Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til Kristeleg Folkeparti og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [18:40:38] (ordførar for saka): Ved behandlinga av St.meld. nr. 40 for 2002-2003, Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, bad eit fleirtal i denne salen – Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti – om at Regjeringa måtte komme tilbake til Stortinget med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne. I Ot.prp. nr. 87 for 2004-2005 følgjer Regjeringa opp denne bestillinga på ein god måte.

For Kristeleg Folkeparti er det gledeleg at Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i eit valår vel å snu og bli med oss i denne saka. Det er altså ein samla komite som stiller seg bak odelstingsproposisjonen som sikrar personar med nedsett funksjonsevne endå betre brukarmedverknad. Dagen i dag er derfor gledeleg og ein viktig milepæl i kampen for eit samfunn som ikkje stengjer nokon ute.

Komiteen ønskjer at menneske med nedsett funksjonsevne skal sikrast open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for dei. Dette gjeld m.a. tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne og tenester for menneske med nedsett funksjonsevne.

Det har lenge vore eit ønske frå organisasjonar for funksjonshemma om lovfesting av kommunale råd på linje med eldreråd. Svara frå organisasjonane i høyringane i samband med St.meld. nr. 40 var veldig tydelege med omsyn til eit ønske om lovfesting. Om lag halvparten av kommunane og fylkeskommunane har i dag oppretta slike råd for funksjonshemma, og erfaringane derifrå har vore veldig positive.

Komiteen viser vidare i innstillinga til at ei lovfesting av kommunale råd er i tråd med FNs standardreglar for like vilkår for funksjonshemma og dei forslaga som ligg føre til konvensjonen om rettane til funksjonshemma. Komiteen er oppteken av at interessene til dei ulike gruppene med menneske med nedsett funksjonsevne må ivaretakast utan at ein er avhengig av sterke pressgrupper, som berre tek vare på interessene til nokre få. Ved å lovfeste brukarmedverknaden i kommunale råd meiner komiteen at den reelle medverknaden i avgjerder som har konsekvensar for dei, vil bli betydeleg styrkt.

Det viktige for komiteen i behandlinga av denne saka har vore eit krav om at brukarmedverknad skal vere ei formalisert ordning. Komiteen understrekar likevel at hovudregelen skal vere at kvar kommune har eit kommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne.

Komiteen meiner at det bør vere høve til å velje interkommunale løysingar. Komiteen vil likevel peike på at det bør vere kommunale løysingar der det er mogleg å få til dette. Komiteen har også sagt veldig tydeleg at dei ser felles ordningar med fylkeskommunane som lite aktuelt.

Komiteen sitt fleirtal, alle utanom Framstegspartiet, understrekar at for å sikre at funksjonshemma får medverknad i saker som gjeld deira gruppe, skal det opprettast eigne råd for personar med nedsett funksjonsevne. Råd for eldre er alt lovfesta og etablert som eit talerør for dei eldre i kommunane. Desse råda har derfor eit anna fokus enn eit råd for personar med nedsett funksjonsevne. Fleirtalet meiner derfor at felles råd for funksjonshemma og eldre ikkje er ei ønskjeleg løysing, men noko som skal nyttast berre i reine unntakshøve. Framstegspartiet er imot heile § 4, men eg reknar med at partiet sjølv gjer greie for det.

Komiteen støttar vidare dei vurderingane som kjem fram i proposisjonen som er knytte til utgangspunktet for val av representantar frå organisasjonane, og meiner at det er avgjerande at samansetjinga av kommunale råd er med på å støtte opp om formålet med denne lova.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:44:57]: Først må jeg få lov til å si at dette faktisk er en gledens dag. Fremskrittspartiet har jobbet i flere år for å få på plass prinsippet om lovfestede råd for funksjonshemmede ute i kommunene, og nå endelig i dag faller dette på plass.

Det er en langvarig kamp som har vært ført. Organisasjonene har stått bak dette gang på gang, uten at man har klart å komme fram til en spesiell ordning, som vi her har fått på bordet.

Det som ligger til behandling nå, er en oppfølging av den avtalen som Fremskrittspartiet hadde med regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2002-2003, Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Jeg vil gi Regjeringen ros for raskt å komme tilbake med en god proposisjon, slik at vi allerede nå i dag kan vedta en lovfesting av disse rådene og få det på plass.

