum samme nivå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at midlene Enova stiller til disposisjon til energitiltak i husholdninger og hos forbrukere er minimum 480 mill. kroner, ut over de 200 mill. kronene overført til Husbanken.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Enova med ytterligere 1 780 mill. kroner for å styrke innsatsen innen både energieffektivisering og utslippskutt.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: De skyhøye strømprisene fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før. Rødt vil at staten skal investere én mrd. kroner i energieffektivisering og solenergi på bygg. Rødt vil styrke Enovas tilskuddsordninger og gjøre dem enklere og mer tilgjengelige for alle. 300 mill. kroner er øremerket lavinntektsgrupper og de som ikke har råd til å legge ut store summer. Ordningene til Enova som sørger for utslippskutt, får også et løft med Rødts forslag, blant annet til å rulle ut teknologi som kutter utslipp i industrien, utslippsfri kollektivtrafikk og bedre lademuligheter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en tidsavgrenset støtte til energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg gjennom Enova.»

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at Enova er et viktig verktøy for å omstille Norge. Enovas oppdrag er å forvalte Klima- og energifondet med formål om å bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser og å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. De bidrar til teknologiutvikling og innovasjon og skaper nye verdier. Dette medlem viser til Enovas årsrapport, som viser at Enova satt på 12 mrd. kroner i oppsamlede fondsmidler ved inngangen til 2021, noe som var mer enn forpliktelsene Enova hadde per 31. desember 2021. Dette medlem mener Enova bør bruke mer på enøktiltak i husholdninger og næringslivet, som et avbøtende tiltak for strømpriskrisen vi står midt oppe i. Slik kan staten bidra med å sette flere bedre i stand til å ta kontroll over økonomien sin ved at energiutgiftene reduseres. Dette medlem understreker samtidig viktigheten av at Enova opprettholder sitt mandat, som er å sikre reduserte ikke-kvotepliktige utslipp mot 2030, samt teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til Enova med 100 mill. kroner ut over regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Enovas støtteordninger for hydrogenprosjekter har økt kraftig. Disse medlemmer understreker at hydrogen og ammoniakk er en viktig løsning i det grønne skiftet og i likhet med annen fornybar kraft og drivstoff er viktig for at Norge skal nå utslippsmålene sine. Disse medlemmer påpeker at virkemidler for hydrogensatsingen er utredet i flere omganger. Nå trenger hydrogenbransjen konkrete og målrettede virkemidler og mål for å sikre forutsigbarhet for investeringer i markedet. Disse medlemmer mener det må lages en plan for hvordan staten frem mot 2030 skal bidra med risikoavlastende kapital for hydrogennæringen. Disse medlemmer viser til EU, der det nylig ble øremerket 3 mrd. euro til hydrogen gjennom European Investment Bank.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at differansekontrakter kan være et viktig verktøy for å finansiere og realisere teknologiprosjekter der det er stor usikkerhet om kostnad og pris. Differansekontrakter er kontrakter der staten og bedrifter inngår en avtale som innebærer at staten deler prisrisikoen med et privat eller offentlig foretak. Disse medlemmer påpeker at en felles barriere for mange teknologiprosjekter med bruk av hydrogen og ammoniakk er usikkerhet knyttet til merkostnad og pris.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning med differansekontrakter for hydrogen, senest innen revidert budsjett 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti peker på at raske investeringer i solenergi og energisparing kan styrke forsyningssikkerheten, senke strømregningene og gjøre energisystemet mer bærekraftig. Disse medlemmer mener tiltakene regjeringen har levert så langt, har vært svært utilstrekkelige i møte med den akutte energikrisen i Europa. Disse medlemmer viser til de tolv vedtakene Stortinget fattet under behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023), og mener at vedtakene må følges opp raskt, slik at nye investeringer utløses allerede til vinteren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om hvordan den vil følge opp vedtakene fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023), senest innen utgangen av januar 2023.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener moden teknologi som solcellepaneler, varmepumper, nye vinduer og etterisolering må støttes, og støttesatsene må økes slik at flere får råd til å energispare. Støtteordningene for solenergi må utvides og også gjelde næringsbygg og borettslag/sameier, samt batterier og solfangere.

Dette medlem viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 2,5 mrd. kroner ekstra til å støtte investeringer i energisparing og solenergi via Enova og 1 mrd. kroner ekstra til Enovas øvrige arbeid. Dette medlem vil understreke at pengene i størst mulig grad må være utløsende for nye tiltak og gi raske reduksjoner i energibruk. Ordningene må være tilgjengelige for borettslag, og det bør vurderes en gradert støttesats der folk med lav inntekt får høyere støtte enn de med høy inntekt. Dette kan også bidra til at pengene virker mer utløsende på nye tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at solenergibransjen kommer til å bli svært viktig for norsk og europeisk energiomstilling. Norge er blant få europeiske land med en etablert solcelleindustri, med aktører som blant andre REC Solar, NorSun og Norwegian Crystals.

Disse medlemmer viser til at Norge i dag er Europas største produsent av silisiumwafere for solceller. Dette materialet er grunnlaget for energirevolusjonen som er i ferd med å gjøre solenergi til framtidas viktigste energikilde. Mange andre europeiske lands solindustri ble lagt ned da Kina overtok nesten hele markedet, og EU setter nå inn store strategiske ressurser for å bygge opp igjen en slik industri. Norge er i en meget god posisjon til å lede an i denne oppbyggingen hvis regjeringen prioriterer det.

Disse medlemmer viser til at EU anser solcelleindustrien som et svært viktig satsingsområde i årene som kommer. Satsingen er et eksempel på hvordan EU nå ser grønn politikk som et sentralt virkemiddel både i næringspolitikk og sikkerhetspolitikk. Solenergisatsingen er både industriutvikling og sikkerhetspolitikk som gjør Europa mer uavhengig av ekstern energi og teknologi.

