Dokument 12:1 Grunnlovsforslag fra Bjørnar Moxnes om endring i § 75 og ny § 79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget).

Komiteen viser til at forslaget gjelder at befolkningen skal kunne fremme borgerforslag for behandling i Stortinget. Komiteen merker seg at ordningen for borgerforslag ikke skal omfatte lovforslag eller grunnlovsforslag, men skal være en mulighet til å fremme forslag om at Stortinget instruerer regjeringen om å starte utarbeidelsen av ny lov, lovendring eller oppheving av eksisterende lov. Komiteen viser til at forslagsstilleren på denne bakgrunn foreslår en ny bokstav n) i Grunnloven § 75 som fastslår Stortingets plikt til å behandle borgerforslag, samt en ny § 79 a som uttrykker retten til å fremsette borgerforslag.

Komiteen støtter forslagsstillerens ønske om å bidra til økt folkelig deltakelse i demokratiet. Komiteen viser til at flere land har innført slike ordninger for behandling av innbyggernes forslag i sine respektive folkevalgte forsamlinger. I Norge har en slik utvidelse av demokratiet blitt innført på kommunalt nivå og fylkesnivå. Komiteen viser til at det per i dag ikke finnes en etablert ordning for at befolkningen kan fremme forslag til behandling på Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at innføring av borgerforslag kan minke avstanden mellom folket og de folkevalgte. Disse medlemmer viser til at ordningen med borgerforslag bør forankres i Grunnloven, men at nærmere bestemmelser bør vedtas i alminnelig lov. På denne bakgrunn anbefaler disse medlemmer at grunnlovsforslag 1, alternativ 1, bifalles, slik at § 75 bokstav m) og ny bokstav n) skal lyde:

• «m) å naturalisere fremmede;

• n) å behandle borgerforslag fremsatt på vilkår fastsatt i lov.

• –

• m) å gje innføddsrett;

• n) å behandle borgarframlegg som blir sette fram på vilkår fastsette i lov.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at erfaringene fra andre land og Norge viser at å tillate borgerne å fremme forslag om vedtak til behandling av den folkevalgte forsamling ikke svekker det representative demokratiske systemet, men kan styrke den folkelige deltakelsen i demokratiet. Erfaringen med innbyggerforslag i kommuner og fylker tilsier at det å innføre en liknende ordning på Stortinget ikke vil føre til en stor belastning eller gå på bekostning av Stortingets eksisterende demokratiske funksjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det historisk har vært motstand mot enhver utvidelse av demokratiet, og ofte fra konservative krefter i samfunnet. Demokratiet har likevel blitt utviklet og utvidet over tid på en rekke områder. I ettertid er de aller fleste enige i at det har vært riktig å ikke stanse utviklingen av demokratiet.

Dokument 12:17 Grunnlovsforslag fra Erlend Wiborg om ny § 85 a (om innbyggerinitierte folkeavstemninger)

Komiteen viser til at forslaget gjelder innbyggerinitierte folkeavstemninger. Forslaget innebærer at enhver som er stemmeberettiget ved stortingsvalg, kan fremsette krav om at det avholdes folkeavstemning om et forslag til stortingsvedtak. Dersom minst 300 000 stemmeberettigede slutter seg til kravet om folkeavstemningen, skal slik avstemning avholdes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter forslagsstillernes ønske om å legge til rette for et mer deltakende demokrati. Som valglovutvalget påpekte i NOU 2020: 6, kan folkeavstemninger bidra til å stimulere til politisk aktivitet og debatt, og kan forsterke velgernes påvirkning på politikk. Flertallet peker på at en konsekvens av dette forslaget vil være at folkeavstemningen blir bindende. Flertallet mener det er flere sider ved dette som bør utredes nærmere. Det gjelder særlig de menneskerettslige og konstitusjonelle konsekvensene.

På denne bakgrunn anbefaler flertallet å ikke bifalle grunnlovsforslag 17.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartietviser til at de fleste moderne demokratier har et innslag av direkte demokrati i tillegg til å velge representanter til å representere seg (som omtales som indirekte demokrati). Dette for å sikre at befolkningen i perioden mellom ordinære valg kan medvirke i viktige saker.

