1.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 7

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2022–2023).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

1.2 Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7

Ved Stortingets vedtak 1. desember 2022 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til 558 226 518 000 kroner for rammeområde 7, jf. behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst. 1 S (2022–2023), skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende kapitler:

• Kap. 505/3505, kap. 506/3506, kap. 507/3507 og kap. 5607 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Kap. 352 under Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Kap. 2540 under Nærings- og fiskeridepartementet.

2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom disse partier, der det er foreslått ytterligere satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, forbedringer innen tannhelse og prisjustering av barnetrygden, noe som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer: enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser samt utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett fremfor å bruke mer skal prioritere tydeligere, fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettet ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, der det foreslås en ungdomsgaranti for å få flere i jobb. Arbeidsledigheten er lav, og mange som har stått utenfor arbeidslivet, kommer nå i jobb. Det er bra både for den enkelte og for samfunnet. Arbeid er det viktigste for å skape trygghet rundt folks økonomi og hverdag. Men fremdeles står mange uten jobb, særlig mange unge. Samtidig er det knapphet på arbeidskraft. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det legges til rette for at de som nå har kommet i arbeid, beholder jobben, og at enda flere kommer i jobb. Gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 prioriterer velferdstjenestene og investering i vår felles helse, i våre eldre og i barna våre. Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen om å gjeninnføre et ferietillegg på dagpenger og å øke fagforeningsfradraget slik at det nå er doblet sammenlignet med nivået i 2021.

2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at regjeringen Solberg ledet Norge trygt gjennom covid-19-pandemien. Norge kom ut av den med en økonomi i sterk vekst og historisk lav arbeidsledighet. Det er ikke noe annet land i verden hvor det er bedre å gå på jobb enn i Norge. Ni av ti trives på jobb. Disse medlemmer viser til at den største utfordringen i dag ikke er arbeidsledighet, men mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle. Færre barn fødes, vi blir flere eldre, handlingsrommet i økonomien blir mindre, og utenforskapet vokser. Disse medlemmer peker på at det fremover er behov for flere hender i arbeid.

Disse medlemmer peker på at personer som har stått lenge uten arbeid, stiller svakere i arbeidsmarkedet, og at det derfor er viktig å inkludere flere. Mange av de som står utenfor, opplever flere ulike barrierer for å komme i jobb, som helseproblemer og kompetanseutfordringer. Disse medlemmer peker på at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike aktørene for å hjelpe flere ut i jobb, blant annet ved at siloer må bygges ned og nye løsninger prøves ut. Her må også aktører utenfor offentlig sektor slippes til for å utvikle nye og målrettede løsninger som hjelper folk ut i jobb.

Disse medlemmer viser til at inkludering var et av de viktigste politiske prosjektene til regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener at det er viktig at arbeidstakere får anledning til å lære hele livet, og at man ved endt arbeidsliv skal ivaretas av et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem.

Disse medlemmer viser videre til at Høyres mål er et trygt og fleksibelt arbeidsliv hvor de som kan og vil jobbe, får muligheten til det. Den norske arbeidslivsmodellen hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har et godt forhold, tjener både næringslivet, landet og den enkelte. Disse medlemmer viser til viktigheten av å ta vare på vårt trygge arbeidsliv med et velfungerende trepartssamarbeid og en høy organisasjonsgrad, som sikrer nødvendig omstilling og produktivitetsvekst.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste, hele stillinger. En forutsigbar arbeidshverdag bidrar til et mer familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Videre peker disse medlemmer på at den ufrivillige deltiden må reduseres, og samtidig skal det legges til rette for at folk skal få tilpasse arbeidslivet og hverdagen på den måten som passer den enkelte og familien best.

Disse medlemmer mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidslivskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne. Disse medlemmer mener derfor at arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet skal bekjempes i samarbeid mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor Høyre har foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Disse medlemmer viser videre til at ABE-reformen under regjeringen Solberg ga en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv er det underlig om offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare inn. Disse medlemmer viser til at Sverige i lang tid har hatt et ABE-uttak på mellom 1 og 2 pst. I Danmark har ABE-uttaket lenge vært på 2 pst., men i 2023 øker det generelle rammekuttet i staten med ytterligere 1 pst. for å finansiere en støttepakke som følge av økte energipriser. Disse medlemmer mener at alle deler av staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene. I Høyres alternative statsbudsjett blir likevel midler til spesialisthelsetjeneste, forsvar og forskning tilbakeført gjennom større økninger.

2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre gode velferdsordninger og et bærekraftig velferdssamfunn og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023 bygger opp under disse målsettingene.

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås en økning på 1 855 mrd. kroner til arbeidsliv og velferd. Den kraftige økningen handler om å forbygge at folk blir kastet ut i fattigdom i møte med økende priser på mat, strøm og drivstoff, bekjempe økende ulikhet og sikre et mer rettferdig pensjonssystem. I tillegg er dette medlem opptatt av å skape et tryggere arbeidsliv som inkluderer flere og styrker sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse.

2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt er alvorlig bekymret for vanlige folks økonomi i møte med raskt voksende priser på mat, strøm og bolig. Dette medlem viser til at matkøene vokser i norske byer, og at mer enn 200 000 husstander oppgir at de må hoppe over måltider eller søke hjelp hos Nav eller frivillige organisasjoner for å kunne sette mat på bordet.

Dette medlem mener at i denne situasjonen er velferdsstatens laveste ytelser for dårlige til at de som mottar dem, får leve verdige liv. Minste pensjonsnivå, minste uføretrygd og minste sats på arbeidsavklaringspenger (AAP) ligger godt under EUs fattigdomsgrense. Dette medlem mener man ikke skal bli fattig i Norge bare fordi man blir syk eller gammel.

Dette medlem mener at velferdsstatens minsteytelser må heves betraktelig de neste årene, slik at det ikke blir nødvendig for mennesker som mottar full pensjon, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger å søke nødhjelp hos Nav eller stille seg i matkø hos frivillige organisasjoner. Dette medlem mener det er en fallitterklæring for den norske velferdsstaten at det i dag ikke er mulig å overleve på slike ytelser.

Dette medlem godtar ikke at hensynet til den samlede pengebruken i norsk økonomi skal gjøre det umulig å løfte de som mottar velferdsstatens minsteytelser, opp til et nivå som er godt nok til å leve av. Dette medlem mener det er fullt mulig å gjøre omprioriteringer innenfor den rammen regjeringen har lagt til grunn, som hadde gjort dette mulig, ikke minst etter at budsjettet er tilført friske midler gjennom utbytte fra Statkraft. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der et betydelig løft for de som har minst, er gjennomført uten å øke bruken av oljepenger i Norge.

