Søk

Innhold

Merknader

Midlertidig versjon

9. Høyere utdanning og forskning

9.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til Universitets- og høgskolerådets virkelighetsbeskrivelse i sitt høringsinnspill:

«Universiteter og høyskoler er helt sentrale i den store omstillingen samfunnet står overfor. UH-institusjonene skal gi studentene en utdanning av god kvalitet, utføre forskning på høyt internasjonalt nivå og fremme innovasjon som skaper nye arbeidsplasser og næringer. I tillegg representerer universitetene og høyskolene en kunnskapsberedskap som blir stadig viktigere i vår urolige verden.»

Dette medlem vil påpeke at regjeringen de siste fem årene ikke har styrket universitets- og høyskolesektoren. Årets bevilgning på om lag 0,1 pst. innebærer i praksis nullvekst i institusjonenes kjøpekraft – i en tid der behovet for kompetanse og forskning øker. Reell styrking av basisfinansiering er etter dette medlems syn det rimeligste grepet for bedre studiekvalitet og robust forskning. I dem forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke basisfinansieringen i universitets- og høyskolesektoren med 237,5 mill. kroner.

Studieplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 20 mill. kroner som følge av at man ikke legger opp til redusert antall studieplasser i sykepleie i ved Nord Universitet, UiT og Høgskolen i Molde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt vil understreke viktigheten av at profesjonsstudiene prioriteres. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at det er viktig å sikre nok helsepersonell over hele landet i årene fremover. Med en endret demografi vil stadig flere ha behov for helsehjelp, og behovet for sykepleiere vil øke. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å ivareta sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde, Nord universitet og UiT.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre understreker at tilgang på sykepleiere er avgjørende for gode helsetjenester og beredskap. Dersom det skal foreslås flytting av studieplasser er det viktig at det baserer seg på oppdatert informasjon om søkertall og behov, og det har ikke regjeringen gjort i dette tilfelle. Disse medlemmer er glad for at partiene i budsjettforliket på Stortinget valgte å videreføre studieplassene lokalt, og mener det var nødvendig for å sikre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i regionene fremover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre viser til regjeringens forslag om å omdisponere 100 studieplasser i sykepleie fra Nord-Norge og Møre og Romsdal, Høgskolen i Molde. Disse medlemmer viser til høringsinnspill som er uenige i regjeringens begrunnelse om svake søkertall. Nord universitet har eksempelvis rapportert om økning i søkertallene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til å opprette studieplasser innen nukleære fag.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at det er stor mangel på arbeidskraft i Norge også innen andre områder, og viser i den forbindelse til Navs bedriftsundersøkelse 2025 som kartlegger etterspørselen etter og mangelen på arbeidskraft i Norge. Her framgår det norske virksomheter mangler 39 000 personer. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke antall plasser på jordmorutdanning fra 180 til 300, øke antallet PPU-studieplasser med 250, samt 18 flere nye studieplasser innen psykologi til Universitetet i Stavanger for å fylle opp studiet med totalt 48 plasser.

Praksisnære utdanninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at kvalitet og relevans i høyere utdanning må styrkes gjennom bedre praksis, tettere kobling til arbeidslivet, økt gjennomføring og flere fleksible studietilbud. Flertallet mener det er et mål at flest mulig velger å ta studiene på campus, men understreker samtidig at det er mulig å styrke campus samtidig som man opprettholder et mangfold av fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud av høy kvalitet over hele landet.

Kvaliteten i profesjonsutdanningene må styrkes, og det krever bedre samarbeid med praksisfeltet og tydeligere forventninger til kvalitet i praksisopplæringen. Flertallet understreker at god praksis er en forutsetning for kvalitet i utdanningene og for at kandidatene skal være godt forberedt til arbeidslivet.

IKT- og realfag

Videre vil komiteens medlem fra Venstre vise til den spesielle mangelen på IKT- og realfagskompetanse i Norge i dag, og høringsinnspillet fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, hvor de skriver:

«Norge står overfor betydelige løft og omstillinger som krever tilgang til teknologikompetanse og økt kompetanseutvikling. De urolige tidene minner oss om hvor avgjørende det er å prioritere det viktigste først. Økt tilgang til teknologisk kompetanse er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft, utvikle teknologi til forsvar, sikkerhet og beredskap og løse klima- og naturkrisen […] I dag ser vi en fallende andel av elevene i videregående opplæring som velger realfag og samtidig en sterk nedgang i barnekullene som avslutter grunnskolen fremover. I sum gir dette en stor, udekket etterspørsel etter teknologi- og realfagskompetanse i arbeidslivet i årene som ligger foran oss.»

I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bruke 28,5 mill. kroner på flere stipendiater innen STEM-fagene og 53,8 mill. kroner på 1 000 nye studieplasser innen IKT og realfag.

Maritim utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at den maritime utdanningen har helt særegne krav og reguleres både av NOKUT og Sjøfartsdirektoratet (IMO/STCW). Dette gjør utdanningen dyrere enn de fleste andre. For at utdanningene skal kunne oppfylle kravene til kompetanse fra både NOKUT og Sjøfartsdirektoratet, er det viktig at de har forutsigbar og trygg finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner i øremerkede midler til maritim utdanning.

Annet

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen 1,5 mill. kroner til å opprette et professorat i jødiske studier og 5 mil. kroner til Samisk høgskole.

Komiteens medlem fra Venstre understreker viktigheten av at det utvikles kunstig intelligens og språkmodeller også på samisk språk, og viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke støtten til Sámi allaskuvia for opprettelse av Sami AI lab, samt generell kompetanseutvikling og studietilbud i Øst-Finnmark. Dette medlem registrer at regjeringen ønsker å bevilge 1 mill. kroner til samisk AI, men at de ikke spesifiserer hvilken institusjon denne støtten skal tilfalle. Dette medlem er av den klare oppfatning at Sámi allaskuvia må spille en sentral rolle her.

Dette medlem er bekymret for en tendens hvor prestisjefulle oppdrag knyttet til forskning og utvikling tildeles enkelte aktører i universitets- og høyskolesektoren uten tydelig anledning til konkurranse i forkant.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for bredest mulig konkurranse blant aktører i universitets- og høyskolesektoren når studieplasser og forskningssatsninger skal tildeles.»

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Private høyskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 23,6 mill. kroner for å rette opp regjeringens foreslått kutt for private høgskoler, med unntak av BI, Høyskolen Kristiania og DMHH.

9.2 Kap. 270 Studentvelferd

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktige arbeidet ANSA gjør for norske studenter i utlandet. Disse medlemmer har merket seg at ANSA tilbyr digital psykologhjelp for utenlandsstudentene, og at dette et viktig tilbud. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner for å sikre dette prosjektet.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at studentvelferd er en svært viktig satsning. I dag er situasjonen slik at velferdstilskuddet, som går til det generelle velferdsarbeidet som studentsamskipnadene leverer og hvis mål er god studentvelferd, har blitt svekket over flere år, noe som utfordrer samskipnadenes evne til å tilrettelegge for studentenes ulike behov og gi dem forutsetninger for å fullføre studiene. Studentmassen er i rask endring. Flere studenter tar digitale eller samlingsbaserte studier, og antallet fagskolestudenter som omfattes av samskipnadene øker. Disse gruppene kan ha andre behov enn tradisjonelle heltidsstudenter på campus, og det krever fleksibilitet og tilpasning for å sikre relevante og tilgjengelige tilbud. Velferdstilskuddet er avgjørende for at studentsamskipnadene skal kunne møte en mer variert studentpopulasjon og sikre likeverdige tilbud, uavhengig av hvor og hvordan studentene studerer.

Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke studentvelferden med 25 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til atbehovet for studentboliger er betydelig. Disse medlemmer mener det må legges til rette for raskere bygging av flere studentboliger gjennom å slippe til private og ideelle utbyggere, forenkle regelverket og fjerne fordyrende krav. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg startet et viktig arbeid med å forenkle krav og reguleringer for å øke antallet byggeklare prosjekter, og at dette arbeidet må videreføres for å sikre høyere byggetakt og flere tilgjengelige studentboliger.

Disse medlemmer viser videre til at Husbankens tilskuddsordning til studentboliger må åpnes opp for stiftelser og private utbyggere.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge ytterligere midler til bygging av flere studentboliger.

