Sak nr. 3

Meld feil

Innstilling fra næringskomiteen om lov om reindrift (reindriftsloven)

Talere

Arne L. Haugen (A) Hovedinnlegg [16:42:46] Hovedinnlegg
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) Hovedinnlegg [16:48:17] Hovedinnlegg
Petter Løvik (H) Hovedinnlegg [16:54:00] Hovedinnlegg
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) Hovedinnlegg [16:56:44] Hovedinnlegg
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) Hovedinnlegg [17:01:57] Hovedinnlegg
Statsråd Terje Riis-Johansen Hovedinnlegg [17:04:39] Hovedinnlegg
- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) Replikk [17:10:03] Replikk
- Statsråd Terje Riis-Johansen Replikk [17:11:05] Replikk
- Petter Løvik (H) Replikk [17:12:11] Replikk
- Statsråd Terje Riis-Johansen Replikk [17:13:26] Replikk
Lars Peder Brekk (Sp) Hovedinnlegg [17:15:06] Hovedinnlegg
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) Hovedinnlegg [17:18:18] Hovedinnlegg
Arne L. Haugen (A) Hovedinnlegg [17:21:28] Hovedinnlegg

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten også foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne L. Haugen (A) [16:42:46] (ordfører for saken):Jeg er glad for at regjeringen vår har prioritert arbeidet med å få fram en ny reindriftslov. Det har vært et omfattende arbeid. Etter at næringskomiteen fikk hånd om saken, har vi avholdt et åpent høringsmøte i Alta, og det har vært åpen høring også her i Stortinget.

De mest sentrale endringene i lovforslaget er knyttet til ressursforvaltning, sanksjonsbestemmelser, innføring av sidaer i bestemmelsene om intern organisering, regler for etablering av sidaandeler samt likestillingsmessige forhold.

Utgangspunktet for forslaget til ny reindriftslov er Reindriftslovutvalgets forslag. Erfaringene som er gjort over mange år i forholdet mellom det offentlige og reindriftsnæringen, har vist at vedtak fattet av myndighetene har manglet legitimitet i næringen, og det har gjort at effekten av vedtakene er blitt liten. Dagens lov er også mangelfull i forhold til muligheten for å iverksette tiltak og for å sanksjonere hvis vedtak ikke blir fulgt opp.

Det gjøres det nå noe med. Etter den nye loven skal prosessen med å fastsette reintallet starte nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned som i dag. Konkret legges det opp slik at reindriftsdistriktet skal foreslå reintallet, med utgangspunkt i det ressursgrunnlaget som sidaen og distriktet disponerer. Det er viktig å ha klart for seg at det er sidaeierne, altså reineierne sjøl, som sitter i distriktsstyret.

Bestemmelsene for hvordan et for høyt reintall skal reduseres, medfører en vesentlig forbedring i forhold til dagens lov, og den nye loven regulerer detaljert hvordan dette skal skje. Spesielt i Vest-Finnmark har det vært en stor utfordring å tilpasse reintallet til ressursgrunnlaget.

De nye sanksjonsreglene, kombinert med reglene for hvordan et for høyt reintall skal reguleres, gjør at man nå får et langt bedre verktøy for å redusere reintallet. Her er det svært viktig å balansere hensynet til næringsmessig selvstyre med den overordnede plikt og det ansvar som staten har med å sørge for at reintallet ikke overstiger ressursgrunnlaget. Men det er viktig å merke seg at næringen selv nå blir ansvarliggjort på en helt annen måte enn tidligere. Sidaen er ikke bare et arbeidsfellesskap, men også det sentrale grunnlag for tradisjonell bruk av reinbeiteområdene, og disse får nå en sentral rolle.

Dette gjelder i forhold til både representasjoni distriktsstyret og utarbeidelse av beitebruksregler, herunder bestemmelse om reintallet. For å imøtekomme signaler fra reindriftsnæringa har komiteen foreslått å øke antall medlemmer i distriktsstyret dersom særskilte forhold tilsier det.

Inntrykket etter konsultasjonene og høringene er etter mitt syn at Sametinget og NRL slutter seg til mye i denne loven. Det er naturlig at det i siste runde ble mye fokus på de punktene det var uenighet om. Men det er grunn til å understreke at forholdene for reindrifta varierer sterkt fra område til område i landet vårt. Det er utfordringen i forhold til lovverket.

I tillegg til den tradisjonelle samiske reindrifta regulerer loven også forholdet til tamreinlagenes drift.

Sametinget og NRL har påpekt at reindriftsloven må ha en henvisning til ILO-konvensjonen. Komiteen har hatt kontakt med departementet i dette spørsmålet, og det er på en god måte redegjort for hvorfor dette ikke følges opp, og jeg oppfatter at en samlet komite, med unntak av Kristelig Folkeparti, støtter departementets vurdering og konklusjon på dette punktet.

Jeg viser også til at et nytt samerettsutvalg er i arbeid. De utreder bl.a. spørsmål rundt den samiske reindriftens arealbruk og rettigheter utenom Finnmark.

Videre er det fra samisk reindriftshold påpekt at de oppfatter reglene rundt reintallfastsetting som overkjøring som ikke ivaretar hensynet til samisk selvstyre. Det er etter min mening det motsatte vi nå gjør, ved å ansvarliggjøre næringen selv på en helt annen måte enn det som blir gjort i gammel lov. En viktig premiss for arbeidet med loven har også vært at reindrifta er avhengig av de biologiske ressursene, og at bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv.

For reindrifta haster det nå med å få på plass et lovverk som på en bedre måte enn gammel lov legger til rette for en bærekraftig reindrift. Det må til for at det skal være mulig å nå målsettingen om en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig og sunn reindriftsnæring også i framtida.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:48:17]: La meg først berømme saksordføreren for et godt arbeid med denne saken. Dernest ønsker jeg å ta opp igjen de forslag som Fremskrittspartiet har fremmet enten sammen med andre eller alene i innstillingen.

Fremskrittspartiet mener også at den foreslåtte nye reindriftsloven er et bedre redskap til å regulere reindriftsnæringen enn det lovverket som man har hatt inntil nå. Det har kommet en del eksempler på at det har vært nødvendig for statlige myndigheter å gå inn og foreta regulering av reindriftsnæringen – det gjelder dette med nedbeiting av vidda i deler av Finnmark, og det er også kommet en del tragiske historier som gjelder dyrevern. Derfor er også Fremskrittspartiet godt fornøyd med at en enstemmig komite har sluttet seg til at vi skal vise til dyrevern og presisere det i § 1 fjerde ledd. Det tror Fremskrittspartiet er viktig. Det er viktig at den presiseringen kom inn i loven.

Spørsmålet er imidlertid om det hjelper å innføre en ny reindriftslov. Det er betydelige avvik mellom virkelighetsforståelsen mellom deler av reindriftsnæringen og statlige myndigheter bl.a. når det gjelder behov for å redusere reintallet i deler av Finnmark. Spørsmålet er om næringen vil rette seg etter en ny lov.

Det neste spørsmålet er om staten er tøff nok til å ta i bruk de virkemidler som loven gir adgang til for å redusere reintallet. Vi vet at det er en biologisk katastrofe i Vest-Finnmark. Professor Reidar Elven i herbariesamlingen ved Botanisk museum ved Universitetet i Oslo uttaler følgende til NRK Troms og Finnmark 30. mai 2007:

«Den samiske reindriften skader det biologiske mangfoldet på Finnmarksvidda. Problemet er størrelsen på reinsdyrflokkene. Vinterbeiteområdene i hele indre Finnmark er omtrent ødelagt.»

Han presiserer også at

«Mesteparten av reinlaven allerede er spist opp eller tråkket ned av rein».

Videre:

«De hardest rammete områdene er allerede ørken.»

Dette sier altså en av landets fremste eksperter på dette.

Det er også helt åpenbart at reinnæringen er en næring som det er veldig vanskelig for storsamfunnet å kontrollere. Det har å gjøre med hele næringens måte å drive på. Det krever et stort kontrollapparat, og det er kostbart å sette et slikt apparat i gang.

Vi tror imidlertid at den årlige reindriftsavtalen vil kunne være et virkemiddel til å redusere reintallet. Det er helt åpenbart at den måten man kanaliserer offentlige midler på inn i en allerede altfor stor reindriftsnæring, er produksjonsdrivende. Et viktig virkemiddel for å kunne redusere antall rein vil derfor være å redusere den offentlige støtten som blir gitt over reindriftsavtalen. Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle reindriftsavtalen. Vi har stemt imot reindriftsavtalen, og vi vil også gjøre det igjen i år.

Det er derfor viktig – og det har vi fremmet i et forslag – at det er staten som må gå inn og fastsette reintallet i de forskjellige områdene, ikke distriktsstyret, slik som staten legger opp til. Distriktsstyret består av næringen selv, og det sier seg selv hvilke utfordringer det vil bety når man skal redusere reintallet dramatisk.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at taleren brukte ordet «svada» i sitt forrige innlegg. Det er ikke et spesielt parlamentarisk uttrykk, så presidenten er glad for at han ikke brukte det i dette innlegget, og oppfordrer ham til å fortsette med det.

Petter Løvik (H) [16:54:00]: Eg vil slutte meg til rosen frå Framstegspartiet til saksordføraren. Dette er ei svært viktig sak, og eg synest saksordføraren på ein glimrande måte har rydda opp i dei problemstillingane som har vore, slik at vi har fått ei veldig klar og grei innstilling frå komiteen.

Når det er sagt, så nokre ord til saka. Høgre støttar dei endringane som Regjeringa foreslår, og viser til at dei fleste av desse endringane stammar frå arbeid over lang tid. I hovudsak stammar forslaga til endringar i lova frå NOU 2001:35 frå Reindriftslovutvalet.

Det har også vore ein grundig prosess med å hente inn synspunkt frå reindriftsnæringa gjennom m.a. ei omfattande høyring og Regjeringas konsultasjonsprosess. Såleis skulle dei fleste ha fått moglegheit til å kome fram med synspunkt i denne saka.

Eg vil vise til at det no er 15 år sidan Stortinget sist behandla ei eiga stortingsmelding om reindrift. Høgre meiner det må utarbeidast ei ny reindriftsmelding på bakgrunn av dei store endringane som har skjedd i reindrifta sidan den gongen. Det har vore omfattande endringar på fleire plan: på det økologiske planet med arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap og klimaendringar, og på det rettslege planet med endringar med auka fokus på sedvanerett, ny reindriftslov og ny reinbeitekonvensjon. Samtidig har det på det økonomiske planet vore endringar med omlegging av tilskots- og erstatningsordningar.

Desse omfattande endringane på relativt kort tid meiner vi er grunnlag for å be om ei eiga stortingsmelding om reindrifta. Reindriftsnæringa har, særleg i Finnmark, utfordringar knytte til store produksjonsvariasjonar, lave slaktevekter, svært høge rapporterte rovdyrtap og lav produktivitet. Marknadsmessig er det òg krevjande å få avsetnad på kjøttet. Avsetnad på produksjonen er viktig for økonomien i næringa.

Forslaget om ei eiga stortingsmelding frå Høgre og fleire andre parti er allereie fremja. Eg håpar på brei støtte til dette forslaget.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [16:56:44]: Utgangspunktet for Regjeringens reindriftspolitikk finner vi i St.meld. nr. 28 for 1991-1992, En bærekraftig reindrift. Der heter det at målsettingen for reindriftspolitikken er utvikling av en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift.

Reindriftsloven og den årlige reindriftsavtalen er verktøyet som Stortinget har for å følge opp disse målene i reindriftspolitikken.

Når det nå legges fram et forslag til ny reindriftslov, er det samtidig en erkjennelse av at vi trenger et bedre verktøy, et mer presist redskap for å oppnå målene vi har fastsatt for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift.

Reindrifta er, i motsetning til husdyrhold, basert på naturlige beiter. Reinen går på ikke-kultivert utmarksareal og må ta til takke med det som naturen til enhver tid byr på av vekster. Været er uforutsigbart, og det betyr at kvaliteten på beitet vil variere mellom sesongene og fra år til år.

Selv om reinen er tilpassingsdyktig med hensyn til ulike typer fôr, er dyrene sårbare for forandringer. Tilstrekkelig fôr er sentralt, og dersom beitene ikke er tilgjengelige for dyrene, f.eks. på grunn av is, må dyrene enten flyttes eller tilleggsfôres for at de skal klare seg. Det skjer dessverre at ingen av disse alternativene er gjennomførbare i praksis, med det resultatet at rein blir avmagret og rett og slett sulter. Heldigvis er dette unntaket og ikke regelen. Likevel har det vært viktig for SV å få inn et nytt ledd i § 1 i loven som klart uttrykker nødvendigheten av å sikre forsvarlig dyrevelferd både i og utenfor de samiske reinbeiteområdene.

Driftsresultatet for den enkelte reineier vil svinge i takt med kvaliteten på beiter som flokken disponerer, og det antallet dyr som det produseres på. Her ligger også den største utfordringen for reindriftsnæringen: å få riktig balanse mellom reintall og beitegrunnlag.

Tilgangen på gode og tilstrekkelige beiter er avgjørende, og det er ikke til å legge skjul på at det ofte og i mange områder blir reist kritikk mot næringa for at denne balansen er fraværende. Det stilles spørsmål om reindriftsutøvernes vilje og evne til å tilpasse reintallet til det beitegrunnlaget de faktisk har.

Reindriftsnæringen selv svarer på denne kritikken med å peke på store arealinngrep som storsamfunnet foretar, og økt nærvær av rovdyr som store trusler for næringen, og som de viktigste årsakene til avmagrete dyr, nedgnagde beiter og store tap.

Det er altså sånn at misforholdet mellom reintall og beitegrunnlag i flere områder av landet har vært og er grunnlag for konflikter mellom reindriftsutøverne og den øvrige befolkningen, dvs. storsamfunnet.

Mitt håp er at ny reindriftslov kan bidra til at disse konfliktene kan løses på en god måte, men skal vi lykkes med det, må det være vilje til samarbeid – samarbeid mellom reindriftsutøvere og ikke-reindriftsutøvere, og også samarbeid innad i næringen.

Skal næringen bli økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig, må vi få til en reindrift der den enkelte utøver oppnår bedre lønnsomhet og bedre resultater. Det vil bare skje gjennom en tilpasning av dyretallet til beitegrunnlaget.

Næringen kan ikke være bekjent av at det i enkelte distrikt har skjedd at det er blitt utbetalt større erstatninger for tap av rein på beite enn det oppnås i oppgjør for innleverte slakt.

Så kunne det være fristende å gå inn på enkeltheter i loven. Det er veldig mange kompliserte ting, og jeg er veldig glad for at vi nå i hvert fall får løftet fram sida som et sentralt begrep. Vi får ansvarliggjort reineierne på en bedre måte. Jeg tror at vi får en løsning som skal være til å leve med.

Jeg synes også det er greit å få sagt at jeg er født i Vest-Finnmark. Jeg er født i Hammerfest. Jeg vokste opp med Aisaroaivi og Sennalandet som bakgården min. Jeg har gått og plukket moltebær der i mange sesonger. Jeg har med egne øyne sett hva som har skjedd i dette området, Vest-Finnmark, og beitedistriktet der – som flere har nevnt. Jeg håper at vi nå skal komme så langt at vi får til en reinnæring, en reindriftsutøvelse som er i takt med naturens forutsetninger.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [17:01:57]: Kristeleg Folkeparti støttar forslaget til ny reindriftslov, og i tillegg er me med på eit mindretalsforslag som ber Regjeringa om å leggja fram ei eiga stortingsmelding om reindrift våren 2008.

Den gamle reindriftsloven er frå 1978, og det har runne mykje vatn i havet sidan den tida. Hovudinnvendingane mot den gamle loven var at han har ein altfor norsk innfallsvinkel, loven fungerer ikkje tilfredsstillande i ein reindriftssamisk kontekst.

Kristeleg Folkeparti deler den oppfatninga at me skal ha ei reindrift som er økonomisk, økologisk og kulturelt berekraftig, og det skal ho vera òg i eit langsiktig perspektiv.

Kristeleg Folkeparti deler òg det synet at reindrifta i utgangspunktet ikkje skal ha trong for myndigheitenes merksemd gjennom offentlege reguleringar og vedtak. Føresetnaden skal i utgangspunktet vera at dei private aktørane sjølve skal finna fram til fornuftige og langsiktige løysingar. No finst det likevel situasjonar som har ei så sterkt offentleg interesse at det krev tiltak frå myndigheitenes side. Det kan dreia seg om tilfelle som gjeld ressursgrunnlaget. Det kan dreia seg om viktige samfunnsinteresser av ulike slag. Og det kan dreia seg om tilfelle der den interne samhandlinga i reindrifta ikkje fungerer godt nok. Kristeleg Folkeparti meiner at ein i det lovforslaget som ligg føre, har funne fram til ein rimeleg balanse mellom desse ulike hovudføringane.

Når Kristeleg Folkeparti går inn for ei ny stortingsmelding om reindrift og ber om det, har det si årsak i at det er 15 år sidan Stortinget førre gongen behandla ei eiga melding om reindrifta. Det er svært mange forhold som har forandra seg i løpet av desse 15 åra. Eg kan nemna som eksempel arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap, klimaendringar, produksjonsvariasjonar og omlegging av tilskots- og erstatningsordningane.

På denne bakgrunnen håper eg, sjølv om trua kanskje ikkje er så sterk, at regjeringspartia vil støtta forslaget om ei ny stortingsmelding om reindrift. Det er faktisk trong for ei slik melding.

Statsråd Terje Riis-Johansen [17:04:39]: Dagen i dag er spesiell for reindriften. Den loven som næringa har ventet på lenge, behandles i Odelstinget.

Da Regjeringa tiltrådte høsten 2005, ble det umiddelbart tatt en beslutning om at dette arbeidet skulle prioriteres. Vel et år senere ble forslag til ny lov lagt fram for Stortinget. Jeg tror trygt vi kan si at vi har jobbet effektivt med denne saken, og jeg er glad for å få legge fram dette for Stortinget.

Vi har hatt mange utfordringer i dette lovarbeidet. Det gjelder både prosess og innhold. Som kjent har det vært gjennomført konsultasjoner med Sametinget og NRL. Da vi satte i gang lovprosessen, var den inngåtte konsultasjonsavtalen med Sametinget av relativt ny dato. Dette innebærer at det var svært begrensede erfaringer knyttet til konsultasjoner i forbindelse med lovarbeidet. Ny reindriftslov er faktisk den første loven med vesentlig betydning for samiske forhold som er blitt til etter at konsultasjonsavtalen ble inngått. Derfor måtte man fortløpende vurdere hvordan prosedyrene helt konkret skulle legges opp, og det ble gjort i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Jeg mener det opplegget som ble fulgt, fullt ut tilfredsstiller de forpliktelser som Regjeringa har etter ILO-konvensjon nr. 169 og den inngåtte konsultasjonsavtalen.

Forslaget til ny lov er viktig av flere grunner.

For det første har vi tatt nytt grep med å få en reindrift som er bærekraftig i alle reinbeiteområdene. I mange år har vi hatt problemer med for høyt reintall i deler av Finnmark, og selv om innsatsen for å få dette i balanse må gjøres på mange områder, vil ny reindriftslov bli et langt bedre verktøy enn det dagens lov er. Næringa blir ansvarliggjort på en helt annen måte enn tidligere. Vi vil få et bedre samspill og samarbeid mellom næring og myndigheter, og det tror jeg er nødvendig for at vi skal få et system som fungerer slik at vi når de reindriftspolitiske målene.

For det andre har vi fått langt mer effektive virkemidler som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres, og jeg vil i den forbindelse vise til reglene om reduksjon i reintall i § 60 samt sanksjonsreglene i kapittel 11.

Dagens lov har vist seg mangelfull og uklar når det gjelder mulighetene for å sanksjonere ved brudd på loven. De nye reglene er en nyvinning både for reindriften selv og for det øvrige samfunnet. Jeg vil påpeke at vi med denne loven har fått et opplegg som ivaretar flere hensyn: økt indre selvstyre for reindriften kombinert med gode muligheter for myndighetene til å ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig. Selvsagt vil det i visse situasjoner være nødvendig at myndighetene griper inn – både ressursgrunnlaget for reindriftsnæringa og hensynet til øvrige samfunnsinteresser vil kunne kreve det.

I noen tilfeller kan en ressursmessig situasjon være så vanskelig at den må vies særskilt oppmerksomhet. Til slike spesielle situasjoner foreslås en adgang til å gi utfyllende bestemmelser om reintallsfastsettelsen gjennom forskrifter. Gjennom slike forskrifter får man mulighet til å legge opp til et forsterket samarbeid mellom sida, distrikt, myndigheter og forskning når reintallet skal fastsettes. Etter mitt syn er dette en langt bedre måte å ta tak i de spesielt vanskelige situasjonene på enn det som gis gjennom dagens lov. Når vi i tillegg, som forutsatt i proposisjonen, får utviklet objektive og vitenskapelige kriterier som skal være et bedre hjelpemiddel for både næring og myndigheter i prosessen rundt reintallsfastsettelsen, vil den nye loven gi oss et godt utgangspunkt i arbeidet med å få til en bærekraftig reindrift.

