1.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 7

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2025–2026).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

1.2 Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7

Ved Stortingets vedtak 5. desember 2025 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til 710 587 068 000 kroner for rammeområde 7, jf. behandlingen av Innst. 2 S (2025–2026). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst. 1 S (2024–2025), skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende kapitler under andre departement enn Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• Kap. 1565/4565, kap. 1566/4566, kap. 1567/4567 og kap. 5607 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

• Kap. 352 under Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Kap. 2540 under Nærings- og fiskeridepartementet.

• Kap. 1860/4860 Havindustritilsynet under Energidepartementet.

2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket 29. november 2025 og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer under rammeområde 7 sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Flertallet viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at det ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 S (2025–2026).

Flertallet viser til anmodningsvedtak vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 2 S (2025–2026):

«Stortinget ber regjeringen om å ikke foreslå endringer i sosialtjenesteloven som åpner for at barnetrygd kan regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp i hele stortingsperioden.»

Flertallet viser til at kommunenes samlede kostnader til sosialhjelp ikke skal øke av at de ikke skal ta hensyn til barnetrygd ved vurderingen av stønad, og er innforstått med at de veiledende satser for sosialhjelp i 2026 må revideres sammenliknet med de foreslåtte satsene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har lagt frem et budsjettforslag som skal sikre trygghet i en urolig tid, og som skal bidra til at folk får bedre råd. Det er viktig å sikre gode og tilgjengelige velferdstjenester og legge til rette for arbeid til alle.

Disse medlemmer viser til at Norge står i en tid der fellesskapet må settes først, og der evnen vår til å fornye og styrke arbeidslinjen vil avgjøre om vi lykkes med å bevare et samfunn med små forskjeller og store muligheter. Vi lever av hverandres arbeid, og derfor må politikken fremover handle om å bygge et arbeidsliv som både inkluderer flere og frigjør mer av den arbeidskraften vi allerede har. Det krever at vi tenker nytt om hvordan vi organiserer Norge, forenkler hverdagen for folk og tjenester, og fjerner unødvendig byråkrati som stjeler tid fra det som virkelig betyr noe. Når vi sørger for at flere står i jobb, når vi gir rom for kompetanse, trygghet og utvikling, og når vi lar fellesskapet stille opp med krav og støtte i riktig balanse – da skaper vi et sterkere Norge, rustet for fremtiden.

Hele folket i arbeid

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om at om en forsterket arbeidslinje med aktiv politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd, og at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til å jobbe i et trygt og seriøst arbeidsliv. Disse medlemmer legger arbeidslinjen til grunn og mener fellesskapet må stille opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid og støtter regjeringens hovedprioritering om å flere unge i arbeid.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen høsten 2024 la frem en stortingsmelding om arbeidsmarked med forslag til tiltak for å få flere i arbeid og færre på trygd og at disse følges opp i forslag statsbudsjett for 2026. I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen en samlet styrking av både nye tiltak, samt tiltak vi vet virker for å få flere i jobb.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil bruke 172 mill. kroner på et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram. Programmet skal gi unge som trenger hjelp til å komme seg i arbeid gjennom et tilbud fra Nav som ikke er knyttet til om de har en diagnose. Jobbsjansen foreslås styrket for å få flere innvandrerkvinner som står langt unna arbeidslivet, i arbeid.

For at Nav ikke skal måtte prioritere mellom brukere med varige behov og de med midlertidige behov, foreslår regjeringen at varig lønnstilskudd fra 2026 skal få en egen post på statsbudsjettet, samt en styrking av varig lønnstilskudd.

Satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) er foreslått styrket i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Et velorganisert og trygt arbeidsliv

Disse medlemmer mener et velorganisert arbeidsliv er selve kjernen i den norske arbeidslivsmodellen som sikrer høy produktivitet, stor omstillingsevne og et samfunn med høy tillit og små forskjeller. Disse medlemmer erkjenner likevel av det norske arbeidslivet blir utfordret av useriøse aktører. Lav organisasjonsgrad og sosial dumping utfordrer arbeidslivsmodellen vår, og utkonkurrerer seriøse aktører. Disse medlemmer viser til at siden regjeringen Støre har styrket bevilgningene til Arbeidstilsynet i hvert budsjettforslag som er lagt frem siden regjeringen tiltrådte i 2021. Regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet i statsbudsjettet for 2026 for å gjøre det mulig for Arbeidstilsynet å gjennomføre flere tilsyn og være tydelig til stede i arbeidslivet. Regjeringen foreslår også å styrke Fair Play Bygg Norge.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår en helt ny kompensasjonsordning for oljepionerene. Kompensasjonsordningen skal sikre at arbeidstakere som ble utsatt for helseskadelige kjemikalier i pionertiden, får en rettferdig og verdig kompensasjon. Kostnaden for kompensasjonsordningen anslås til 434 mill. kroner.

Trygd og sosiale tjenester

Disse medlemmer mener kollektive trygdeordninger og sosiale tjenester bidrar til å redusere økonomiske forskjeller, forbedre levekår og sikre alle muligheten til å leve verdige liv. Alle som kan og vil arbeide skal få muligheten til det, samtidig som samfunnet skal stille opp for de som ikke kan. Disse medlemmer understreker at en lang rekke trygdeytelser har blitt styrket og forbedret siden dagens regjering tiltrådte i 2021.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å hele tiden vurdere om velferdsordninger støtter opp om målet om at flest mulig skal være i jobb. For å støtte opp om og styrke arbeidslinjen, med et mål klart ønske om at flest mulig skal være i jobb, foreslår regjeringen å fase ut stønadene til enslig mor eller far for hovedgruppen av mottakere. Disse medlemmer viser til at disse stønadene ble utformet i tid da kvinners muligheter til selvforsørgelse var mindre, og da andre offentlige ytelser og tjenestetilbud var mye mindre omfattende enn i dag. Det er i dag et godt utbygd tilbud av barnehage og SFO, og maksprisen er lav. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen foreslår å fase ut stønadene til enslig mor og far med unntak av barn med særskilte behov.

