Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag om enkelte endringer i arveloven. Forslagene knytter seg særlig til arvelovens regler om at minst én av arvingene må påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser for at boet skal kunne skiftes privat, og at ektefellen eller samboeren ved å overta boet uskiftet blir ansvarlig for arvelaterens forpliktelser. I proposisjonen vurderes endringer i arveloven som kan bidra til at en arving eller gjenlevende ektefelle eller samboer ikke blir sittende med et ansvar for forpliktelser som langt overstiger verdiene i boet.

I proposisjonen vurderes mulige tiltak for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag før arvingen eller ektefellen eller samboeren bestemmer seg for privat skifte eller uskifte med påfølgende fullt ansvar for arvelaterens gjeld. Beslutningen om å overta boet til privat skifte eller i uskifte bør tas på rett grunnlag, og arvingene og den gjenlevende ektefellen eller samboeren bør ha mest mulig korrekt informasjon om arvelaterens økonomiske stilling. På denne bakgrunn foreslås det en endring av arveloven § 92 som gir den gjenlevende ektefellen rett til innsyn i arvelaterens økonomiske forhold uten at det først må fremsettes krav om at retten oppretter en formuesfullmakt. Det samme foreslås for samboere som har, har hatt eller venter barn med arvelateren. Opplysningene skal etter forslaget kunne kreves i de første 60 dagene fra dødsfallet, som er fristen for når skifteform må være valgt. Etter at skifteform er valgt, vil innsynsretten tilkomme den eller de som har fått skifteattest utstedt til seg.

Departementet foreslår en ny bestemmelse i arveloven § 116 der det slås fast at en arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, ikke kan påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Slike arvinger vil ha en særlig risiko for å påta seg ansvar for større forpliktelser enn det vedkommende ligger an til å motta som arv. Muligheten til å påta seg et ubegrenset ansvar for den avdødes forpliktelser mot en forventning om en beskjeden arv kan dermed innebære en felle for disse arvingene.

Departementet foreslår også en ny regel i arveloven § 116 som innebærer at dersom eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren, kan arvingens gjeldsansvar i ekstraordinære tilfeller lempes overfor enkeltstående kreditorer. Lemping kan finne sted hvis retten under hensyn til kravets størrelse, arvingens økonomiske bæreevne og forholdene ellers finner at ansvaret for dette kravet virker urimelig tyngende for arvingen. Tilsvarende lempingsregler er foreslått for gjenlevende ektefeller og samboere som har påtatt seg gjeldsansvar i forbindelse med uskifte. De nevnte bestemmelsene er ment som snevre unntaksregler for tilfeller der gjeldsansvaret vil ramme arvingen eller den gjenlevende ektefellen eller samboeren meget hardt.

Det foreslås et unntak fra plikten til å oppnevne verge etter arveloven § 139 annet ledd tredje punktum om representasjon ved offentlig skifte i tilfeller der arvingen har en fremtidsfullmektig med mandat til å representere arvingen i forbindelse med skiftet.

Departementet foreslår også enkelte endringer i finansavtaleloven. Disse endringene er av mer korrekturmessig og teknisk art.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 86 L (2022–2023) Endringer i arveloven mv. (ansvaret for arvelaterens forpliktelser), som inneholder forslag til enkelte endringer i arveloven. I proposisjonen knytter forslagene seg særlig til arvelovens regler om at minst én av arvingene må påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser for at boet skal kunne skiftes privat, og at ektefellen eller samboeren ved å overta boet uskiftet blir ansvarlig for arvelaterens forpliktelser. Det vurderes endringer i arveloven som kan bidra til at en arving eller gjenlevende ektefelle eller samboer ikke blir sittende med et ansvar for forpliktelser som langt overstiger verdiene i boet.

Komiteen merker seg at bakgrunnen for lovforslaget var at lagdommer Jan Eivind Norheim i 2019 fikk i oppdrag å utrede om det bør gis regler i arveloven om en adgang til i særlige tilfeller å kunne bli fritatt fra ansvaret for arvelaterens forpliktelser som arvingen eller den lengstlevende ektefellen eller samboeren har påtatt seg, i forbindelse med overtakelse av boet til privat skifte eller uskifte.

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet 14. april 2021 sendte på høring et høringsnotat med forslag til enkelte endringer i arveloven mv.

Komiteen viser til at forslagene har til formål å redusere den økonomiske risikoen for private parter ved privat skifte og uskifte samtidig som kreditorene beholder et godt vern.

Komiteen har merket seg at det i arbeidet med lovforslaget har blitt vurdert å innføre en regel som pålegger retten en form for frarådingsplikt overfor arvinger som kan komme til å påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser uten å ha tilstrekkelig kunnskap om forholdet mellom boets eiendeler og gjeld. Proposisjonen inneholder imidlertid ikke et forslag til en slik regel fordi vurderingen er at domstolene vil kunne gi tilstrekkelig veiledning og informasjon uavhengig av en bestemmelse om frarådingsplikt i loven. Komiteen vil på denne bakgrunn understreke at det med de endringer som nå foretas i reglene om arvingers ansvar for arvelaterens forpliktelser, er ønskelig at domstolene benytter seg av adgangen til å informere og veilede arvinger i spørsmålet om å påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser.