EØS-komiteens beslutning av 23. september 2022 nr.
270/2022 innlemmer digitaliseringsdirektivet i EØS-avtalen. Direktivet
faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, jf. vedlegg XXII om selskapsrett.
Gjennomføring av digitaliseringsdirektivet forutsatte på tidspunktet
for EØS-komiteens beslutning lovendring. Norge deltok i beslutningen
med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 andre
ledd. Nærings- og fiskeridepartementet ber i proposisjonen om Stortingets samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022.
Digitaliseringsdirektivet er et endringsdirektiv
til direktiv (EU) 2017/1132 om visse aspekter ved selskapsrett («selskapsrettsdirektivet»).
Selskapsrettsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført
i norsk rett og utgjør deler av grunnlaget for Brønnøysundregistrenes deltakelse
i samarbeidet mellom foretaksregistre i EØS.
Et sentralt formål med digitaliseringsdirektivet
er å legge til rette for at det indre marked skal kunne fungere bedre.
Det legges i direktivet opp til at stiftelse og registrering av
visse typer selskaper bør være mest mulig lik i alle medlemsstater.
I tillegg skal informasjon om selskaper deles mellom medlemsstatenes
foretaksregistre, og aktører skal kunne få tak i riktig, oppdatert
og tilstrekkelig informasjon om selskaper gjennom én felles nettportal.
Digitaliseringsdirektivet stiller krav om at
medlemsstatene legger til rette for digitale løsninger overfor selskaper
og mellom registerførere i ulike medlemsstater. Det gjelder blant
annet løsninger for nettbasert, elektronisk innsending og deling
av informasjon, mulighet for å stifte og registrere selskaper med
begrenset ansvar elektronisk og å fremme løsninger for digital dialog
mellom aktørene og offentlige myndigheter.
Det følger også av direktivet at avgifter ved
bruk av registertjenester ikke skal overstige de faktiske administrative
kostnadene ved registreringen i medlemsstaten. I tillegg stilles
det krav om at opplysninger som leveres digitalt, også skal kunne
brukes og gjenbrukes digitalt.
Digitaliseringsdirektivet ble vedtatt i EU 20. juni 2019.
Hoveddelen av direktivet trådte i kraft i EU 1. august 2021, mens
artikkel 13i, 13j nr. 2 og 16 nr. 6 skal tre i kraft i EU 1. august
2023.
Bakgrunnen for lovforslaget om gjennomføring
av digitaliseringsdirektivet fremgår av kapittel 2 i proposisjonen,
hvor det redegjøres for direktivets innhold, gjennomføring av direktivet
i norsk rett, direktivets virkeområde, Norges handlingsrom og forholdet
til personvernlovgivningen.
Digitaliseringsdirektivet er EØS-relevant, og
Nærings- og fiskeridepartementet anbefaler at Stortinget samtykker
i godkjenning av innlemmelse av direktivet med tilpasningstekst
i EØS-avtalen, jf. kapittel 9 i proposisjonen.
Endringsforslagene i proposisjonen gjelder først
og fremst regelverket for aksjeselskaper og filialer av utenlandske
foretak. Temaene som behandles, er:
-
elektronisk stiftelse
og registrering av aksjeselskaper
-
anerkjennelse av identifikasjonsmidler
(elektronisk identifisering av personer)
-
innsending, oppbevaring og offentliggjøring
av opplysninger om selskaper
-
gebyr for ulike tjenester hos Brønnøysundregistrene
-
registrering av filialer av utenlandske
foretak og deling av informasjon om slike filialer
En rekke av direktivforpliktelsene
er allerede gjennomført i norsk rett.
Det er likevel behov for enkelte tilpasninger
i norsk regelverk for å gjennomføre direktivet. Økonomiske og administrative
konsekvenser av forslagene er behandlet i kapittel 13 i proposisjonen.