Presidenten: Ordfører for saken er Erik Dalheim, som sitter i Lagtinget. Tore Nordtun har da sagt seg villig til å legge fram saken.

Tore Nordtun (A): På vegne av Arbeiderpartiet fremmet jeg et forslag tidligere i Dokument nr. 8:27 for 1998-99 om fraktutjevning for drivstoff, og i det forslaget bad vi Regjeringen om snarest å gjeninnføre den gamle fraktutjevningsordningen inntil eventuelt ny ordning foreligger. Vi bad i dette Dokument nr. 8-forslaget samtidig om at Regjeringen måtte anvise inndekning for de økte utgiftene ved ordningen, jf. Innst. O. nr. 26.

Så kom Innst. O. nr 81 for 1998-99, hvor komiteens tilråding var:

«Ordninga med frakttilskot over statsbudsjettet for bensin og autodiesel som vart oppheva frå 1. januar 1999, blir gjeninnført frå 5. februar 1999 og fram til og med 30. juni 1999.»

Jeg vil vise til at den selvfinansierte fraktutjevningsordningen som Regjeringen nå igjen foreslår, vil representere en merkostnad for drivstoffbrukerne i størrelsesorden 150-200 mill. kr, dvs. en merkostnad pr. liter på 5 øre pluss moms.

Fra flertallets side finner vi ikke at denne vesentlige merkostnaden for drivstoffkjøperne generelt kan forsvares, og da spesielt sett i forhold til den nåværende ordnings virkning på drivstoffprisene i distriktene. Etter den nåværende ordning betaler ingen mer enn 7 øre pr. liter utover 0-sonen, dvs. at fraktkostnadene gjennom konkret bevilgning fra Stortinget reduseres med mer enn 100 mill. kr pr. år. Finansminister Restads forslag representerer altså en merkostnad for drivstoffkjøperne på 300 mill. kr. Og dette er noe av hovedbegrunnelsen for at flertallet går imot den foreslåtte ordning og inn for en videreføring av gjeldende ordning.

Vi foreslår at det på statsbudsjettet for 1999 bevilges ytterligere 40 mill. kr til videreføring av gjeldende fraktutjevningsordning, jf. Stortingets behandling av St. prp. nr. 67 for 1998-99, Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999, jf. kap. 1560 post 70.

Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at de vesentlige prisforskjeller på drivstoff knytter seg til konkurransen i markedet. Det samme flertallet viser i denne sammenheng til den konkurranseulempe nye aktører i markedet står overfor når det ikke gis adgang til norske distribusjonslagre. Flertallet forutsetter derfor at departementet bidrar til at også nye aktører får adgang til slike lagre. Det forutsettes at dette skjer på forretningsmessige vilkår, eller at det på annen måte kan gis grunnlag for nye aktører.

Vi mener også at dette kan være et viktig bidrag til ytterligere styrking av landsdekkende konkurranse på drivstoffmarkedet.

Konklusjonen blir, slik flertallet fremmer forslag om i innstillingen:

«Stortinget ber Regjeringen videreføre Stortingets vedtak av 4. februar 1999 om ordningen med frakttilskudd over statsbudsjettet for bensin og autodiesel.»

Dette er i samsvar med innstillingen.

Kjellaug Nakkim (H): Den 6. januar 1995 innleverte stortingsrepresentant Gudmund Restad et Dokument nr. 8-forslag om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet. Hovedinnholdet i forslaget fra 1995 er omtrent identisk med proposisjonen vi behandler i dag, slik proposisjonen om fraktutjevning som ble fremmet straks før jul, også var, og som ble avvist av et flertall i Stortinget.

Statsråd Restad har tydeligvis i mange år hatt en visjon om å kunne få til en ordning som medfører tilnærmelsesvis like bensinpriser i Norge, en visjon han tydeligvis nødig vil gi slipp på.

Men like drivstoffpriser i hele landet lar seg ikke gjennomføre ved å innføre en ny avgift, noe de fleste høringsinstanser også har påpekt. Det er ikke fraktkostnadene som fører til de store prisforskjellene, spesielt er prisene lave i områder der det også er ubetjente stasjoner. Konkurransetilsynets undersøkelser konkluderer klart med at lave bensinpriser er et resultat av effektiv konkurranse, en konkurranse som mangler i distriktene.

