Post 73 Avskrivninger
Komiteen viser til omtalen i Prop.
1 S (2025–2026).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026)
der bevilgningen på kap. 2410 post 73 foreslås økt med 793,8 mill.
kroner for at gjeldssletteordningen i distriktene gjøres gjeldende
for kommuner i sentralitetssone 5. Det skal ikke være en tidsbegrensing på
antall år med gjeldssletting.
Tiltaket gjelder utdanningsgjeld fra alle typer utdanning, videregående,
folkehøgskole, fagskole, universitet og høyskole. Gjeldssletting
er knyttet til studier eller opplæring som er tatt. Lånekassen kontrollerer
dette gjennom hensiktsmessig kontroll.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktigere å prioritere
studentene enn dem som har avsluttet studiene. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der
det foreslås fjerne gjeldssletteordningen i distriktene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til regjeringens forslag om å innføre en ny
gjeldssletteordning. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett ikke ønsket å innføre gjeldssletteordningen
for sentralitetsindeks 5 og 6 likevel, men snudde etter at budsjettet
var lagt frem. Disse medlemmer mener
det er uheldig at regjeringen endrer posisjon på et tiltak med betydelige
kostnader uten at det foreligger en helhetlig vurdering av effekt,
målgruppe eller samfunnsøkonomi.
Disse medlemmer mener at statlige
ressurser i større grad bør brukes på tiltak som faktisk øker tilgangen
på kompetanse Norge trenger, som bedre studiekvalitet, sterkere
praksis, desentraliserte tilbud og gode ordninger for videreutdanning.
Disse medlemmer går derfor ikke inn
for gjeldssletteordningen slik den foreligger. Disse
medlemmer mener det heller bør ses på ordninger som i større
grad bidrar til distriktenes behov for relevant arbeidskraft, og
viser til Høyres alternative budsjett som har en tydelig og mer
næringslivsvennlig retning, der det foreslås å gi 3 000 kroner i
lavere skatt for folk i arbeid og senke formuesskatten for hovedsakelig
aksjer og driftsmidler.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at det både er en bemanningskrise i
norske barnehager, og en rekrutteringskrise til barnehagelærerutdanningen. Det
haster å gjøre det mer attraktivt å bli barnehagelærer, og i den
forbindelse mener dette medlem at et målrettet
grep vil være å innføre en ordning med sletting av studiegjeld for
barnehagelærere etter samme modell som gjelder for grunnskolelærere. Dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres alternative statsbudsjett hvor dette foreslås innført.