Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg bare får lov til å kvittere ut en ting når det gjelder Enfopol, må jeg innrømme at jeg faktisk ikke har lest Klassekampen før jeg fikk den her i dag. Vi har ikke veldig mye å si om Enfopol, men vi skal sjekke det og komme tilbake i et skriftlig svar. Hvis det er riktig at det fattes en avgjørelse denne uken, haster det jo, så vi skal komme raskt tilbake.
Så til gassdirektivet. Dette utvalget ble sist orientert om behandlingen av gassmarkedsdirektivet 27. januar i år. Regjeringen gav da uttrykk for at målsettingen var å innlemme direktivet i EØS-avtalen, under forutsetning av at man oppnår en tilfredsstillende klargjøring som sikrer at vi i hovedsak kan videreføre det systemet for ressursforvaltning som vi har i dag. Det var, slik jeg tolker reaksjonene i EØS-utvalget, bred enighet om Regjeringens opplegg.
I tråd med Regjeringens opplegg har det i løpet av våren vært kontakt med partene i EØS-avtalen og med Kommisjonen. Utveksling av synspunkter med Kommisjonen har skjedd i bilaterale møter, i en ad hoc-gruppe for gjennomføring av gassmarkedsdirektivet, samt under et besøk som representanter fra Kommisjonen har hatt i Norge for å studere nærmere vilkårene for gjennomføring av direktivet i Norge. Det har vært to møter med det tyske EU-formannskapet, og alle EU-landene har vært kontaktet. På politisk nivå har man hatt møter med de øvrige nordiske land.
Når det gjelder innholdet i disse samtalene, vil jeg på det nåværende tidspunkt begrense meg til å konstatere at møtene med EU-siden har vært konstruktive. Regjeringen har til hensikt å gi en nærmere orientering om saken og forventet fremdrift når saken er nærmere avklart, men det vil først bli etter at Stortinget har kommet sammen igjen til høsten.
Jan Petersen (H): Jeg må innrømme at bortsett fra at det er holdt møter, fikk jeg ikke tak i innholdet i dette. Spørsmålet er egentlig:
Utenriksministeren har sagt at det var bred enighet om Regjeringens strategi den gangen det ble drøftet. Det er vel for så vidt en sannhet med modifikasjoner, det kommer litt an på hvordan han definerer det. Mitt spørsmål er egentlig: Hva er man ute etter? Og på det punktet har det vel vært litt uklarhet. Jeg må fortsatt si at jeg syns at det er litt utydelig hva man er ute etter, men forstår det slik at det som nå har vært av substanssamtaler, skjedde i harmoni og at man regner med å lande dette. Eller er det noe annet som nå er på gang her?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg sier at vi syns at møtene var konstruktive og ble holdt i en god atmosfære, står vi i hvert fall ikke klar til å krige mot hverandre. Så vi opplever at det er en positiv utvikling, vi synes i hvert fall det er grunnlag for fortsatt samtale for å få en forståelse for norske synspunkter. Representanten Petersen har for så vidt oppfattet det som jeg sa, for jeg sa ikke så veldig mye om innholdet, men jeg følte behov for å kunne kvittere ut at vi har arbeidet med disse spørsmålene, og at det ikke ser ut til å være noe brudd. Vi er ikke kommet i en situasjon hvor det eventuelt er behov for å ta opp til drøftelse vårt forhold til gassmarkedsdirektivet på den måten at vi må ta en substansavgjørelse. Disse samtalene vil fortsette, men for at Stortinget før det går hverandre i sommer skal vite at vi fortsatt arbeider med disse spørsmålene, hadde jeg bare et behov for å fortelle det, og så skal vi komme tilbake igjen med substansen så snart vi er kommet et stykke videre, men det vil først bli når Stortinget trer sammen igjen til høsten.
Ad punkt 11 protokoll 9 på EØS-komiteens møte
Utenriksminister Knut Vollebæk: Der er det også foreløpig mer drøftelser og sonderinger enn egentlig substans. Men som kjent, bare for å rekapitulere det, inngår ikke handel med fisk og andre produkter fra havet i EØS-avtalens generelle bestemmelser, de reguleres i denne protokoll 9 til avtalen. Protokollen omfatter vilkårene for markedsadgang og berører spørsmål vedrørende landing og transitt og bruk av antidumpingtiltak. Protokoll 9 er ikke finalisert, og bl.a. spørsmålene vedrørende transittordninger og antidumping er ikke avklart.