Av de 26 høringsuttalelser departementet har mottatt, har samtlige avvist den foreslåtte ordning – bortsett fra tre. Og de tre er Kommunenes Sentralforbund, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, noe som taler for seg selv. Mange «tunge» høringsuttalelser, med Konkurransetilsynet i spissen, er prinsipielt imot fraktutjevning, men støtter subsidiært en ordning over statsbudsjettet.

Regjeringen begrunner innføring av en selvfinansierende fraktutjevningsordning med hensynet til distriktene. Men det mangler i proposisjonen en analyse av hvilken praktisk betydning forslaget har for dem som er bosatt i de forskjellige deler av landet. Det er heller ikke vurdert om forslaget vil ha betydning for bosettingsmønsteret eller om det vil gjøre det lettere å trekke arbeidskraft til distriktene. Det er i liten grad sannsynliggjort at de ønskede effekter ved ordningen vil bli oppnådd.

På enkelte områder er det dessuten langt billigere å holde bil i distriktene enn i sentrale strøk. Et eksempel på dette er forsikringspremiene på bil, som er langt dyrere i Oslo. Forskjellen kan utgjøre mange tusen i året, noe differensiert bensinavgift ikke gjør.

Ved en rekke anledninger er det fra Finansdepartementets side tidligere frarådet at det innføres selvfinansierende ordninger eller fondsordninger utenfor statsbudsjettet. Selv den nåværende regjering har fremført gode argumenter som slutter opp om dette. På spørsmål fra Høyre har ikke statsråden kunnet gi noen god forklaring på at man nå ønsker å fravike dette prinsippet.

Høyre er i likhet med de fleste høringsinstanser prinsipielt imot fraktutjevning. Men med de høye avgiftene som det i dag er på bensin og diesel, går Høyre inn for at dagens fraktutjevning over statsbudsjettet videreføres. I tillegg vil vi inkludere de to selskapene som i dag ikke omfattes av ordningen, slik at konkurransen kan bli styrket. Høyre ser det som langt viktigere å få drivstoffavgiftene ned enn å innføre en ny byråkratisk selvfinansierende ordning som hele Norges befolkning vil oppfatte som innføring av en ny avgift. Jeg vil gjerne si ære være statsråd Restads iherdighet når det angår å legge byrdene på bilistene og på næringslivet. Men jeg håper og tror at det er siste gang vi behandler denne statsråd Restads visjon. Den er tidligere blitt avvist av Stortinget to ganger, den er avvist av samtlige høringsinstanser, den er avvist av Finansdepartementet, og nå til slutt vil den igjen bli avvist av et flertall i Stortinget. Så vi håper at det er siste gangen vi behandler denne ordningen i Stortinget.

Jørgen Holte (Sp): Eg vil fyrst ta opp forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slik det går fram av innstillinga på side 7. Det er i samsvar med Regjeringa sitt forslag og grunngitt i to forhold. Det eine er at vi gjennom dette får eit sjølvfinansiert system, der fraktkostnadene blir dekte fullt ut utanfor 0-sona, og det er også bakgrunnen for dei auka kostnadene som saksordføraren var inne på i sitt innlegg, og for det andre får vi her ei avlasting av statsbudsjettet.

Eg viser elles til den debatten vi hadde om dette spørsmålet i Stortinget i februar.

Presidenten: Jørgen Holte har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg vil starte med å si at selv om jeg er imot enhver subsidieordning når det gjelder frakt, tillater jeg meg å hevde at hvis det først skal være en ordning med fraktutjevning, er en videreføring av dagens ordning langt å foretrekke framfor forslaget til en ny ordning. Den nye ordningen som Regjeringen har foreslått, er i realiteten en økning av bensin- og dieselavgiften for alle som kjøper disse produktene, som om den ikke var høy nok.