Dette medlem mener videre at uføre og andre på offentlige stønader ikke bør hindres i å hjelpe seg selv. Derfor mener dette medlem at fribeløpet i uføretrygden på sikt bør heves opp til 1 G. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der partiet setter av penger til et første skritt i en slik opptrapping.

Dette medlem er bekymret for at arbeidsløsheten er på vei opp. I Prop. 1 S (2022–2023) legger Finansdepartementet til grunn optimistiske anslag hva angår arbeidsløsheten i 2023. Dette medlem viser til at en rekke toneangivende aktører, blant dem LO, anser disse anslagene for å være for optimistiske. Blant annet på bakgrunn av dette mener dette medlem det var uklokt av regjeringspartiene å foreslå kutt i dagpengeordningen. Dette medlem er glad for at dette kuttet er blitt rettet opp i regjeringspartienes budsjettforhandlinger med Sosialistisk Venstreparti. I stedet for å gjøre kutt mener dette medlem at dagpengeordningen bør forbedres betraktelig, slik at det er mulig å leve et verdig liv også som arbeidssøker.

Dette medlem har liten tro på at kutt i ytelser som dagpenger vil bidra til å få flere i arbeid. Snarere tror dette medlem at positive tiltak som økning i antall tiltaksplasser og antall VTA-plasser vil kunne hjelpe flere inn i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg gjorde en rekke kutt i ulike velferdsordninger, blant annet i AAP-ordningen, i brillestøtten til barn og i barnetillegget til uføre. Mange av disse kuttene er nå rettet opp, og dette medlem vil rose regjeringen Støre for å ha styrket velferden på disse områdene. Men dette medlem mener ryddejobben ennå ikke er ferdig. Dette medlem viser blant annet til at unge AAP-mottakere fremdeles må nøye seg med en sats som ligger langt under det som det er mulig å leve av. Videre viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der det er satt av betydelige midler til å løfte unge AAP-mottakere opp på ordinær sats.

Dette medlem mener at det norske trygdesystemet og Arbeids- og velferdsetaten i for stor grad er preget av mistillit. Dette medlem viser til at mange som er i nød heller velger å oppsøke frivillige organisasjoner enn Arbeids- og velferdsetaten. Blant annet på denne bakgrunn mener dette medlem at velferdsstaten må bruke mindre tid på kontroll og mer tid på å hjelpe folk. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der midler omprioriteres fra den rådgivende overlegetjenesten for å styrke Arbeids- og velferdsetaten i førstelinjen og for å sikre mer åpne og tilgjengelige Nav-kontorer.

Dette medlem er bekymret for tilstanden i deler av norsk arbeidsliv, der useriøse aktører og arbeidslivskriminelle i for stor grad får drive i fred. Regjeringen Støre har gjort en rekke viktige grep for å sikre arbeidsfolks trygghet det siste året. Men dette medlem er bekymret for at disse grepene ikke vil bli fulgt godt nok opp i praksis. Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet, som over tid har måttet tåle betydelige kutt i sine budsjetter, nå får tilført en rekke nye oppgaver. På bakgrunn av dette mener dette medlem at Arbeidstilsynet må styrkes også ut over det regjeringen Støre har foreslått i sitt statsbudsjett.

2.7 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2022–2023).

2.8 Programkategori 09.00 Administrasjon

2.8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det foreslås bevilget 268,234 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023), mot 265,835 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har viktige arbeidsoppgaver som skal bidra til høy sysselsetting og et omstillingsdyktig, sikkert og seriøst arbeidsliv, samt sikre sikkerhetsnettet innbyggerne trenger når de blir stående uten inntekter enten for kortere perioder eller permanent.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er nødvendig å modernisere og effektivisere offentlig sektor for å trygge velferden for fremtiden og gi best mulig kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Disse medlemmer mener avbyråkratiseringsreformen er et viktig tiltak for omstilling av en sektor som ikke får ytre press gjennom konkurranse for å bruke ressurser på en bedre måte.

2.8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 449,405 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 422,610 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler investeringer i forskning og annen kunnskapsutvikling, som skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, samt bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

2.9 Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

2.9.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 335,805 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 316 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen dekker utgifter knyttet til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten med mål om å bidra til bedre tjenester for brukerne, enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor samarbeidspartnere. Komiteen mener dette er viktig for å bidra til bedre kvalitet i tjenestene, sikre raskere saksbehandling og for å redusere risiko for feilutbetalinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker viktigheten av å sikre at Nav er tilgjengelig og brukervennlig, og har et mål om at brukeren ikke skal måtte gi samme opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen Solberg prioriterte bevilgninger til utviklingstiltak og betydelig modernisering av etaten, og at dette arbeidet må fortsette.

2.9.2 Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 13 257,525 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 12 912,155 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 34,985 mill. kroner under kap. 3605 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 60,915 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsetaten har som oppgave å sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger, og at sentrale brukergrupper er arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. For å kunne iverksette en ny ungdomsgaranti i 2023 foreslås det å styrke bevilgningen med 175 mill. kroner for økt bemanning ved Nav-kontorene for å sikre tettere arbeidsrettet oppfølging av unge. I sammenheng med endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger, knyttet blant annet til å avvikle det såkalte karensåret økes bevilgningen med 17 mill. kroner. Det foreslås videre å bevilge 32 mill. kroner for å øke antallet fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten. For å ivareta endringene i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer knyttet til innføringen av et ferietillegg for dagpenger økes bevilgningen med 15 mill. kroner. Videre legges det opp til en økt bevilgning på 0,9 mill. kroner for å administrere forsøksprosjekter for økt bruk av heltidsansettelser og redusert bruk av deltid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg startet inkluderingsdugnaden. Den gikk ut på at folk med funksjonsnedsettelser, hull i CV-en og folk som av ulike grunner sto utenfor arbeidsmarkedet, skulle inkluderes bedre og hjelpes ut i jobb. Disse medlemmer viser til at man i den anledning økte antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000, som Høyre i fortsettelsen har fulgt opp i sine alternative budsjetter, med forslag om 325 nye i 2022 og ytterligere 1 000 jobber i 2023.

Disse medlemmer viser til at regjeringens egen kartlegging, som svar på dette partiets og flertallets anmodningsvedtak i Stortinget, stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye VTA-plasser årlig. Disse medlemmer finner det derfor underlig at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 ikke var foreslått en eneste ny VTA-plass. Disse medlemmer ser det som positivt at det omsider kom inn 250 jobber i budsjettforliket, men vil understreke det store gapet til det dokumenterte, årlige behovet. Med budsjettforliket risikerer man at køene av unge folk med nedsatt arbeidsevne uten jobb vil øke, noe disse medlemmer finner uheldig. Alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette.

Disse medlemmer merker seg at i forbindelse med de senere års opptrapping av varig tilrettelagt arbeid har omtrent halvparten av veksten kommet i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O). Mens varig tilrettelagte arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) følges opp av tiltaksbedrifter, følges personer i VTA-O-tiltaket opp av Nav. Disse medlemmer viser videre til kartleggingen gjort av Oxford Research, på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Her kommer det frem at VTA-O ofte har lav prioritet i Nav, både hva angår rekruttering av arbeidsgivere som ønsker å ansette, og graden av oppfølging av den enkelte VTA-O-arbeidstaker.

Disse medlemmer registrerer samtidig at tiltaksbedrifter, blant annet den ideelle aktøren HELT MED, har vist at flere med nedsatt funksjonsevne og andre innenfor VTA-målgruppen kan jobbe i ordinært arbeidsliv, med noe bedre oppfølging overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener det er mulig å få enda større dynamikk inn i VTA-O-tilbudet ved at også andre aktører enn Nav får ansvar. Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi et mer sømløst tilbud, men også en større gjennomstrømming som kan frigjøre ledig kapasitet hos tiltaksbedrifter, til folk som i dag er i kø.

Disse medlemmer viser til Vedtak 407 og 409, 3. mars 2022, og anser ikke disse for tilfredsstillende innfridd med regjeringens forsøksprosjekt. Disse medlemmer understreker, i likhet med det Stortinget den gang gjorde, at den tilrettelagte oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg over flere år gikk inn for å øke antall fast ansatte tolker, også i sitt siste forslag til statsbudsjett. Satsingen var ment å bedre kvaliteten i tolketjenestene, samt gi økt forutsigbarhet for brukerne og bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag.

Disse medlemmer reagerte derfor, i likhet med mange av brukerorganisasjonene, da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2022 påførte tolketjenesten et netto kutt på 15 mill. kroner. Det betydde at flere fikk avslag på tolk, at planlagte aktiviteter for flere måtte avlyses, og at aktiv samfunnsdeltakelse ble hindret. Resultatet av et slikt kutt er nødvendigvis mer sosial tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet. Disse medlemmer vil derfor rose de samme partiene, som etter omfattende press nå har snudd og endelig foreslår å rette opp egne feiltrinn.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2022 kuttet regjeringen Solbergs forslag om å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Dette innebærer også en tapt mulighet til å frigjøre kapasitet til oppfølgingen av de som trenger hjelp fysisk. Disse medlemmer understreker at dette var et uklokt kutt overfor de mange som lever i et gjeldskaos og trenger samfunnets hjelp til å komme på rett kjøl. Disse medlemmer finner det underlig at man i en tid der mange sliter med økte utgifter og gjeld, velger å opprettholde dette usosiale kuttet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått igangsetting av arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning, som beskrevet i Prop. 1 S (2021–2022).

2.9.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 104,955 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 102,790 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at det i 2021 ble avsagt 15 prinsipielle kjennelser av utvidet rett, betydelig flere enn i foregående år. Høyere anvendelse av utvidet rett er viktige for å bidra til rettsavklaring og i tråd med anbefalingene i NOU 2020:9 Blindsonen. Komiteen viser videre til at det med dagens prognoser legges opp til at Trygderetten skal kunne bygge ned restanser i 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha muligheten til å prøve sin sak for Trygderetten. Disse medlemmer mener likevel flere saker kan løses på et lavere nivå, og viser til Stortingets behandling 12. mai 2020 av Innst. 254 S (2019–2020), jf. Representantforslag 56 S (2019–2020) om etablering av Nav-ombud. Brukere og saksbehandlere kan med dette ombudet henvende seg dit for å få veiledning og råd av personer med høy kompetanse på regelverket. På den måten kan enkelte tvister, som er krevende og kostbart for alle parter, unngås.

2.10 Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

2.10.1 Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 16,8 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.10.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 10 065 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 9 093,246 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

2.10.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.10.4 Kap. 2470 og 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 125,945 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 147,495 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 30 mill. kroner under kap. 5470 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 37 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til departementets omtale av økte kostnader til pensjon i årets budsjett og veksten som er ventet frem mot 2035. Disse medlemmer mener dette viser behovet for den gjennomførte pensjonsreformen, og at det er nødvendig med en justering av innretningen på denne fremover. Disse medlemmer mener endringer i pensjonssystemet må gjøres i en helhet og gjennom brede forlik som står seg over tid, og ser frem til behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem.

2.11 Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

2.11.1 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 395,930 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 392,800 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter viktige bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Komiteen merker seg at de viktige innsatsområdene i 2023 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barne- og familieperspektivet og god tilgjengelighet til tjenestene. Dette er i tråd med tidligere års prioriteringer.

Komiteen merker seg det betydningsfulle arbeidet som er gjort i form av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en handlingsplan mot menneskehandel. Komiteen ser det videre som positivt at Arbeids- og velferdsdirektoratet fortsetter sin deltakelse i oppfølgingen av handlingsplanen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) og handlingsplanen for frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).

Komiteen merker seg at det i de senere årene er iverksatt flere viktige tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og bedre tilgjengeligheten til tilbudet for personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Komiteen ser det som positivt at Nav i 2023 fortsetter arbeidet med å øke egen kompetanse innen økonomi- og gjeldsrådgivning, samt man gjør grep for å få oppdatert kunnskap om tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenesten.

Komiteen merker seg at Nav Fylke og statsforvalterne samarbeider om individuell tilpasning av tiltak i aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Komiteen understreker viktigheten av tilpasset oppfølging, slik at flere holdes i aktivitet og lettere kan hjelpes tilbake til jobb.

Komiteen merker seg områdesatsingene, som skal forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Komiteen merker seg at det viktige arbeidet fortsetter.

Komiteen registrerer at det gis tilskudd som skal stimulere til sosialt entreprenørskap, til bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Komiteen slutter seg til at tilskuddsordningen videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den viktigste jobben fremover blir å få flere i jobb. Folk er forskjellige, og for noen arbeidsledige passer ikke alle tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak. For å motvirke utenforskap er offentlig innsats ikke tilstrekkelig. En rekke frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige samarbeidspartnere og yter sentrale bidrag for å gi flere mulighet til å delta og bli inkludert i samfunnslivet. Disse medlemmer understreker at for å forhindre lediggang og utenforskap bør tilbudet økes og varieres. Alle gode krefter må tas i bruk.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 371 S (2021–2022), jf. Representantforslag 212 S (2021–2022), der Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmet en rekke forslag for å gjøre det lettere å ta alle gode krefter i bruk for å få flere folk i jobb.

Disse medlemmer er samtidig kjent med at det kan være krevende for små ideelle og private aktører, eller aktører med nye ideer, å få innpass på tiltaksfeltet i konkurranse med de store og etablerte. Dette kan innebære at nye løsninger som kunne fått flere over i jobb eller utdanning, ikke blir prøvd ut. Disse medlemmer mener derfor det i større grad bør legges til rette for å prøve ut nye og gode ideer gjennom å gi mindre tilbydere innpass på tiltaksfeltet. Det bør gjøres mer bruk av innovative metoder i anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak og samarbeides tettere med sosiale entreprenører.

