Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 93)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner, lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd og
lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre
I
I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres
følgende endringer:
§ 23 a skal lyde:
En kulturgjenstand som
befinner seg i Norge, og er ulovlig fjernet fra territoriet
til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS) eller som
omfattes av Unidroit-konvensjonen av 24. juni 1995, skal fysisk tilbakeleveres til denne statens territorium,
jf. §§ 23 b til 23 f. En
kulturgjenstand regnes også som ulovlig fjernet hvis den har vært
midlertidig utført fra en slik stats territorium, men den ikke er
brakt tilbake i samsvar med vilkårene i en utførselstillatelse gitt
etter denne stats kulturvernlovgivning. Det samme gjelder hvis andre vilkår
i en slik tillatelse er krenket.
§ 23 c tredje og fjerde
ledd skal lyde:
Adgangen til å anlegge sak om tilbakelevering
som omhandlet i §§ 23 a til 23 f foreldes tre år etter den dag den anmodende
stat fikk kjennskap til hvor kulturgjenstanden befant seg, og til
besitterens eller innehaverens identitet. Foreldelse inntrer i alle
tilfeller senest 50 år etter
at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra den anmodende stats
territorium, og senest 75 år etter at kulturgjenstanden
er fjernet ulovlig dersom det dreier seg om kulturgjenstander som
er en del av offentlige samlinger eller kirkegods som omfattes av
særlig vern etter nasjonal lovgivning.
I tilfeller som nevnt
i 23 a annet punktum skal kulturgjenstanden regnes som fjernet
ulovlig den dag da den skulle ha blitt sendt tilbake etter vilkårene
i utførselstillatelsen.
Nåværende § 23
c fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.
§ 23 d skal lyde:
Eier eller rettighetshaver
som sitter med gjenstanden skal ved tilbakeleveringen få en rimelig
erstatning fra den anmodende stat dersom vedkommende ervervet gjenstanden
etter at den ble ulovlig fjernet, og viste tilbørlig aktsomhet ved
ervervet. Den som har ervervet gjenstanden ved arv eller gave, skal
likevel ikke ha en gunstigere stilling enn den personen denne fikk
eller arvet gjenstanden av.
§ 23 e skal lyde:
Ved tilbakelevering til
en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
(EØS), skal eiendomsretten til en kulturgjenstand etter tilbakeleveringen avgjøres
etter lovgivningen i den anmodende stat.
Ved tilbakelevering til
en stat utenfor EØS som omfattes av Unidroit-konvensjonen av 24.
juni 1995, tapes eiendomsretten til kulturgjenstanden med mindre
den anmodende stat samtykker i en annen løsning.
§ 23 f skal lyde:
Departementet kan gi regler
om hva som skal regnes som kulturgjenstander etter 23 a til 23
e. Som kulturgjenstand kan også regnes gjenstander som ikke er kulturminner,
men gjenstandene må ha en arkeologisk, forhistorisk, historisk,
litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig verdi. Departementet kan gi nærmere regler om tilbakelevering
av kulturgjenstander i samsvar med EØS-avtalen vedlegg II kapittel
XXVII punkt 1 (Rdir 93/7/EØF om tilbakelevering
av kulturgjenstander som er fjernet ulovlig fra en medlemsstats
territorium) og Unidroit-konvensjonen om stjålne
eller ulovlig utførte kulturgjenstander av 24. juni 1995.
II
I lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd gjøres
følgende endringer:
§ 1 nytt fjerde og femte
ledd skal lyde:
Det kan ikkje vinnast
hevd til lausøyre som har arkeologisk, forhistorisk, historisk,
litterær, kunstnarisk eller vitskapleg verde, og som er teke frå
nokon
a) ved tjuveri,
brukstjuveri, ran eller anna vald eller trugsmål om vald, eller
b) ved at lausøyret er ulovleg utgrave,
eller halde attende ulovleg i samband med ei lovleg utgraving.
Det kan heller ikkje vinnast
hevd til lausøyre som vert omfatta av lov om godtroerverv av løsøre
2. juni 1978 nr. 37 2 nr. 2.
Nåværende § 1
fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
III
I lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av
løsøre gjøres følgende endringer:
§ 2 nr. 2 skal lyde :
Heller ikke ellers kan mottakeren vinne rett
etter § 1 til kunstverk, antikviteter, museumsgjenstander, løse kulturminner eller skipsfunn som
er i offentlig eie eller tilhører privat samling som er åpen
for allmennheten.
Ny § 5 skal lyde:
. Paragrafen her
gir enkelte særlige regler for løsøreting som har en arkeologisk,
forhistorisk, historisk, litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig
verdi.
. Mottakeren vinner ingen rett etter
1 dersom noens rett til tingen er krenket ved at den er ulovlig
utgravd eller holdt ulovlig tilbake i samband med en lovlig utgravning.
. Krav på tingen mot godtroende mottaker
må settes fram innen tre år etter at en berettiget som er bosatt
i utlandet har fått slik viten at han kunne gjøre kravet gjeldende.
. En godtroende mottaker har ikke
krav på erstatning etter 3 nr. 2 fra en berettiget som er bosatt
i utlandet, uten at mottakeren først har gjort rimelige forsøk på
å få dekket kravet fra andre ansvarlige.
. Lovens 4 nr. 3 gjelder ikke.
Någjeldende §§ 5-7
blir nye §§ 6-8.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Endringene i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner som
gjelder de stater som har ratifisert Unidroit- konvensjonen av 24.
juni 1995, får bare anvendelse på kulturgjenstander
som er ulovlig fjernet etter at endringene trådte i kraft.
Endringene i lov 9. desember 1966 nr. 1 om
hevd får virkning for tilfeller der det ikke er vunnet
hevd på eiendomsrett eller bruksrett til tingen ved ikrafttredelsen.
Endringene i lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av
løsøre får virkning for tilfeller der
et godtroerverv ikke har skjedd ved ikrafttredelsen.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.