I Norge er en slik utvidelse innført på kommune- og fylkesnivå ved at kommuneloven tillater innbyggerne å fremme forslag til vedtak, som så behandles av henholdsvis kommunestyret og fylkestinget dersom vilkårene er oppfylt. I tillegg kan kommunestyret eller fylkestinget bestemme at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger om forslag som gjelder kommunens eller fylkestingets virksomhet.

Verken Grunnloven eller Stortingets forretningsorden er til hinder for at andre enn stortingsrepresentanter eller regjeringen kan sende forslag som Stortinget kan vedta å ta opp til behandling. Men det er ikke etablert noen egne formelle rammer for hvordan Stortinget i så fall skal behandle slike forslag. Det er derfor opp til flertallet på Stortinget om det for eksempel skal avholdes en folkeavstemming.

Norge har hatt seks nasjonale folkeavstemninger: to om norsk selvstendighet og monarki i 1905, to om innføring og opphevelse av brennevinsforbudet i 1919 og 2026 og to om medlemskap i EF/EU i 1971 og 1994.

Ingen av disse har vært bindende, men i praksis vil de ofte bli politisk bindende fordi politikerne i forkant av avstemmingen har gitt sterke signaler om at de vil lytte til folket.

Dette medlem vil anbefale at grunnlovsforslag 12:17 bifalles, slik at ny Grunnloven § 85 a skal lyde:

«Enhver som er stemmeberettiget ved stortingsvalg, kan fremsette krav om at det avholdes folkeavstemning om et forslag til stortingsvedtak. Dersom minst 300 000 stemmeberettigede slutter seg til kravet om folkeavstemning, skal slik avstemning avholdes. I folkeavstemningen stemmes det for eller mot forslaget. Folkeavstemningen er rettslig bindende for Stortinget.

Det kan ikke avholdes folkeavstemning om forslag som strider mot denne grunnlov eller Norges folkerettslige forpliktelser. Nærmere bestemmelser om vilkårene for og gjennomføringen av folkeavstemninger fastsettes ved lov.

–

Alle som er røysteføre ved stortingsval, kan setje fram krav om at det skal haldast folkerøysting om eit framlegg til stortingsvedtak. Dersom minst 300 000 røysteføre sluttar seg til kravet om folkerøysting, skal slik røysting haldast. I folkerøystinga skal det røystast for eller mot framlegget. Folkerøystinga er rettsleg bindande for Stortinget.

Det kan ikkje haldast folkerøysting om framlegg som strir mot denne grunnlova eller Noregs folkerettslege skyldnader. Nærare føresegner om vilkåra for og gjennomføringa av folkerøystingar blir fastsette i lov.»

Dette medlem vil subsidiært anbefale at grunnlovsforslag 12:1 alternativ 1 og 12:24 alternativ 3 bifalles.

Dokument 12:24 Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om endring i § 49 og ny §75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger).

Komiteen viser til at forslaget gjelder to nye former for folkelig deltagelse i demokratiet. Det første forslaget omhandler, i likhet med grunnlovsforslag 1, at borgere skal kunne reise sak til behandling for Stortinget ved tilstrekkelig folkelig tilslutning til forslag. Komiteen merker seg at forslagsstillerne legger opp til at prinsippet om borgerdeltakelse skal komme til uttrykk i den eksisterende fanebestemmelsen om demokratiet i § 49. Komiteen viser til at det andre forslaget gjelder ny § 75 a, som inkluderer begge formene for borgerdeltakelse: borgerforslag og rådgivende folkeavstemning. Forslaget til ny § 75 a fremmes med fire ulike alternativer til terskler hva gjelder prosentandel som må slutte seg til forslaget.

Komiteen viser til at det representative demokratiet står sterkt i Norge. Likevel har valgdeltakelsen i stortingsvalg gått noenlunde jevnt nedover fra 85,4 pst. i toppåret 1965 til 77, 2 pst. i 2021. Komiteen viser videre til at vi lever i en tid med økt press på folkestyret vårt fra flere hold, og at det er en internasjonal trend at befolkningen opplever en økende avstand mellom makt og befolkning, mellom de som styrer og de som blir styrt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, stiller seg bak forslagsstillernes ønske om et sterkt og levende demokrati. Norge har et velfungerende representativt demokrati, og flertallet er opptatt av at tiltak som skal styrke demokratiet, ikke kan svekke det representative demokratiske systemet som har tjent oss vel. Flertallet viser til at alle forslagene vil kunne innebære en begrensning i lovgivers rett til å vedta lover og eventuelt vedta norsk tilslutning til internasjonale traktater med endelig virkning.