Disse medlemmer er godt kjent med det viktige arbeidet som gjøres sosiale entreprenører. Flere av disse aktørene melder nå om usikkerhet, da de opplever lang saksbehandlingstid på søknader. Disse medlemmer ber derfor om at videreføring av prosjekter som allerede pågår, vurderes fortløpende, slik at nødvendige avklaringer ikke uteblir unødvendig lenge.

Disse medlemmer ser det også som positivt at regjeringen viderefører mange av tiltakene i strategien for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet som regjeringen Solberg la frem i august 2021. Disse medlemmer registrerer at det fortsatt er mulighet til å søke om tilskudd til sosialt entreprenørskap, herunder til lokale forsøk med effektkontrakter og liknende modeller.

Disse medlemmer viser videre til at alvorlige gjeldsproblemer kan være vanskelig å komme ut av og kan forsterke en allerede vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å fortsette innsatsen fra regjeringen Solberg for å bedre det offentlige hjelpetilbudet til personer med gjeldsproblemer.

Disse medlemmer merker seg at mange små kommuner har en lav stillingsandel innen økonomi- og gjeldsrådgivning, noe som gjør det vanskelig å opprettholde et godt fagmiljø. Disse medlemmer registrerer at det på regjeringen Solbergs vakt i 2021 derfor ble etablert en landsdekkende råd- og veiledningstjeneste (en direktelinje) for ansatte som arbeider med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i Nav-kontorene.

Disse medlemmer merker seg også at videreutdanningstilbudene i økonomisk rådgivning, som den gang ble etablert ved flere universiteter og læresteder, er viktig for å gi kompetansepåfyll til de dyktige gjeldsrådgiverne i Nav.

Disse medlemmer merker seg at økonomirådstelefonen som kom på plass under regjeringen Solberg, er et lavterskeltilbud og et viktig supplement til den personlige rådgivningen i Nav-kontorene.

Disse medlemmer merker seg at det i 2021 ble innført ny tastevalgmeny hos Nav for å gjøre økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen mer tilgjengelig for de som tar kontakt på telefon. Tidligere var denne kun tilgjengelig via eget nummer. Disse medlemmer viser til at rådgivningstelefonen, som ble innført under regjeringen Solberg, har vært en betydelig suksess og de siste årene har opplevd en stor økning i antall henvendelser.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2022 kuttet regjeringen Solbergs forslag om å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Dette innebærer også en tapt mulighet til å frigjøre kapasitet til oppfølgingen av de som trenger hjelp fysisk. Disse medlemmer understreker at dette var et uklokt kutt overfor de mange som lever i et gjeldskaos og trenger samfunnets hjelp til å komme på rett kjøl. Disse medlemmer finner det underlig at man i en tid der mange sliter med økte utgifter og gjeld, velger å opprettholde dette usosiale kuttet. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2023 og kap. 605 hvor utviklingen av digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning omtales.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS Ung for unge med psykiske helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ønsker å lansere sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer mener det er viktig at denne satsingen blir fulgt med konkret innhold, og kommer til å følge nøye med på at regjeringen leverer og forsterker ungdomssatsingen.

Disse medlemmer understreker at Nav er en viktig deltaker i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer registrerer videre at forskriftshjemmelen for informasjonsdeling, som regjeringen Solberg lanserte, muliggjør et styrket tverretatlig samarbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen løpende evaluerer om hjemmelen fungerer etter hensikten, slik at man ved behov kan forbedre og forsterke den ytterligere.

2.12 Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

2.12.1 Kap. 634 og 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 9 670,210 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 10 029,990 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 5 mill. kroner under kap. 3634 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til sine respektive partiers felles mål, om at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det.

Komiteen viser til at arbeidsmarkedstiltak er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet som skal styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid eller benyttes for å avklare arbeidsevne eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser. Komiteen påpeker viktigheten av at tiltakene tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand. For arbeidsledige vurderes arbeidsmarkedstiltak som hovedregel først etter en tid som jobbsøker. Komiteen vil trekke frem lønnstilskudd som et effektivt tiltak for å få flere i arbeid.

Komiteen er kjent med at mange arbeidssøkere som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten, ikke har fullført videregående opplæring. Disse har økt risiko for varig utenforskap. Komiteen merker seg at det nå skal gjennomføres forsøk med tilrettelagt videregående opplæring for Arbeids- og velferdsetatens brukere.

Komiteen viser til at regjeringen Støre, som følge av bedret arbeidsmarked, foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 472 mill. kroner for 2023. Beregningsteknisk tilsvarer det et samlet tiltaksnivå på om lag 55 500 plasser i 2023. Det er en nedgang på om lag 1 100 tiltaksplasser sammenlignet med planlagt nivå for 2. halvår 2022. Komiteen registrerer at bevilgningen for 2023 vil bli vurdert i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken og mener det forplikter fellesskapet til å stille opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Disse medlemmer vil fremheve at det er særlig viktig å få unge mennesker, som i dag mottar passive trygdeytelser, over i aktivitet.

Disse medlemmer viser til at det bak enhver arbeidsledig finnes kunnskap og kompetanse som det norske samfunnet trenger. Den viktigste jobben fremover må derfor være å legge til rette for at alle som vil og kan jobbe, får jobb. Disse medlemmer viser til at for å oppnå dette må det skapes flere jobber og flere må få sjansen til å prøve seg i arbeidslivet. Aktivitetsplikt og lønnstilskudd er to av flere viktige tiltak for å oppnå dette.

Disse medlemmer understreker at selv om antallet ledige som har behov for bistand, er lavere i perioder med fallende eller lav arbeidsledighet, er det fortsatt mange som uavhengig av konjunkturene vil trenge bistand. Om lag tre av fire tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne, som er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand for å komme i arbeid enn arbeidsledige ellers. Disse medlemmer understreker at arbeidsmarkedstiltak derfor er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken, på tvers av konjunkturene. Disse medlemmer anser det derfor som uklokt av regjeringen å kutte så mange tiltaksplasser som man gjør. Høyre prioriterer i sitt alternative statsbudsjett for 2023 derfor 1 000 flere tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge, samt igangsetting av IPS Ung for unge med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer.

Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble innført et tilskudd til offentlige og private virksomheter som tar inn unge registrert i Nav i sommerjobb. Tiltaket skal bidra til at unge arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet bistand kan få arbeidserfaring i form av fire ukers sommerjobb. Disse medlemmer merker seg at Navs erfaringer tilsier at flere deltakere i sommerjobbtiltaket har fått mulighet til ansettelse i virksomheten etter endt sommerjobb, enten som fortsatt ansatt med midlertidig lønnstilskudd eller ansatt på ordinære vilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske statsborgere bør prioriteres i kvalifiseringsprogrammet. EØS-borgere uten evne til å forsørge seg selv bør som hovedregel reise hjem.