Disse medlemmer ønsker å gjøre det lettere for de som mottar trygd, å kombinere dette med arbeidsinntekter. For å forhindre at uføre kan oppleve urimelig høy avkortning dersom de har noe arbeidsinntekt, har regjeringen blant annet foreslått endringer i regelverket som skal sikre at man ikke kan få høyere avkorting i trygden enn 70 pst. av arbeidsinntekten.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener pensjonssystemet skal anses som en forsikringsordning som forutsetter en forutsigbarhet for den enkelte innbygger. Svekkes troverdigheten til pensjonssystemet rammer det hele grunnlaget for velferdsstaten. Pensjonsreformene som Fremskrittspartiet har stemt imot, er et angrep på en av velferdsstatens kjerneoppgaver og innebærer innskrenkinger i pensjonsrettigheter, lengre opptjeningstid og reduserte pensjoner for kommende pensjonister. Disse medlemmer er uenige i endringen av premisset for alderspensjon fra å være en felles forsikringsordning til at pensjonen skal anses som en sosial ytelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener aldersgrensen for ordinær pensjonsalder skal ligge fast, og at det er uholdbart at pensjonister skal tape kjøpekraft sammenliknet med lønnstakere. Disse medlemmer mener videre at avkortningen for gifte og samboende pensjonister er usosial, og viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fått gjennomslag for at denne er redusert fra opprinnelig 20 pst. til 10 pst.

Disse medlemmer mener det er på tide at avkortingsregelen avskaffes, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avslutte ordningen med avkorting for gifte og samboende pensjonister senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Øke minste pensjonsnivå

Disse medlemmer mener at minste pensjonsnivå i folketrygden skal være en inntekt å kunne leve av uten å være avhengig av flere tilknyttede støtteordninger. I dag er situasjonen at norsk minstepensjon er langt lavere enn EUs definerte fattigdomsgrense, dette er uholdbart. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, der minste pensjonsnivå økes med 10 000 kroner. Dette vil gi et solid ekstra bidrag til pensjonistene med lavest inntekt og bringer pensjonsnivået et godt stykke nærmere nivået til EUs fattigdomsgrense.

Arbeidslinjen må styrkes

Disse medlemmer mener det er altfor mange i dag i yrkesaktiv alder som er utenfor arbeidsstyrken. Det må konsentreres ressurser om å få flere personer i arbeidsfør alder til å delta i arbeidslivet, arbeidslinjen må styrkes. Når arbeidslinjen skal legges til grunn for velferdsstatens utvikling, holder det ikke med fine ord, det må vises handlekraft. Disse medlemmer vil her vise til Fremskrittspartiets Representantforslag 168 S (2023–2024) om å styrke arbeidslinjen, jf. Innst. 38 S (2024–2025). Det er ikke holdbart at personer som mottar offentlig støtte, henvises til passivitet. Til tross for at kommunene har en plikt til å kreve aktivitet fra sosialhjelpsmottakere som er 30 år eller yngre, brukes dette i for liten grad. Disse medlemmer mener at å stille krav også handler om å vise respekt, og undersøkelser viser at saksbehandlere i Nav mener at å stille aktivitetskrav vil være til gode for den enkelte. Disse medlemmer mener at å stille krav til aktivitet er en viktig del av arbeidslinjen, og at aktivitetsplikt bør gjelde for alle sosialhjelpsmottakere. Disse medlemmer mener at folk skal få beholde større deler av sin inntekt, og at det å jobbe skal lønne seg. Dette er særlig viktig nå etter en periode med reallønnsnedgang. Folk har blitt fattigere, mens staten blir stadig rikere.

Disse medlemmer mener at gradert sykemelding og AAP (arbeidsavklaringspenger) er positivt for at sykemeldte skal få brukt restarbeidsevnen sin og holde kontakten med arbeidslivet. Disse medlemmer mener en ordning for sykemeldte hvor et års 100 pst. sykemelding blir omgjort til en tidskonto som kan tas ut over maks to år, ville være bedre enn dagens løsning. Dette kunne oppmuntret flere til å bruke en eventuell restarbeidsevne og beholdt sosial kontakt med kollegaer underveis i et sykdomsløp.

Disse medlemmer er i utgangspunktet for mer bruk av gradert uførhet, men anerkjenner at det er problemer med dette slik systemet fungerer i dag. Disse medlemmer tenker da spesielt på det som kalles uførefella. Dette er en følge av at 100 pst. uføretrygd settes basert på de siste tre årenes inntjening. De som har flere år med gradert uføretrygd bak seg, kan ha svært lav inntjening i disse årene, og ende med en mye lavere uføretrygd enn om de hadde gått rett fra full jobb til hundre prosent uføretrygd. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å finne bedre løsninger på dette området enn det man har i dag. Disse medlemmer vil i løpet av 2026 ta dette videre i Stortinget.

Nav-ombud

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har besluttet opprettelsen av et nasjonalt Nav-ombud, noe regjeringen foreløpig ikke har fulgt opp. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen trolig ikke vil gjennomføre Stortingets vilje i saken. Disse medlemmer mener det gir grunn til bekymring at personer må oppsøke ekstern bistand for å få hjelp i møte med Nav-systemet. Det er verdt å bemerke at Agder, som har landets eneste Nav-ombud, også har landets mest fornøyde Nav-brukere, med 81 pst. positiv score i 2025. Det er opp fra 66 pst. positiv score i 2020, målt før de fikk Nav-ombud.

Disse medlemmer mener at saken ikke har fått en holdbar behandling av regjeringen, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, der Stortingets vedtak om opprettelse av et Nav-ombud legges til grunn og det settes av 10 mill. kroner for etablering av ombudsordningen. Disse medlemmer viser videre til at Stiftelsen Rettferd gjør en viktig jobb med å veilede mennesker knyttet til egen sak hos Nav, men også med å skape bedre forståelse av regelverket. Disse medlemmer mener at dette er et viktig arbeid som dekker noe av den manglende ombudsrollen i dag, og som må anerkjennes. Disse medlemmer viser til forslag om en egen bevilgning til Stiftelsen Rettferds arbeid.

Øke fribeløpet

Disse medlemmer mener at uføre i større grad enn i dag skal kunne bruke sin restarbeidsevne uten å straffes for dette økonomisk. Tilknytning til arbeidslivet er bra, og det må legges opp til at folk skal kunne bruke sin restarbeidsevne. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at fribeløpet skal økes, og viser til Stortingets behandling av Innst. 27 S (2023–2024), jf. Representantforslag 240 S (2022–2023) om et mer fleksibelt uføresystem. Disse medlemmer mener det er viktig å påse at fribeløpet for uføre settes på riktig nivå. Disse medlemmer mener det både bør stimuleres til bruk av restarbeidsevne og komme en betydelig forenkling av uføresystemet, slik at personer ikke blir tvunget over på 100 pst. uføretrygd.

