Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås,
Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til Dokument 8:252 S (2022–2023), Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen,
André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om alltid å utrede alternativer
til luftledning ved utbygging av sentralnettet. Både i begrunnelsen
for forslaget og i svarbrevet fra statsråden vises det til gjeldende
praksis for utbygging av transmisjonsnettet, slik dette er nedfelt
i Meld. St. 14 (2011–2012) og Innst. 287 S (2011–2012). Denne tar utgangspunkt
i at transmisjonsnettet i hovedsak skal bygges som luftledning.
Komiteen merker
seg at statsråden i svarbrevet viser til at det innenfor dagens
regelverk åpnes «for konkret vurdering av kabel i regionalnettet
der kostnadsforskjellen mellom luftledning og kabel forventes å
være liten». Erfaringene med nettutbygging de siste elleve årene
har like fullt vært at luftledning legges til grunn når transmisjonsnettet
skal oppgraderes eller utvides.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til at det i forslaget pekes
på at Norge har signert FNs nye Naturavtale siden Meld. St. 14 (2011–2012)
og Innst. 287 S (2011–2012) ble behandlet, og videre til at det
danske Folketinget i 2020 vedtok nye retningslinjer for ny utbygging
samt endring av det eksisterende kraftnettet.
Disse medlemmer har
også mottatt 29 høringsinnspill fra privatpersoner og organisasjoner,
deriblant Naturvernforbundet, BirdLife Norge, Landssamanslutninga
av Vasskraftkommunar (LVK) og Den Norske Turistforening (DNT), som
alle er positive til representantforslaget. Mange av de nevnte høringsinnspillene
viser til konkrete konflikter med natur, kultur og reindrift i forbindelse
med planlagt nettutbygging de neste årene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at søknader om bygging og drift av kraftledninger behandles
av NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat), som gjennomfører
en konsesjonsbehandling og sørger for at saken er tilstrekkelig
opplyst. Denne behandlingen er omfattende, med offentlige høringer
og møter med berørte interesser. Videre skal saksbehandlingsreglene
ivareta hensynet til medvirkning.
Flertallet viser
til at Statnett planlegger å investere for 100–150 mrd. kroner de
kommende årene. Å alltid utrede jord- og sjøkabel som alternativ
til luftspenn virker svært ressurskrevende. Konsesjon gis der samfunnsnytten
er positiv, og der det er tatt hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser.
Gjennom stortingsmeldingen Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet (Meld.
St. 14 (2011–2012) og Innst. 287 S (2011–2012)) ble det nedfelt
prinsipper for når kabel kan benyttes som alternativ til luftledning.
Disse prinsippene er siden lagt til grunn for konsesjonsbehandlingen
av nye nettanlegg. For transmisjonsnettet dimensjonert for 300 kV eller
420 kV spenning, er hovedregelen luftledning, bortsett fra der luftledning
er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved
kryssing av større sjøområder. Videre kan kabel benyttes dersom
ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares
med at det gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning
og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig
bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning.
Flertallet viser
til at utgangspunktet er at bruk av kabel som alternativ til luftledning
alltid skal vurderes, men hvor grundig kablingsalternativet utredes,
tilpasses hva som kan være beslutningsrelevant og i tråd med gjeldende
prinsipper for bruk av kabling. Dagens prinsipper åpner allerede
for konkret vurdering av kabel i transmisjonsnettet der kostnadsforskjellen
mellom luftledning og kabel forventes å være liten. På de høyeste
spenningsnivåene vil det eventuelt være en vesentlig økt verdsetting
av natur og miljø, for eksempel som følge av at det er større knapphet
på disse ressursene i dag, som kunne tilsi at kabel i større grad
bør velges. Her er det imidlertid viktig å merke seg at det ikke
er gitt at jordkabel gir mindre samlede negative miljøvirkninger enn
luftledning. Valget mellom kabel og luftledning tas på bakgrunn
av en konkret vurdering i den enkelte sak, men kriteriene nevnt
over er også førende for når det skal kreves omfattende utredninger
av kabelalternativer. I konsesjonsvurderingene må andre hensyn også tas,
for eksempel forsyningssikkerhet, miljøpåvirkninger og kompleksiteten
kabling påfører nettet i en region. Ytterligere utredninger av jord-
og sjøkabel vil gi økte kostnader ved nettutvikling, og mer omfattende
og tidkrevende prosesser i forbindelse med utvikling og behandling
av nye nettanlegg. Dette harmonerer dårlig med flertallets ønske
om raskere og mer effektive prosesser for utbygging av nye nettanlegg.