Disse medlemmer ønsker å etablere begrepet «Samhandlingsmodellen», som er utviklet i Saltdal kommune mellom bedriftene Vev-Al-Plast og Ribo. Formålet er å søke muligheter fremfor å vektlegge begrensningene. I begrepet «Samhandlingsmodellen» legger disse medlemmer til grunn skjæringspunktet mellom den enkeltes alder, fysiske og psykiske helse og mulige arbeidsevne. I et samfunn der man ofte måles ut fra hva man bidrar med, mener disse medlemmer at et forsterket fokus på å finne en plattform for videre samfunnsaktivitet bør honoreres, heller enn at man godtar at unge mennesker pasifiseres. Disse medlemmer støtter opp om arbeidet om bedre samarbeid mellom Nav og helsevesenet for å skape vinnere der det i dag ofte skapes tapere. Disse medlemmer er kjent med at det finnes ulike tiltak rundt om i landet som har maktet å få unge mennesker ut av en passiv stigmatisering og ut i mer eller mindre ordinært arbeidsliv til tross for sine helseplager, og viser her til RIBO og Hopeful. Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet krever høy arbeidsdeltakelse for å være bærekraftig. Med en stor andel mennesker utenfor arbeidslivet utfordres modellen. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres mer for både å finne og frigjøre restarbeidsevne hos alle i yrkesaktiv alder. Disse medlemmer mener at en vektlegging av den enkeltes personlige kvaliteter, evne til å sette seg realistiske mål og en tilrettelegging ved særlige helsemessige utfordringer samlet sett vil bidra til å snu dagens trend. For å lykkes må flere offentlige instanser være villig til å se på enkelte tilfeller på nytt. Disse medlemmer mener at hjelp til å komme seg ut av en passiv hverdag og over i en rolle som arbeidstaker og kollega vil tilføre vesentlige verdier for den enkelte, både gjennom opplevd tilhørighet, økt livskvalitet og en meningsfull hverdag.

2.12.2 Kap. 635 og 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 1,9 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 2,7 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 1,9 mill. kroner under kap. 3635 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 2,7 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen merker seg at gjennomsnittlig antall mottakere gjennom året fra 2020 til 2021 ble redusert fra 24 til 14 personer, og at utbetalingene ble redusert fra om lag 6,1 mill. kroner i 2020 til om lag 3,5 mill. kroner i 2021.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.13 Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

2.13.1 Kap. 640 og 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 825,6 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 789,818 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 86,980 mill. kroner under kap. 3640 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 84,441 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at den styrkede bevilgningen skal bidra til styrket tilsyn og kontroll, kunnskapsoppbygging samt oppfølging av endringer i innleieregelverket og utvikling og drift av en godkjenningsordning for bemanningsforetak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at styrkingen inngår som en del av en større innsats mot useriøsitet og sosial dumping.

Komiteen viser videre til at det i forslaget til statsbudsjett for 2023 påpekes at regjeringen legger vekt på at tilsynene skal benytte strenge reaksjonsmidler som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr når det er behov for det, og at reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet de senere årene har vist at det i enkelte bransjer er både svart arbeid, ulovlig arbeidskraft, sosial dumping og ulovlig innleie. Disse medlemmer mener det har vært en betydelig satsing de siste årene, men at det trengs en ytterligere styrking av Arbeidstilsynet for å bekjempe useriøse aktører i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 51 S (2022–2023), jf. Representantforslag 278 S (2021–2022), der Arbeidstilsynet nå skal få hevet gebyrgrensen og rutinemessig politianmelde arbeidslivskriminalitet. Dette tror disse medlemmer vil være med på å forhindre alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.

2.13.2 Kap. 642 og 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 361,5 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 353,635 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 90,690 mill. kroner under kap. 3642 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 88,050 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at Petroleumstilsynet er en viktig aktør som skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og sikring. Komiteen er kjent med at Petroleumstilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land, samt å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag. Komiteen viser til at dette er ytterligere aktualisert i lys av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen, og at dette arbeidet derfor må ha høy prioritet.

Komiteen slutter seg til at Petroleumstilsynet er delegert myndighet for sikkerhet på eventuelle fremtidige anlegg for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen.

Komiteen støtter videre opp om at Petroleumstilsynet er gitt forvaltningsansvaret for lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) § 5-1, og forvaltningsansvaret for havbunnsmineralloven kapittel 6 og § 9-1 angående sikkerhet og beredskap. Komiteen anser Petroleumstilsynet som helt sentralt for å følge opp sikkerheten tilknyttet bredden av offshore industri og næringsaktivitet til havs.

Komiteen merker seg at det for nye industrivirksomheter til havs må utarbeides nye risikobaserte og virksomhetstilpassede forskrifter. Komiteen registrerer videre at det innenfor fornybar energiproduksjon til havs er startet et arbeid i samarbeid med partene. Komiteen understreker viktigheten av å få avklart blant annet HMS-regelverket for offshore vind, slik at aktørene på sokkelen vet hva de skal forholde seg til.

Komiteen vil understreke at norsk sokkel er verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Komiteen understreker samtidig betydningen av å fortsette arbeidet med å avdekke risikoforhold, slik at ulykker også i fremtiden kan forebygges. Komiteen er kjent med viktigheten av at Risiko i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) videreutvikles og følges opp.

2.13.3 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Det foreslås bevilget 163,1 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 160,012 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.13.4 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,1 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 3,085 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at alle søknader fra dykkere og etterlatte er behandlet, og at pionerdykkernemnda ble nedlagt i januar 2015. Utbetaling til dykkere etter ordningene fra 2004 og 2014 er gjennomført, og saken anses avsluttet. Komiteen er tilfreds med at Stortinget har sørget for en rettferdig økonomisk oppreisning og en god avslutning på denne saken. Det vises til opprettelsen av en kontakttelefon for pionerdykkere etter behandlingen av Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004), jf. St.meld. nr. 47 (2002–2003) Gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, med blant annet døgnåpen tjeneste for tidligere nordsjødykkere. Dykkerkontakten holder seminar, samtalegrupper, kurs og liknende og hadde i 2018 en daglig leder i 20 pst. stilling og to stillinger som henholdsvis kontaktsykepleier og sosionom.

Komiteen merker seg også det arbeidet som er satt i gang for de skadde oljepionerene, og at det er satt ned en kommisjon etter Stortingets behandling av Innst. 382 S (2020–2021), jf. Representantforslag 150 S (2020–2021) om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, herunder de såkalte «oljepionerene».

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.13.5 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

Det foreslås bevilget 25,540 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 25,015 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14 Programkategori 09.60 Kontantytelser

2.14.1 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 112 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 129 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14.2 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 22,9 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 25,9 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen merker seg at Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) fra og med 2023 skifter navn til Maritim pensjonskasse.

