Siv Jensen (Frp) (ordfører for sakene nr. 5 og 6): Siden disse to sakene omhandler to forskjellige forhold, vil jeg ta dem for meg en etter en.

Den første saken inneholder forslag om lov om endringer i lov om verdipapirhandel, slik at varederivater skal omfattes av begrepet «finansielle instrumenter». Det finnes en rekke varederivatmarkeder hvor det er norske investorer og mellommenn, f.eks. kornderivater, aluminiumsderivater, fraktratederivater og oljederivater. Markedsplassene for disse ligger i utlandet. Kraftderivatmarkedet er for tiden det eneste varederivatmarkedet med markedsplass i Norge.

Finanskomiteen slutter seg i all hovedsak til departementets vurderinger i denne saken. Komiteen har ingen innsigelser, verken til reguleringsbehovet eller til reguleringsformen.

Når det gjelder handelsreglene, har komiteen tillatt seg å understreke at reglene om urimelige forretningsmetoder og god forretningsskikk i verdipapirhandelloven § 2-5 vil gjelde ved handel med eller ved virksomhet som i hovedsak er knyttet til varederivater.

Komiteen har heller ingen innsigelser til regulering av mellommannsfunksjonen og andre investeringstjenester eller til regulering av markedsplassfunksjonen.

Komiteens flertall avviker fra departementets forslag når det gjelder nettingreglene. Allerede under Odelstingets behandling av børsloven, Innst. O. nr. 3 for 2000-2001, påpekte komiteens flertall behovet for innføring av motregningsregler, eller netting, for kraftderivater. Dette var med bakgrunn i liberaliseringen av kraftmarkedet i Europa, som medfører at antall konkurrenter for norske aktører øker. For norske aktører som ønsker å handle med utenlandske selskaper, betyr mangelen på lovregulering av oppgjør og clearing at de får et høyere kapitaldekningskrav enn sine utenlandske konkurrenter, eller at utenlandske selskaper på grunn av manglende lovregulering ikke ønsker å handle med norske selskaper i det hele tatt. Komiteens flertall bad da om at verdipapirhandelloven skulle endres for å ivareta dette. Komiteflertallet mener at Regjeringen ikke har fulgt opp tidligere stortingsvedtak gjennom å utarbeide forskrift. Regjeringens forslag åpner for en begrenset adgang til motregning og for at verdipapirhandelloven § 10-1 bare skal gjelde for varederivater som er gjort opp under medvirkning av en oppgjørssentral, og å reversere Stortingets behandling av børsloven, som nettopp åpner for muligheten til å utvide bestemmelsen til å omfatte alle finansielle varederivater. Komiteflertallet mener at dette kan være uheldig for norske finansinstitusjoner og for norske brukere av varederivatmarkedet, særlig kraftselskapene.

Både finansielle og ikke-finansielle aktører på det norske kraftmarkedet har behov for å bruke hele rekken av finansielle varederivater, ikke bare dem som er børsnotert eller clearet via oppgjørssentralen. Hvis aktørene ikke skal kunne inngå bindende motregningsavtaler for sin handel med finansielle varederivater mellom to parter utenom børs, risikerer de å møte høyere krav til marginer og høyere priser enn det deres nordiske konkurrenter gjør.

De fleste berørte høringsinstanser har uttrykt støtte til at motregningsbestemmelsen utvides til å omfatte finansielle varederivater. Flertallet foreslår derfor å vedta motregningsadgang direkte i loven, og at iverksettelsen av reglene om motregning av varederivater skal skje senest 1. juli dette år.

Hva gjelder spørsmålet om meldeplikt, har komiteen registrert at det fra enkelte hold tas til orde for en lovfesting av meldeplikten. Komiteen ber derfor departementet vurdere spørsmålet om generell meldeplikt, og jeg ber særlig finansministeren merke seg dette. For øvrig anbefaler jeg tilrådingen fra komiteen.

Så til neste sak: I proposisjonen fremmer Regjeringen forslag til endringer i lov om verdipapirhandel, først og fremst for å gjennomføre tiltak mot ulovlig innsidehandel. Finanskomiteen har tidligere vurdert enkelte spørsmål knyttet til dette og har ønsket klare og entydige regler for å bidra til en mer effektiv og sikker handel. I all hovedsak slutter komiteen seg enstemmig til Regjeringens forslag.

Kun på ett punkt avviker komiteens flertall fra Regjeringens forslag. Komiteens flertall, som ikke inkluderer Arbeiderpartiet og SV, viser i innstillingen til at departementet foreslår at overtredelse av meldeplikten i § 3-1 ikke lenger skal være straffbart, unntatt ved gjentatte eller grove overtredelser. I stedet for straff foreslår departementet at det innføres en ordning der Kredittilsynet skal ilegge «overtredelsesgebyr». Ileggelse av overtredelsesgebyr regnes etter forslaget ikke som straff. Dette innebærer at de strafferettslige grunnprinsipper om f.eks. utvist skyld og om at man ikke kan dømmes for overtredelse dersom det finnes rimelig tvil, ikke vil gjelde. Ileggelse av overtredelsesgebyr kan bringes inn for domstolene etter sivilprosessens regler, slik at rettsikkerhetsgarantien i straffeprosessloven ikke vil gjelde i en slik sak.

Mindretallet i komiteen viser til Grunnloven § 96, hvor det følger at ingen kan straffes uten dom. I lys av denne bestemmelsen kan det reises spørsmål om en ordning med overtredelsesgebyr er i samsvar med dette, siden overtredelsesgebyr i realiteten har vesentlige likheter med straff, f.eks. i form av bot.

Mindretallet har merket seg at departementet i sitt brev til komiteen av 15. mai viser til at ordninger med gebyr finnes i veitrafikkloven og i skatte- og avgiftslovgivningen – her eksemplifisert i form av tilleggsskatt. Men komiteens mindretall mener at slike ordninger er uvanlige i Norge, og at hensyn som kan begrunne slike ordninger på ett rettsområde, ikke uten videre gjør seg gjeldende på andre rettsområder. Man viser til at departementet ikke har vurdert forslaget i lys av Grunnloven § 96, og heller ikke har pekt på slike særlige hensyn som bør ligge til grunn for en ordning som kan være tvilsom i forhold til Grunnloven. Det ble i 1985 gjort vurderinger i en offentlig utredning av det utvalget som forberedte børsloven av 1988. Dette utvalget vurderte bl.a. om børsloven skulle inneholde en regel om ileggelse av bot ved overtredelse av børsreglementet, men man foreslo ikke en slik regel, da man anså den som tvilsom i forhold til Grunnloven § 96.

Mindretallet viser videre til at departementets omtale av de eksisterende ordninger med overtredelsesgebyr ikke inneholder de bakenforliggende hensyn som der gjør seg gjeldende, og som vil være relevant ved vurderingen av en ordning som er foreslått nå.

Det opplyses i proposisjonen at de bøter som hittil er ilagt, er i størrelsesorden 20 000–40 000 kr for privatpersoner. Med det innebærer overtredelsesgebyrordningen et reelt rettssikkerhetshinder, da det sjelden vil være verdt den økonomiske risikoen ved å engasjere advokat ved klagebehandling eller sivilt søksmål.

Uønsket atferd blant borgerne bør i første rekke straffebelegges, og bare tungtveiende og nøye avveide hensyn kan begrunne sanksjonsformer som i realiteten kan omfattes av Grunnloven § 96.

Komiteens flertall har da landet på at det er vesentlig at meldepliktsbestemmelsen overholdes, at man har sanksjonsbestemmelser som virker preventivt, og at overtredelse skal medføre en reaksjon som harmonerer med lovbruddets karakter. Men det samme flertallet er opptatt av at rettssikkerheten ivaretas og vil derfor anbefale at spørsmålet om å innføre overtredelsesgebyr ikke behandles nå, men tilbakesendes departementet for ytterligere utredning. Det har vært stor uenighet mange steder i forhold til dette spørsmålet, og det er etter komiteens vurdering på ingen måte grundig nok utredet. Derfor foreslår flertallet at gjeldende regel om straffesanksjon ved brudd på meldeplikten blir stående, slik at det ikke innføres ny § 14-2 i loven.

Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.

Ottar Kaldhol (A): Verdipapirhandellova sitt formål er å legge til rette for ein sikker, ordna og effektiv handel med finansielle instrument. Når ein handlar med verdipapir, er det viktig at marknadsaktørane har tillit til marknaden og informasjonstilgangen. Det er også vesentleg at aktørane ikkje har tilgang til relevant informasjon som andre ikkje har moglegheit til å skaffe seg. Det er difor forbod mot innsidehandel, og eit slikt forbod skal bidra til at investorar i marknaden vert sikra mest mogleg lik behandling.

Frå fleire hald har det vore hevda at verdipapirhandellova sine føresegner knytte til ulovleg innsidehandel ikkje har verka tilstrekkeleg effektivt. Dette har ein ved dette lovframlegget gjort noko for å rette på. Eg er glad for at Stortinget i dag ser ut til i det alt vesentlege å slutte seg til dette framlegget. Den einaste usemja er ved ilegging av gebyr ved brot på meldepliktføresegnene.

Det har skjedd ein auke av mindre brot på meldepliktsreglane i den seinare tida. I dei aller fleste tilfella har transaksjonane vore små, eller meldefristen er berre i liten grad vorte overskriden. I dei fleste sakene ligg det heller ikkje føre mistanke om at den seint framsette mel-dinga var meint å dekke over lovstridige eller klanderverdige forhold.

Medlemene frå Arbeidarpartiet og SV ynskjer at det vert innført eit tospora system som fører med seg at Kredittilsynet kan ilegge gebyr ved brot på meldeplikta ved mindre grove brot. Dette vil etter vår oppfatning effektivisere systemet. Vedtak om gebyr vil vere enkeltvedtak etter forvaltningslova, og det vil kunne innklagast til Finansdepartementet. Dersom det skjer grove brot på meldepliktsregelen, skal desse, som i dag, sanksjonerast etter dagens straffeføresegner.

Denne saka har vore ute til høyring, og høyringsinstansane sluttar seg til at det bør innførast ein rett til å ilegge gebyr ved brot på reglane om meldeplikt i verdipapirhandellova § 3-1 og § 3-3. Arbeidarpartiet støttar difor framlegget frå Regjeringa.

Eg tek opp mindretalsframlegget frå Arbeidarpartiet og SV på side 21 i innstillinga.

Når det gjeld Ot.prp. nr. 53 om regulering av handel med varederivat, er komiteen i all hovudsak samd i Regjeringas forslag.

Det er også semje om at retten til netting av varederivat og vilkåra for dette skal gå fram av lova, der også definisjonen av kva kontraktar som skal omfattast av omgrepet varederivat, skal gå fram.

Det er vidare slik at Regjeringa i det framlegget som ligg til grunn for innstillinga om regulering av varederivat, opnar for netting eller motrekningsreglar. Det gjeld også for derivat som ikkje er noterte på børs. Det betyr at lovframlegget frå Regjeringa gjev høve for netting av både børsnoterte og ikkje børsnoterte varederivat.

I innstillinga går det fram at Arbeidarpartiet og SV meiner at føresetnaden for dette er at oppgjeret skal skje gjennom ein oppgjerssentral. Vi meiner at dette er viktig for tryggleiken til alle aktørane som tek del i varederivatmarknaden.

Vidare er det grunn til å peike på at denne oppgjersforma vil gje meir ordna forhold i denne marknaden. Særleg vil dette kunne vere tilfellet i samband med konkurs, der kontraktspartane som har inngått avtale om netting, kan hente ut sitt tilgodehavande i konkursbuet før andre aktørar.

Med bakgrunn i dette vil eg ta opp mindretalsframlegget frå Arbeidarpartiet og SV på side 13 i innstillinga.

Presidenten: Representanten Kaldhol har tatt opp dei forslaga han refererte til.

Fleire har ikkje bede om ordet til sakene nr. 5 og 6.