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk arbeidsliv i all hovedsak er godt, og at de aller fleste trives på jobb. De største sosiale forskjellene mellom mennesker i Norge handler om hvorvidt man har en jobb å gå til eller ikke. At flest mulig er i jobb, er avgjørende for et produktivt og verdiskapende samfunn og for en bærekraftig velferdsstat over tid. Det er også svært viktig for enkeltmennesker å ha et sted å høre til, være til nytte og utvikle seg.

Disse medlemmer mener det er mye god helse i å jobbe, og at en av de viktigste oppgavene fremover er å sørge for at flere som står utenfor arbeid eller utdanning, får muligheten til å delta – helt eller delvis. Disse medlemmer understreker at arbeidsdeltakelse er nøkkelen til økonomisk trygghet og fellesskap, samtidig som velferdsstaten alltid skal være der som en sikkerhet for de som trenger det mest.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har varslet at utgiftsveksten innen kort tid vil overstige inntektsveksten i Norge, og folketrygden er den klart største utgiftsposten som står for nesten en tredjedel av statsbudsjettet.

Samtidig ser disse medlemmer med bekymring på økningen i andelen og antallet mennesker som mottar helserelaterte ytelser. Det er rundt 680 000 personer som mottar en helserelatert ytelse. Disse medlemmer ser også med stor bekymring på at rundt 700 000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning. I denne gruppen mottar 67 pst. (466 000 personer) en ytelse fra Nav. Det er i stor grad uføretrygd, men også arbeidsavklaringspenger, dagpenger og økonomisk sosialhjelp.

Disse medlemmer mener at arbeid og helse må ses i sammenheng. Norge opplever nå en økning i antall mennesker på helserelaterte ytelser, samtidig som svært mange står i helsekø og venter på behandling. Unødig ventetid på helsehjelp forlenger tiden utenfor arbeidslivet og øker risikoen for varig utenforskap. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å styrke sykehusøkonomien og å kjøpe mer ledig kapasitet hos private helsetilbydere, slik at flere får behandling raskere og kan komme tilbake i jobb.

Disse medlemmer understreker at det må bli enklere for uføre å prøve seg i arbeid, og at det skal lønne seg mer å jobbe. Høyre foreslår derfor et forsøk med en mer arbeidsorientert uføretrygd og å redusere dagens avkortning for uføre som kombinerer arbeid og trygd. Videre mener Høyre at flere unge må hindres fra å falle permanent utenfor arbeidslivet. Høyre foreslår derfor en nasjonal, arbeidsrettet ytelse for unge, som kan bidra til at færre ender på varig uføretrygd og i stedet får målrettet hjelp til å komme i jobb.

Flere i jobb

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har stanset forsøket med arbeidsorientert uføretrygd og 5 pst.-kravet om å ansette flere folk med funksjonsnedsettelser og hull i CV-en i staten. Regjeringen Støre har underfinansiert varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og strammet inn på innleieregelverket og adgangen til midlertidige ansettelser, som alle kan fungere som inngangsporter til arbeidsmarkedet for dem som står langt unna det å ha en jobb. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre har gjort det mer komplisert å ansette folk på deltid, noe som særlig rammer de som ikke har helse til å jobbe heltid.

Disse medlemmer mener faste og hele ansettelser skal være den absolutte hovedregel i Norge. Samtidig må det være en enklere adgang til å benytte andre tilknytningsformer i arbeidslivet, slik at flere dører kan åpnes for arbeidstakere som ikke kan jobbe fullt, enten av helsemessige grunner eller på grunn av studier. Disse medlemmer mener regjeringen Støre har gått for langt med å stramme inn på regler om ulike tilknytningsformer i arbeidsmiljøloven.

Flere unge i jobb

Disse medlemmer viser til at Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viste en arbeidsledighet i Norge på 4,7 pst. i tredje kvartal 2025. Det er opp fra 4 pst. i første kvartal i år og innebærer at det er rundt 142 000 arbeidsledige i Norge. Arbeidsledigheten øker mest blant unge mellom 15 og 25 år.

Disse medlemmer registrerer at mange unge opplever det som vanskelig å komme inn i arbeidslivet som nyutdannede på grunn av manglende erfaring. Samtidig har regjeringen Støre gjort det vanskeligere å komme inn i arbeidsmarkedet ved å stramme inn på adgangen til innleie av arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer, ved å gjøre det mer komplisert å ansette noen på deltid og ved å fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse.

Disse medlemmer mener det må bli enklere for unge å komme inn på arbeidsmarkedet. En fast jobb gjennom et bemanningsbyrå som kan bistå med relevant arbeidserfaring vil senke terskelen for nyutdannede å komme ut i jobb etter avsluttet utdanning. Tilbudet av sommerjobber for unge må også øke, og kravene til kompetanse bør lempes på der det er mulig for å senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet. Disse medlemmer er kjent med prosjekter i næringslivet som inkluderer og rekrutterer ungdommer som sliter med skolevegring, og som får opplæring og arbeid i bedrift. Disse medlemmer mener denne typen prosjekter må falle inn under ordninger i Nav, slik at denne typen tiltak kan kvalifisere til finansiering over tiltaksbudsjettet.

Disse medlemmer mener man som hovedregel ikke bør uføretrygde mennesker under 30 år. Å bli uføretrygdet så tidlig i livet kan føre til at man mister troen på egne ressurser. Høyre ønsker derfor løsninger som gir unge bedre hjelp, oppfølging og muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv, slik at ingen skal føle seg parkert før livet egentlig har begynt.