Komiteen merker videre seg at PTS i 2021 krevde inn om lag 1,1 mrd. kroner, og at premieinntektene dekket pensjonsutbetalingene fullt ut i 2021. Ordningen er garantert av staten.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen ikke hadde vesentlige merknader til regnskapet for 2021.

Komiteen merker seg videre at departementets arbeid med å vurdere hva slags tilknytningsform PTS skal ha til staten i fremtiden, omtales som omfattende, og at dette arbeidet har et langsiktig perspektiv.

Komiteen merker seg til slutt at det forventes at ordningen vil gå med overskudd i 2022 og 2023, og at reguleringsfondet dermed vil øke ytterligere.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14.3 Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Det foreslås bevilget 20,5 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 35,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 3 630 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 3 310 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg opprettholdt støtten til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor og bisto partene med ressurser i deres prosess med utredning av ny AFP-ordning.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at ordningen må være økonomisk bærekraftig over tid, og at AFP er en kollektiv avtale mellom partene. Videre mener disse medlemmer derfor at partene må være med i finansieringen av eventuelle endringer.

2.14.5 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 435 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 400 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

2.15 Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

2.15.1 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 1 639 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 2 491 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

2.16 Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

2.16.1 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 51 815,300 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 47 910,260 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen mener det er avgjørende at sykepengeordningen er godt tilpasset et moderne arbeidsliv og ulike sykdoms- og skadetilstander.

2.16.2 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 36 426 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 34 129 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at det ble innført flere endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022. Tidligere karensperiode er avviklet, og det er innført ny unntaksadgang innrettet mot stønadsmottakere som enten allerede deltar i arbeidslivet, eller som er nært ved å kunne delta i det ordinære arbeidslivet.

Komiteen merker seg at særreglene for arbeidsavklaringspenger som følge av covid-19-pandemien har medført utsatte avganger fra ordningen.

Komiteen merker seg også at antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som andel av befolkningen i alderen 18–66 år var 3,9 pst. i juni 2022 sammenlignet med 3,8 pst. i juni 2021.

Komiteen merker seg videre at andelen av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2020 og 2021 og som etter seks måneder verken var registrert i arbeid eller som mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, var om lag den samme.

Komiteen merker seg til slutt at det for 2023 er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 133 200 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 268 800 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der karensperioden i AAP-ordningen foreslås gjeninnført. Disse medlemmer viser til at AAP er, på lik linje med dagpenger og sykepenger, ment å være en midlertidig ytelse. I 2018 ble det gjort en rekke innstramminger i ordningen, blant annet der sykdomskravet ble tydeliggjort slik at det ikke skulle være tvil om at AAP er en helserelatert ytelse, det ble stilt strengere krav til mobilitet slik at mottakeren må være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet, maksimal stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år og vilkårene for forlengelse ble skjerpet samtidig som at maksimal forlengelse ble begrenset til to år. Videre ble det også vedtatt at Nav skal følge brukerne tettere enn tidligere, og det ble tatt inn i lovteksten at brukerne skal innkalles til møte med Nav hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Overgangen tilbake til arbeid ble også gjort enklere, ved at brukeren kan arbeide inntil 80 pst. i 12 måneder uten å miste retten til AAP mot tidligere seks måneder. Perioden som brukeren kan motta AAP mens han eller hun søker arbeid, ble også utvidet fra tre til seks måneder.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 390 L (2016–2017), jf. Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.), der både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot en rekke AAP-endringer fremmet av regjeringen Solberg. Nå reverseres kun karensåret, mens de andre endringene partiene var imot, forblir. Disse medlemmer viser til Nav sin egen artikkel publisert i Arbeid og velferd i juni 2022. Her konkluderer Nav selv med at flere avklares raskere til uføretrygd, flere avklares til arbeid, flere avklares raskere til arbeid, og man finner ingen tegn til at redusert makstid har økt behovet for sosialhjelp. Disse medlemmer mener det er viktig at AAP-ordningen ikke blir en ordning der mennesker blir gående og vente på avklaring på ubestemt tid. Tidligere ble mennesker stående fast i årevis uten å komme videre, og disse medlemmer frykter flere vil gjøre dette i tiden fremover. Disse medlemmer understreker viktigheten av at AAP-mottakere blir godt og tett fulgt opp av Nav. Dette var bakgrunnen for at det ble presisert i loven at Nav skulle følge brukerne tettere enn tidligere. Disse medlemmer mener karensåret skal fungere som et incentiv for Nav til å avklare folk raskere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i dag er ulikt ytelsesnivå for dagpenger under arbeidsledighet og for dem som midlertidig skal igjennom et avklaringsløp for tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd. Disse medlemmer mener det er uheldig at det gjøres forskjell på ytelsesnivået mellom slike stønader, da det kan oppleves som økonomiske insentiver for å søke seg til helserelatert ytelse. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 (2022–2023), hvor det foreslås å harmonisere ytelsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger til 62,4 pst. av inntekten opp til 6 G.

2.16.3 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 118 140 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 111 107,500 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen merker seg at ved utgangen av juni 2022 mottok 10,5 pst. av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år uføretrygd, som er tilnærmet samme nivå som ved utgangen av 2021.

Komiteen merker seg videre at andelen uføretrygdede i befolkningen ble redusert fra 10,4 pst. i 2003 til 9,3 pst. ved utgangen av 2013 for så å øke til 10,5 pst. i 2021.

Komiteen registrerer at andelen uføretrygdede under 30 år har mer enn doblet seg de siste ti årene, fra 1,2 pst. i 2012 til 2,6 pst. i 2021. Mye av veksten kommer av en økning i andelen som blir uføretrygdet ved 18-års alder. En mulig årsak som er trukket frem for denne gruppen, er at flere barn med alvorlige medisinske lidelser når voksen alder. I aldersgruppene 18–19 år og 20–24 år er uføreandelen blant menn høyere enn blant kvinner.

Komiteen registrerer videre at også andelen uføretrygdede i aldersgruppene 30–49 år og 50–59 år har økt fra 2012 til 2021, men i mye mindre omfang enn for dem under 30 år. Andelen uføretrygdede over 60 år er derimot redusert.

Komiteen merker seg at det for budsjettåret 2023 er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd på 374 122 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 315 490 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Meldingen peker på viktige faresignaler som kan føre til økt utenforskap, og foreslo omfattende tiltak på seks områder der det etter regjeringen Solbergs syn var viktig å videreutvikle og styrke innsatsen.

