Morten Lund (Sp) (ordfører for saken): Lov om finansiell sikkerhetsstillelse er Regjeringens forslag til gjennomføring av EU-direktivet om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i norsk rett.
En enstemmig komite støtter Regjeringens valg av gjennomføringsmåte med en egen spesiallov. Komiteen har påpekt at en slik lovteknisk løsning kan skape uklarheter, særlig dersom den blir valgt i mange tilfeller.
En slik mulig uklarhet er påpekt i brev av 30. januar i år fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen til justiskomiteen, som for tiden har endringer i panteloven til behandling. Finanskomiteen har fått kopi av dette brev etter at innstillingen vår er avgitt. Jeg anser det slik at finansministerens brev til finanskomiteen datert 20. januar i år gir en tilstrekkelig avklaring på at et legalpant ikke vil gripe inn i sikkerhetsrettigheter som etableres med grunnlag i lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Jeg viser til svar på spørsmål 1 i nevnte brev fra finansministeren.
Komiteen støtter de valg departementet har gjort når direktivets minimumsregler på enkelte punkt er fraveket. Nevnt spesielt er at egne aksjer ikke er unntatt fra de finansielle instrumentene som kan stilles som finansiell sikkerhet, videre at lovens virksomhetsområde er utvidet i forhold til direktivet ved at avtale mellom et finansielt foretak og et ordinært aksjeselskap omfattes, og at selskap regnes som finansiell institusjon når de driver en type virksomhet som medfører utstrakt bruk av finansiell sikkerhetsstillelse over landegrensene.
Komiteen har merket seg at Sverige, Danmark og Finland har valgt å utvide virkeområdet ytterligere, slik at også fysiske personer kan være en avtalepart. En slik utvidelse med tanke på tilsvarende regler som nabolandene regner jeg med at departementet vil vurdere.
Loven og direktivet har som formål bl.a. å avklare en usikker rettstilstand og skape bedre forutberegnelighet. Sikkerhetshaver skal få en bedre beskyttelse i tilfelle betalingsproblemer oppstår. På sikt skal dette føre til at risiko reduseres, og at tilgangen på risikokapital blir bedre og til lågere kostnad. Det er positivt.
Jeg ønsker at det med de samme siktemål foretas en bredere lovgjennomgang for å gjøre det tryggere og mindre uforutsigbart å bidra med risikokapital til næringslivet. Behovet for en slik lovgjennomgang ser vi tydelig. Tallet på private aksjeeiere på Oslo Børs er redusert med 30 000 på et par år. Det er et tydelig uttrykk for at småaksjonærene er blitt skremt av uforutsigbarhet og høg risiko.
Situasjonen for de tvangsinnløste aksjonærene i Aker Kværner-systemet er et trist eksempel. De aller fleste av dem er små og opplever bl.a. at de aksjene de har fått pant i etter å ha vunnet i retten, er blitt gjort stemmerettsløse av pantegiver mens en anke venter på å bli behandlet. Det vil medføre at verdien av pantet er redusert.
Det er sterkt ønskelig at Regjeringen tar initiativ til å få på plass de endringer i lovverket som den pågående konflikten har vist mangler. Finansministeren har i sitt brev, som allerede nevnt, pekt på at det er den alminnelige pantelovgivningen som er det rette sted. Jeg oppfatter det slik at den loven vi vedtar i dag, ikke er til hinder for å bedre minoritetsaksjonærenes situasjon i forhold til en stor eier og i forhold til de dominerende kreditorene.
Det må gå an å forbedre lovverket uten at EU pålegger oss det. Jeg forventer at Regjeringen gir et signal om at dette vil skje.
De siste synspunktene, om å få en lovgjennomgang, støttes også av SV og Kystpartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 303)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om finansiell sikkerhetsstillelse
§ 1 Virkeområde
og formål
Lovens formål er å styrke
det finansielle markedet og ivareta hensynet til finansiell
stabilitet ved å bidra til sikker, ordnet og effektiv finansiell
sikkerhetsstillelse.
Loven gjelder avtaler om finansiell
sikkerhetsstillelse.
Loven kommer til anvendelse når både
sikkerhetsstiller og sikkerhetshaver tilhører en av følgende
kategorier:
a) offentlige myndigheter, herunder
myndigheter som er ansvarlig for eller
medvirker til forvaltning av offentlig gjeld eller fører
konti for kunder,
b) sentralbanker, Den Europeiske Sentralbank, Den Internasjonale
Betalingsbank, Det internasjonale Valutafond, Den Europeiske
Investeringsbank, Den internasjonale bank for gjenoppbygging og
utvikling, Det internasjonale finansieringsinstitutt, Den interamerikanske
utviklingsbank, Den asiatiske utviklingsbank, Den afrikanske
utviklingsbank, Europarådets bosettingsfond, Den nordiske
investeringsbank, Den karibiske utviklingsbank, Den europeiske bank
for gjenoppbygging og utvikling, Det europeiske investeringsfond
og Det interamerikanske investeringsselskap,
c) finansinstitusjoner, pensjonskasser, verdipapirforetak,
verdipapirfond og forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
d) avregningssentraler og sentrale motparter, oppgjørssentraler
og lignende lovregulerte institusjoner som handler med finansielle
instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet
ledd nr. 4 til 8, eller juridiske personer som handler
i egenskap av formuesforvalter eller etter fullmakt
fra en eller flere personer, for eksempel
tillitsmenn for obligasjonseiere i obligasjonsmarkedet eller
spesialforetak opprettet i forbindelse med verdipapirisering.
Loven kommer også til anvendelse
på avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse
som er inngått mellom enhver juridisk person
og en institusjon som nevnt i tredje ledd.
