Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Afshan Rafiq (H) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 103 for 2002-2003, Om lov om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapslova) m.m., er en oppfølging av Regjeringens tiltaksplan mot tvangsekteskap fra 2002 og en oppfølging av Handlingsplanen mot tvangsekteskap fra 1998. Lovendringsforslagene har vært ute på en omfattende høring, og fått bred støtte fra høringsinstansene.

Å forebygge og bekjempe tvangsekteskap er et samfunnsmessig anliggende og dermed også et samfunnsmessig ansvar. Men individet kan ikke fritas for ansvar, og det er i siste instans den som utøver tvang, som er ansvarlig. Nødvendigheten av å ha gode rutiner og treffsikre tiltak blir derfor påtrengende når krisen er akutt, men det mer langsiktige arbeidet i forhold til de miljøene hvor tvangsekteskap forekommer, er ikke mindre viktig. Personer og organisasjoner med rot i minoritetsmiljøene spiller en vesentlig rolle i denne sammenheng, både med tanke på å drive holdningsskapende arbeid innad og i forhold til å kanalisere sine erfaringer til hjelpeapparatet. En bedre kommunikasjon mellom myndighetene og miljøene som berøres av tvangsekteskapsproblematikken, er derfor viktig og nødvendig.

I Norge skal alle ha like rettigheter og plikter. Samtidig skal man ha frihet til å hevde sine verdier, følge kulturelle tradisjoner og praktisere sin tro. Rammen skal være norsk lov og grunnleggende menneskelige rettigheter. Det betyr at alle også skal ha frihet til å foreta egne valg og til selv å bestemme over sitt eget liv.

Det er et viktig skritt i riktig retning at en samlet komite med denne innstillingen støtter Regjeringens forslag til tiltak i arbeidet med å forebygge og bekjempe tvangsekteskap. Komiteen går inn for å samle prøving av ekteskapsvilkårene hos Folkeregisteret og hos norsk utenrikstjenestemann i utlandet. Hovedhensikten er å få bedre kontroll med om brudefolkene oppfyller vilkårene. Det legges opp til at dersom vilkårene for ekteskap er oppfylt, skal det utstedes en vigselsattest, som skal være gyldig i fire måneder. Når vigselsattest kan fremvises, kan godkjent vigsler gjennomføre bryllupsseremonien.

For å bekjempe tvangsekteskap får fylkesmannen mulighet til å prøve gyldigheten av ekteskap for domstolene. Tvangsekteskap skal kunne oppløses. Jeg forutsetter likevel at denne muligheten til rettslig oppløsning brukes med forsiktighet og i samarbeid med minst én av partene, bl.a. av hensyn til den enkelte, hans/hennes juridiske rettigheter og eventuelle barn.

Regjeringen foreslår også en ny bestemmelse i barneloven som tydeliggjør at foreldre eller andre ikke kan inngå bindende avtaler om ekteskap på vegne av sine barn. En lovfesting av dette prinsippet vil være et nyttig virkemiddel i arbeidet med å opplyse miljøer der slike overgrep forekommer.

Human-Etisk Forbund får med dette vigselsrett på lik linje med registrerte trossamfunn og domstolene. Dette er noe Human-Etisk Forbund har kjempet for i mange år, og det er gledelig at Odelstinget i dag enstemmig vil la dem få denne rettigheten. Human-Etisk Forbund representerer et viktig alternativ til trossamfunnene. Som saksordfører synes jeg det er ekstra hyggelig at Human-Etisk Forbund nå får mulighet til å tilby sine medlemmer og andre som ønsker det, vielse i Forbundets regi.

Komiteen har blitt informert om at Human-Etisk Forbund også har søkt om rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Jeg må her understreke at det er ekteskapsloven Odelstinget behandler i dag. De endringene som gjøres, er først og fremst for å forhindre tvangsekteskap. Human-Etisk Forbunds rett til å foreta partnerskapsinngåelse bør derfor ses i sammenheng med en eventuell behandling av partnerskapsloven.

Med de lovendringene Odelstinget i dag vedtar, settes det i gang et viktig og spennende arbeid både for å forebygge og bekjempe tvangsekteskap.

Jeg synes det er utrolig viktig at Regjeringen følger gjennomføringen og konsekvensene av endringene som vedtas i dag, nøye, spesielt når det gjelder ordningen med offentlig prøving av ekteskapsvilkårene. Det er også viktig at Regjeringen på en egnet måte kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av hvor nyttig og treffsikkert dette tiltaket spesielt har vært.

Helt til slutt vil jeg ønske familieministeren lykke til med dette arbeidet!

Eirin Faldet (A): Komiteen mener at en offentlig prøving av ekteskapsvilkårene for alle på en effektiv måte kan få bukt med de problemene som dessverre har blitt avdekket i vårt etter hvert så flerkulturelle samfunn. Når det gjelder forståelsen i trossamfunn som representerer innvandrerbefolkningen, har det dessverre vært en del triste avdekninger.

Denne loven gjør det lettere å sikre at de som skal stå for prøvingen, får bedre kunnskap om det norske regelverket. Det må føres en grundigere kontroll av om en av brudefolkene er gift fra før, og at norsk ekteskapsalder blir fulgt.

Vi er alle enige om at tvangsekteskap er noe annet enn arrangerte ekteskap, men det går noen veldig tynne skillelinjer her. Avgjørende for spørsmålet om det foreligger tvang, blir om forslaget til ektemake reelt gir den unge en mulighet til å si nei. Dersom det arrangerte ekteskap er inngått fordi en av partene eller begge er utsatt for press, og dette presset er så utilbørlig at vedkommende opplever ikke å ha noe valg, vil det etter komiteens mening være straffbar tvang. Jeg gjentar: Det er forbudt med tvangsekteskap etter norsk lov. Denne loven er viktig for å forhindre akkurat det.

Arbeiderpartiet mener at frihet til å leve sine liv i samhandling med andre gir et godt samfunn. Vi har alle et ansvar for å skape et godt liv for dem som flykter fra et liv i krig og forfølgelse. Men vi stiller krav til at alle som bor i Norge, skal følge norske lover og regler, og det er altså forbudt med tvangsgifting og kjønnslemlestelse i vårt land. Her skal verken tro eller kultur settes over norsk lov.

Saksordføreren har redegjort for at ekteskapsloven, som vi behandler i dag, er noe annet enn partnerskapsloven. Men i dag får altså Human-Etisk Forbund vigselsrett, som eneste livssynssamfunn. Jeg har registrert at Human-Etisk Forbund er misfornøyd med at forbundet ikke får anledning til å forestå partnerskapsinngåelse. Vi kan selvsagt langt på vei være enig i at Human-Etisk Forbunds ønske om rett til å forestå partnerskapsinngåelse bør imøtekommes. Men dette kan altså ikke vedtas eller behandles i forbindelse med den loven vi har til behandling i dag. Det må Stortinget eventuelt komme tilbake til siden.

Karin S. Woldseth (FrP): Fremskrittspartiet er glad for at vi nå gjør de lovendringer som er nødvendige for å forby tvangsekteskap i Norge, på bakgrunn av forslaget som ble behandlet både i kommunalkomiteen, i familiekomiteen og her i Stortinget rett før vi gikk fra hverandre i sommer.

Bakgrunnen for forslaget er vel kjent for de fleste, at man hadde en rekke saker hvor jenter og gutter måtte gå i skjul for å unngå å bli tvangsgiftet. Vi ønsker ikke at ungdommer som lever i Norge, skal være nødt til å bryte med familie og venner for å slippe unna tvangsekteskap og et ulykkelig liv.

Innvandrere og flyktninger som kommer til Norge, kommer fra en rekke forskjellige kulturer som har et kvinnesyn som ikke helt harmonerer med det norske. Det norske syn er trygt forankret i et vestlig og universelt syn på enkeltindividets rettigheter og likeverd. Jeg viser her også til FNs menneskerettighetserklæring.

Når vi nå behandler saken om forbud mot tvangsekteskap, er det viktig for Fremskrittspartiet at man inkluderer arrangerte ekteskap i samme lovparagrafer, fordi det er vanskelig å skille mellom hva som er tvang og hva som er arrangert. Det kan ligge svært mye sosialt press i det å godta et arrangert ekteskap, noe Fremskrittspartiet vil unngå. Det at familien finner en ektefelle, kan fort føles som en plikt for den det gjelder. Derfor fremmer vi forslag om at man tilpasser lovteksten slik at det ikke gjøres forskjell på tvangsekteskap og arrangerte ekteskap.