Disse medlemmer peker på at det er ulike grunner til at noen faller utenfor arbeidslivet og til slutt havner på uføretrygd. Én grunn er at takket være den medisinske utviklingen overlever flere av de som er født uføre, og de lever lenger. En annen grunn er at flere blir raskere avklart enn tidligere siden arbeidsavklaringsperioden er kortet ned fra fire til tre år. En særlig utfordring som krever innsats på ulike områder, er unge uføre under 30 år som ikke finner seg til rette i arbeidslivet eller mestrer skolegangen.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 32 (2020–2021) peker på viktige løsninger, som for eksempel tidlig innsats overfor barn og unge. Det er avgjørende å fange opp begynnende utenforskap så tidlig som mulig. Meldingen peker også på at politikken mot utenforskap må være bred; tiltak på områder som skole og oppvekst, helse og omsorg er like viktig som konkrete tiltak knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å ha en aktiv politikk for å stimulere til verdiskapning og flere arbeidsplasser. Dette er også avgjørende for å inkludere flere i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for flere sosiale entreprenører i alle norske kommuner. Disse medlemmer viser til at det ikke bør spille noen rolle om sosialt entreprenørskap utøves av private bedrifter, ideelle foreninger eller stiftelser. Jo større mangfoldet er, jo bedre og mer passende tilbud vil den enkelte kunne få.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp tiltakene i Meld. St. 32 (2020–2021) som inkluderer flere aktører innenfor sosialt entreprenørskap. Mange av disse aktørene har sørget for at unge har fullført skole, kommet i jobb eller videre utdanning og lært dem å mestre livet. Disse tilbudene er helt nødvendige og et viktig supplement til tjenestene i den offentlige arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen ikke følger opp Meld. St. 32 (2020–2021), og avventer videre hvilke grep regjeringen ønsker å gjøre for å møte utviklingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg startet det forberedende arbeid knyttet til å vurdere et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn og lanserte dette som et eget tiltak i Meld. St. 32 (2020–2021), som ble lagt frem våren 2021. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre.

2.17 Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.17.1 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 11 718,170 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 11 008,797 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

2.18 Programkategori 29.70 Alderdom

2.18.1 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 289 330 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 269 226 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen merker seg at andelen minstepensjonister økte fra 14,1 pst. i 2020 til 14,6 pst. i 2021 som følge av vedtatte økninger i minstenivået for enslige gjennomført i 2021. Andelen kvinner som er minstepensjonister, utgjorde 24,2 pst. i 2021 sammenlignet med 4,6 pst. for menn.

Komiteen viser til at løpende pensjoner fra 1. mai 2022 reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

2.19 Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

2.19.1 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 085,2 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 1 989,8 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

2.19.2 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 295 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 260 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20 Programkategori 29.90 Diverse inntekter

2.20.1 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 308,383 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 2 448,3 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.2 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 9 057,8 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 14 167 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen understreker at dagpengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet og et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel for å bidra til økt overgang til arbeid. Komiteen viser til at regjeringen Støre foreslår en rekke endringer i dagpengeregelverket for 2023. Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023 samt å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode, slik at bare inntekt de 12 sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å gi begge forsørgere barnetillegg til dagpengene samtidig som man foreslår å forenkle reglene for gjenopptak av dagpenger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjeninnføring av ferietillegg på dagpenger er et lite målrettet grep. Utbetalingen kommer året etter opptjening, på et tidspunkt da de fleste allerede er tilbake i jobb. Disse medlemmer vil derfor hegne om dagens ordning og samtidig prioritere mer ressurser til tiltak for å få folk ut i jobb.

Disse medlemmer understreker at dagens ordning er mer målrettet og bedre, der langtidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kan ta ferie med dagpenger i inntil fire uker. De langtidsledige beholder da dagpengene i ferien. I ferieperioden er mottakerne midlertidig fritatt fra kravet om å være aktive jobbsøkere og å være tilgjengelig for ethvert jobbtilbud.

Disse medlemmer viser til at fire ukers ferie med dagpenger for mange vil gi en høyere utbetaling enn i den modellen regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå vil innføre. Dagens ordning gir langtidsledige en mer reell mulighet til å kunne ta ferie og er derfor mer treffsikker ved at den sikrer en ytelse på det tidspunktet den ledige faktisk tar ferie. Samlet er dagpengeordningen nå bedre balansert enn tidligere. Det er ferieadgang for dem som har en lang dagpengeperiode bak seg, samtidig som man stimulerer til overgang til arbeid for dem med kortere ledighet. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke denne endringen i folketrygdloven og viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2023.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 9 L (2022–2023) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjettet 2023) foreslo å endre opptjeningsreglene for dagpenger, slik at grunnlaget for dagpengene blir avgrenset til inntekten fra de tolv siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Disse medlemmer viser til begrunnelsen i proposisjonen om at dagpengene i første rekke er ment å være en inntektssikring for de som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet. Det innebærer eksempelvis at den inntekten som gir opptjening for rett til dagpenger, ikke må ligge for langt tilbake i tid. Videre tilsier det at ordningen heller ikke må være innrettet slik at den erstatter små eller ustabile inntekter. Disse medlemmer vurderer det slik at en kortere opptjeningsperiode for minsteinntektskravet vil kunne bidra til at dagpengeordningen i større grad blir innrettet mot personer med aktuell tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at en kortere opptjeningstid vil kunne hindre noen i få dagpenger på grunn av inntekter fra arbeidsforhold de frivillig har valgt å trappe ned fra eller avsluttet lenge før de søker om dagpenger. Videre kan det bidra til at færre fra EØS-området få rett til norske dagpenger på grunnlag av arbeidsforhold som ligger relativt langt tilbake i tid, etter kortvarig arbeid i Norge. Disse medlemmer viser til at ved å rette dagpengeordningen mot de som har en nær tilknytning til arbeidslivet, vil ordningen gi bedre insentiver til kontinuerlig yrkesdeltakelse.

Disse medlemmer merker seg at budsjettforliket innebærer at det nevnte lovforslaget trekkes. Siden det er et avklart flertall mot et slikt, lovforslag, vil disse medlemmer ikke fremme et slikt forslag nå. Disse medlemmer viser imidlertid til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor dette legges til grunn.

2.20.3 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 473,2 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 930,3 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.4 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 755 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 895 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.5 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås bevilget 195 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 210 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21 Kapitler under andre departement

2.21.1 Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne, Kultur- og likestillingsdepartementet

Det foreslås bevilget 332,637 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 323,912 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fremdeles er behov for å styrke arbeidet for å øke funksjonshemmedes levevilkår og livskvalitet. Altfor mange opplever hindringer i hverdagen, manglende tilrettelegging og muligheter for å delta på like vilkår på skole, i arbeidslivet og på fritiden. Disse medlemmer ønsker derfor å bedre tilskuddsordningen for tiltak som kan bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse. Mange gode tiltak har fått støtte de senere årene. Det er viktig å stimulere til tiltak som medvirker til debatt og holdningsendringer, og som kan skape deltakelse og generere og spre kunnskap. Det er også viktig å støtte tiltak som direkte kan bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil videreføre regjeringen Solbergs handlingsplan Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge for perioden 2021–2025. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at handlingsplanen følges, og at det viktige arbeidet videreføres.

