Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag om å beskytte norske akademiske institusjoner mot utenlandsk etterretning

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen etablere et sterkere samarbeid og formaliserte møtepunkter mellom PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter.

  • 2. Stortinget ber regjeringen avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at komiteen har åpnet for skriftlige innspill i saken. Innen fristen 11. april 2023 har komiteen mottatt ett høringsinnspill. Komiteen har også forelagt forslaget for Kunnskapsdepartementet, og svarbrevet av 20. mars 2023 følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen vil understreke at kunnskapen er global, og at utdanning og forskning derfor må utvikles i samspill mellom gode fagmiljø både innenlands og utenlands. Slik er internasjonalisering av høyere utdanning og forskning ikke bare viktig for kvaliteten på utdanning og forskning, men også for Norges evne til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling. Komiteen vil påpeke at den geopolitiske utviklingen påvirker rammebetingelsene for internasjonalt høyere utdannings- og forskningssamarbeid.

Komiteen viser videre til behandlingen av Meld. St. 7 (2020–2021), Innst. 247 S (2020–2021), der det var politisk samstemthet om at kunnskapsspredning og samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer er en sentral oppgave for akademia, der mobilitet er viktig for å bidra til ny kunnskap og mellommenneskelig forståelse, og at det er viktig at norske fagmiljø må ta del i og bidra til internasjonal kunnskapsutvikling. Samtidig er det understreket både i meldingen om studentmobilitet fra regjeringen Solberg og i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032) fra regjeringen Støre, at når det gjelder land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, må det tas spesielle hensyn, og politikken skal bygge på blant annet sikkerhetspolitiske føringer og rammer.

Komiteen vil påpeke at internasjonalt utdanningssamarbeid også bidrar til å støtte opp under bredere utenrikspolitiske, utviklingspolitiske og næringspolitiske interesser. Det er derfor nødvendig med en god og forsvarlig balanse mellom en fortsatt åpen og internasjonalt orientert kunnskapssektor og behovet for økt aktsomhet som følge av økende global spenning og polarisering. Komiteen merker seg omtalen i Meld. St. 5 (2022–2023) om at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i møte med utenlandske partnere må være godt rustet til å beskytte verdiene de forvalter, inkludert kunnskap om og kompetanse på kritiske og potensielt sensitive områder.

Når det gjelder forslagsstillernes forslag om sterkere samarbeid og formaliserte møtepunkter mellom PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter, viser komiteentil svarbrevet fra forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, der statsråden bekrefter at det allerede er en løpende dialog mellom relevante myndighetsaktører og enkeltinstitusjoner, samt at statsråden har etablert egne møter mellom kunnskapssektoren og etterretnings- og sikkerhetstjenestene, og egne møteplasser mellom myndighetene og sektoren rettet spesifikt mot akademisk samarbeid med Kina, med stor overføringsverdi også til andre land. Videre merker komiteen seg at det er under utarbeidelse nasjonale retningslinjer i form av et nettbasert verktøy til bruk for institusjoner, enkeltforskere og studenter som deltar i internasjonalt samarbeid for å sikre et ansvarlig internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne regjeringen har en særlig oppmerksomhet på nasjonal kontroll og sikkerhet, og har siden den tilrådte iverksatt en rekke tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere fremmede staters etterretningsvirksomhet. Som det framgår av sikkerhetsmyndighetenes trusselvurderinger, er det behov for at norske akademiske institusjoner har høy bevissthet om sikkerhetsutfordringer knyttet til internasjonalt samarbeid og hvordan de skal beskytte de verdiene de forvalter. Disse medlemmer vil samtidig understreke at valg av virkemidler for å beskytte institusjonene mot utenlandske etterretningstrusler til enhver tid må tilpasses og avveies mot andre viktige samfunnshensyn, blant annet hensynet til et fritt og åpent samfunn, samt kunnskaps-, nærings-, økonomiske og sikkerhetspolitiske hensyn. Risikoaksept vil være en del av disse vurderingene.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 9 (2022–2023), som nylig ble behandlet i Stortinget. Prinsippet «så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig», som også er undertittelen på meldingen, understreker nettopp behovet for slike avveininger.

Når det gjelder det første forslaget i representantforslaget om formaliserte møtepunkter mellom PST og universiteter og høgskoler, mener disse medlemmer dette allerede er ivaretatt gjennom de møtepunktene som er etablert både på institusjonsnivå og i regi av Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer viser for øvrig til de verktøy og retningslinjer som er utarbeidet for å styrke institusjonenes arbeid for å kunne avdekke spionasje.

