Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 73 L (2022–2023), der det foreslås noen presiseringer i integreringsloven på bakgrunn av spørsmål som har oppstått om forståelsen og praktiseringen av loven, og noen endringer på områder der loven ikke er godt tilpasset de faktiske forholdene. Regjeringen foreslår også å oppheve enkelte bestemmelser i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 fordi bestemmelsene ikke lenger er aktuelle. Det er ikke kommet noen skriftlige høringsinnspill innen fristen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det fremmes forslag om noen presiseringer om målgruppen for introduksjonsprogrammet, herunder hvilke personer med begrenset oppholdstillatelse som har rett og plikt til å delta i programmet, og om unntak fra kravet om å være bosatt etter avtale for noen grupper. Regjeringen foreslår videre at fristen for gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver i samfunnskunnskap regnes fra den datoen deltageren har fått tilbud om oppstart av opplæringen, istedenfor fra tidspunktet retten og plikten til å delta i opplæringen inntrer. Det foreslås også å presisere at fristen for å gjennomføre opplæringen i samfunnskunnskap utvides med godkjente permisjoner. Regjeringen foreslår å presisere hvem som har ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap når deltagerne går i opplæringsløp som kombinerer grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Det foreslås at fylkeskommunen skal sørge for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap dersom fylkeskommunen har hovedansvaret for opplæringstilbudet etter opplæringsloven. Dersom det ikke kan fastslås hvem som har hovedansvaret for opplæringstilbudet etter opplæringsloven, er utgangspunktet at fylkeskommunen skal sørge for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, med mindre kommunen og fylkeskommunen har avtalt noe annet. Videre foreslår regjeringen å tydeliggjøre at private aktører kan få utlevert personopplysninger gjennom tilgang til nasjonale personregistre etter integreringsloven § 43. Regjeringen ønsker videre å rette noen feil i begrepsbruk og forskriftshjemler. I tillegg foreslår departementet å oppheve enkelte bestemmelser om utvidet introduksjonsprogram og norskopplæring i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at det i proposisjonen i hovedsak fremmes forslag for å presisere uklarheter som følge av at loven har virket i relativt kort tid. Dette flertallet merker seg presiseringen knyttet til rett og plikt til introduksjonsprogram for medlem av barnefamilie i påvente av dokumentert identitet. Dette flertallet vil understreke at personer uten avklart identitet som en klar hovedregel ikke har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, og at det er viktig at systemet legger til rette for at nyankomne skal samarbeide om å oppklare egen identitet.