Det er ikke lenge siden en ung mann stod fram på TV og fortalte om sin opplevelse av et arrangert ekteskap, hvor det egentlig var broren som skulle gifte seg, men han bakket ut i siste sekund, og den yngre broren måtte overta bruden, for ellers ville familien miste ansikt. Dette beviser nettopp at grenseoppgangen mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er vanskelig.

I landet vårt, som setter menneskets frihet til selv å velge, så høyt, må det unngås at noen gjør slike livslange valg mot sin egen vilje, selv om det heter arrangert ekteskap. Derfor vil jeg advare flertallet mot å prøve å nyansere når det gjelder dette. Selv om intensjonene sikkert er gode, tillater man da at familier legger behørig press på de unge, som skal gjøre sine partnervalg. Vet komiteens flertall hva det gjør? Er flertallet sikker på at ingen lider overlast, og at dette ikke får konsekvenser som ligner mistenkelig på dem vi så i forbindelse med tvangsekteskap? Jeg spør simpelthen fordi jeg ikke ønsker at ungdom skal være på flukt, og fordi jeg ønsker at alle fritt og på selvstendig grunnlag skal få ta de valg som gjelder deres egen framtid.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

May Hansen (SV): Vi behandler i dag endringer i ekteskapsloven for å følge opp Regjeringas tiltaksplan mot tvangsekteskap fra 2002. Tiltakene som foreslås, er bl.a. flere tiltak for å forhindre tvangsekteskap. Ekteskap skal være basert på frivillighet og forståelse for hvilke praktiske, familiemessige og juridiske konsekvenser ekteskapet medfører. Tvangsekteskap er ekteskap som inngås uten at den enkelte kan velge om en vil gifte seg, eller hvem han eller hun vil gifte seg med. Tvangsekteskap skal ikke aksepteres. Tvangsekteskap er straffbart etter norsk lov. Det å velge hvem man skal gifte seg med, er en grunnleggende menneskerettighet og i tråd med FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Barn har særlig rett til beskyttelsestiltak i kraft av å være fysisk og psykisk umodne. Regjeringas forslag er en ny bestemmelse i barneloven, § 30 a, som sier at en avtale foreldre eller andre gjør på vegne av barn, ikke er bindende. Dette er en tydeliggjøring av norsk rett.

SV er glad for at det nå innføres en obligatorisk prøving av ekteskapsvilkårene som virkemiddel for å redusere antall tvangsekteskap. Dersom folkeregisteret avslår godkjenning, kan brudefolket klage til fylkesmannen. Fylkesmannen skal etter flertallet i komiteens mening gis søksmålskompetanse og myndighet til å reise sak om ekteskapet er gyldig, og andre offentlige instanser må ha mulighet for å be fylkesmannen vurdere å reise sak. Vi er også uenig i at andre offentlige instanser ikke skal ha opplysningsplikt ved mistanke om tvangsekteskap, bigami og giftemål som inngås med mindreårige, eller andre relevante brudd på denne loven.

SV vil peke på at de endringene som blir foreslått i ekteskapsloven, vil være til hjelp for dem som er sterke nok til å bære belastningen med eventuelt å miste kontakten med familien. Regjeringas foreslåtte endringer har derimot lite å tilby dem som har et sterkt sosialt press om så-kalt arrangerte ekteskap, og som ikke kan bære tap av fa-miliekontakt. Det er i denne sammenheng nærmest et tvangsekteskap.

Jeg vil henvise til behandlinga av Dokument nr. 8:50 for 2001-2002 hvor SV sa følgende: at vigsel kun skulle utføres av notarius publicus med utgangspunkt i borgerlig vigsel. De som ønsker religiøse seremonier knyttet til ekteskapsinngåelse, arrangerer dette i tillegg. Selv om SV sa det ved behandlinga av Dokument nr. 8:50, kommer vi ikke til å stemme imot de foreslåtte endringene, men vil presisere at de endringene som nå godkjenner vigselsrett for seremoniledere eller livssynssamfunn, også må gjelde for partnerskapsloven. Det har kommet innspill fra Human-Etisk Forbund, som sier de har søkt om anledning til å forestå partnerskapsinngåelse. Det bør være en naturlig konsekvens av den endringen vi nå gjør i ekteskapsloven, og jeg forventer at det nå kommer et forslag fra statsråden om en slik endring i partnerskapsloven. Men jeg er selvfølgelig fullt klar over at vi i dag behandler ekteskapsloven.

May Britt Vihovde (V): Venstre er ikkje med i komiteen. Difor vil eg koma med nokre synspunkt på denne saka som ligg føre her i dag.

Venstre sluttar seg til komiteen si innstilling i saka. Vi er glade for at Regjeringa følgjer opp handlingsplanen mot tvangsekteskap, og vi deler fleirtalet sitt syn på definisjon av og avgrensing mot arrangerte ekteskap. Det er klart at det kan vera uklare overgangar, men som lovgivar må vi trekkja ei klar grense. Framstegspartiet gjer etter vårt syn ikkje det.

Vi er også nøgde med at livssynsorganisasjonar får same rett som trussamfunn til å utføra vigslar, gitt dagens ekteskapslov elles.

Når det er sagt, er Venstre tilhengar av ei sams juridisk inngåing av ekteskap og partnarskap, til erstatning for den kyrkjelege vigsel. Dermed ville det bli opp til det enkelte trus- og livssynssamfunn å avgjera eventuelle eigne markeringar og seremoniar.

Human-Etisk Forbund har òg søkt om partnarskapsinngåing. No er ikkje dette tema i dag, men ut frå Venstre sitt prinsipielle syn, ser vi ikkje heilt behovet for dette. Vi meiner at partnarskapslova bør tuftast på det prinsipp som i dag gjeld for ekteskapslova, ikkje omvendt. Inngåing av partnarskap har ei sivil styresmakt ansvaret for, men det er ikkje noko i vegen for at trus- og livssynssamfunn kan arrangera eigne seremoniar i tillegg.

Venstre sluttar seg til Regjeringa og fleirtalet i synet på fylkesmannen sitt høve til å reisa sak, med dei merknader om varsemd i praktiseringa som er gitt. Venstre vil dermed òg stemma for § 16a.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter de ulike forslagene til endringer i ekteskapsloven og barneloven. Regjeringen forsøker med dette bl.a. å forhindre tvangsekteskap gjennom forskjellige innfallsvinkler. Tvangsekteskap er allerede forbudt, noe som ble tydeliggjort gjennom en endring i straffeloven som trådte i kraft 1. september i år.

Stadig flere trossamfunn av ulik religiøs, kulturell, etnisk og språklig bakgrunn ønsker å utføre vigsler, og får rett til dette. En obligatorisk offentlig prøving av ekteskapsvilkårene vil føre til bedre kontroll og mer ensartet håndtering av slike saker. Vigsler foretatt i Norge uten at prøving er gjort av folkeregisteret, vil dermed ikke være gyldige. Vigsler kan med endringene konsentrere seg fullt og helt om de seremonielle og religiøse sidene ved vigselen. Den foreslåtte endringen vil trolig føre til at færre ekteskap inngås i strid med reglene, og vil også kunne bidra positivt i kampen mot tvangsekteskap.

Det er ikke lov for foreldre å inngå avtaler om at mindreårige barn skal inngå ekteskap. Den nye bestemmelsen i barneloven om at en avtale om ekteskap på vegne av et barn ikke er bindende, er kun en tydeliggjøring av gjeldende norsk rett. Jeg tror likevel at endringen vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med å opplyse miljøer der dette forekommer. Regjeringen har foreslått at fylkesmannen skal gis kompetanse til å reise sak om et ekteskap består eller ikke består, f.eks. ved spørsmål om det foreligger bigami, eller om et ekteskap inngått i utlandet strider mot norsk rettsfølelse, f.eks. på grunn av lav ekteskapsalder. Fylkesmannen får også hjemmel til å reise sak ved mulig tvangsekteskap. Jeg har notert meg at komiteen er enig i at bestemmelsen må brukes med varsomhet. Departementet vil utrede nærmere hvorvidt fylkesmannen på en annen og enklere måte enn ved søksmål kan hjelpe noen ut av et tvangsekteskap.