Når det gjelder det andre forslaget, der forslagsstillerne tar til orde for å avvikle forskningssamarbeid med stater Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, mener disse medlemmer dette vil være et uforholdsmessig tiltak som også utfordrer forskningspolitiske behov og akademiske prinsipper.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev til komiteen, der statsråden nettopp påpeker at

«… å avslutte alt forskningssamarbeid med land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid utgjør følgelig også en risiko. Derfor er det viktig at norske kunnskapsmiljøer står fritt til å søke samarbeid ut fra faglige hensyn, forutsatt at nødvendige sikkerhetshensyn ivaretas.»

Disse medlemmer støtter dette. På denne bakgrunn finner disse medlemmer ikke å kunne støtte representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre har forståelse for intensjonen i forslagene, men finner ikke grunn til å støtte forslagene. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at det allerede er samarbeid mellom blant annet PST og utdanningsinstitusjonene. Videre mener disse medlemmer at selv om det er grunn til å være kritisk til forskningssamarbeid med land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, går forslaget for langt. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet.

Disse medlemmer viser også til Vedtak 539 (2022–2023), hvor Høyre fikk flertall for et forslag om å be regjeringen gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter. Disse medlemmer viser til at endringsforslagene til eksportkontrollforskriften skal tydeliggjøre at virksomheter som overfører eksportkontrollregulert kunnskap, må forholde seg til eksportkontrollregelverket på samme måte som tradisjonelle eksportvirksomheter og søke Utenriksdepartementet om nødvendige lisenser. En styrket kontroll av kunnskapsoverføring vil være et viktig bidrag til en helhetlig norsk eksportkontroll og redusere risikoen for at norsk akademia og norske høyteknologimiljøer utnyttes til omgåelse av gjeldende eksportrestriksjoner. Disse medlemmer understreker at autoritære stater som vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, ikke skal kunne omgå Norges gjennomgående restriktive praksis og regelverk for eksport av forsvarsmateriell via akademia.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre registrerer at Kunnskapsdepartementet i sin uttalelse skriver at det er etablert «egne møter mellom kunnskapssektoren og etterretnings- og sikkerhetstjenestene», og ser derfor ikke at forslag 1 i Representantforslag 135 S (2022–2023) tilfører noe ut over eksisterende initiativer. Disse medlemmer vil likevel understreke at det er grunnleggende viktig å verne om den frie forskningen, og ser med bekymring på PSTs vurdering om at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner i 2023 vil bli utnyttet til ulovlig kunnskapsoverføring.

Disse medlemmer viser til at i henhold til det såkalte sektorprinsippet skal den enkelte sektor selv ta ansvar for store deler av sikkerhetsarbeidet innen egen sektor. Disse medlemmer er av den oppfatning at sektorprinsippet bare kan fungere etter hensikten dersom de etatene som har ansvar for å vurdere trusler mot nasjonal sikkerhet, slik som PST, utviser så høy grad av åpenhet som mulig omkring omfanget og andre karakteristika ved trusselbildet som den enkelte sektor står overfor. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at EOS-tjenestene utgir offentlig tilgjengelige ugraderte trusselvurderinger. Disse medlemmer setter like fullt spørsmålstegn ved om én ugradert vurdering i året utgjør et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for operative sikkerhetsmiljøer i enkeltsektorer, og mener informasjonsutveksling i andre formater og møtepunkter er nødvendig.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et sterkere samarbeid mellom PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er grunn til å gjennomgå forskningssamarbeid med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, men deler Universitets- og høgskolerådets vurdering av at en avslutning av alt slikt samarbeid er et uforholdsmessig sterkt virkemiddel. Tiltaket som er beskrevet i forslag 2 i Representantforslag 135 S (2022–2023), ville risikert å ramme langt bredere enn samarbeid som er utfordrende med tanke på nasjonal sikkerhet, og ville i så måte i seg selv kunne være til skade for fri forskning.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen etablere et sterkere samarbeid mellom PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:135 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Roy Steffensen, Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om å beskytte norske akademiske institusjoner mot utenlandsk etterretning – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i justiskomiteen, den 2. mai 2023

Per-Willy Amundsen

Ivar B. Prestbakmo

leder

ordfører