Anita Apelthun Sæle (KrF) (ordførar for saka): Salmonella-åtvaring, bakteriealarm
eller kanskje giftrestar i mat er dessverre vanlege eksempel på avisoverskrifter
i dag. Og i ei verd der handelen med mat over landegrensene aukar,
trengst tydelegvis kvalitetskontroll, og det i større grad
enn før.
Trygg mat til forbrukarane er ei hovudprioritert
sak for sentrumsregjeringa, og då er det innlysande at
ein effektiv og hyppig kontroll med næringsmiddel vil koma alle
forbrukarar til gode, sett i eit helseperspektiv.
Utvidinga av vedlegg 1 i EØS-avtalen har medført oppheving
av grensekontrollen. Det kan ein meina mykje om, men det er svært
viktig at stikkprøvekontroll og kartlegginga av varer i
bedrifter og i marknaden har ein frekvens som sikrar stadig god
status i forhold til helse og i forhold til kvalitet.
Komiteen anbefaler Regjeringas forslag om at
stikkprøver av næringsmiddel kan takast vederlagsfritt,
og § 5 ledd tre vert derfor endra i tråd
med dette.
Kjøttproduksjonsloven og fiskekvalitetskontrolloven har
allereie heimel for å ta prøver vederlagsfritt,
så dette inneber ei fornuftig harmonisering av lovverket.
Komiteen tilrår også to andre mindre endringar
i næringsmiddelloven, i §§ 4
og 7. Og innstillinga er samrøystes.
Gunnar Skaug hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 7.
(Votering, se side 752)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn
med næringsmidler m.v.
I.
I lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v.
gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
(1) Den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen
fører tilsyn med at bestemmelser gitt i medhold
av denne lov overholdes. For så vidt gjelder ansvaret for
importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter
som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter
føres tilsynet av departementet.
(2) Kongen kan overdra tilsynet til andre.
(3) Politi og tollvesen skal være
behjelpelige med å føre tilsyn med overholdelsen
av bestemmelsene.
(4) Når ikke annet er bestemt fatter
kommunestyret vedtak etter bestemmelser gitt i medhold
av denne lov.
(5) Kommunestyret kan delegere sin myndighet
etter reglene i kommuneloven. Videre kan det delegeres myndighet
til interkommunal næringsmiddelkontroll.
(6) Når det gjelder importkontroll
og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional,
landsdekkende eller eksportrettet karakter fatter departementet vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av denne
lov.
(7) Kongen kan bestemme at den kommunale eller interkommunale
næringsmiddelkontrollen eller andre offentlige
kontrollorganer fatter vedtak etter ovennevnte bestemmelser.
(8) Når det gjelder forhold som angår
hele eller deler av landet, kan departementet fatte vedtak som nevnt ovenfor.
(9) Tilsyns- og vedtakskompetanse som er tillagt
departementet etter første og sjette ledd, kan delegeres
til den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen.
(10) Når det er nødvendig å gripe
raskt inn, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak etter § 6.
(11) Klageinstans for vedtak fattet av den
kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontroll
er kommunestyret, med mindre kommunestyret har bestemt at særskilt
klagenemnd skal være klageinstans. Vedtak truffet
i henhold til delegert kompetanse etter niende ledd kan likevel
påklages til departementet.
(12) Klageinstans for vedtak fattet av annet
kontrollorgan er Kongen.
(13) Klageinstans for vedtak i kommunestyret
eller særskilt klagenemnd er fylkesmannen.
§ 5 skal lyde:
(1) Tilsynsmyndighetene har adgang overalt,
hvor de i §§ 1 og 2 omhandlede varer produseres
eller frambys, oppbevares eller sendes, og kan kreve seg
forelagt de i § 1 nevnte bøker
m.v.
(2) Virksomheten skal legge forholdene til
rette for gjennomføring av tilsyn og kontroll. På anmodning
fra tilsynsmyndigheten skal virksomheten gi alle opplysninger som
har betydning for tilsynet, samt yte bistand ved tilsyn og prøveuttak.
(3) Tilsynsmyndighetene
har rett til å ta ut prøver. Prøvene skal gis vederlagsfritt.
(4) De må ikke selv eller gjennom
noget næringsforetagende, hvis ledelse helt eller
delvis er dem betrodd, stå i konkurranse- eller
avhengighetsforhold til den bedrift de skal føre tilsyn
med, og må heller ikke drive forretninger med den. En tilsynshavende
må heller ikke være styremedlem i eller på annen
måte ta del i ledelsen av nogen sådan bedrift
eller innta nogen stilling som setter ham i avhengighetsforhold
til nogen som har med ledelsen av bedriften å gjøre.
(5) Kongen kan gi nærmere bestemmelser
for tilsynsmyndighetene og nærmere regler om
uttagelse, undersøkelse og bedømmelse av prøver.
Herunder kan Kongen bestemme at utenlandske inspektører
kan delta i inspeksjoner mv som ledd i internasjonalt samarbeid
som Norge er tilsluttet. Som ledd i slikt samarbeid kan
tilsynsorganet gi taushetsbelagte opplysninger til utenlandske
myndigheter som er underlagt taushetspliktregler tilsvarende norske
myndigheter.
§ 7 skal lyde:
(1) Utgifter ved det tilsyn mv som føres
i medhold av denne lov, utredes av kommunen. Dette gjelder ikke
utgifter til importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter
som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter.
(2) I forskrifter gitt
av Kongen kan ervervsdrivende pålegges å svare avgifter for å dekke
utgifter ved undersøkelse og tilsyn etter denne lov. Kongen
kan også pålegge ervervsdrivende å betale
for særskilte ytelser, herunder blant annet godkjenning
av virksomheter og produkter samt attester innenfor lovens
område.
(3) Utgifter ved å ta ut, sende og
undersøke prøver pålegges vedkommende
næringsdrivende eller foretagende, dersom det foreligger
overtredelse av lovens bestemmelser.
(4) Tilsynsmyndighetene kan pålegge
den som er ansvarlig for virksomheten å dekke faktiske
kostnader ved stengning, destruksjon mv, jf § 6.
(5) Tilsynsmyndigheten kan pålegge
den som er ansvarlig for en virksomhet, som gjentatte ganger unnlater å etterkomme
pålegg slik at tiltak må iverksettes, å dekke alle
faktiske kostnader forbundet med slike tiltak.
(6) Krav tilsynsmyndighetene har etter tredje
eller fjerde ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg.
II.
Loven trer i kraft 1. juli 1999.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.