Disse medlemmer vil at Nav skal bli mer arbeidsorientert fremfor diagnoseorientert. Det skal handle om hva mennesker kan bidra med, fremfor å fokusere på diagnosen alene. Disse medlemmer ønsker å etablere en egen fullverdig arbeidsorientert ytelse for unge mennesker som er i ferd med å falle utenfor. Denne skal fungere som en nødvendig inntektssikring samtidig som den enkelte skal få riktig og god oppfølging for å komme tilbake til arbeid. Disse medlemmer ønsker også at Nav skal følge opp flere som har fått vedtak om uføretrygd for å se om det er rom for å komme tilbake til arbeidslivet etter en tid.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har vedtatt å trappe opp antallet nye VTA-plasser med 1 000 i året. Denne opptrappingen skulle begynne fra og med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støre kun foreslo en opptrapping på 500 VTA-plasser i statsbudsjettet for 2026. I budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet kom det 200 plasser i tillegg. Dette er uansett ikke i tråd med Stortingets flertallsvedtak. Disse medlemmer viser også til at når mennesker på VTA-tiltak blir 67 år, så mister de automatisk retten til tiltaket og må over i en passiv pensjonstilværelse. På samme måte som det er bred politisk enighet om at pensjonsalder må øke i takt med forventet levealder, bør det også gjøres endringer for at flere seniorer på VTA-tiltak kan beholde plassen sin dersom de ønsker det etter oppnådd pensjonsalder. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres Representantforslag 17 S (2025–2026) om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder, jf. Innst. 48 S (2025–2026).

Behov for en tryggere styring av Nav

Disse medlemmer vil videre vise til situasjonen i Nav. Sommeren 2025 ble hundrevis av tiltak i landet stanset eller satt på pause som følge av dårlig økonomisk styring av tiltaksbudsjettet. Dette førte også til permitteringer, oppsigelser av lokaler og kontrakter. Mange mennesker som hadde en klar forventning om deltakelse på tiltak fikk beskjed om at dette var i spill.

Disse medlemmer viser videre til at det høsten 2025 ble avdekket i flere mediesaker at store økonomiske overføringer blir gjort via Nav til kriminell virksomhet. I tillegg pekte Riksrevisjonen på alvorlig svikt i Navs kontroll av fakturaer for ortopedisk støtte og manglende kontroll av ytelsesutbetalinger i størrelsesorden 475 mrd. kroner. Dette førte til at politisk ledelse avskjediget Nav-direktøren.

Disse medlemmer mener dette vitner om dårlig kontroll fra politisk hold og at en avskjedigelse av Nav-direktøren på ingen måte setter noe punktum for situasjonen i Nav. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det trengs systemiske endringer i landets største etat for å bedre forvaltningen av nordmenns skattepenger og oljepenger som vi har investert i vår felles velferdsstat. Disse medlemmer mener det trengs en bredere analyse av etaten 20 år etter Nav-reformen og politisk vilje til å gjøre endringer til det beste for titusenvis av ansatte i Nav og alle brukere av Navs tjenester.

Sikre en bærekraftig og god pensjon

Disse medlemmer viser til at Høyre vil jobbe for en pensjon som sikrer gode vilkår for pensjonistene, både for dagens pensjonister og de som kommer etterpå. Disse medlemmer viser videre til at Høyre vil videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid, samtidig som det skal finnes ordninger for dem som er utslitte etter et langt arbeidsliv.

Disse medlemmer peker på at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen, samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid.

Disse medlemmer viser til at Høyre i 2024 ble enig med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne om et nytt pensjonsforlik i Stortinget. Disse medlemmer viser videre til at Høyre fikk gjennomslag for å heve aldersgrensen fra 70 år til 72 år i staten, og at det ikke skal være en plikt til å fratre når du når særaldersgrensen. Dette er et viktig bidrag for å bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet. Videre peker disse medlemmer også på at sparegrensen for individuell pensjonssparing (IPS) fra og med statsbudsjettet 2026 heves fra 15 000 kroner til minst 25 000 kroner i året. Det er en stor fordel for alle som vil sette av litt penger til sin fremtidige pensjon.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidslivskriminalitet undergraver arbeidstakeres rettigheter, svekker seriøse virksomheters konkurransekraft og påfører fellesskapet store tap. Den enkelte risikerer uverdige arbeidsforhold, mens useriøse aktører får urettmessige fordeler. Arbeidslivskriminalitet er tyveri fra fellesskapet og må bekjempes gjennom et tett samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer peker på at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

For å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det avgjørende at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får mindre handlingsrom. Disse medlemmer fremhever samtidig at regelverket ikke må påføre unødige byrder på det store flertallet som opptrer seriøst. Den overordnede retningen må derfor være forenkling og målrettede tiltak som gjør det lettere å gjøre rett og vanskeligere å gjøre galt.

Disse medlemmer viser videre til Høyres plan for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, som ble lansert våren 2024. Da la Høyre frem en rekke virkemidler og sanksjoner for å bekjempe kriminelle aktører i arbeidslivet. Den følger opp mange av satsingene regjeringen Solberg startet, men innebærer også en betydelig forsterking av innsatsen. Tiltakspakken setter en tydelig retning for Høyres politikk på arbeidslivsfeltet.

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås en økning på 1,1 mrd. kroner til arbeidsliv og velferd innenfor rammeområde 7. Den kraftige økningen handler om å bekjempe økende ulikhet, sikre at minsteytelsene er til å leve av, og møte de økte prisene med mer rettferdig fordeling. I tillegg er dette medlem opptatt av å skape et tryggere arbeidsliv som inkluderer flere og styrker sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse.

Trygghet i utrygge tider

Det har blitt dyrere å leve. Mange har mistet sin økonomiske trygghet og har ikke lenger råd til de viktigste tingene. Derfor er dette medlem opptatt av å sikre folk i dyrtiden. En betydelig andel av de som mottar hjelp fra matkøer, er pensjonister og uføre, fordi de offentlige ytelser ikke strekker til for å dekke grunnleggende levekostnader når prisene øker. I utrygge tider må det finnes trygghet i fellesskapet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å øke minstepensjonen for enslige med 12 000 kroner og å øke garantipensjon for enslige med 12 000 kroner. Økt pensjon for de med minst, med tusen kroner mer i måneden, er et av Sosialistisk Venstrepartis viktigste tiltak for rettferdig fordeling og bedre råd til vanlige folk for 2026. Minstepensjonister er overrepresentert blant folk med dårlig råd, på tross av at mange minstepensjonister har bidratt aktivt til samfunnet i en årrekke. Også minstepensjonister fortjener verdighet i tiden etter yrkesaktiv alder. Dette medlem mener at arbeidslinjen i årevis har utgjort en blind tro på at lavere ytelser og krav til aktivitet kan sørge for at både fattige og syke kan komme ut i jobb. Allikevel vet man at folk blir fattige av å være syke og syke av å være fattige, og derfor trenger vi en ny kurs, hvor sosiale ordninger og ytelser sørger for at folk ikke blir fattige dersom de skulle bli syke eller skadet.