Disse medlemmer viser til at solenergi er helt avgjørende for en rask omstilling fra fossil til fornybar energi og økt europeisk energiuavhengighet. EU ønsker at en større andel av solcellene vår verdensdel trenger, skal lages i Europa – ikke bare i Kina, som i dag er nærmest totalt dominerende i verdikjeden for solceller. Dette er bakgrunnen for at EU i mai i år lanserte solindustrien som en ny såkalt IPCEI (Important Project of Common European Interest), kalt IPCEI PV. Her samles innovative prosjekter på utvalgte industrielle områder som krever koordinert innsats på tvers av landegrensene. Prosjektene skal fremme investeringer i Europa og på sikt styrke Europas konkurranseevne på strategisk viktige områder.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fikk Norge med i IPCEI-løpet for hydrogen. Potensialet i IPCEI vises ved at norske selskaper nå får 1 026 mill. kroner i støtte til hydrogenprosjekter.

Disse medlemmer mener at det faktum at Norge foreløpig er ett av få land i Europa med en etablert industri i verdikjeden for solenergi, gjennom blant andre REC Solar, NorSun og Norwegian Crystals, viser at solenergi kan være en enorm industrimulighet for Norge. Tidsvinduet i EUs IPCEI PV-satsing er imidlertid trangt. EU-land investerer svært mye i å bygge opp igjen sin egen solindustri, og dersom Norge ikke raskt benytter sin nåværende konkurransefordel innen solcelleteknologi, vil man raskt miste denne konkurransefordelen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen aktivt benytte IPCEI PV-samarbeidet for å sikre en sterk norsk posisjon i den europeiske verdikjeden for solcelleindustrien.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig til sine merknader om norsk solcelleindustri i Innst 8 S (2022–2023).

3.1.23 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 358 178 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 345 142 000 kroner, jf. saldert budsjett 2022.

Komiteen er positiv til at Norsk Polarinstitutt, som den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis, blir styrket.

3.1.24 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 91 198 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 88 542 000 kroner, jf. saldert budsjett 2022.

3.1.25 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 13 000 000 kroner på dette kapitlet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

3.1.26 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Komiteen viser til at Fram-senteret skal styrke og utvikle kunnskap om klima og miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord. Bedre kunnskap om klima og miljø har stor verdi for ressursforvaltning, klimatilpassing, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.

Komiteen viser videre til budsjettforslaget i Prop. 1 S (2022–2023), der det foreslås en bevilgning på 54,274 mill. kroner som skal støtte opp om den faglige aktiviteten som er fordelt på fem forskningsområder: forskning for god forvaltning av Polhavet, hvordan det nordlige økosystemet påvirkes, fra fjell til fjord, areal under press og Tanaelva.

3.1.27 Kap. 1481 Klimakvoter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 87 649 000 på dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

3.1.28 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 3 078 387 000 kroner på dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at tropisk avskoging fortsetter på et høyt nivå, selv om tap av tropisk naturskog gikk noe ned i 2021 sammenlignet med toppåret 2020. Samla sett mistet verden 3,75 million ha naturskog i 2021. Dette er skogtypen som har høyest biologisk mangfold og de største karbonlagrene.

Komiteen merker seg at Klima- og skoginitiativet ble lansert i 2007, og at siden da har det blitt inngått en rekke samarbeid og partnerskap. Målet med initiativet er å medvirke til redusert og reversert tap av tropisk skog, noe som gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling.

Komiteen ser at tilskuddet innenfor ordningen dekker tre kategorier av tiltak: betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, finansiering av program- og prosjektporteføljer og fondsoppbygning.

Komiteen understreker betydningen av at det for hver utbetaling blir rapportert på oppnådde resultater i samsvar med de inngåtte avtalene og målene med tilskuddet. Mottaker av tilskudd skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser.

3.2 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Nedanfor er komiteen sine merknader til regjeringa si oppfølging av oppmodingsvedtak under Klima- og miljødepartementet (KLD). Oversikta i Prop. 1 S (2022–2023) frå KLD inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S 580 (2020–2021) meinte ikkje var kvitterte ut.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Komiteens medlem fra Rødt peker på at Stortingets vedtak nr. 669 (2015–2016) består av tre deler: 1) klargjøre hva som er god tilstand i natur, 2) klargjøre hvilke arealer som regnes som forringet, og 3) trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene. Dette medlems oppfatning er at ingen av disse tre delene er fulgt tilstrekkelig opp ennå, og mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med nærmere vurderinger av alle tre delene.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp vedtak om å endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass, dette i den hensikt å likestille biogass med elektrisitet og hydrogen, og det skal gjelde alle vedtatte og fremtidige planer.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har innført dette, og at den anser vedtaket som utkvittert. Disse medlemmer mener biogass må likestilles med elektrisitet og hydrogen og klassifiseres som nullutslipp, slik at man får økt farten i den grønne omstillingen og overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets intensjon med vedtaket.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 487, 27. februar 2018:

«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) fra Klima- og miljødepartementet anser vedtaket som oppfylt. Disse medlemmer er uenig i at vedtaket er oppfylt, og mener regjeringen må se på alternativer til deponi av flyveaske. Disse medlemmer påpeker at deponiet på Langøya utenfor Holmestrand snart er fullt, og at det ikke er på plass noen ny løsning for deponi.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Rødt mener det må arbeides aktivt for å redusere farlig avfall, og viser til at det finnes teknologi for gjenvinning av flyveaske. Disse medlemmer mener regjeringen må arbeide for økt sirkularitet innen avfallsbransjen og at den må satse på rensing av flyveaske i tråd med teknologien som finnes.