Etter at det var ringt til votering i 5 minutter,
uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ett forslag,
forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 17. juni 2005
nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven)
Presidenten: Presidenten vil starte med å ta opp
forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov
17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2-2 andre ledd oppheves.
Nåværende tredje
ledd blir andre ledd.
§§ 14-16 til 14-20 oppheves.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 43 mot 35 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.30.14)Videre var innstilt:
I
§ 1-1 bokstav e skal lyde:
§ 1-2 tredje
ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift
om og i hvilken utstrekning bestemmelsene i kapittel 14, 15, 16
og 17 skal gjelde for arbeidstakere som omfattes av lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. eller som er embetsmenn.
§ 4-1 første
ledd skal lyde:
(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten
skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet
vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke
på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet,
helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres
i samsvar med utviklingen i samfunnet.
§ 4-4 første
ledd skal lyde:
(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som
bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy,
stråling o.l. skal være fullt forsvarlig
ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.
§ 10-4 andre
til fjerde ledd skal lyde:
(2) For beredskapstjeneste
o.l. der tjenesten helt eller i det vesentlige består
i at arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsstedet
for i påkommende tilfeller å yte arbeid, kan arbeidstiden
forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke
med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i
løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstiden må ikke
overstige 48 timer i løpet av sju dager.
(3) For passiv tjeneste
der arbeidstakeren, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige
avbrytelser, er fritatt for arbeid og plikt til å vise
aktpågivenhet, kan Arbeidstilsynet samtykke i en arbeidstid
på inntil 13 timer i løpet av 24 timer og inntil
48 timer i løpet av sju dager.
(4) Dersom arbeidstakeren
må oppholde seg i sitt hjem for i påkommende tilfeller å yte
arbeid, skal som hovedregel minst 1/5 av hjemmevakten regnes
med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver
og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale
kan skriftlig avtale at en mindre andel av hjemmevakten
skal regnes med i den alminnelige arbeidstid eller at
hjemmevakt ikke skal regnes med. Arbeidstilsynet kan etter
krav fra arbeidsgiver eller
arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette annen beregningsmåte
dersom det ikke er inngått avtale etter
annet punktum og beregningen av arbeidstiden etter første
punktum vil virke åpenbart urimelig.
Nåværende tredje
og fjerde ledd blir nytt femte og sjette ledd.
§ 10-5 skal lyde:
§ 10-5 Gjennomsnittsberegning
av den alminnelige arbeidstid
(1) Arbeidsgiver
og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid
kan ordnes slik at den i løpet av en periode
på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke
blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger ni timer
i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet
av sju dager.
(2) Arbeidsgiver
og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale
kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnesslik at den i løpet av en periode
på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir
lenger enn foreskrevet i § 10–4, men slik at den
samlede arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet
av 24 timer eller 54 timer i løpet av sju dager.
Lengre arbeidstid enn foreskrevet i § 10-4 må ikke
benyttes mer enn seks uker i sammenheng.
(3) Arbeidstilsynet kan
samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en
periode på høyst
26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet
i § 10–4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke
overstiger 13 timer i løpet av 24 timer eller
48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer
kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte
uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse,
skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes
tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til
arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal
ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet
til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 10-6 skal lyde:
§ 10-6 Overtid
(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke
gjennomføres uten at det foreligger
et særlig og tidsavgrenset behov for det.
(2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker
ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det
overskytende som overtidsarbeid.
(3) Før arbeid som nevnt i denne paragraf
iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte
nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte.
(4) Overtidsarbeidet må ikke
overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire
sammenhengende uker og 200 timer innenfor en
periode på 52 uker.
(5) Arbeidsgiver
og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale
kan for et tidsrom på inntil 12 uker skriftlig avtale overtidsarbeid
inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet
overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire
sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke
overstige 300 timer innenfor en periode
på 52 uker.
(6) Arbeidstilsynet kan etter
søknad i særlige tilfeller tillate samlet
overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og
200 timer i løpet av en periode på 26
uker. Referat fra drøftingene jf. tredje ledd
skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad
om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken
til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte
alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse
legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes
helse og velferd.
(7) Overtidsarbeid utover
rammen i fjerde ledd kan bare pålegges arbeidstakere
som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det.
(8) Samlet arbeidstid må ikke
overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller
48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer
i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en
periode på åtte
uker.
(9) Arbeidsgiver
og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale
kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer i løpet
av 24 timer og kan dessuten skriftlig
avtale at overtidsarbeid når det er nødvendig
for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser og hjemmevakter,
kan utføres i den arbeidsfrie perioden. Ved virksomhet
som ikke er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver
og arbeidstakernes representanter på samme vilkår
skriftlig avtale at overtidsarbeid kan foregå i
den arbeidsfrie perioden. Når det utføres arbeid etter
avtale som nevnt i dette ledd, skal arbeidstaker sikres tilsvarende
kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig,
annet passende vern.
(10) Arbeidstaker har rett til å bli
fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid
når vedkommende av helsemessige eller vektige
sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver
plikter også ellers å frita arbeidstaker
som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller
utføres av andre.
(11) For overtidsarbeid skal det betales et
tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende
arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være
minst 40 prosent.
(12) Arbeidsgiver
og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer
helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri
på et avtalt tidspunkt.
§ 10–8 første
ledd skal lyde:
(1) Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende
arbeidsfri i løpet av 24 timer. Likevel
kan det i den arbeidsfrie perioden muntlig avtales kortvarige arbeidsoppdrag
med den enkelte arbeidstaker når det brått oppstår fare
for alvorlig driftsforstyrrelse.
§ 10–8 tredje
ledd skal lyde:
(3) Arbeidsgiver
og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale
kan skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i første
og andre ledd. Slik avtale kan bare inngås
dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder
eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Den
daglige arbeidsfrie perioden kan ikke avtales kortere
enn 8 timer og den ukentlige arbeidsfrie perioden kan ikke
avtales kortere enn 28 timer.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 42 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.30.46)Videre var innstilt:
§ 10–12 andre
ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i dette
kapitlet kommer ikke til anvendelse for arbeidstakere
i særlig uavhengig stilling, med unntak av § 10–2
første, andre og fjerde ledd.
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Presidenten
har forstått det slik at Fremskrittspartiet
vil stemme for. – Det nikkes.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.31.20)Videre var innstilt:
§ 10–13 skal
lyde:
§ 10–13 Tvisteløsning
Tvist mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker om anvendelsen av bestemmelsene i § 10–2
andre, tredje og fjerde ledd og § 10–6 tiende ledd avgjøres av tvisteløsningsnemnda,
jf. § 17–2.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 42 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.31.47)Videre var innstilt:
§ 11–3 andre
ledd andre punktum skal lyde:
Arbeid mellom kl. 2100 og
kl. 2300 er nattarbeid og er ikke
tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig eller
det foreligger et særlig og tidsavgrenset
behov for nattarbeid.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
§ 14-2 niende ledd oppheves.
§ 14-9 skal lyde:
§ 14-9 Midlertidig
ansettelse
(1) Arbeidstaker skal
ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel
inngås:
a)når arbeidets karakter tilsier det
og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres
i virksomheten,
b)for arbeid
i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c)for praksisarbeid,
d)deltaker
i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid
med Aetat,
e)for idrettsutøvere,
idrettstrenere, dommere og andre ledere innen
den organiserte idretten.
(2) Departementet kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om midlertidig ansettelse for praksisarbeid og om hvilke typer arbeidsmarkedstiltak
som omfattes av første ledd bokstav
d.
(3) Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon
kan inngå tariffavtale
med en arbeidsgiver eller
en arbeidsgiverforening
om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en
nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk
arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med
idrett. Dersom tariffavtalen er bindende for et flertall av
arbeidstakerne innenfor en nærmere
angitt arbeidstakergruppe i virksomheten, kan arbeidsgiver
på samme vilkår inngå midlertidig arbeidsavtale
med andre arbeidstakere som skal utføre tilsvarende
arbeid.
(4) Arbeidstaker som har vært ansatt
i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel
om tidspunktet for fratreden senest en måned før
fratredelsestidspunktet. Dette gjelder likevel ikke
deltaker i arbeidsmarkedstiltak som omfattes av andre
ledd bokstav d. Varselet skal anses for å være
gitt når det er kommet fram til arbeidstakeren. Dersom
fristen ikke overholdes, kan arbeidsgiver ikke
kreve at arbeidstakeren fratrer før en måned etter
at varsel er gitt.
(5) Midlertidige arbeidsavtaler opphører
ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når
det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre
noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale.
For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig
ansatt i mer enn fire år kommer reglene om oppsigelse
av arbeidsforhold til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke
for arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første
ledd bokstav c, d og e.
§ 14-10 tredje ledd oppheves.
§ 14–12 tredje
ledd skal lyde:
(3) Ved innleie etter
denne paragraf gjelder reglene i § 14-9 femte ledd, andre
og tredje punktum tilsvarende.
I § 15-11 gjøres
følgende endringer:
Tredje ledd skal lyde:
(3) Retten til å fortsette
i stillingen gjelder ikke ved tvist om avskjed, oppsigelse
i prøvetiden, for innleid arbeidstaker eller
midlertidig ansatt. Etter krav fra arbeidstaker
kan retten likevel bestemme
at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig
avgjort.
Fjerde ledd oppheves.
Nåværende femte og sjette
ledd blir nytt fjerde og femte ledd.
§ 16-3 første ledd
andre punktum oppheves.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 42 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.32.28)Videre var innstilt:
§ 18-6 første
ledd skal lyde:
Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer
de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen
av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 med unntak av § 2-4, kapittel
3 til 8, kapittel 10 med unntak av §10-2 andre
til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd,
kapittel 11 samt §§ 14-5 til 14-8, 15-2
og 15-15.
II
I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter
og høyskoler gjøres følgende endringer:
§ 4-3 sjette ledd skal
lyde:
(6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med
at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven
kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende
så langt det passer. Departementet kan gi forskrift
med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme
overholdelse av denne paragraf.
§ 4-5 første
ledd skal lyde:
En student som får barn under studiene,
skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til
omsorg for barn. Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine
studier på tilsvarende nivå som
før permisjonen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1
til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.
§ 6-1 skal lyde:
Ved ansettelser m.m. ved institusjoner under
denne lov gjelder de alminnelige regler i arbeidsmiljøloven og
lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m., med
de særregler som følger av denne lov.
III
Loven trer i kraft 1. januar 2006.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen følge utviklingen rundt tvangsekteskapsproblematikken nøye
og komme tilbake til Stortinget høsten 2006 med
en egen sak om dette.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i utlendingsloven (beskyttelse
mot
tvangsekteskap og mishandling i ekteskap og vern av utenlandske
arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår mv.)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9 annet og nytt tredje
ledd skal lyde:
Arbeidstillatelse og oppholdstillatelse
for familieetablering kan nektes dersom det er sannsynlig at søkeren eller
dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller
grovt utnyttet. Tilsvarende gjelder særkullsbarn som søker
familiegjenforening med
forelder som har fått arbeidstillatelse eller
oppholdstillatelse
for familieetablering. Kongen kan gi nærmere regler om
bestemmelsens anvendelse i forskrift.
Arbeidstillatelse og oppholdstillatelse etter
første ledd kan nektes dersom referansepersonen etter
forespørsel ikke
samtykker i at søkeren gis tillatelse eller dersom
det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje.
Nåværende § 9
annet ledd blir nytt fjerde ledd.
Ny § 9 a skal lyde:
§ 9
a. Krav til intervju av referansepersonen i
Norge
Dersom arbeidstillatelse eller
oppholdstillatelse
søkes etter utlendingsloven § 9 med
grunnlag i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert
i utlandet etter at referansepersonen har vært
bosatt i Norge, kan tillatelse ikke innvilges
før referansepersonen har vendt tilbake til Norge
og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene,
med mindre
a) referansepersonen
var til intervju i Norge i anledning saken
før ekteskapet ble inngått, eller
b) søkeren har rett til innreise
uten visum.
Kongen kan fastsette unntak
fra første ledd i forskrift. Kongen kan også gi
nærmere regler i forskrift om fremgangsmåten
ved fremsettelse av søknad og om gjennomføringen
av slikt intervju som nevnt i første
ledd.
Overskriften til § 11
a skal lyde:
§ 11 a. Tilsyn med at vilkår
for tillatelser følges og tiltak ved
brudd på vilkårene
§ 11 a nytt tredje
og fjerde ledd skal lyde:
Dersom en arbeidsgiver
i forhold til sine utenlandske arbeidstakere
grovt eller gjentatte ganger bryter regler som skal verne
om arbeidstakeres lønns- eller arbeidsvilkår,
og som er gitt i eller i medhold av denne lov, kan Utlendingsdirektoratet
treffe vedtak om at det ikke skal innvilges arbeidstillatelse
for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver.
Vedtak etter denne bestemmelsen skal gjelde for to år.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder fastsette
at vedtak etter bestemmelsen skal gjelde for mindre
enn to år.
Vedtak etter
tredje ledd berører ikke retten
til oppholdstillatelse etter
kapittel 8.
Ny § 25 a skal lyde:
§ 25
a. Avslag på søknad om visum ved fare
for overgrep mot søkeren
Visum kan nektes dersom
det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn
vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.
Ny § 44 a skal lyde:
§ 44
a. Vandelskontroll i sak om familieetablering mv.
Politiet
kan som ledd i forberedelse av sak som nevnt i § 9 annet
ledd eller sak om familieetablering etter forskriftsbestemmelse
gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, benytte
vandelsopplysninger om referansepersonen eller den referansepersonen
har fått familieetablering med når søkeren
er referansepersonens særkullsbarn.
Dersom politiet
har vandelsopplysninger av betydning for om arbeidstillatelse eller
oppholdstillatelse
skal avslås, kan det gis en uttalelse om dette til det
organ som avgjør saken.
Kongen kan gi nærmere
regler i forskrift om hvilke vandelsopplysninger som skal
gis til det organ som avgjør saken, og om utformingen av
politiets uttalelse for øvrig.
Ny § 44 b skal lyde:
§ 44
b. Vandelskontroll i sak om visum
Dersom Utlendingsdirektoratet eller
Utlendingsnemnda finner at det er særlig grunn til å undersøke
referansepersonens vandel for å avgjøre om visum
skal nektes etter § 25 a, kan det innhentes uttalelse
fra politiet om forhold av betydning for å bedømme
dette.
Kongen kan gi nærmere
regler i forskrift om hvilke vandelsopplysninger som skal
gis til Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda etter
første ledd, og om utformingen av politiets uttalelse
for øvrig.
§ 57 første
ledd bokstav b skal lyde:
§ 58 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 58 fjerde ledd oppheves.
Nåværende § 5 femte
til åttende ledd blir fjerde til syvende ledd.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan bestemme at de enkelte bestemmelsene trer
i kraft til forskjellig tid.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet
har varslet at de her vil stemme for innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i utlendingsloven
(innkvartering ved søknad om asyl mv.)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 17 femte ledd oppheves. Nåværende
sjette ledd blir femte ledd.
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a Innkvartering
ved søknad om asyl
Utlending som søker
asyl, skal gis tilbud om innkvartering. Utlending som har fått
avslag på søknad om asyl, kan gis tilbud
om innkvartering i påvente av utreise.
Kongen kan ved forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om innkvarteringsordninger,
herunder bestemmelser om tildeling og bortfall av botilbud.
Forvaltningsloven §§ 24
og 25 om grunngiving og §§ 28 til 34
om klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak
om tildeling av botilbud og overføring til nytt innkvarteringssted.
Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke
for utlendingsmyndighetenes vedtak om kommunebosetting og bortfall
av botilbud.
Ny § 41 b skal lyde:
§ 41 b Tvangsfullbyrdelse
Utlendingsmyndighetenes
vedtak om overføring til nytt innkvarteringssted, kommunebosetting eller
bortfall av botilbud er særlig tvangsgrunnlag for fullbyrdelse etter
tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Ny § 41 c skal lyde:
§ 41 c Politiattest
Den som skal ansettes
i statlig asylmottak, skal legge fram tilfredsstillende politiattest.
Det kan også kreves politiattest fra andre
som utfører oppgaver for utlendingsmyndighetene, og som
har direkte kontakt med barn og unge som oppholder seg
i asylmottak.
Politiattesten skal vise
om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller
er dømt for brudd på straffeloven §§ 192,
193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller
204a der den fornærmede er under 18 år. Attesten
skal ikke være eldre enn
tre måneder.
Den som er ilagt forelegg eller
er dømt for overtredelse som nevnt i annet ledd er utelukket
fra å utføre arbeid i asylmottak eller
oppgaver som omhandlet i første ledd annet punktum.
Kongen kan gi utfyllende
forskrifter til bestemmelsen.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Også her har Fremskrittspartiet
varslet at de vil stemme for innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i introduksjonsloven
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning
og norskopplæring for nyankomne
innvandrere gjøres følgende endringer:
§ 2 første
ledd bokstav d skal lyde:
d) oppholds- eller arbeidstillatelse
som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven §§ 9
og 8 annet ledd. For å være omfattet
av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som
nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt
i en kommune i mer enn fem år før det søkes om
familiegjenforening.
§ 3 tredje ledd
skal lyde:
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til
nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse
i henhold til utlendingsloven §§ 9 og 8 annet
ledd som er familiemedlemmer til andre
enn personer nevnt i § 2, til nyankommet utlending over
55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første
ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i § 2 som er
bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom
utlendingsmyndighetene og kommunen.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Endringen i introduksjonsloven § 2
får virkning for nyankommet utlending som får
innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse etter
at loven har trådt i kraft. Den får også virkning
for utlending som er innvilget slik tillatelse før loven
har trådt i kraft dersom bosetting i en kommune først
skjer etter ikrafttredelsen. Dersom tidspunktet for bosetting
i en kommune er ukjent, gjelder tidspunktet for registrering i folkeregisteret.
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til
nyankommet utlending over 18 år som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse
som familiemedlem til person nevnt i § 2 første
ledd bokstav c første alternativ dersom vedkommende ikke
har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter
introduksjonsloven § 2.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.34.41)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om opphevelse av lov 17. juni 2005
nr. 103 om
statens embets- og tjenestemenn mv.
I
Lov 17. juni 2005 nr. 103 om statens
embets- og tjenestemenn oppheves.
II
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. endres slik:
§ 10 nr. 5 skal lyde:
For øvrig gjelder arbeidsmiljøloven §§ 15-8
og 15-9.
§ 12 tredje
punktum skal lyde:
Med dette gjøres ingen endring
i plikten til å motta forflytninger etter utenrikstjenesteloven § 9 eller
i plikten til å la seg disponere mv. i forsvarspersonelloven § 7.
§ 19 nr. 4 første
punktum skal lyde:
For søksmål gjelder domstolloven og tvistemålsloven, med
de særregler som følger av denne paragraf og arbeidsmiljøloven §§ 17-1
fjerde ledd, 17- 6 og 17-7.
§ 19 nr. 7 skal lyde:
Arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14 tredje
og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Ved søksmål
i forbindelse med virksomhetsoverdragelse gjelder ikke arbeidsmiljøloven § 15-12
første ledd annet punktum og § 16-4
tredje ledd for embets- og tjenestemenn.
III
Loven gjelder fra 1. januar 2006.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 42 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.35.34)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet. Presidenten antar at de samme partier som
stemte imot innstillingen, også vil stemme imot lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 42
mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.36.34)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.