Regjeringen Støre foreslår i forslaget til statsbudsjettet å kutte overgangsstønaden. I Norge vokser over 96 000 barn opp i familier med vedvarende lavinntekt – det betyr at mer enn hvert tiende barn lever i fattigdom. Enslige foreldre er blant de mest utsatte. Overgangsstønaden sikrer trygghet for enslige foreldre i en sårbar overgangsfase. Uten denne ordningen risikerer mange å havne i varig fattigdom. I en rapport fra Frelsesarmeen fremkommer det at halvparten av aleneforeldre ikke har råd til nok mat, og mange kutter i helt nødvendige utgifter. Overgangsstønaden gir forutsigbarhet, økonomisk rom og tid til å komme i arbeid eller utdanning og hindrer at barn rammes.

I tillegg viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår å øke fribeløpet som personer på uføretrygd kan få tjene uten å måtte avkorte trygden. Det er viktig at mennesker som mottar uføretrygd, skal ha mulighet til å bruke arbeidsevnen uten å bli straffet økonomisk. Derfor er fribeløpet på 1 G et avgjørende gjennomslag. Det gir uføre trygghet til å delta i arbeidslivet uten å risikere uforholdsmessig straff. Dagens ordning med lavt fribeløp har i praksis skremt folk fra å ta småjobber, fordi inntekten raskt blir avkortet. Dette medlem mener 1 G som fribeløp er en ordning som gir reell fleksibilitet og motvirker fattigdom blant uføre. Dette er en mer inkluderende arbeidslinje.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Dette medlem mener at det også er viktig at flere enn i dag får delta i arbeidslivet. For å lykkes med det må arbeidslivet gjøres mer inkluderende, og folk må ha verktøyene som trengs for å komme seg i jobb.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å styrke arbeidet med sykefraværsoppfølging fra Nav. Hvis målet er at flere skal beholde jobben etter sykdom, må Nav ha ressurser til å følge opp raskt og riktig. I dag får mange ikke den hjelpen de trenger i tide, og det gjør at folk faller ut av arbeidslivet. Tidlig oppfølging kan være avgjørende for om folk kommer tilbake i jobb eller ender på varige ytelser. Derfor må Nav styrkes – ikke med mer kontroll, men med flere ansatte til å finne løsninger sammen med folk.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg Norge styrkes. Vi må ta kampen for et seriøst arbeidsliv på alvor. Arbeidstilsynet trenger flere folk for å føre tilsyn, og Fair Play Bygg Norge må få økte ressurser til å avdekke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Uten kontroll vinner de useriøse aktørene. Arbeidstakere skal ha trygge vilkår og rettferdig lønn – det skjer ikke av seg selv. Derfor må vi styrke dem som passer på at reglene følges.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti videre foreslår å styrke støtten til Akuttovernattingstilbud samt å etablere en ny tilskuddsordning for organisasjoner som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen har levert et forslag til Stortinget om at FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inn i menneskerettsloven. CRPD handler om like rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser. Norge har ratifisert konvensjonen, og nå må man sørge for at den får reell betydning i hverdagslivet. Arbeids- og sosialkomiteen har et ansvar for å følge opp og sikre at rettighetene blir virkelighet – i skole, arbeid og hverdagsliv.

Aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år er nøkkelen til å kunne delta i idrett og friluftsliv. Ordningen går tom for midler altfor tidlig hvert år. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å øke denne posten.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det settes av midler til å øke støtten til parykk til personer over 30 år som har mistet håret på grunn av alopecia.

2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2026. For Rødt er et trygt og rettferdig arbeidsliv avgjørende i kampen mot Forskjells-Norge. Derfor vil Rødt bekjempe sosial dumping ved å foreslå økte bevilgninger til nye stillinger i Arbeidstilsynet øremerket tilsynsaktivitet, flere stillinger i Økokrim til å følge opp arbeidslivskriminalitet og å styrke bevilgningen til Fair Play Bygg Norge.

Rødt vil at alle som kan og vil, skal få jobbe, og foreslår derfor å øke fribeløpet for uføre til 1 G, slik at de som mottar trygd, kan få jobbe mer uten å bli økonomisk straffet for det.

Rødt foreslår også å opprette 500 flere tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) – i tillegg til de 500 plassene regjeringen har satt av penger til i sitt budsjettforslag.

Rødt ønsker en opptrappingsplan for de laveste ytelsene, slik at ingen skal bli fattige av å være gamle eller syke i Norge. Dette medlem viser til at Rødt i første omgang foreslår å øke minstepensjonene, minstesatsen i uføretrygd og minstesatsen i AAP-ordningen (arbeidsavklaringspenger).

Rødt mener at dagens pensjonssystem er blodig urettferdig. Dette medlem mener at det straffer folk med lav lønn og tunge yrker. Derfor foreslår Rødt å fryse levealdersjusteringen for pensjonister i 2026, som et første steg mot å reversere pensjonsreformen.

Rødt vil ha et Nav som hjelper folk fremfor å kontrollere dem. Derfor foreslår Rødt å kutte i den rådgivende overlegetjenesten og i kommunikasjonsavdelingen, men foreslår samtidig å sette av penger til nye årsverk i etaten for å få ned saksbehandlingstiden.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått en erstatning for oljepionerene på 8 G. Dette medlem mener at forslaget gir inntrykk av at helsen deres er mindre verdt enn helsen til nordsjødykkerne, som fikk en erstatning på 65 G. Rødt mener at oljepionerene fortjener en like høy erstatning, og foreslår derfor en erstatningsordning for oljepionerene som er på samme nivå som den nordsjødykkerne fikk.

2.7 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2025–2026).

2.8 Programkategori 09.00 Administrasjon

2.8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det foreslås bevilget 315,202 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 300,898 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i større grad bør stille tydelige krav til sine underliggende etater om å prioritere forenkling, brukerorientering og bedre informasjonsflyt for å redusere unødig byråkrati og styrke effektiviteten i etatens arbeid. Forenklingstiltak vil etter disse medlemmers syn kunne frigjøre ressurser, redusere saksbehandlingstid og styrke etatenes arbeid på områder som krever oppmerksomhet, for eksempel kontrollarbeid og oppfølging av utsatte grupper.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i 2025, gjennom tildelingsbrev, har instruert Finanstilsynet om å arbeide målrettet med forenklinger. Disse medlemmer mener at dette er noe også Arbeids- og inkluderingsdepartementet bør instruere egne etater om å jobbe mer aktivt med.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Arbeids- og inkluderingsdepartementets underliggende etater, gjennom tildelingsbrev, instrueres om å jobbe målrettet med forenklinger.»