Under samtaler 19. januar i år mellom statsminister Bondevik og presidenten i EU-kommisjonen Jaques Santer ble spørsmålet om en finalisering av protokoll 9 tatt opp fra norsk side. Kommisjonen stilte seg generelt positiv til drøftelser om spørsmål knyttet til handel med fisk og protokoll 9 uten at man så langt har grunnlag for å si noe konkret om hva som vil kunne komme ut av slike drøftelser. Etter forutgående uformelle kontakter med kommisjonen har spørsmålet senere blitt tatt opp i EØS-komiteen og senest i EØS’ rådsmøte 18. mai. Det er enighet om å gjennomføre tekniske drøftelser for å evaluere situasjonen vedrørende protokoll 9. Dette ble altså drøftet på det EØSrådsmøte jeg var. Der vi vel har et problem, er i forhold til Island, men det vi nå foreløpig gjør, er å gå gjennom de tekniske spørsmålene her og så får vi se hvor langt vi kommer.
Leiaren: Er det nokre fleire på protokoll 9? Vi skal som sagt kome tilbake til den.
Skal vi seie at ENFOPOL er kvittert ut foreløpig. Det kjem svar.
Ad spørsmålet om ny generalsekretær i EFTA
Utenriksminister Knut Vollebæk: EFTAs nåværende generalsekretær Kjartan Johansson, som er fra Island, fratrer i august 2000. Allerede ultimo november i fjor lanserte Sveits sin ambassadør til Genève, William Rossier, som ny generalsekretær.
Etter reorganiseringen i 1995 er EFTA-sekretariatet delt i to: Om lag 2/3 er i Brussel og arbeider med EØS-saker, 1/3 befinner seg i Genève og arbeider med EFTAs tredjelandsavtaler. Det formelle hovedsetet er i Genève. Både i Brussel og i Genève er det stillinger som visegeneralsekretærer - henholdsvis Guttorm Vik fra Norge og Aldo fra Sveits. Til grunn for denne noe tungrodde strukturen ligger et kompromiss fra 1995 mellom Sveits og de andre EFTA-landene. Førstnevnte aksepterte å betale vel 50 pst. av hele sekretariatets budsjett til tross for at Sveits ikke er deltaker i EØSsamarbeidet.
Til gjengjeld godtok Norge og de andre EFTA-landene at sekretariatet forble delt og at hovedsetet forble i Genève - dette til tross for at den mest rasjonelle løsningen ville ha vært å samle alle aktivitetene i Brussel. I tillegg får Sveits observatørstatus til de interne EFTA-drøftelsene i EØSsamarbeidet.
I tilknytning til kompromisset fra 1995 ble det muntlig gitt uttrykk for fra norsk side at den valgte løsningen ville innebære at Sveits ikke kunne ha stillingen som generalsekretær i det nye EFTA. Denne forståelsen ble fremført av daværende handelsminister Grete Knudsen overfor sin sveitsiske kollega Delamuraz, som på sin side sa seg innforstått med det. Grete Knudsen har bekreftet forståelsen og hendelsesforløpet. Delamuraz døde i fjor, og det er ingen på sveitsisk side som nå erindrer eller er villig til å erindre at en slik forståelse noensinne skal ha eksistert.
Hvis jeg forstår det riktig, var også Blanchard med på samtalen, og han har gått av med pensjon (Grete Knudsen: Og Einar Bull). Einar Bull er enig med daværende handelsminister Knudsen. Blanchard, som er gått av med pensjon, men fortsatt kan spørres, sier ifølge den nåværende handelsminister i Sveits, Couchepin, at den norske gjengivelsen av samtalen er gal. C’est faux - ifølge monsieur Couchepin.
EØS-samarbeidet er den helt sentrale delen av EFTAs virksomhet. Det fremstår derfor som lite gunstig at sekretariatet - ikke minst utad - skal være ledet av en person som kommer fra et land som ikke deltar i EØSsamarbeidet.
Samtidig er det vanskelig å målbære bevis for at det ikke lar seg gjøre. Omfattende underhåndskontakter på EU-siden i Brussel har gitt blandede tilbakemeldinger. Hovedinntrykket er imidlertid mer avslappet og mindre negativt enn hva vi kanskje hadde grunn til å anta. Uansett kan vi ikke forvente at noen på EU-siden vil formelt gi uttrykk for noen mening om saken.
Både Liechtenstein og Island har de facto akseptert den sveitsiske kandidaten. Sveits kan således konstatere at det foreligger støtte fra to av de tre andre EFTA-landene. Norge er isolert. Forut for det kommende EFTAministermøtet på Lillehammer 1.- 2. juni dette år presser Sveits på for å få en avklaring i saken. Uten en prinsipiell avvisning er det Sveits’ «tur» til å ha stillingen.
Fra norsk side har det vært omfattende kontakter i saken både på embetsnivå og politisk nivå med Sveits og de andre EFTA-partnerne. Vi har også som nevnt foretatt en rekke underhåndsforespørsler overfor EU-siden.