Jeg registrerer også at komiteens flertall uttaler at kompetansen til å reise sak om ugyldighet ikke skal gjøres avhengig av at en eller begge partene ønsker det. Jeg er ikke uenig i dette prinsippet, men mener likevel at utgangspunktet i sak om tvangsekteskap bør være at søksmål reises i forståelse med partene. Den som har vært utsatt for tvangen, vil rent faktisk ha stor innvirkning på utfallet av saken. I mange tilfeller kan det være vanskelig å få saken tilstrekkelig opplyst dersom ikke vedkommende ønsker at fylkesmannen skal gå til sak. Formålet med at fylkesmannen skal ha mulighet til å reise sak i tvangsekteskapstilfellene, er først og fremst hensynet til den som har vært utsatt for tvangen.

Jeg har også merket meg at komiteens flertall ber departementet se på andre formuleringer av intensjonene i Innst. O. nr. 132 for 2002-2003, som skal ivareta både hensynet til muslimske kvinners rett til skilsmisse og hensynet til ekteskapet som for mange er en livslang forpliktelse mellom to parter. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan denne anmodningen best kan følges opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

May Hansen (SV): En av de sakene jeg var inne på i mitt innlegg, er at Human-Etisk Forbund har søkt om anledning til å forestå partnerskapsinngåelse. Jeg utfordret statsråden noe i mitt innlegg, men jeg syns ikke hun tok opp dette i sitt innlegg. Selv om vi ikke behandler partnerskapsloven nå, er jo dette et spørsmål som er ganske aktuelt.

Jeg vil signalisere at SV kommer til å fremme et forslag om at partnerskapsloven endres i tråd med ekteskapsloven, men kanskje vi slipper å fremme det forslaget hvis statsråden har et positivt svar.

Statsråd Laila Dåvøy: Poenget i denne saken, som gjelder ekteskapsloven, er å likestille livsynssamfunn med registrerte trossamfunn. Det har faktisk ikke vært meningen å endre partnerskapsloven, som representanten Hansen var inne på.

Det er slik i dag at heller ikke andre trossamfunn har denne retten når det gjelder partnerskapsregistrering. Det er kun hos Notarius Publicus det kan registreres partnerskap. Human-Etisk Forbund søkte i 1997 om en avgrenset vigselskompetanse og partnerskapsregistrering. De fikk den gang avslag. Så søkte de i 1999. I forbindelse med høringen av denne saken har de gitt uttrykk for at de ønsker å få retten til registrering av partnerskap.

Det har ikke vært planlagt å ta dette i denne omgang. Dessuten vil det være en mye større sak, den vil være omfattende fordi vi har mange vigslere i dette landet. Så vidt jeg vet – og jeg har undersøkt i departementet – er det kun Human-Etisk Forbund som har søkt om dette, og ingen andre. Det er kanskje litt lite å gå til en stor lovendring på bakgrunn av én organisasjons ønske.

Karin S. Woldseth (FrP): Vi hørte statsråden si at denne lovendringen er for å hindre tvangsekteskap, i tillegg til at det er forbudt gjennom straffeloven å tvinge noen til å gifte seg mot sin vilje. Likevel velger Regjeringen og regjeringspartiene, og flertallet for så vidt også, ikke å nyansere, men altså å inkludere arrangerte ekteskap i disse lovparagrafene og forskriftene. Kan statsråden da garantere meg at ingen ungdommer må gifte seg mot sin vilje i Norge?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg tror Stortinget og Regjeringen er helt enige i at vi skal bekjempe tvangsekteskap, og vi gjør det med ytterlige nye innfallsvinkler også i dag. Det er slik at verken Regjeringen eller flertallet i Stortinget har sagt at arrangerte ekteskap skal være forbudt. I de miljøene der man har arrangerte ekteskap, ser man klart forskjell på dette og det vi kaller tvangsekteskap. Mange innvandrermiljøer jobber også, det vet vi i dag, meget aktivt mot tvangsekteskap. Eirin Faldet var også inne på at det viktige for oss må være at det er en valgmulighet, at man faktisk har lov til å si nei. Det må vi forsikre oss om skjer.

Ellers vil jeg nevne at vi selvfølgelig kommer til å følge utviklingen nøye fra departementets side. Det er viktig at vi følger med, og at vi ser at det som er Stortingets intensjon med denne loven, faktisk blir fulgt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.