2.8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 511,051 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 475,529 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser positivt på at partene 12. februar 2025 kom til enighet om en ny IA-avtale. Disse medlemmer er likevel bekymret for at også denne IA-perioden vil være preget av et sykefravær som fortsetter å øke. Disse medlemmer har friskt i minne at målet med IA-avtalen i 2018 var å få ned sykefraværet med 10 pst., men at fraværet i stedet har steget med 17,5 pst. Disse medlemmer fremhever at det hviler et stort ansvar på partene og regjeringen Støre for å følge opp innholdet.

Disse medlemmer peker på at sykefraværet i Norge er urovekkende høyt. Disse medlemmer viser til at Høyre vil fortsette å jobbe for at gradert sykemelding skal være en absolutt hovedregel, at arbeidsgivere skal få større incentiver til å få ned langtidssykefraværet mot at de betaler mindre for korttidssykefraværet, og at det stilles krav til fastlegene om å vurdere arbeidsevne og begrunne alle sykemeldinger. Disse medlemmer viser til at Høyre i tillegg vil endre de økonomiske incentivene for fastleger slik at det lønner seg å ikke skrive ut sykemeldinger, og sette ned en sykefraværskommisjon som skal finne årsaker til det høye sykefraværet og kartlegge årsaker til hva som står i veien for å få folk raskere tilbake i jobb.

2.9 Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

2.9.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 214 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 444,9 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at IKT-prosjektene i Nav er helt nødvendige for å modernisere systemer og øke brukervennligheten. Dette vil også gjøre det enklere å gjennomføre politiske reformer. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sesjonen 2024–2025 tok initiativ til et møte mellom arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nav for å få en grundig orientering om IKT-prosjektene.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at digitaliseringsarbeidet i Nav i større grad prioriterer automatisering av enkle saker, slik at ansatte kan bruke mer tid på veiledning, oppfølging og brukere med sammensatte behov. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at Navs IKT-prosjekter når sine mål innenfor gitte rammer av tid, kostnad og kvalitet, samt at Stortinget holdes orientert om fremdrift, risikohåndtering, kostnadsutvikling og gevinstrealiseringer.

Disse medlemmer mener at Navs IKT-ressurser bør prioriteres til tiltak som styrker Navs kjerneoppgaver, reduserer saksbehandlingstid og forbedrer tjenestene for brukere som trenger støtte og oppfølging. Disse medlemmer er sterkt uenige i at regjeringen Støre foreslår at staten skal bruke betydelige midler og Navs administrative kapasitet på å utvikle et system som skal gjøre det mulig for Nav å foreta automatiske trekk av fagforeningskontingent fra ytelser. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 605.

2.9.2 Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 15 675,468 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 15 132,870 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Likeledes foreslås det 35,144 mill. kroner under kap. 3605 for 2026, jf. Prop 1 S (2025–2026), mot 37,912 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.9.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 124,638 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 120,760 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.10 Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

2.10.1 Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Det foreslås bevilget 18 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 18,8 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.10.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 14 321 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 13 007,7 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.10.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), som er det samme som saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.10.4 Kap. 2470 og 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 160,369 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 158,960 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Likeledes foreslås det 90 mill. kroner under kap. 5470 for 2026, jf. Prop 1 S (2025–2026), mot 55 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.11 Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

2.11.1 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 443,507 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 425,880 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.12 Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

2.12.1 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 12 545,715 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 11 618,590 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken og mener det forplikter fellesskapet til å stille opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Disse medlemmer vil fremheve at det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar passive trygdeytelser, over i aktivitet.

Disse medlemmer viser til at det bak enhver arbeidsledig finnes kunnskap og kompetanse som det norske samfunnet trenger. Den viktigste jobben fremover må derfor være å legge til rette for at alle som vil og kan jobbe, får jobbe. Disse medlemmer viser til at for å oppnå dette må det skapes flere jobber, og flere må få sjansen til å prøve seg i arbeidslivet. Aktivitetsplikt og lønnstilskudd er to av flere viktige tiltak for å oppnå dette.

2.13 Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

2.13.1 Kap. 640 og 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 961,231 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 920,780 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Likeledes foreslås det 93,158 mill. kroner under kap. 3640 for 2026, jf. Prop 1 S (2025–2026), mot 91,194 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidslivskriminalitet svekker konkurransekraften til seriøse virksomheter og undergraver arbeidstakernes rettigheter. Disse medlemmer vil samtidig understreke at de aller fleste norske bedrifter er seriøse og gjør en samvittighetsfull jobb for å skape verdier. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste og hele stillinger, og disse medlemmer vil arbeide for at dette fortsatt skal være normen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at regjeringen Støres såkalte storrengjøring er svært lite målrettet og får store negative konsekvenser. Eksempelvis har regjeringen Støres innstramminger i innleieregelverket allerede ført til at 11 000 jobber i bemanningsbransjen har forsvunnet siden innstrammingen ble innført, samt at antallet arbeidsledige som tar steget til fast jobb gjennom bemanningsbyråer, er halvert etter regjeringen Støres innstramming.

Disse medlemmer advarer om at konsekvensene på sikt kan bli mer midlertidighet, flere permitteringer og økte oppsigelser. Disse medlemmer viser videre til at mye tyder på at det er blitt flere, ikke færre, midlertidige ansatte i Norge etter innstrammingene ble iverksatt.

Disse medlemmer mener at innsatsen bør rettes mot de virksomhetene som faktisk driver useriøst, i stedet for brede innstramminger som rammer hele det seriøse arbeidslivet.

2.13.2 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Det foreslås bevilget 186,521 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 180,040 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.13.3 Kap. 647 Kompensasjonsordning for oljepionerane

Det foreslås bevilget 455 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av Innst. 53 L (2025–2026), jf. Prop. 7 L (2025–2026) Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026) og Høyres merknader i saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at oljepionerene var med på å bygge opp en industri som har vært avgjørende for Norges økonomiske utvikling. Mange av dem ble eksponert for helse- og miljøskadelige stoffer under arbeidsforhold som ikke tilfredsstilte de sikkerhetsstandardene man i dag anser som nødvendige og grunnleggende. Det har i ettertid vist seg at denne eksponeringen har gitt alvorlige helsemessige konsekvenser, ofte med lang latenstid og kompliserte sykdomsbilder.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 53 L (2025–2026), jf. Prop 7 L (2025–2026) Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026) og Fremskrittspartiets merknader i saken.