2.21.2 Kap. 505 og 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Kommunal- og distriktsdepartementet

Det foreslås bevilget 14 443 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 11 438 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 8 137 mill. kroner under kap. 3505 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 10 332 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at budsjettansvaret for boliglånsordningen ble overført til Kommunal- og distriktsdepartementet, og at forslag om bevilgninger under dette kapitlet derfor fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) under kap. 505.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.3 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Kommunal- og distriktsdepartementet

Det foreslås bevilget 1 842 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 754 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.4 Kap. 506 og 3506 Yrkesskadeforsikring, Kommunal- og distriktsdepartementet

Det foreslås bevilget 95 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 90 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 80 mill. kroner under kap. 3506 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 79 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at fra 2022 ble ansvaret for kap. 615 Yrkesskadeforsikring overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet, og at forslag om bevilgning for 2023 fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) under kap. 506.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.5 Kap. 507 og 3507 Gruppelivsforsikring, Kommunal- og distriktsdepartementet

Det foreslås bevilget 270 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 187 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 103 mill. kroner under kap. 3507 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 100 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at fra 2022 ble ansvaret for Kap. 616 Gruppelivsforsikring overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet, og at forslag om bevilgning for 2023 fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2020–2023) under kap. 507.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.6 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn, Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 90 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten i Meld. St. 4 (2022–2023) som viser anmodnings- og utredningsvedtak fra henholdsvis Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises videre til omtale av de ulike anmodningsvedtakene i de respektive departements budsjettproposisjoner, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen registrerer at det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) for de nevnte departementene at regjeringen anså at oppfølgingen av i alt 60 anmodnings- og utredningsvedtak (ASD 49 og KUL 11) under rammeområdet 7 ikke er avsluttet. Komiteen legger til grunn at arbeidet med oppfølging av disse vedtakene videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandlingen av Meld. St. 4 (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til Vedtak 409, 3. mars 2022, i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 160 S (2021–2022), jf. Representantforslag 45 S (2021–2022), som en ikke anser for tilstrekkelig fulgt opp. En del av vedtaket var følgende:

«Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 omtaler ny VTA-O-ordning på følgende måte:

«[t]ett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse»

og videre:

«Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen presiserer at oppfølgingen etter noe tid i hovedsak vil overlates til virksomheten selv. Disse medlemmer mener dette strider mot all den erfaringen som er gjort når det gjelder faktorer som kan bidra til at slike arbeidsforhold kan fungere. Det dreier seg om personer som i utgangspunktet står langt fra arbeidslivet, men kan mestre dette når oppfølgingen fra en ekstern jobbspesialist er tilstrekkelig god og omfattende og varer gjennom hele yrkeskarrieren. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen viser til en beredskap hvor virksomhetene skal få støtte på kort varsel når det blir nødvendig. Det er imidlertid ikke slik god oppfølging fungerer. Det holder ikke å rykke inn med oppfølging først på det stadiet hvor arbeidsgiver melder om store problemer. Disse medlemmer erkjenner at det i de fleste tilfeller da allerede vil være for sent å redde arbeidsforholdet, særlig fordi den som «rykker inn», ikke har opparbeidet seg gode nok relasjoner og kunnskap om arbeidstaker og arbeidsgiver. God oppfølging forutsetter at jobbspesialisten jevnt og trutt er nærværende og kan fange opp utfordringer mens de enda er små og håndterbare.

Disse medlemmer erkjenner at en allerede nå kan slå fast at modellen regjeringen legger opp til, ikke vil virke godt nok for målgruppen. Disse medlemmer er bekymret for at andelen personer som ikke lykkes, grunnet manglende oppfølging, vil bli vesentlig høyere enn i en modell med den typen oppfølging HELT MED tilbyr. Det betyr at arbeidstakerne opplever nederlag, og arbeidsgivere vil kvie seg for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne igjen. Disse medlemmer erkjenner at ordningen, slik den er skissert, ikke vil være egnet for å bidra til flere vellykkede arbeidsforhold for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til Vedtak 907, 11. mai 2021 der Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser. Disse medlemmer viser til at vedtaket ble truffet ved stortingets behandling av Innst. 351 S (2020–2021) jf. Representantforslag 130 S (2020–2021), der et enstemmig storting stemte for forslaget våren 2021. Disse medlemmer peker på at Stortinget ikke har fått presentert noen opptrappingsplan.

Videre viser disse medlemmer til at representanter fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti beklageligvis ikke fikk flertall for en forpliktende opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i både skjermet og ordinær virksomhet under Stortingets behandling av Innst. 160 S (2021–2022) jf. Representantforslag 45 S (2021–2022) om en opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).

Disse medlemmer påpeker at Vedtak 907, 11. mai 2021 ikke bør oppheves før regjeringen legger frem en opptrappingsplan. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen peker på forslagsdelen i Prop. 1 S (2022–2023). Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen står at det i 1. halvår 2022 i snitt ble gjennomført om lag 12 450 tiltaksplasser. For 2023 foreslår regjeringen bevilgninger som beregningsteknisk vil gi grunnlag for å gjennomføre om lag 12 300 plasser. Disse medlemmer anser ikke den beregningstekniske reduksjonen på 150 plasser som noe som likner på en opptrappingsplan.

Disse medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av at det kommer på plass en forpliktende opptrappingsplan som ikke er avhengig av at antall plasser økes i en budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Vedtak 909, 11. mai 2021, i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 379 S (2020–2021), jf. Representantforslag 154 S (2020–2021), og 156 S (2020–2021) som en ikke anser for å være fulgt tilstrekkelig fulgt opp. Dette medlem viser til at det ikke er laget nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.

Videre viser dette medlem til at tilgjengeligheten til Arbeids- og velferdsetaten er for dårlig, jf. Helsetilsynets landsomfattende undersøkelse av tilgjengelighet til sosiale tjenester i Nav fra 2022. Dette medlem viser også til tall fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo som tyder på at flere oppsøker frivillige organisasjoner fremfor Nav når de har behov for akutt hjelp til mat og andre livsnødvendigheter. I denne situasjonen finner dette medlem det merkelig at regjeringen ikke vil følge opp et enstemmig stortingsvedtak om nasjonale retningslinjer som kan gjøre de sosiale tjenestene i Nav mer tilgjengelige for de svakeste brukerne.

Dette medlem viser til Vedtak 63, 24. november 2022, i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2022–2023), jf. Representantforslag 1 S (2022–2023). Dette medlem anser dette vedtaket for å være mindre forpliktende enn Vedtak 909, 11. mai 2021. Dette medlem mener derfor at Vedtak 909, 11. mai 2021 ikke bør oppheves før nasjonale retningslinjer er kommet på plass.