Flertallet viser til at det er avholdt seks landsomfattende rådgivende folkeavstemninger om politiske enkeltsaker som Stortinget har vurdert som så viktige at man ikke har ønsket å treffe avgjørelse uten først å høre folkets vurdering. Etter flertallets syn har dagens ordning, hvor Stortinget har mulighet for å legge en sak frem for folket i rådgivende folkeavstemning, fungert godt og bør videreføres.

Flertallet vil også understreke at folkevalgte skal være ombud for innbyggerne, og gjør klokt i å lytte til folk og fremme forslag der representantene mener det er nødvendig. Stortinget behandler en rekke representantforslag, og det har de siste årene blitt vedtatt svært mange anmodningsvedtak. Dagens Storting har representanter fra ni ulike partigrupper, i tillegg til representanten fra Pasientfokus. Flertallet mener derfor det representative demokratiet er og bør være i stand til å fange opp strømninger i folket, og sørge for at aktuelle forslag kommer til behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslagsstillerne i at én måte å møte følelser av avmakt på er å gi folket mer makt. Dette kan løses gjennom et mer deltakende folkestyre som supplement til det representative demokratiet for å gi borgerne flere måter selv å delta i demokratiet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil på denne bakgrunn tilrå at grunnlovsforslag 24, alternativ 1, bifalles, slik at § 49 annet ledd skal lyde:

«Folket skal kunne gi uttrykk for sine meninger om offentlige anliggender gjennom borgerdeltakelse.

–

Folket skal kunne gje uttrykk for meiningane sine om offentlege tilhøve gjennom borgardeltaking.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

Ny § 75 a skal lyde:

Enhver som er stemmeberettiget ved stortingsvalg, kan fremsette borgerforslag og forslag om rådgivende folkeavstemning om saker som hører inn under Stortingets myndighet.

Stortinget plikter å ta stilling til et borgerforslag hvis minst 1 prosent av de stemmeberettigede står bak det.

Rådgivende folkeavstemning skal avholdes hvis minst 2 prosent av de stemmeberettigede slutter seg til forslaget. Forslag om folkeavstemning kan bare angå beslutning som kan treffes innenfor rammene av folkeretten og denne grunnlov. Det kan ikke avholdes folkeavstemning om

• a) saker som nevnt i § 75 bokstav b, d, e, k, l, m eller pålegg som nevnt i bokstav a, eller

• b) forandringer i Grunnloven.

Nærmere bestemmelser om vilkårene for og behandlingen av borgerforslag og forslag om folkeavstemning fastsettes ved lov. Endringer i grunnleggende bestemmelser om folkeavstemning kan tidligst tre i kraft ett år etter vedtakelse.

–

Alle som er røysteføre ved stortingsval, kan leggje fram borgarframlegg og framlegg om rådgjevande folkerøysting om saker som høyrer inn under myndet til Stortinget.

Stortinget har skyldnad til å ta stode til eit borgarframlegg dersom minst 1 prosent av dei røysteføre står bak det.

Rådgjevande folkerøysting skal haldast dersom minst 2 prosent av dei røysteføre sluttar seg til framlegget. Framlegg om folkerøysting kan berre gjelde avgjerder som kan takast innanfor rammene av folkeretten og denne grunnlova. Det kan ikkje haldast folkerøysting om

• a) saker som nemnde i § 75 bokstav b, d, e, k, l, m eller pålegg som nemnde i bokstav a, eller

• b) endringar i Grunnlova.

Nærare føresegner om vilkåra for og behandlinga av borgarframlegg og framlegg om folkerøysting blir fastsette i lov. Endringar i grunnleggjande føresegner om folkerøysting kan tidlegast tre i kraft eitt år etter vedtaking.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene over og vil subsidiært anbefale at grunnlovsforslag 24, alternativ 3, bifalles.