9.3 Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at lang saksbehandlingstid i NOKUT forsinker nødvendige utdanningstilbud og hemmer muligheten for å svare raskere på arbeidslivets kompetansebehov. Flertallet mener regjeringen må stille tydelige krav til kortere og mer effektive prosesser slik som fagskolesektoren også har kommet med innspill om. Det må sikres at godkjenningskapasiteten er tilstrekkelig til å behandle søknader på en forutsigbar måte. Rask saksbehandling er avgjørende for kvalitet, relevans og utviklingskraft i sektoren.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.4 Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.5 Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre understreker viktigheten av å ha læremiddel på nynorsk i høyere utdanning. Det er etter dette medlems syn viktig at målet om språklig likestilling ikke må svekkes selv om trusselen fra engelsk er støtte. Økt tilfang av læremiddel på nynorsk vil både føre til mindre engelsk, og mer nynorsk i høyere utdanning. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke nynorske læremiddel i høyere utdanning med 2 mill. kroner.

9.6 Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

Post 50 Virksomhetskostnader

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Infrastruktur for tungregning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.7 Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.8 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 2 mill. kroner, for å utfase Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at Andøya har en viktig rolle som Norges nasjonale romsenter. Andøya Space er ett av svært få steder i verden som kan sende opp forskningsraketter og små satellitter direkte inn i polarbane. Andøya Space bidrar også sterkt på viktige områder som testing av forsvarsteknologi – missiler, droner og sensorer for Forsvaret og NATO-allierte (bl.a. Nammo, Kongsberg, Raytheon), og utdanning og opplæring gjennom NAROM og European Space Camp for elever og studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 275 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner for å støtte Andøya Space Education. Midlene skal bidra til at senteret i samarbeid med akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan tilrettelegge for relevante tilbud til studenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å opprettholde og styrke Andøya Space, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Andøya Space med 7 mill. kroner slik at utvikling og gjennomføring av aktiviteter i tett samarbeid med norske universiteter og romnæringen kan fortsette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at av de tre store allmennakademiene i Norge, er det altså bare Agder vitenskapsakademi som ikke er på statsbudsjettet. Agder Vitenskapsakademi har til formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet på Agder og forståelsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å støtte Agder Vitenskapsakademi med 2,3 mill. kroner.

9.9 Kap. 3275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.10 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.11 Kap. 285 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til innspill om behovet for sterkere kobling mellom forskning og næringslivets innovasjonsbehov, og mener forskningsmidler må rettes mot områder som bidrar til konkurransekraft og nye arbeidsplasser. Flertallet vil fremheve at satsing på både kortsiktig og langsiktig forskning og ny kunnskap er grunnlaget for å finne løsninger på disse utfordringene.

Flertallet viser til at det må skapes flere forskningsmiljøer som blir verdensledende, samtidig som det må satses på forskningsområder hvor Norge har særlige fortrinn eller behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at søknadsprosessene for forskningsmidler er kompliserte, og virkemiddelapparatet er uoversiktlig. Det er også en viktig diskusjon om grunnforskning og anvendt forskning, om akademisk frihet og politisk styring av forskning som bør løftes mer i årene fremover. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig med forutsigbar og god finansiering av norsk forskning, men samtidig må det også på dette området prioriteres tydelig. Disse medlemmer mener Norge trenger store og tunge forskningsmiljøer som er frie for politiske bindinger og bindinger til ulike interessegrupper og næringer. Det sikres best gjennom å gi forskningsmiljøene stor frihet til selv å fordele midlene, uten interessepolitiske føringer. Innovasjon og fremtidig verdiskaping avhenger av at forskere og akademikere får størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig, uten å bindes opp i for mange politisk vedtatte prosjekter. Den politiske styringen av forskning bør være på et overordnet nivå, og begrenset til et fåtall strategiske kjerneområder der Norge har spesielle forutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse partiene konsekvent har prioritert forskning høyere sammenlignet med regjeringen Støre. Norge står i en situasjon der tilgang til ny kunnskap og internasjonal innovasjon er avgjørende for å lykkes med nødvendig omstilling.