Vi må konstatere at vi ikke har støtte for våre prinsipielle innvendinger internt i EFTA. Vi må også konstatere at vi står alene igjen med den politiske forståelsen som ble etablert mellom ministrene Knudsen og Delamuraz. Endelig må vi erkjenne at vi ikke vil få noen på EU-siden til formelt å bekrefte den uro so vi har hatt for mulige negative konsekvenser for EØS-samarbeidet dersom sekretariatet ledes av en sveitser.
Skal vi bidra til konsensus i denne saken må vi derfor ta utgangspunkt i at den sveitsiske kandidaten ikke lar seg avvise - slik de ulike lands posisjoner nå fremstår. Spørsmålet blir da om vi kan skape forutsetninger knyttet til et slikt valg som gir oss tilstrekkelig sikkerhet for at potensielle negative konsekvenser for EØS-samarbeidet unngås. Det sentrale i denne sammenheng vil være en eksplisitt forståelse alle EFTA-landene imellom om at generalsekretærens eksterne rolle i EØS-arbeidet reguleres i lys av reaksjonene fra EU-siden. Dersom det viser seg at en sveitsisk generalsekretær vil være problematisk i visse sammenhenger, vil den eksterne eksponeringen ivaretas av visegeneralsekretæren i Brussel. Det forutsettes at denne stillingen ivaretas av en nordmann også i den kommende perioden - det er slik at også visegeneralsekretæren skal skiftes høsten 2000.
Min konklusjon er da denne: Norge sier seg villig til å akseptere den sveitsiske kandidaten som ny generalsekretær i EFTA under forutsetning av at Norge opprettholder stillingen som visegeneralsekretær i Brussel-delen av sekretariatet, og at det er en felles forståelse EFTA-landene imellom om at generalsekretærens eksterne rolle i EØS-arbeidet tilpasses eventuelle negative reaksjoner fra EU-siden.
Leiaren: Då kan vi gi ordet til ei av dei «gjenlevande» frå samtalane - Grete Knudsen.
Grete Knudsen (A): Jeg er enig i at det ikke er stort annet å gjøre.
Samtidig er det en merkverdig situasjon, at man skal ha en generalsekretær til å forhandle og drøfte flesteparten av EØS-sakene uten at vedkommende er medlem. Det er prinsipielt veldig galt, og som vi ellers selvfølgelig hadde selvfølgelig vært imot. Men jeg ser at det ikke er noen annen måte.
Siri Frost Sterri (H): Det er jo viktig at vi ikke isoleres fra alt europeisk samarbeid, men jeg bare lurer på hvor tilsynelatende dramatisk er egentlig dette for Norge etter at nå Sveits har fått på plass sin avtale med EU, som i hvert fall ble omtalt som svært EØS-lignende. Jeg vil tro at det i seg selv vil gjøre den situasjonen vi har havnet opp i, enklere.
Johan J. Jakobsen (Sp): Spørsmålet er jo hvilke erfaringer vi skal høste av det som har foregått, og som utenriksministeren refererte til. En erfaring kan f.eks. være at en ved neste korsvei prøver å sette ting på papiret, og ikke baserer seg på muntlig forståelse.
Leiaren: Ja, det er ulike erfaringar på det området . - Vidar Kleppe.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg syns det var litt interessant det utenriksministeren sa, og som han understreket i hvert fall to ganger, nemlig at denne personen måtte være tilpasningsdyktig til EU.
Hva ligger i det, med tanke på denne sveitseren?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg får begynne med det siste: Jeg tror ikke at jeg brukte akkurat uttrykket «tilpasningsdyktig til EU», men det jeg sa til slutt her, var vel at det er en felles forståelse EFTAlandene imellom om at generalsekretærens eksterne rolle i EØS-arbeidet tilpasses eventuelle negative reaksjoner fra EU-siden. Som Grete Knudsen var inne på, er det jo en anomali at man har en generalsekretær i EFTA som skal behandle EØS-saker, og så er det landet vedkommende kommer fra, ikke med i EØS. Og hvis det da kommer sterke reaksjoner fra EU, vil det være naturlig at man i de sammenhenger hvor vedkommende qua generalsekretær skulle ha deltatt, i stedet bruker visegeneralsekretæren. Det er det jeg mente med det.
Jeg er enig med Siri Frost Sterri i at noe av grunnen til at man fra EUs side i dag har et mer avslappet forhold til dette enn man hadde tidligere, er nettopp Sveits’ avtale med EU, slik at jeg tror ikke dette nødvendigvis er så dramatisk. Men jeg er jo enig med Grete Knudsen i at prinsipielt sett er dette galt, og jeg syns jo for så vidt, selv om det sikkert er klokt å sette ting på papiret, at også muntlige avtaler bør kunne være bindende. Og som sagt bekreftes forståelsen av ambassadør Einar Bull.
Leiaren: Ja takk - er det andre som vil ha ordet? Det er det ikkje.
Møtet slutt kl. 16.30