Lagtinget - Møte torsdag den 10. juni 1999 kl. 13.00

Dato: 10.06.1999

Sak nr. 4

Odelstingets vedtak til lov om endringer i regnskapsloven m.v. (Besl. O. nr. 73 (1998-99), jf. Innst. O. nr. 67 (1998-99) og Ot.prp. nr. 43 (1998-99))

Talere

Vidar Kleppe (Frp): Jeg viser til diskusjonen og debatten i Odelstinget om denne loven og til de forslagene som ble fremsatt der, og vil på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremme følgende forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

§ 3-6 første ledd antas å burde lyde:

«Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper med mindre ulik prinsippanvendelse følger av § 4-4 annet ledd.»

§ 4-4 annet ledd antas å burde lyde:

«I unntakstilfeller kan prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet likevel være forskjellig.»

§ 5-17 annet ledd antas å burde lyde:

«Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i datterselskap kan også vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet.»

§ 5-18 første ledd antas å burde lyde:

«Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.»

§ 6-1 første ledd antas i innledningen å burde lyde:

«Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan dersom ikke annet følger av god regnskapsskikk:»»

Presidenten: Vidar Kleppe har tatt opp det forslaget han nå refererte.

Flere har ikke bedt om ordet.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 18 mot 7 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.