Disse medlemmer viser til at norsk forskning er avhengig av tett samarbeid med både ledende europeiske og nordiske miljøer. Deltagelse i europeiske forskningsprogrammer gir tilgang til verdensledende kunnskap, infrastruktur og partnerskap som det ikke er mulig å bygge opp nasjonalt alene. Dette gir norske fagmiljøer og norsk næringsliv et betydelig konkurransefortrinn, og er en forutsetning for at Norge skal kunne utvikle teknologi og løsninger i front internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår 472 mill. kroner mer til forskningsformål, med særlig vekt på teknologisk forskning, næringsrettet innovasjon og forskning av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at selv om Norge har svært god uttelling i Horisont Europa, seg at det det siste året er hentet hjem relativt mindre midler fra EU-programmene samlet sett. Det er derfor avgjørende at norske universiteter og forskningsinstitutter fortsatt har gode forutsetninger for å hente hjem prosjekter og finansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett foreslås å opprette en egen pott som gjør det enklere for norske fagmiljøer å delta i og hente hjem midler fra EU-prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det må innføres nye modeller og spleiselag for forskning som skjer i samarbeid med bedrifter. Mer forskning må kommersialiseres og foregå i nye bedrifter som skaper jobber og verdier.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen konkretisere hvordan Norge skal øke kommersialiseringen fra offentlig finansiert forskning, herunder ordninger i Forskningsrådet, tilgang på tidligfasekapital, inkubasjonsprogrammet, Norsk katapult og klyngeprogrammet.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Strategiske forskningsprioriteringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at hensynet til nasjonal sikkerhet blir viktigere og viktigere i dagens internasjonale situasjon. Disse medlemmer vil påpeke at Kina av ansvarlige sikkerhetsmyndigheter anses som en alvorlig sikkerhetstrussel, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der bevilgningene på post 71, strategiske forskningsprioriteringer, foreslås å reduseres med 50 mill. kroner. Kuttene må komme gjennom en helhetlig gjennomgang av feltet, og konsentres om norsk-kinesiske forskningsmidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden der det ble varslet at det skal i gang et arbeid med en nasjonal strategi for kvanteteknologi. Andre land har allerede etablert slike strategier, og Norge risikerer å havne på etterskudd. Det bekymrer disse medlemmer at dette drar ut i tid, samtidig som flere sammenlignbare land allerede har etablert slike strategier. Uten en tydelig strategi risikerer Norge å miste tempo og posisjon i et felt som utvikler seg raskt. En nasjonal kvantestrategi må sikre langsiktig satsing, bedre koordinering mellom aktører og gi mulighet for at Norge kan ta en ledende posisjon på utvalgte kvanteområder.

Disse medlemmer viser til at tilgang til avansert regnekraft er avgjørende for norsk forskning, beredskap og innovasjon, og en robust nasjonal infrastruktur er nødvendig for at Norge skal kunne konkurrere internasjonalt og løse komplekse utfordringer. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre forutsigbar finansiering og en tydelig plan for videre opptrapping av norsk kapasitet for tungregning. Disse medlemmer viser til innspill fra forskningssektoren om at kapasiteten for tungregning allerede er under press. Det må sikres en helhetlig plan for videreutvikling av nasjonal e-infrastruktur.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner for å styrke forskningen på kjernekraft, herunder fusjon.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å omprioritere petroleumsforskning til annen FoU-virksomhet, med en tilhørende reduksjon på 15 mill. kroner.

Post 72 Langsiktig, grunnleggende forskning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre understreker viktigheten av å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen. Langsiktig grunnforskning er selve fundamentet for innovasjon, verdiskaping og demokrati. Flere av satsingene i årets budsjett er rettet mot tematiske områder som kunstig intelligens, forsvar og beredskap. Selv om slike initiativ er fornuftige, må de ikke gå på bekostning av grunnforskningen. En bred og solid kunnskapsbase er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer og sikre kvalitet i utdanning og forskning. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor grunnforskningen styrkes.

Post 73 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre understreker at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Dette medlem viser til Forskerforbundets høringsinnspill hvor det slås fast at:

«(…) i systemmeldingen (Meld. St. 14 (2024–2025)) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og økende konkurranse om offentlige forskningsmidler. Flere forskningsinstitutter står allerede i krevende nedbemanningsprosesser. Fagmiljøer forvitrer og det svekker både kunnskapsberedskap og omstillingsevne på viktige samfunnsområder.»

Dette medlem vil i den forbindelse vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke grunnbevilgningen til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt, hvorav 50 mill. kroner øremerkes til et nytt forskningssenter for næringsrettet digitalisering.

Post 75 Avsetning til usikker framdrift

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.12 Kap. 3285 Norges forskningsråd

Post 1 Inntekter fra oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Inntekter fra refusjoner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 50 Avvikling av Forskningsrådets eiendomsfond

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.13 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 75 UNESCO-kontingent

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 76 UNESCO-formål

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.14 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

9.15 Kap. 289 Vitenskapelige priser

Post 51 Holbergprisen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Abelprisen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Kavliprisen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Forrige kapittel
Neste kapittel