Det er lagt opp til at lovens bestemmelser bygger på kulturen og tradisjonene innenfor reindriften. Det er i den sammenheng spesielt viktig og positivt at sidaen, som et viktig element i reindriftssamfunnet, foreslås å få en sentral plass i loven. Sidaen vil være sentral i flere sammenhenger, bl.a. ved deltakelse i distriktsstyret, ved utarbeidelsen av beitebruksreglene og ved etablering av nye sidaandeler. Sidaens deltakelse i etablering av nye sidaandeler er for øvrig noe som næringa prioriterer høyt.

Jeg er svært tilfreds med at komiteens flertall har sluttet seg til de prinsippene som departementet har foreslått lagt til grunn i den nye loven. Jeg vil i den forbindelse også få uttrykke min tilfredshet med at Stortinget raskt satte i gang sin behandling av lovforslaget, slik at vi får loven behandlet nå i vår. Det er etter mitt syn viktig at en ny lov trer i kraft så snart som mulig. Regjeringa går inn for å iverksette loven i løpet av kort tid, trolig allerede fra 1. juli i år. Det er mulig, siden vi har valgt en lovteknisk løsning som i liten grad krever utfyllende forskrifter.

Til slutt vil jeg understreke at selv om vi nå får en ny lov på plass, er ikke alle forhold knyttet til reindriften vurdert i denne omgang. Her kan det bl.a. vises til forhold vedrørende reindriftens arealbruk og rettigheter. Som det står i proposisjonen, vil de mer grunnleggende, rettighetsmessige spørsmål bli vurdert av det nye Samerettsutvalget. Når Samerettsutvalgets utredning foreligger, vil konklusjonen her kunne gi grunnlag for ytterligere endringer i reindriftsloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [17:10:03]: Mange talere her i dag har uttrykt sterk bekymring for situasjonen som gjelder beitearealene på deler av Finnmarksvidda. Statsråden har også tidligere i Stortinget – bl.a. da vi behandlet reindriftsavtalen, og i Stortingets spørretime – uttrykt lignende bekymring. Det er helt åpenbart at noe må gjøres, og ganske dramatisk. Det er snakk om at det er så mye som 30 000 rein for mye i Vest-Finnmark. Samtidig avviser næringen mye av denne problemstillingen. Da kunne jeg tenke meg å spørre statsråden hva han konkret vil gjøre for å redusere reintallet i denne delen av Finnmark, med det antallet som jeg her nevnte.

Statsråd Terje Riis-Johansen [17:11:05]: Som jeg brukte store deler av mitt innlegg på å gå igjennom, er jo noe av hovedtanken – og det aller viktigste, når alt kommer til alt – med de endringene som nå gjøres, muligheten for å få til en bedre ressursforvaltning, særlig på Finnmarksvidda, og muligheten til å styre reintallet ved behov.

Vi har gjort det grepet at vi på den ene siden involverer næringa, ved at reintallsutviklinga bygges opp nedenfra, men samtidig gis myndighetene mulighet til å gå inn og styre hvis det viser seg at summen av det som blir gjort lokalt, ikke går i hop i forhold til behovet for å ha en bærekraftig næring. Så jeg mener at det som ligger i loven, er svaret på det som representanten Kielland Asmyhr spør om. I tillegg, som jeg også sa i mitt innlegg, har vi nå også lagt til rette for at vi skal ha et enda bedre vitenskapelig grunnlag for de beslutningene som tas om reintall og bærekraft på spesielt utsatte områder.

Petter Løvik (H) [17:12:11]: Statsråden sa heilt på slutten av innlegget sitt at det er mange sider som ikkje er vurderte i og med det vi vedtek i dag, og det er sjølvsagt mange av oss i opposisjonen veldig einige i. Det er også ein av grunnane til at vi ber om å få ei ny stortingsmelding – 15 år etter den førre. Eg merka meg at statsråden ikkje kommenterte det, så langt eg høyrde, i sitt innlegg.

Berre for å ta eit heilt aktuelt eksempel: Vi kan lese i Aftenposten i dag kva ein professor ved Universitetet i Oslo seier. Han har vore sitert tidlegare i debatten, men i tillegg til det som representanten Kielland Asmyhr refererte, seier den same professoren at skal Finnmarksvidda reddast, må reindrifta leggjast ned i 50–100 år. Det er ganske dramatiske ting, og eg kunne godt ha tenkt meg å utfordre statsråden til å kommentere dette. Men endå viktigare: Er ikkje alle desse tinga, denne usikkerheita, med på å understreke behovet for ei ny stortingsmelding?

Statsråd Terje Riis-Johansen [17:13:26]: Det var to måter jeg kunne angripe utfordringene knyttet til disse spørsmålene på da vi startet opp i regjering i 2005. Den ene var å sette i gang et langsiktig arbeid, f.eks. en melding, som hadde endt ut i en del målsettinger. Den andre var å sette i gang et konkret arbeid hvor en fikk ting på plass. Etter relativt mange år med noen forsøk, men ikke noen konkrete resultater i form av konkrete endringer i riktig retning av reindriftspolitikken, mente jeg at det viktige nå var å få på plass konkrete endringer i lovs form som bidrar til en riktig utvikling. Det har vi gjort, og det vedtar Odelstinget etter alle solemerker her i dag. Det er bra.

Når det gjelder spørsmålet om en egen stortingsmelding, må jeg bare takke for tilliten. Etter at en del partier her i Stortinget har vært i regjering selv og ikke lagt fram en stortingsmelding om reindriften, synes jeg det er en betydelig tillit som blir tillagt meg og denne regjeringa når det bes om at vi lager en stortingsmelding om disse spørsmålene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Peder Brekk (Sp) [17:15:06]: Flere av talerne i dag har vært inne på spørsmålet om reintallet, og det vil også jeg komme inn på i mitt innlegg.

I dag kan vi lese et avisoppslag om at en professor ved Universitetet i Oslo mener at full stans i reindriften på Finnmarksvidda i 50–100 år er nødvendig for å redde vidda fra en økologisk katastrofe. Vinterbeitet i indre Finnmark er for en stor del ødelagt. De hardest rammede områdene er blitt til ørken. Reinlaven er spist opp eller tråkket ned av rein, som det sies. Han påpeker at det kan ta opptil 50 år før reinlaven er tilbake. Det mener professoren. Jeg skal ikke si at denne vurderingen er riktig, men det er hevet over enhver tvil at det kreves nye, effektive grep for å holde reintallet nede på et bærekraftig nivå.

Noen av de viktigste endringene i reindriftsloven som vi behandler i dag, er knyttet til ressursforvaltningen. Statlige myndigheter har et ansvar for at reindriftsnæringen opprettholdes på et bærekraftig nivå.

Samtidig er det reindriftsnæringen selv som har den mest grunnleggende interessen i at ressursene i næringen blir forvaltet på en god måte. Den nye loven legger derfor til rette for at næringen selv kan ta et større ansvar for den videre utviklingen av en langsiktig og bærekraftig reindrift.

Reindriften må utvikle seg innenfor naturens tåleevne, slik at nye generasjoner får mulighet til inntekt, og næringen sikres rekruttering i framtida. Det er det avgjørende, og det er det viktigste ved den nye reindriftsloven, slik jeg ser det.