Jeg er ikke sikker på om bakgrunnen for forslagene til Regjeringen har sitt utspring i at man skal ha en slags rettferdighet ved at det skal være sånn noenlunde like bensin- og dieselpriser i dette landet. I tilfelle stiller jeg spørsmålet: Hva slags rettferdighet legger man til grunn? Er det det at bensinkundene i Bodø skal betale frakten for bensin- og dieselkundene i Saltdal? Mens bodøværingene må betale 1,5 mill. kr for en bolig og må dekke det beløpet fullt ut selv, så slipper saltdalingen unna med halvparten. Hva slags rettferdighet er det i det?

En lofotværing slipper unna med å betale 30-40 kr pr. kilo for fersk skrei, en osloenser må betale minst det dobbelte – og man er ikke sikker på om fisken er fersk engang. Hva slags rettferdighet er det?

Det er mulig at noen synes det høres rettferdig ut. Jeg er ikke blant dem. For meg er rettferdighet at hvis man vil bosette seg i et byområde, så er det en del fordeler med det, og det er en del ulemper, på lik linje med hvis man bosetter seg ute i distriktene. I begge tilfeller er det frie valg den enkelte gjør, og man må dekke kostnadene ved å flytte selv.

Hvis det ikke skulle være tanken om rettferdighet som ligger bak et slikt forslag, er det da en form for distriktspolitikk? Hvis noen tror at det er fraktutjevningsordningen som skal være det som sikrer en bosetting, så må noen begynne å tro om igjen. Det virker på meg som om man har den oppfatning at hvis prisene er like i dette landet, så er alt bra. Jeg tror at prisen gjerne kunne ha vært 12 kr, bare ikke noen i dette landet fikk det samme for 11,50 kr.

Det er faktisk slik at i løpet av den tiden vi har hatt denne fraktutjevningsordningen som foreslås gjeninnført, og som har fungert fram til i dag, så har folk flyttet fra Distrikts-Norge og inn til tettstedene som aldri før. Når skal det gå opp for stortingsflertallet at det er ikke likhet i bensin- og dieselpriser som skal til for at folk skal bo og virke i Distrikts-Norge? Det er enkelt og greit lavere avgifter på disse produktene som skal til. Jeg er ganske sikker på at folk i Saltdal hadde akseptert at bensinen kostet 10-20 øre mer i Bodø, hvis nivået på avgiftene hadde vært til å leve med. Og det er da vi er ved problemets kjerne: De vanvittige avgiftene på bensin og diesel! Og det er en av hovedgrunnene til at folk flytter, ikke de marginale forskjellene med basis i frakt. Når man i tillegg vet at det ikke er fraktkostnadene som bestemmer prisnivået på bensin og diesel, men konkurransen mellom selskapene, blir forslaget helt uforståelig. Som et eksempel på dette vil jeg vise til at selv om fraktkostnadene på bensin og diesel til Sandnessjøen er dobbelt så høye som fraktkostnadene på de samme produktene til Mo i Rana, så er prisen på en liter bensin langt lavere i Sandnessjøen enn i Mo i Rana. For noen dager siden var prisen på bensin i Bodø Norges laveste, selv om de har frakttillegg dit. Det viser at det ikke er fraktkostnadene som bestemmer prisen, men konkurransen på det enkelte stedet. Med andre ord vil en slik ordning ha liten eller ingen effekt på prisnivået, og dette er ikke et enestående tilfelle. Jeg kunne ha nevnt langt flere hvis det hadde noe for seg. Men for ordens skyld – både Sandnessjøen, Mo i Rana og Bodø er vel for distrikt å regne, og det viser med all tydelighet at ordninger som dette ikke fungerer.

Fremskrittspartiet vil stemme mot den ordningen som Regjeringen har foreslått om en selvfinansierende fraktsubsidieringsordning, og vi kommer til å stemme mot en videreføring av dagens ordning.

Øystein Djupedal (SV): Jeg beklager, men jeg tror ikke jeg kan klare å oppvise den samme entusiasme og innlevelse eller det samme engasjement når det gjelder dette forslaget, som tidligere talere har vist.

Jeg vil bare kort begrunne hvorfor SV her står sammen med Regjeringen – det er for øvrig også hyggelig å være i det selskapet en gang iblant – og begrunnelsen for det er relativt enkel. Vi synes at en fraktutjamningsordning er fornuftig. Det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig til at man får lik pris på bensin eller drivstoff over hele landet. Det er helt riktig at konkurranse i så måte er den viktigste mekanismen for at man skal få lavere pris i enkelte regioner. Det som er fordelen med en selvfinansierende ordning, er at bilistene i enkelte deler av Norge med sterkere konkurranse bidrar til å få ned prisen i de delene av Norge der konkurransen er mindre. I tillegg vil en selvfinansierende ordning i mindre grad være budsjettavhengig. Det vil bety at ordningen vil være selvdrevet, helt uten Stortingets innblanding. Det betyr at man ikke kan saldere budsjettene med et kutt. Det stortingsflertallet her gjør, er å bruke skattebetalernes penger til å subsidiere bensin i størrelsesorden 100 mill. kr pr. år. Det kan man mene er riktig. Etter min vurdering er det ikke riktig. Hvis jeg hadde hatt 100 mill. kr, ville jeg ikke sponset bensinprisen, tvert imot ville jeg brukt dem til barn og unge, til ungdomsskoler eller til hva som helst av andre, gode og fornuftige tiltak.

Derfor støtter vi Regjeringen i en selvfinansierende ordning for fraktutjamning. Men vi har altså ikke lagt inn de pengene i vårt alternative budsjett. Vi synes pengene bør brukes på noe mer fornuftig.

Statsråd Gudmund Restad: Siden forslaget har vakt såpass engasjement i forsamlingen, synes jeg, selv om klokka akkurat har passert midnatt, at jeg må holde et lite innlegg.

Det er altså slik at Regjeringen i Ot.prp. nr. 73 for 1998-99 foreslår å erstatte dagens frakttilskuddsordning over statsbudsjettet med en selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff. Formålet med forslaget var å sikre full utjevning av fraktutgifter, samtidig som ordningen ikke skulle belastes offentlige budsjetter. Forslaget fører selvsagt ikke til like drivstoffpriser i hele landet, som flere har påpekt.

Prisforskjeller som skyldes andre forhold enn fraktkostnader, f.eks. ulikheter i konkurranseforholdene, ville ikke bli påvirket av ordningen. En selvfinansierende fraktutjevningsordning som foreslått, ville derfor ikke forhindre at det fortsatt ville være ulike drivstoffpriser i Norge. Ved å eliminere fraktkostnadene som faktor som forklarer prisforskjeller, vil imidlertid ulike priser skyldes andre forhold enn fraktutgiftene. Ved at den foreslåtte ordningen med frakttilskudd er selvfinansierende ville man dessuten sikre at oljeselskapene står for finansieringen, og altså at ordningen ikke fortrenger andre tiltak som må skaffes bevilgninger over offentlige budsjetter.

Den selvfinansierende ordningen ville innebære at oljebransjen skulle betale et særskilt bidrag for alt avgiftspliktig drivstoff som omfattes av ordningen, til et eget fond som danner grunnlag for utbetaling av frakttilskudd. Til forskjell fra ordningen over statsbudsjettet, som kun dekker fraktkostnader over 7 øre pr. liter, var det foreslått at ordningen endres slik at fraktkostnadene kompenseres fullt ut utenfor en 0-sone. For å forenkle og målrette ordningen var det også foreslått at 0-sonen skulle utvides fra 10 til 30 km. Med «0-sone» menes en sone rundt oljeselskapenes depoter for lagring av drivstoff der oljeselskapene ikke mottar frakttilskudd.

For å dekke oljeselskapenes fraktkostnader ved frakt av drivstoff fra depotene til bensinstasjoner utenfor 0-sonen, var det foreslått at alt drivstoff ble ilagt et finansieringsgebyr på 5 øre pr. liter. Regjeringen la til grunn at oljeselskapene ville velte dette over i drivstoffprisene, slik at ordningen isolert sett kunne føre til en økning i prisen på alt drivstoff med 5 øre pr. liter pluss moms. Sammenlignet med en situasjon uten frakttilskudd medfører dette at de samlede fraktkostnader fordeles utover all omsetning av drivstoff.

Dagens opplegg med rabatter og lokal priskonkurranse vil særlig komme kundene i sentrale strøk til gode. Gjennom en ordning med full fraktutjevning, som i Regjeringens forslag, ville imidlertid kundene i distriktene komme bedre ut enn ved dagens ordning. Det var distriktshensyn som lå bak både den gjeldende og den foreslåtte ordningen.

Jeg må dessverre konstatere at et flertall i finanskomiteen går imot den foreslåtte ordningen med en selvfinansierende fraktutjevningsordning. Det kan jeg ikke annet enn ta til etterretning. En trøst for de mange som vil være skuffet over flertallets standpunkt, er at det er vilje til å opprettholde en frakttilskuddsordning. Et flertall går inn for å videreføre gjeldende ordning med frakttilskudd over statsbudsjettet.

Etter min oppfatning har forslaget fra Regjeringen flere fordeler i forhold til eksisterende ordning, bl.a. sikrer den, som nevnt, full utjevning av fraktkostnadene og fjerner dermed argumentet som ofte brukes om at prisforskjeller på drivstoff skyldes fraktutgiftene. I tillegg ville ordningen være selvfinansierende, slik at drivstoffkjøperne selv og ikke skattebetalerne generelt står for finansieringen. Ordningen ville dermed ikke belaste offentlige budsjetter, hvor det er et stort behov for bevilgninger til mange gode formål. Jeg må imidlertid ta til etterretning at Stortingets flertall ikke er enig i disse vurderingene, og at flertallet går imot en endring av dagens ordning. En umiddelbar konsekvens av dette er et bevilgningsbehov for resten av inneværende år på 40 mill. kr og en tilsvarende svekkelse av statsbudsjettet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet. (Presidenten klubber.)

Dag Terje Andersen (A) (fra salen): President!

Presidenten: Det er replikk fra Dag Terje Andersen.

Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A): Jeg takker for det, president. Jeg har forståelse for at presidenten er rask med klubba nå.

Det har gjentatte ganger blitt brukt et begrep som «selvfinansierende» fraktutjamningsordning. Og da må jeg be om en presisering fra statsråden, for slik som vi har oppfattet ordningen, er den ikke selvfinansierende, den er finansiert av alle bilbrukere som i dag ikke er innenfor fraktutjamningsordningen, altså, bensinen skal bli dyrere i hele landet. Det er egentlig det som er realiteten i forslaget fra Restad. Når flertallet avviser hans forslag til en byråkratisk nyordning og heller vil opprettholde – med varierende entusiasme riktignok – dagens ordning, er det med bakgrunn i at vi vil spare bilistene for en utgift på hundrevis av millioner kroner.

Jeg ber statsråden om å være så snill og kommentere og eventuelt bekrefte at begrepet «selvfinansierende» er misvisende. Det er en bilbrukerfinansiert fraktutjamningsordning som statsråden har foreslått, og som vi i dag avviser.

Statsråd Gudmund Restad: Nei, begrepet «selvfinansierende» betyr selvsagt ikke at man har noen Sareptas krukke som disse pengene kan tas fra. Det ligger i ordet «selvfinansierende» at fondet finansieres av dem som skal bruke drivstoffet, som Dag Terje Andersen riktig påpeker. Men det er jo ikke slik at dagens ordning er gratis heller, det er også andre enn drivstoffbrukerne, altså skattebetalere generelt, som bidrar til de vel 100 mill. kr i året som i dag brukes til fraktutjevning, og som finansieres over statsbudsjettet.

Ellers er det ikke riktig, som Dag Terje Andersen antydet her, at den ordningen som nå er foreslått, er mer byråkratisk enn den ordningen vi har hatt i veldig mange år. Det blir en utbetaling etter samme system, og så vil det bli en innbetaling fra de fem-seks oljeselskapene som er aktuelle, så det er ikke noen byråkratisk ordning. – Så det er nok ikke det som er årsaken til at flertallet ikke går inn for ordningen, men jeg har tatt til etterretning at stortingsflertallet ikke ønsker en omlegging, og det er det ikke noe å gjøre med for min del.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.