Saksordføreren var inne på at det var en merknad om eldreråd og kommunale råd som Fremskrittspartiet ikke er med på, og det er helt riktig. Det er ikke fordi vi er uenige i det som står der, men vi er veldig redde for at det fort kan bli en sammenblanding, i og med at vi har fått en paragraf som i spesielle tilfeller kan åpne for at kommunale råd for funksjonshemmede kan være det samme som eldreråd, at det altså blir en sammenblanding. Det er noe som bl.a. organisasjonene er veldig redde for, særlig når vi ser på sammensetning og på behandling av forskjellige typer saker. Det har man lagt inn i denne loven som § 4, som åpner for nettopp dette. Det er det som er bakgrunnen for at vi ikke er med på den merknaden. Vi ønsker å stemme imot § 4, fordi eldrerådene er lovfestet i en annen lov, med et annet regelverk og et annet innhold enn det vi skal behandle her. Derfor ønsker vi å stemme imot § 4, slik at man ikke skal få den sammenblandingen av disse to forskjellige rådene.

Jeg må også bare si at jeg er veldig glad for og veldig fornøyd med at både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har snudd i denne saken og nå går inn for det samme.

Det var jo interessant å lese bl.a. det som framkommer i Innst. S. nr. 162 for 2003-2004, dvs. innstillingen i forbindelse med St.meld. nr. 40. Jeg vil sitere derfra:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at lovfesting av krav om brukermedvirkning er riktig. Med bakgrunn i at norske kommuner er svært ulike både med hensyn til geografisk størrelse, folketall og organiseringsform, mener disse medlemmer at det vil være fornuftig å overlate til den enkelte kommune å bestemme hvordan en slik lovpålagt brukermedvirkning best kan ivaretas.»

Det er gledelig at man har tatt til fornuft i denne saken. Man snur, og det må jeg bare si at det skal man ha ære for. Det er faktisk fullt lovlig, og det er fornuftig, og vi sier hjertelig velkommen til den noe fornuftige løsning med lovfestede kommunale råd for funksjonshemmede. Så håper jeg også at man kan ta til fornuft på ett punkt til før man går til votering i denne salen, ved at man stemmer imot § 4, så slipper vi sammenblanding av kommunale råd for funksjonshemmede og eldrerådene. Jeg frykter at vi i framtiden vil få rimelig mye av klager på akkurat den biten og mye rot ute med det, så jeg håper man stemmer imot § 4.

Presidenten: Presidenten vil seie at fornufta er vel jamt fordelt, anten ein stemmer for eller imot ei innstilling i Stortinget.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:48:26]: Muligens, president.

Ola D. Gløtvold (Sp) [18:48:44]: Det er gledelig at vi i dag kan bidra til at vi får råd for funksjonshemmede i kommuner og fylkeskommuner. Dette er i tråd med det som startet med arbeidet i det såkalte Manneråk-utvalget og ble lagt fram i den innstillingen som heter Fra bruker til borger. Videre ble det også omtalt i forbindelse med stortingssaken, St.meld. nr. 40 for 2002-2003, Nedbygging av funskjonshemmende barrierer.

Det som det har vært en del diskusjon omkring, er om det skal være felles råd for funksjonshemmede og eldre. Eldreråd er jo lovfestet, og nå blir også råd for funksjonshemmede lovfestet, og spørsmålet er om man kan slå sammen disse rådene. Det er det jeg har noen merknader til.

Jeg synes at i små kommuner må det være mulig, men det må da være slik at de som er brukere her, og de gruppene det gjelder, er enige om at begge gruppers synspunkter og interesser blir godt ivaretatt. Disse rådene skal jo kunne være noe mer enn bare å komme med uttalelser i enkeltsaker. Det står jo også nevnt fra departementets side at en skal kunne fremme uttalelser og råd i alle de saker som gjelder funksjonshemmede og/eller eldre.

Jeg må bare si at når vi har gått inn for felles råd, er det ut fra at en del kommuner er så små at det kanskje vil være hensiktsmessig å ha felles råd. Men i fylkessammenheng synes dette lite aktuelt. Det er også lite aktuelt, etter min mening, å åpne for at det kan være interfylkeskommunale råd. Det bør være ett råd i hvert fylke.

Det er først og fremst disse tingene som har vært diskutable i denne saken og i innstillingen – noe som det også ble gjort rede for av representanten Nesvik – i og med at Fremskrittspartiet stemmer imot § 4. Vi har valgt ikke å gjøre det. Jeg synes at det er riktig at kommunene får en viss fleksibilitet og mulighet til å finne en tilpasset ordning som passer for kommunen, og som passer for brukerne, med sterk innvirkning fra dem, og at en da kan ha ett felles råd.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, sjå side 1006)