Kongen kan bestemme at
loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan
Mayen.
§ 2 Definisjoner
mv.
I denne lov menes med:
a) avtale om finansiell
sikkerhetsstillelse: avtale om overdragelse av eiendomsrett til
finansiell sikkerhet, herunder gjenkjøpsavtale,
og avtale om pantsettelse av finansiell sikkerhet,
med det formål å sikre oppfyllelsen av finansielle
forpliktelser,
b) finansiell forpliktelse: forpliktelse
som omfattes av avtalen om finansiell sikkerhetsstillelse,
og som gir rett til kontant avregning eller levering av
finansielle instrumenter,
c) finansiell sikkerhet: kontante innskudd
og finansielle instrumenter,
d) kontante innskudd: innskudd i kredittinstitusjon
og lignende kontante fordringer i enhver valuta, herunder pengemarkedsinnskudd,
e) sikkerhetsstiller: den som overdrar eller pantsetter
finansiell sikkerhet til sikkerhet for finansielle
forpliktelser,
f) sikkerhetshaver: den som erverver eiendomsrett til eller
panterett i finansiell sikkerhet til sikkerhet
for finansielle forpliktelser.
Etter denne lov anses sikkerhet ikke
som stilt før rettsvern er etablert.
§ 3 Overdragelse
av eiendomsrett
Det er adgang til å avtale finansiell
sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett til finansiell
sikkerhet.
§ 4 Bruksrett
til pantsatt finansiell sikkerhet
Det kan avtales at sikkerhetshaver skal ha
bruksrett til stilt finansiell sikkerhet. Avtalen
kan gi rett til utlån, pantsettelse, salg eller
annen gjenbruk av sikkerheten.
Ved å utøve bruksrett
får sikkerhetshaver en plikt til å overføre
tilsvarende sikkerhet til sikkerhetsstiller senest på forfallstidspunktet
for sikkerhetsstillers finansielle forpliktelser. Det kan avtales
at plikten til å overføre tilsvarende sikkerhet
kan oppfylles på annen måte, herunder ved at verdien
av den tilsvarende sikkerhet i de finansielle forpliktelser motregnes.
Sikkerhetshaver bevarer det opprinnelige rettsvern i forhold til
tilsvarende sikkerhet som er overført i samsvar med første
punktum.
Med tilsvarende sikkerhet menes:
a) når sikkerheten består
av kontant innskudd: betaling av samme beløp i samme valuta,
og
b) når sikkerheten består av finansielle
instrumenter: finansielle instrumenter som er en del av samme utstedelse eller
klasse, som er utstedt på samme nominelle beløp
og i samme valuta og som ellers er av samme beskaffenhet som sikkerheten, eller
andre aktiva dersom avtalen gir rett til å overføre
slike ved en hendelse som påvirker de aktuelle finansielle
instrumentene.
§ 5 Felles
gjeldsforfølgning
Avtale om finansiell sikkerhetsstillelse
kan inngås, finansiell sikkerhet kan
stilles, og finansiell forpliktelse kan oppstå frem
til tidspunktet for åpning av felles gjeldsforfølgning
mot sikkerhetsstilleren. Er avtale inngått, sikkerhet stilt eller
finansiell forpliktelse oppstått på dagen
for, men etter tidspunktet for åpning av felles gjeldsforfølgning,
står avtalen, sikkerhetsstillelsen eller kravet
seg i forhold til fellesforfølgningen dersom sikkerhetshaveren
var i aktsom god tro med hensyn til at fellesforfølgning
var åpnet.
En sikkerhetsstillelse kan ikke omstøtes
alene på det grunnlag at den er stilt for en finansiell
forpliktelse som allerede er pådratt.
Med felles gjeldsforfølgning menes
gjeldsforhandling etter konkursloven, konkurs og offentlig
administrasjon.
§ 6 Sluttavregning
Finansielle forpliktelser som omfattes av en
avtale om finansiell sikkerhetsstillelse kan
sluttavregnes på de vilkår som følger
av skriftlig avtale mellom partene. Avtale om sluttavregning
kan gjøres gjeldende uten hinder av dekningsloven §§ 7-3
og 8-1 eller gjeldsbrevloven § 26.
Med sluttavregning menes at partenes forpliktelser ved
inntreden av en på forhånd avtalt situasjon
fastsettes til pengekrav i henhold til avtalte kriterier, og gjøres
opp ved motregning. Den part som skylder det største
beløpet plikter å betale en nettosum svarende
til differansen mellom partenes forpliktelser til den
annen part.
§ 7 Fullbyrdelse
av krav
Stilt finansiell sikkerhet
kan realiseres på den måte og på de vilkår
som følger av skriftlig avtale mellom partene.
Foreligger det ikke
skriftlig avtale om realisasjon, gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven,
konkursloven og panteloven.
§ 8 Kommersielt
rimelige vilkår
Realisasjon, verdifastsettelse av finansiell
sikkerhet, samt beregning av finansielle forpliktelser skal skje
på kommersielt rimelige vilkår.
§ 9 Lovvalg
For finansiell sikkerhet
i form av registrerte finansielle instrumenter reguleres ethvert
spørsmål om sikkerhetens rettslige karakter
og de virkninger som kan utledes herav, forholdet til tredjepersoner,
herunder sikkerhetsstillerens konkursbo, og realisasjon av sikkerheten,
av retten i staten hvor den relevante kontoen føres.
Det skal ikke tas hensyn til lovvalgsregler om tilbakevisning eller viderehenvisning.
§ 10 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsregler.
§ 11 Endringer
i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
For finansiell sikkerhetsstillelse
kan det inngås skriftlig avtale om realisasjon, jf. lov
om finansiell sikkerhetsstillelse § 7.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.