Sametinget har framholdt at reindriftssamene selv i større grad må kunne regulere interne forhold og organisere den daglige driften i tråd med reindriftssamiske sedvaner, tradisjoner og rettsoppfatninger. Dagens lovverk oppleves som å være for norsk, og fungerer ikke godt nok i en reindriftssamisk kontekst.

Et hovedgrep i den nye loven er at samisk kultur og tradisjon skal prege de regulerende strukturene i mye større grad enn etter det gamle lovverket. Næringen gis større selvstyre enn den før har hatt.

Sidaens beitegrunnlag skal fra nå være basis for reintallsfastsettelsen. Senterpartiet mener dette vil gjøre det lettere å få aksept for å få gjennomført en tilpasning i reintallet som sikrer en langsiktig og bærekraftig reindrift. Reindriften har gode forutsetninger for å bidra til vurderingene av hvor stort beitetrykk et område faktisk tåler i et langsiktig perspektiv. En forutsetning for at dette skal føre til et reintall som er i balanse med ressursgrunnlaget, er at det i nødvendig utstrekning er fastsatt grenser mellom reinbeiteområder, distrikter og sidaer, samt beitetider. Der hvor slike rammebetingelser er fastsatt, er det ikke vesentlige problemer med reintallet. Det ser vi bl.a. i andre deler av landet der reindriften i større grad er bærekraftig, bl.a. i det området jeg kommer fra i landet, Nord-Trøndelag, og Midt-Norge.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:18:18]: Jeg er redd intensjonene med dagens reindriftslov ikke vil bli oppnådd. Reintallet i Vest-Finnmark er i dag altfor høyt, og det må igangsettes langt mer drastiske tiltak enn hva man i denne proposisjonen tar til orde for. Dagens situasjon tilsier at det sannsynligvis er over 30 000 dyr for mye i Vest-Finnmark. Det burde være rimelig enkelt å forstå at næringen selv ikke er den rette til å kunne bestemme over antall dyr.

Det kan nevnes at slaktevekten på en årskalv i Øst-Finnmark i mange tilfeller er like høy som den er for en halvannetåring i Vest-Finnmark. Dyretragedier skjer hver eneste dag, og økologien er meget langt unna å være i balanse.

Vi kan snu det på hodet. Hvordan ville situasjonen blitt innen fiskeriene hvis fiskerne selv skulle bestemme kvoteuttak? Det er en årsak til og erfaringer som gjør at havforskere blir brukt som et objektivt organ. Et slikt objektivt organ burde også være på plass vedrørende reinforvaltningen, hvis Regjeringen ønsker det den sier om en bærekraftig næring som ivaretar økologien og hindrer dyretragedier. Man burde, spesielt i Vest-Finnmark, legge om dagens nomadiske drift til en stasjonær drift. Dagens nomadiske drift gjør at slaktevekten blir lavere, og det blir mye høyere driftsutgifter.

Det er ressurskrevende for både dyr og næring å flytte 15–20 mil to ganger i året. Det kan nevnes at næringen selv hevder at nomadisk drift krever ca. 2 000 dyr for at en familie skal kunne klare seg godt. Ved stasjonær drift kreves det under halvparten. Når antall dyr er det største problemet, burde det være innlysende at tiltak som er gjennomført i både Sverige og Finland med stasjonær drift, også må gjennomføres i Norge.

Så vet vi at det medfører et merarbeid i forhold til mating vinterstid. Men hvis det er prisen å betale, er det mye bedre å mate noe vinterstid enn å forandre vestvidda til en høyfjellsørken som knapt noen kan leve av.

Det er en meget viktig sak vi har foran oss her i dag. Det er slik at Stortinget i en årrekke har vedtatt hvor stort antallet dyr skal være i Finnmark. Det har aldri blitt fulgt opp. La oss håpe at det er større vilje til å følge opp dette denne gangen.

Arne L. Haugen (A) [17:21:28]: Avslutningsvis i debatten vil jeg gjerne gi uttrykk for tilfredshet med at det er bred enighet her i Odelstinget om den reindriftsloven som nå synes å bli vedtatt.

Fremskrittspartiet har en noe annen tilnærming enn de andre partiene, men jeg tror det er veldig bra at det ellers er stor enighet om det lovforslaget som vi nå vedtar. Jeg har tro på at loven blir et tjenlig virkemiddel for næringen og forvaltningsmyndighetene, slik at det kan utvikles en næring som fullt ut bygger opp om de målsettinger Regjeringen har om en økologisk og økonomisk bærekraftig reindriftsnæring.

Bare to merknader til. Opposisjonen fremmer forslag om å pålegge Regjeringen å legge fram en stortingsmelding om reindrift innen våren 2008. Det blir ikke støttet av regjeringsfraksjonen. Vi har fått på plass finnmarksloven. Nå får vi en ny reindriftslov. Samerettsutvalget er i gang med å utrede samiske rettigheter til beite og vann også utenfor Finnmark. Vi mener vi må få denne utredningen på bordet og behandle den. Da kan det etter mitt syn være hensiktsmessig å vurdere om det bør utarbeides en stortingsmelding om reindrift, ikke nå.

Det andre punktet jeg har lyst til å presisere, gjelder § 2, som gjelder den såkalte trollheimsloven, den loven som åpner for samisk reindrift basert på frivillige beiteavtaler i Trollheimen. Her gjøres det en endring i overskriften ved at begrepet «og omegn» tas inn, siden det er en mer dekkende betegnelse for de faktiske forhold. Det har hele tiden vært en forutsetning for lovregulert tamreindrift i Trollheimen at det forelå et avtalegrunnlag for vinterbeite utenfor Trollheimen, derfor denne tilføyelsen. Det ligger ikke i dette noe signal om geografisk ekspansjon av den reindriften som i dag drives i Trollheimen med tilliggende vinterbeiteområde.

Som saksordfører vil jeg for øvrig takke komiteen for en ryddig og god prosess og for en saklig og grei debatt her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 557)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 2–4, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om reindrift innen våren 2008.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en omlegging til stasjonær reindrift i Vest-Finnmark.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fjerne § 8 i FOR 2001-05-04 nr 468: Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt.»

Disse forslagene blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om reindrift (reindriftsloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Lovens formål

For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig. For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften. Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.

Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.

Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8.

Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven bidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder for riket med de begrensninger som følger av lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige.

For reindrift i Trollheimen og omegn gjelder reglene i lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal.

§ 3 Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

§ 4 Det samiske reinbeiteområdet

Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet).

Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av denne lov, med mindre annet følger av særlige rettsforhold.

Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger.

§ 5 Samiske regionale reinbeiteområder

Det samiske reinbeiteområdet deles inn i samiske regionale reinbeiteområder som skal være åpne for reindrift med slike særlige rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne lov. Kongen fastsetter inndelingen.

§ 6 Samiske reinbeitedistrikter

Reindriftsstyret deler inn de samiske regionale reinbeiteområdene i samiske reinbeitedistrikter etter reglene i § 42.

§ 7 Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal

Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter, herunder rettigheter som nevnt i kapittel 3, samt rett til erstatning for skade voldt av rein, når dette finnes nødvendig av hensyn til reindriften i det samiske reinbeiteområdet og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade.