2.13.4 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

Det foreslås bevilget 31,120 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 30,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen påpeker at Arbeidsretten er en viktig spesialdomstol som behandler tvister innenfor arbeidstvistloven og tjenestetvistloven samt rettstvister rundt forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Komiteen viser til at Riksmekleren skal bidra til å bevare arbeidsfreden ved å bistå partene i arbeidslivet gjennom mekling og finne minnelige løsninger i interessetvister. Riksmekleren har et viktig samfunnsoppdrag i norsk arbeidsliv.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.14 Programkategori 09.60 Kontantytelser

2.14.1 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 84 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen påpeker at krigspensjon er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet for personer som har men eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.14.2 Kap. 664 Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Det foreslås bevilget 16,8 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 18,4 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.14.3 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 4 680 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 4 340 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg opprettholdt støtten til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor og bisto partene med ressurser i deres prosess med utredning av ny AFP-ordning.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at ordningen må være økonomisk bærekraftig over tid, og at AFP er en kollektiv avtale mellom partene. Videre mener disse medlemmer derfor at partene må være med i finansieringen av eventuelle endringer.

2.14.4 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 825 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 680 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.15 Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

2.15.1 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 1 562 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 1 750 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.16 Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

2.16.1 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 74 941,2 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 71 297,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen understreker at sykepengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet som gir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Komiteen mener det er avgjørende at sykepengeordningen er godt tilpasset et moderne arbeidsliv og ulike sykdoms- og skadetilstander.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.16.2 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 56 550 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 50 789 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.16.3 Kap. 2652 Et enklere Nav – forsøk med aktivitetspenger for unge

Det foreslås bevilget 7 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.16.4 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 140 730 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 132 715,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen understreker at sykepengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet som gir kompensasjon for dem som har fått evnen til å jobbe varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.17 Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.17.1 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 16 822,115 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 14 992,705 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.18 Programkategori 29.70 Alderdom

2.18.1 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 352 070 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 335 878 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.19 Programkategori 29.80 Forsørgertap mv.

2.19.1 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 3 581,2 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 3 392,7 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.19.2 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 370 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 325 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.20 Programkategori 29.90 Diverse inntekter

2.20.1 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 335,635 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 2 397,569 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.21 Programkategori 33.30 Arbeidsliv

2.21.1 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 16 867 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 14 315 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjeninnføring av ferietillegg på dagpenger er et lite målrettet tiltak. Utbetalingen kommer først året etter opptjening, på et tidspunkt hvor de fleste mottakerne allerede er tilbake i arbeid. Disse medlemmer mener derfor at dette er en lite treffsikker bruk av fellesskapets midler. I Høyres alternative statsbudsjett for 2026 foreslås det å gå tilbake til ordningen som gjaldt under regjeringen Solberg, og i stedet prioritere økte ressurser til tiltak som får flere folk i jobb.

Disse medlemmer understreker at den tidligere ordning var bedre og mer målrettet, der langtidsledige som hadde mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kunne ta ferie med dagpenger i inntil fire uker uten trekk i dagpengene. I ferieperioden var mottakerne midlertidig fritatt fra kravet om å være aktive jobbsøkere og tilgjengelige for arbeid. Disse medlemmer mener dette ga en god balanse mellom hensynet til rask retur til arbeid og behovet for ferie.

Disse medlemmer mener man må prioritere tiltak som får folk ut i jobb, fremfor ekstra utbetalinger til personer som allerede har kommet tilbake i arbeid. Dersom det først skal brukes over 1 mrd. kroner på et sosialt tiltak, mener disse medlemmer at det ikke er riktig prioritering å bruke dette på at arbeidsføre, friske mennesker skal få ferie fra å søke jobb mens de er arbeidsledige, eller til feriepenger etter at de har kommet i ny jobb.

Disse medlemmer mener det er viktigere å bruke pengene på å få folk tilbake i arbeid, og at langtidsledige som får dagpenger, kan ta ferie uten å bli trukket i dagpenger. Velferdssystemet må prioritere de som trenger det mest. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke at det gis ferietillegg på dagpenger, og viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2026.

Videre viser disse medlemmer til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår å avvikle lang opptjeningsperiode for dagpenger, slik at bare inntekt de 12 siste avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G, der også syke-, pleie-, opplærings- og omsorgspenger er inkludert i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet.

Disse medlemmer peker på at velferdsordningene skal være mest mulig treffsikre og bærekraftige. Dagpengeordningen er i dag for bred, og personer som egentlig burde vært på andre ytelser, kommer i dag inn i ordningen. Dette er etter disse medlemmers syn ikke bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at ved å rette dagpengeordningen mot de som har en nær tilknytning til arbeidslivet, vil ordningen gi bedre insentiver til kontinuerlig yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at lang opptjeningsperiode for dagpenger bør avvikles.

2.21.2 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 55 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 72,7 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.21.3 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 1 100 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 980 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.21.4 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås bevilget 320 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 230 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22 Kapitler under andre departement

2.22.1 Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne, Kultur- og likestillingsdepartementet

Det foreslås bevilget 372,480 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 362,950 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

2.22.2 Kap. 1565 og 4565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 7 262 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 7 663 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Likeledes foreslås det 17 245 mill. kroner under kap. 4565 for 2026, jf. Prop 1 S (2025–2026), mot 15 546 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.3 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 3 663 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 3 944 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.4 Kap. 1566 og 4566 Yrkesskadeforsikring, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 95 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), som er det samme som saldert statsbudsjett for 2025.

Likeledes foreslås det 97 mill. kroner under kap. 4566 for 2026, jf. Prop 1 S (2025–2026), mot 89 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til at utgiftsanslaget for 2026 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret for 2024 og 2025 og er basert på de faktiske erstatningsutbetalingene de siste årene og hittil i 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.5 Kap. 1567 og 4567 Gruppelivsforsikring, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 260 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), som er det samme som saldert statsbudsjett for 2025.