Samfunnet har store investeringer som skal gjøres i forbindelse med
elektrifiseringen, og det vil være stor etterspørsel etter kraft
fremover. Flertallet er opptatt av å
finne langsiktige og gode løsninger for hvordan det moderne Norge,
med økende kraftbehov, og hvor produksjon og forbruk ofte er på
ulike steder, krever at vi må forflytte kraft. Det må derfor gjøres
grundige avveininger av både kost-nytte sammen med avveininger av
viktige natur- og miljøhensyn. Økt bruk av kabel kan være fornuftig
i enkelte sammenhenger, men denne avveiningen må gjøres i utredningsfasen
i hvert enkelt tilfelle.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti understreker at den grønne omstillingen,
som er nødvendig for å nå forpliktelsene i Parisavtalen og Norges
klimamål, krever en elektrifisering av flere deler av samfunnet. Strømnettet
må bygges ut i et raskere tempo enn tidligere, slik at nok ren energi
kan leveres og sikre forsyningssikkerhet for folk og næringsliv. Disse medlemmer mener det er avgjørende
å redusere konfliktene med naturverdier som oppstår ved utbygging
av nye kraftlinjer og særlig sentralnettet, for å lykkes med denne
utbyggingen.
Disse medlemmer påpeker
at Stortingets vedtak om at transmisjonsnettet som hovedregel skal
bygges som luftledning, jf. Meld. St. 14 (2011–2012) og Innst. 287
S (2011–2012), i flere tilfeller har ført til utbygginger som i
unødvendig grad har gått ut over naturverdier og viktige kulturlandskap,
også fordi mer miljøvennlige alternativer ikke er tilstrekkelig
utredet.
Disse medlemmer mener
jord- og sjøkabler må utredes som reelle alternativer når transmisjonsnettet skal
utvikles, på lik linje med luftledninger. Det innebærer at hovedregelen
om at transmisjonsnettet skal bygges som luftledning må fjernes. Disse medlemmer mener en utredning av
de ulike alternativene ved bygging av nytt transmisjonsnett fra
oppstart av gjeldende prosjekt, er viktig for å sikre at det blir
de beste og mest miljøvennlige valgene som tas når transmisjonsnettet bygges
ut. Disse medlemmer understreker at
en tidligere og mer omfattende utredning av de ulike alternativene
når nytt transmisjonsnett skal bygges ut, dessuten kan føre til
kortere behandlingstid for saker knyttet til nettutbygging.
Disse medlemmer understreker
at en utvidelse av strømnettet er en forutsetning for å lykkes med
det grønne skiftet. For å få det til, må det sørges for utbyggingsprosjekter
som både sikrer gode lokalmiljøer og tar størst mulig hensyn til
naturverdier. Det må tas størst mulig hensyn til natur- og kulturlandskap
og reindrift når det bygges ut nødvendig infrastruktur. Disse medlemmer påpeker at slike hensyn
lå til grunn da det danske Folketinget i 2020 endret sine retningslinjer
for ny nettutbygging og det eksisterende strømnettet, slik at langt
flere høyspentledninger skal legges som jordkabler.
Disse medlemmer understreker
at Naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022 har aktualisert
oppmerksomheten på natur. Norge har forpliktet seg til å ta bedre
vare på all natur, verne 30 pst. av natur både på land og i sjø,
og restaurere 30 pst. natur som er forringet. Disse
medlemmer fremhever at klimaendringer, sammen med tap av natur,
er den største trusselen mot alles livskvalitet og frihet.
Disse medlemmer mener
det må gjøres grundige vurderinger av konsekvensene av alternativene
for jord- og sjøkabel og luftlinjer for naturen og kulturlandskapet
i hvert enkelt utbyggingsprosjekt for sentralnettet. Disse medlemmer viser til de 29 høringsinnspillene
til saken, som alle støtter forslaget.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Statnett tar større hensyn til natur- og kulturlandskap og gode
lokalmiljøer når det bygges nytt sentralnett, ved å sikre at alternativer
med jord- og sjøkabler som hovedregel blir utredet parallelt med
utredning av luftledning.»