Gjelder saken avståelse av rettigheter som nevnt i kapittel 3, kan saksøkeren fritas for å erstatte saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare på et tilbud, og saksøkte ved skjønnsavgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet. For øvrig gjelder sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

§ 8 Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet

Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen. Slik tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller på annen måte disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer. Tillatelse bør ikke gis for villreinområde. Det bør også vises varsomhet med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærheten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter. Tillatelse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter at beiteretten er falt bort. Det kan settes nærmere vilkår for driften.

Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige.

Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsene om sams tiltak i jordskifteloven § 2 bokstav e brukes tilsvarende.

Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde, dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede.

Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde gjelder bestemmelsene i fjellova § 17.

Kapittel 2 Reindrift i det samiske reinbeiteområdet

§ 9 Rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet

Bare personer som har rett til reinmerke, jf. § 32, har rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet.

Det er et vilkår for å eie rein at reinen inngår i en siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel som blir drevet av en ansvarlig leder etter reglene i §§ 10 flg.

Dersom særlige grunner foreligger, kan Reindriftsstyret samtykke i at person som ikke fyller vilkårene etter første eller annet ledd, får eie rein i det samiske reinbeiteområdet.

Reindriftsstyret kan videre gi tillatelse til at privatpersoner eller institusjoner eier rein for vitenskapelige formål og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller tilsyn. Slike tillatelser skal gis for begrenset tid og knyttes til bestemte vilkår.

§ 10 Siidaandel

Med siidaandel forstås en familiegruppe eller enkeltperson som er del av en siida, jf. § 51, og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap. Leder av siidaandelen må være bosatt i Norge.

Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall.

En reineier kan være ansvarlig leder for bare én siidaandel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel. Umyndige barn hvis foreldre ikke lever sammen, har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og hos mors slekt.

§ 11 Etablering av siidaandel

Driftsenhet som ved lovens ikrafttredelse er registrert hos områdestyret, anses som siidaandel i forhold til reglene i denne lov. Den som ved lovens ikrafttredelse er innehaver av driftsenheten, anses som ansvarlig leder av vedkommende siidaandel.

Lederne av siidaandelene i en siida kan ved enstemmighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen under ledelse av en utpekt person som er myndig og som fyller vilkårene i § 9 for å eie rein. Det skal ses hen til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen.

Ved etablering av ny siidaandel skal reintallet holdes innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen, jf. § 60 første og annet ledd. Dersom etableringen fører til overskridelse av reintallet, skal det foretas reduksjon etter reglene i § 60 tredje og fjerde ledd.

Ved avgjørelsen av hvem som skal lede en ny siidaandel, skal det bl.a. tas hensyn til arbeidsinnsatsen i siidaen og livsforholdene for den som det er spørsmål om å utpeke, samt lovens formål.

Melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning. Områdestyret skal kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt, herunder at etableringen ikke truer grunnlaget for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i siidaen. Områdestyret kan nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintall i den enkelte siidaandel blir under 250 rein beregnet i forhold til fastsatt øvre reintall for siidaen.

Reglene i annet til femte ledd gjelder tilsvarende ved overflytting av en siidaandel til en annen siida.

Områdestyret kan, hvis særlige grunner foreligger, pålegge et distrikt eller en siida å etablere en eller flere nye siidaandeler. Lederen for ny siidaandel utpekes etter reglene i annet til femte ledd. Oppnås ikke enighet, skal lederen utpekes av områdestyret.

§ 12 Sideordnet rekrutteringsandel

Ansvarlig leder av en siidaandel kan bestemme at det skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen.

Etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel forutsetter at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor.

Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel.

En sideordnet rekrutteringsandel kan bestå i inntil syv år, og det forutsettes at det ved etablering av slik andel samtidig inngås en avtale for overtakelse av siidaandelen. Ansvaret som leder av en rekrutteringsandel kan bare overlates til et barn, et barnebarn eller en annen av den yngre generasjon som oppfyller vilkårene i § 9 for å eie rein. Vedkommende må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år.

Lederen for den sideordnede rekrutteringsandelen har samme rettigheter og plikter som en leder av en siidaandel, med mindre noe annet følger av loven her.

Dersom lederen for siidaandelen dør eller trekker seg som ansvarlig leder, inngår den sideordnede rekrutteringsandelen i siidaandelen med lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen som ny leder.

Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår for etablering av sideordnet rekrutteringsandel er oppfylt.

§ 13 Ektefelles og samboers stilling

Dersom ansvarlig leder av en siidaandel er eller blir gift, kan begge ektefeller være ansvarlige ledere av siidaandelen. Det gjelder selv om bare den ene ektefelle fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein. Slik felles siidaandel innebærer at ektefellene står solidarisk ansvarlige som ledere av siidaandelen.

Hvis ektefellene er enige om at begge skal stå som ansvarlig leder, må de gi melding om dette i melding om reindrift, jf. § 18.

Ektefeller som begge oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein, kan være selvstendige ledere for hver sin siidaandel, med de begrensninger som følger av loven for øvrig.

Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for to ugifte personer som lever sammen (samboere) dersom de

1. har eller har hatt felles barn,
2. tidligere har vært gift med hverandre, eller
3. har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år.

§ 14 Opphør av ekteskap og samboerskap

Har siidaandelen vært drevet i fellesskap mellom ektefeller eller samboere, og en av dem dør, blir den gjenlevende parten ansvarlig leder alene. Dette gjelder selv om den gjenlevende parten ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein.

Dersom ekteskapet eller samboerskapet opphører på annen måte enn ved død, mister den ektefellen eller samboeren som har fått medansvar gjennom ekteskapet eller samboerskapet, rett til å stå som medansvarlig leder. Partene kan avtale at vedkommende fortsatt likevel skal eie rein i siidaandelen og eventuelt alene skal ha lederansvaret for siidaandelen. Dette gjelder selv om vedkommende ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein.

Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd skal meldes til områdestyret.

§ 15 Overføring av ansvaret som leder av siidaandel

Dersom sideordnet rekrutteringsandel ikke er etablert, kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder av andelen til et barn, et barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen.

Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år. Områdestyret kan i særlige tilfelle godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som ikke oppfyller disse kravene.

Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen.

Dersom lederen av en siidaandel dør uten at det er truffet beslutning som nevnt i første ledd, har et barn, et barnebarn eller en annen slektning som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen, rett til å overta ansvaret for siidaandelen med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14. Annet ledd gjelder tilsvarende.

Ved dødsfall kan det søkes områdestyret om at siidaandelen stilles i bero inntil barn, barnebarn eller annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen, er myndig.

Melding om overføring av siidaandel skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår foreligger.

§ 16 Avvikling av siidaandel

Dersom ansvarlig leder for en siidaandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres til en annen etter reglene i §§ 12 og 15, skal siidaandelen oppløses og reinen selges med mindre den inngår i en annen siidaandel eller i en sideordnet rekrutteringsandel. Styret i sommersiidaen, jf. § 52, eller den kontaktperson som er valgt etter § 53 annet ledd, skal påse at siidaandelen avvikles. Kostnaden ved avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen.

Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør, går andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra.