Likeledes foreslås det 149 mill. kroner under kap. 4567 for 2026, jf. Prop 1 S (2025–2026), mot 146 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.6 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn, Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget 90 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), som er det samme som saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.7 Kap. 1860 og 4860 Havindustritilsynet, Energidepartementet

Det foreslås bevilget 415,3 mill. kroner for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), mot 403,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Likeledes foreslås det 96,312 mill. kroner under kap. 4860 for 2026, jf. Prop 1 S (2025–2026), mot 93 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2025.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av at Havindustritilsynet i sin oppfølging av næringen er tydelig i sin virkemiddel- og reaksjonsbruk og tar i bruk hele bredden av virkemidler i hele tilsynsområdet om nødvendig. Bruken av virkemidler og reaksjoner må innrettes slik at den samsvarer med alvorligheten i de forhold som avdekkes, og på en slik måte at virksomhetene tar sitt ansvar og sikrer etterlevelse av regelverket.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres innstramminger i innleieregelverket er mangelfullt utredet og allerede får store konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer merker seg at Havindustritilsynet som følge av innstrammingene må bruke betydelige ressurser på å følge opp de nye innleiereglene, på bekostning av andre viktige oppgaver. Disse medlemmer mener Havindustritilsynet heller bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminaliteten og forebygging av storulykkerisiko, fremfor omfattende oppfølging av innleieregelverket.

3.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten i Meld. St. 4 (2025–2026), som viser anmodnings- og utredningsvedtak som er initiert av arbeids- og sosialkomiteen fra henholdsvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet. Det vises videre til omtale av de ulike anmodningsvedtakene i de respektive departements budsjettproposisjoner, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Komiteen registrerer at det fremgår av Prop. 1 S (2025–2026) for de nevnte departementene at regjeringen anså at oppfølgingen av i alt 83 anmodnings- og utredningsvedtak under rammeområde 7 ikke er avsluttet. Komiteen legger til grunn at arbeidet med oppfølging av disse vedtakene videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker ikke at regjeringen opphever vedtak nr. 807 fra 27. mai 2025, vedtak nr. 147 fra 12. desember 2023, vedtak nr. 619 fra 6. mai 2025 og vedtak nr. 1200 fra 10. juni 2021 på nåværende tidspunkt.

Sesjon 2023–2024

Vedtak nr. 147, 12. desember 2023 Regelverk for pårørande sine permisjonsmoglegheiter i arbeidslivet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til vedtak nr. 147 fra 12. desember 2023, om en helhetlig gjennomgang av permisjons- og velferdsordninger for pårørende, som foreslås opphevet av regjeringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har greid ut gjeldende ordninger og behovet for endringer, men etter å ha sett på foreliggende forskning konkluderer med at det ikke er behov for endringer i regelverket. Disse medlemmer registrerer at statsråd Stenseng i et svar på skriftlig spørsmål (besvart 4. november 2025) fra representanten Aydar opplyser om at regjeringen kun har benyttet seg av to kilder i sitt arbeid. Den første er rapporten «Caring for older parents in Norway – How does it affect labor market participation and absence from work» (Gautun og Bratt, 2024), der en konklusjon er at:

«forskningen så langt ikke finner tegn til at omsorg for foreldre er forbundet med redusert deltakelse i arbeidsstyrken i Norge.»

Den andre er de nasjonale pårørendeundersøkelsene (Opinion), der det fremkommer at:

«13 pst. har benyttet velferdspermisjon for å yte pårørende-omsorg, 10 pst. sier at de har benyttet egenmelding og 4 pst. at de har benyttet sykmelding over 16 dager.»

Disse medlemmer påpeker at tilgjengelig data som regjeringen har benyttet til å konkludere i saken, ikke er entydige, og finner det underlig at noen funn vektlegges fremfor andre. Disse medlemmer legger merke til at forskningsrapporten som regjeringen særlig støtter seg til, gjelder pårørende til eldre, mens det er pårørendegrupper som ikke dekkes av denne forskningen. Dette gjelder blant annet foreldre til alvorlig syke barn og pårørende til personer med demens og nevrologiske sykdommer. Dette er gjerne grupper der belastningen er betydelig.

Disse medlemmer mener at funnene som fremkommer i pårørendeundersøkelsene, viser at mange pårørende har utfordringer i arbeidslivet. Disse medlemmer er også kjent med data fra Pårørendealliansen, der 16 pst. oppgir at de har benyttet sykemelding mer enn 16 dager for å ta hånd om pårørende, og 28 pst. oppgir at de har benyttet egenmelding. Dette synes å indikere at det ikke er gode alternativer for pårørende med omsorgsansvar, ettersom egenmeldinger og sykelønnsordningen skal forbeholdes egen sykdom.

Disse medlemmer mener at dette er opplysninger som antyder at det er faglig grunnlag for å forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter, slik vedtak nr. 147 etterspør. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør fremlegge for Stortinget en gjennomgang av eksisterende permisjons- og velferdsordninger som er relevante for pårørende. På dette grunnlaget kan Stortinget vurdere ordningene nærmere. Disse medlemmer er opptatt av at mennesker som ønsker og kan arbeide, skal ha reelle muligheter til å stå i jobb. Dersom pårørenderollen gjør dette vanskelig eller umulig, får dette konsekvenser både for den enkelte og for samfunnsøkonomien. Disse medlemmer peker også på at pensjonsalderen heves fra 1. januar 2026, noe som innebærer at flere skal stå lenger i arbeid samtidig som stadig flere har omsorgsansvar for foreldre, ektefeller eller barn. Dette gjør det enda viktigere at ordningene som skal støtte pårørende i arbeidslivet, faktisk fungerer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å på egnet måte legge frem for Stortinget en gjennomgang av eksisterende permisjons- og velferdsordninger med forslag om forbedringer, med mål om at flere pårørende kan kombinere arbeid og omsorg.»

Sesjon 2024–2025

Vedtak nr. 801, 17. juni 2024 Gå gjennom og forbetre informasjonen som blir gitt til utanlandske arbeidstakarar i forbindelse med registrering for arbeid i Noreg

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til vedtak nr. 801, 17. juni 2024, der Stortinget ber regjeringen utrede forenklinger i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høykvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland, utrede om regelverket for selvstendig næringsdrivende bør justeres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket ved å utrede forenklinger i regelverket. Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2025 viser at arbeidslivet har behov for 39 000 personer. Disse medlemmer ber derfor om at arbeidet med utredningen trappes opp, slik at norske bedrifter kan få rekruttert høykvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland.