Inga Balstad (A) (ordfører for saken): I denne proposisjonen er det fremmet flere forslag til endringer i sosialtjenesteloven.

For å ivareta tjenestemottakernes rettssikkerhet, er det tre virkemidler som er viktige: Internkontroll med utøvelse av tjenestene, regler om klage og saksbehandling og eksternt tilsyn med den kommunale tjenesten.

I de senere år har kommunene fått ansvar for nye brukergrupper, og flere mottar nå tjenester i private hjem og i bokollektiver i stedet for i institusjon. Dette har medført et behov for å utvide fylkesmannens tilsyn til også å gjelde tjenestetilbud utenfor institusjon, og samtidig å endre metoder for tilsyn. Det er gjort vellykkede forsøk med systemrevisjon, kombinert med kommunenes internkontroll. Dette har vist seg å fungere godt, og komiteen slutter seg både til utvidelsen av tilsynet, og til den nye tilsynsformen.

Det er også i proposisjonen foreslått en forlengelse av virketiden for kapittel 6A i sosialtjenesteloven. Disse reglene trådte i kraft 1. januar 1999, og skulle gjelde fram til 31. desember 2001. De skal gi grunnlag for å trekke grensen mellom den tvang som etter loven kan godtas i omsorg og behandling, og uakseptabel maktbruk. For hele fagfeltet er det en stor utfordring å utvikle fagetiske standarder.

Komiteen har merket seg at det har vært noen oppslag i media om firkantet regelforståelse. Blant annet i rådslag i Sør-Odal kommune har pårørende og omsorgspersonell understreket dette. Saksbehandlingsreglene etter dette kapittel er for omfattende, og komiteen forutsetter at det blir sett på muligheten til forenklinger når loven skal evalueres. Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven har foreslått at virketiden for loven utvides med to år og at rådets funksjonstid utvides med seks måneder. Dette er identisk med departementets forslag, og komiteen slutter seg til dette ut ifra at loven så langt i hovedsak ser ut til å fungere etter intensjonene, og at en skal få et godt nok grunnlag til å kunne evaluere den.

I proposisjonen var det foreslått ikke å gi lovpålegg om at kommunene skal etablere internkontroll med omsorgstjenestene, og departementet fant det heller ikke ønskelig å forskriftsfeste retningslinjene om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter sosialtjenesteloven. Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen er enige med flertallet i at vi gjennom denne forskriftsfestingen får en harmonisering av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, men Arbeiderpartiet støtter departementet i at vi på sikt må få en forenkling av regelverket som gjør at kommunenes ansvar for kvalitetssikringen kan ivaretas mer helhetlig enn i dag. Arbeiderpartiets medlemmer er enige med departementet i at vi må få en forenkling i det statlige regelverket, slik at kommunesektoren får større handlefrihet og ikke blir detaljstyrt på områder der de har fullt ansvar. Allikevel fant vi ikke at tiden er moden for et slikt ansvar nå. Fylkeslegens oppfølging av kvalitetsforskriften etter kommunehelsetjenesteloven har vist at det er behov for eksternt press i tillegg til veiledning i en startfase. Siden det her er svake grupper som berøres, ønsker vi derfor forskriftsfesting nå. Etter innkjøring av fylkesmannens systemrevisjon og en opplæring av kommunene, ønsker vi i Arbeiderpartiet å komme tilbake med forslag om en slik forenkling, og helst et samlet tilsyns- og klageregelverk.

Flertallet i komiteen mener at en slik forskrift bør være styrende for et lokalt tilpasset tjenestetilbud, og mener ikke at dette vil være å detaljstyre.

Med ulik tilnærming fra komiteens medlemmer foreligger det nå en enstemmig innstilling, som jeg anbefaler Odelstinget å vedta.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal på vegner av Senterpartiet berre knytta nokre få merknader til denne saka. Kva er det som gjev ei god omsorg? Det er nok fyrst og fremst moglegheita for den enkelte til å bli møtt med vørdnad og respekt. Eg trur dei aller fleste av oss vil vera samde om at vi ikkje kan regulera og lovfesta god omsorg og pleie tilstrekkeleg dersom ikkje viljen, haldninga og kunnskapen om kva slike tenester inneber, er til stades.

Eg har her eit rundskriv som vart sendt ut i mars 1997, og som omhandlar kvaliteten i pleie- og omsorgstenestene. Det består både av ei forskrift i forhold til helsetenestene og retningsliner i forhold til omsorgstenestene. Bakgrunnen for at det i St.meld. nr. 28 for 1999-2000 om innhaldet og kvaliteten i omsorgstenestene vart varsla eit samordna tilsyn, var erfaringa med at det var nødvendig å sjå tenestene i sjukeheim, i aldersheim og i open omsorg meir likt, fordi tilboda no til dei pleie- og omsorgstrengande går litt om kvarandre i ulike typar institusjonar og bustader.

Det var svært overraskande for oss at Arbeidarpartiet ikkje i utgangspunktet var innstilt på å følgja opp med eit meir samordna tilsyn og forskriftfesta det. Det var noko som Stortinget gav si tilslutning til under handsaminga av Omsorg 2000, og det var òg noko som 62 av 64 høyringsutsegner var positive til.

Eg er no glad for at det er stor semje om at dette er naudsynt. Frå vår side vil vi understreka at dette ikkje fyrst og fremst handlar om å gje kommunane nye plikter, men faktisk om å gjera det mykje meir ryddig både for den enkelte brukar, den enkelte pleie- og omsorgstrengande, for pårørande, tilsette og lokale folkevalde.

Når det gjeld den rådgjevande gruppa som vart oppretta i høve til lova om kontrollavgrensing av bruk av makt og tvang overfor psykisk utviklingshemma, har eg òg lyst til å leggja til at det er gledeleg å registrera det som dei melder i høve til at bruken av registrert tvang faktisk går ned. Det var òg ei sak som det var stor debatt om den gongen lova vart innført. Det var ny runde då forskriftene vart lagde fram for Stortinget, faktisk som ei eiga melding. Vi vil frå Senterpartiet si side be departementet spesielt vera merksam på utviklinga av alternative metodar til tvang i utdanningsinstitusjonane. Skal vi få til ytterlegare redusert bruk av tvang, er det særs viktig at utdanningsinstitusjonane er innstilte på å utvikla alternative metodar.

Vi gir elles, som det går fram av innstillinga, vår tilslutning til at rådgivande grupper får den tida dei har bede om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 5