Melding om avvikling etter første og annet ledd skal sendes til områdestyret.

Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i fem år, må den avvikles som siidaandel. Beslutningen om avvikling treffes av områdestyret. Områdestyret skal det fjerde året med et reintall på under 50 varsle lederen av siidaandelen om den forestående avviklingen. Varslingen må skje minst seks måneder før fristen for innsending av neste års melding om reindrift. Bestemmelsen om gjennomføring av avvikling i første ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 17 Hold av rein i strid med reglene i kapittel 2

Den som har rein i strid med reglene i kapittel 2, kan pålegges å bringe forholdet til opphør etter reglene i kapittel 11.

§ 18 Melding om reindrift

Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift til områdestyret. Meldingen skal inneholde opplysninger om antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen, samt opplysninger om siidatilknytning. Kopi av meldingen sendes styret i det distrikt der reindriften foregår.

Departementet gir nærmere regler om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde og om fristen for å gi melding mv.

Opplysninger i meldingen om enkeltpersoners reintall og deres personlige forhold er underlagt taushetsplikt, med mindre noe annet følger av lov. Forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e gjelder tilsvarende.

Kapittel 3 Reindriftsrettens innhold

§ 19 Beiterett

Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal forstås med gjerde som freder for rein.

Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst. Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om fredning av nærmere bestemte områder i en viss tid når særlige hensyn tilsier dette. Fredningsvedtak kan også gjøres gjeldende for flytting med rein.

Areal som blir fredet for reinbeiting, bør kompenseres ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig.

§ 20 Årstidsbeiter

Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter, dvs. vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier, kalvingsland og paringsområder.

§ 21 Rett til husvære, buer o.l.

Retten til å utøve reindrift gir rett til i utmark å disponere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk og til buer og stillinger som trengs til oppbevaring av løsøre og matvarer.

En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften. Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og avgrensing, vilkår og vederlag, avgjøres dette ved skjønn ved jordskifteretten.

Grunnen som er tatt i bruk eller utvist og bygninger og anlegg som er oppført med hjemmel i første eller annet ledd, kan ikke uten godkjennelse av Kongen og samtykke fra grunneieren brukes til annet formål enn reindrift eller overdras til andre enn utøvere av reindrift og som fyller forutsetningene i første og annet ledd.

§ 22 Flyttleier

Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen.

Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet.

§ 23 Motorferdsel

Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan, jf. § 62.

Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og områdestyret.

§ 24 Gjerder og andre anlegg

Retten til å utøve reindrift gir rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften. Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller for andre rettmessige interesser.

Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong, kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet. Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger, sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget. Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke, kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe.

Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første eller annet ledd, kan områdestyret kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig. Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt frist, kan reindriftsagronomen iverksette riving eller endring umiddelbart. Områdestyret kan delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen. Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan gjerder og andre anlegg skal plasseres og utformes, herunder om gjerdematerialer m.m. Departementet kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som ikke lenger er i bruk.

§ 25 Brensel og trevirke i det samiske reinbeite- området

I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift, til eget bruk å ta lauvtrær, busker, einer, vidjer, bjørkeris, selvtørrede bartrær og tørt vindfall, nedfalne greiner og kvister, stubber, never og bark, både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til:

1. brensel,
2. gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer,
3. teltstenger, redskaper og enklere bruksting,
4. arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder),
5. garving.

Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet.

Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf. Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som denne kan kreve betaling for. Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten. Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her.

Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring, foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet, kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising.

§ 26 Jakt, fangst og fiske i det samiske reinbeiteområdet

I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive jakt, fangst og fiske i statsallmenning, i ikke særskilt matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår, på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor allmenningen, statseiendommen eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens grunn ligger. I statens matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger innenfor reinbeiteområde skal reindriftsutøvernes adgang til jakt, fangst og fiske være som den har vært fra gammelt av.

Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn statsallmenningene. Kongen kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift.

For jakt, fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i denne paragraf, skal det ikke betales leie eller kortavgift.

Kapittel 4 Alminnelige regler om utøvelse av reindrift

§ 27 Utøvelse av reindrift

En reineier skal under utøvelse av sin reindrift ta hensyn til andre reineieres reindrift og ikke utnytte beitene på en slik måte at de forringes for andre reineiere. Reineieren må heller ikke hindre andre i deres rettmessige utøvelse av reindrift.

En reineier skal sørge for at reindriften skjer innenfor de rammer som følger av loven her i samsvar med bruksreglene i distriktet.

§ 28 Tilsyn

Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein.

Nærmere regler om tilsyn kan fastsettes i distriktets regler om beitebruk.

§ 29 Innsyn

Siida som har grunn til å tro at rein fra den har kommet inn i en annen siidas flokk, har rett til å besiktige flokken for å se om dens rein er i flokken.

Innsyn kan bare skje med en representant for siidaen til stede. Representanten skal bidra til at innsyn kan finne sted. For øvrig gjennomføres innsyn i henhold til skikk og bruk blant reineierne i området.

Nærmere regler om innsyn kan gis i bruksreglene for distriktet.

§ 30 Behandling av andre siidaers rein

Siida som har fått rein fra en annen siida inn i flokken, skal snarest mulig underrette den andre siidaen om forholdet. Skilling finner sted etter reglene i § 31.

Er det vanskelig for den andre siidaen å hente reinen, eller kan utskilling ikke foretas, plikter den siidaen som har fått andres rein inn i flokken, å ta vare på reinen inntil utskilling og avhenting kan finne sted.

Nærmere regler om behandling av andre siidaers rein kan gis i bruksreglene for distriktet.

§ 31 Skilling

Den som har rein i en flokk sammen med andre, kan kreve skilling for uttak av egne dyr.

De andre som har rein i flokken, har plikt til å legge forholdene til rette for skilling. Ingen må forstyrre arbeidet under skillingen. Skilling bør finne sted før flokken forlater sesongbeiteområdet.

Skilling kan ikke kreves under kalving eller i forbindelse med brunst eller hvis skilling ikke er tilrådelig av dyrevernmessige grunner.

Før rein settes i gjerde for skilling, må de siidaer som kan ha rein i flokken, varsles.

Nærmere regler om skilling og varsling kan gis i bruksreglene for distriktet.

Kapittel 5 Merking av rein og registrering av reinmerke

§ 32 Rett til reinmerke

Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som

1. ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 4, jf. § 3, eller
2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring, og som
3. inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til §§ 11 til 15.

Den som blir adoptert, får samme rett til reinmerke som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn, selv om vedkommende ikke er av samisk ætt.

Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for siidaandel, men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for reinmerke, har rett til reinmerke. Det samme gjelder samboer som nevnt i § 13 fjerde ledd.

Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret for siidaandelen, jf. § 14, har vedkommende rett til reinmerke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for en siidaandel. Vedkommendes nye ektefelle eller samboer har ikke rett til reinmerke etter tredje ledd.

Har Reindriftsstyret i henhold til § 9 tredje ledd gitt en person rett til å eie rein, kan Reindriftsstyret også gi vedkommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av hensyn til en velordnet reindrift.

§ 33 Plikt til merking av rein

All rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes med eierens merke.

Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. oktober samme år som den er født. Områdestyret kan i særlige tilfelle samtykke i at denne frist overskrides, men ikke under noen omstendighet ut over 31. mai det påfølgende år.

Merking skal skje i henhold til bestemmelsene i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern.

§ 34 Former for merking

Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merking av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte reinmerke.

I tillegg til registrert reinmerke kan det anvendes øreklips ved overtagelse av eiendomsretten til rein som er merket med den tidligere eierens merke.

Midlertidig merking skjer med hårmerke eller øreklips. Midlertidig merking viser eierforholdet inntil merking i henhold til første eller annet ledd finner sted.

§ 35 Ommerking

Ommerking er ikke tillatt.

Ommerking straffes etter reglene i straffeloven kapittel 24.

§ 36 Salg av rein uten lovlig merke

Rein født tidligere år, og som etter 31. mai finnes uten lovlig merke, skal som hovedregel selges under distriktsstyrets, eventuelt siidastyrets, ansvar.

Utbyttet av salget tilfaller reinens eier. Er eieren ikke kjent, tilfaller utbyttet siidaen som reinen tilhører. Er heller ikke siidaen kjent, tilfaller utbyttet distriktet.

§ 37 Merkenemnd og klagenemnd

I hvert samiske regionale reinbeiteområde velges en merkenemnd på minst tre og høyst fem medlemmer fra ulike reinbeitedistrikter, med personlige varamedlemmer. Medlemmene og varamedlemmene velges av distriktslederne. Reindriftsforvaltningen utpeker sekretær for nemnda. Reindriftsstyret oppnevner en klagenemnd.

§ 38 Registrering og sletting av merke

Alle reinmerker skal godkjennes av merkenemnda før de tas i bruk i det regionale reinbeiteområdet. Godkjente reinmerker i det regionale reinbeiteområdet registreres hos Reindriftsforvaltningen. Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted. Merkenemnda skal, under ivaretakelse av hensynet til velordnet reindrift, søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av reinmerker, blant annet skal tradisjonelle familiemerker søkes bevart for familien.

Reinmerke kan ikke registreres som varemerke etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker.

Et registrert reinmerke skal slettes når merkeinnehaveren avgår ved døden uten å etterlate seg rein som sammen med merket overtas av ektefelle eller arving.

Dersom et reinmerke ikke har vært i bruk de siste 4 år, kan merkenemnda slette merket.

Dersom et registrert reinmerke har en slik form at forveksling eller misbruk kan finne sted, kan merkenemnda slette merket.

Med reindriftsstyrets godkjennelse kan merkenemnda vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker mv.

§ 39 Saksbehandling

Merkenemnda skal kunngjøre innkomne søknader om reinmerke for lederne i siidaandelene i vedkommende og tilstøtende distrikter. Kunngjøring skal også skje i Sverige og Finland. Merkenemndas avgjørelse av søknaden skal kunngjøres på tilsvarende måte.

Merkenemndas avgjørelse kan påklages til klagenemnda.

Departementet gir nærmere regler for saksbehandlingen i merkenemnda, herunder om registreringsavgift, og regler for klagebehandlingen.

§ 40 Utfyllende bestemmelser om reinmerker

Departementet kan gi nærmere regler om merking av rein og registrering av reinmerker, samt om overføring og sletting av reinmerker som ikke er i bruk.

§ 41 Merking utenfor det samiske reinbeiteområdet

Utenfor det samiske reinbeiteområdet gir departementet nærmere regler om reinmerke og merking av rein.

Kapittel 6 Reindriftens organisering – distrikter og siida

I Reinbeitedistrikter

§ 42 Reinbeitedistrikt

Ved inndelingen av de samiske regionale reinbeiteområdene i reinbeitedistrikter skal reindriftsstyret med utgangspunkt i sedvanemessig bruk legge vekt på at et reinbeitedistrikt får grenser som driftsmessig er naturlige og hensiktsmessige.

Et distrikt skal fortrinnsvis omfatte alle årstidsbeitene for de reindriftsutøverne som er knyttet til distriktet. Hvor det er hensiktsmessig, kan årstidsbeitene være fordelt over flere distrikter.

Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid mellom reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene, så sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre reindriftsutøveres rettigheter. Distriktsinndelingen er heller ikke til hinder for bruk av beiter i annet distrikt når dette følger av særskilt rettsgrunnlag.

§ 43 Distriktsstyre

I hvert reinbeitedistrikt skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de stemmeberettigede i distriktet etter reglene i annet og tredje ledd.

Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet, jf. § 49. Resten av styret består av en representant for hver sommersiida i distriktet, jf. § 54 første ledd nr. 2. En siidas styremedlem velges av siidaårsmøtet, jf. § 53. Er antall sommersiidaer mer enn syv, velges det seks medlemmer ved loddtrekning blant styremedlemskandidatene fra de enkelte sommersiidaene, med unntak for den sommersiidaen som har lederen. Distriktsårsmøtet kan bestemme at styremedlemskap i stedet skal gå på omgang mellom sommersiidaene. Slike regler må godkjennes av områdestyret. Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for to år av gangen med personlige varamedlemmer.

Hvis særlige grunner tilsier det, kan Reindriftsstyret fastsette at styret skal ha inntil 11 medlemmer. Hvis sterke grunner foreligger, kan Reindriftsstyret bestemme at en sommersiida som er vesentlig større enn gjennomsnittet i distriktet, skal ha sterkere representasjon i styret enn det som følger av reglene i annet ledd. Denne sommersiidaen kan imidlertid ikke ha flertall i styret.

Hvis utøverne i sommersiidaen ellers i året danner mindre vintersiidaer, kan lederne for siidaandelene i en vintersiida, eventuelt flere vintersiidaer sammen eller annen gruppering, kreve at styrevervet i distriktsstyret skal gå på omgang mellom vintersiidaene/grupper.

Hvis distriktet svarer til en sommersiida, gjelder reglene i § 52 for valg av styre, likevel slik at et styre alltid skal opprettes.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Et distriktsstyre med færre enn tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmer møter. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget.

§ 44 Distriktsstyrets oppgaver og myndighet

Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i distriktet. Distriktsstyrets oppgaver er å ivareta reinbeiteressursene i distriktet i samsvar med lover og bruksregler.

Distriktsstyret kan blant annet inngå forlik, saksøke og saksøkes på vegne av reindriftsutøverne i distriktets felles anliggender. Det gjelder også i saker som gjelder vern av arealer, selv om ikke alle utøvere er berørt. Dette er likevel ikke til hinder for at en siida eller reineier ivaretar egne særskilte interesser.

§ 45 Fullmakt

Distriktsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder sammen med styrets sekretær eller sammen med ett av styremedlemmene fullmakt til å opptre på styrets vegne.

§ 46 Distriktskasse

I hvert distrikt skal det være en distriktskasse. Alle siidaandeler plikter å betale et årlig tilskudd til distriktskassen. Distriktskassens midler skal dekke godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering av distriktet.

Tilskuddets størrelse beregnes pr. rein og fastsettes av distriktets årsmøte etter forslag fra distriktsstyret, jf. § 50 første ledd nr. 7. Distriktsstyret utregner tilskuddet for den enkelte siidaandel etter antall rein i siidaandelen, sytingsrein medregnet.

Vedtak om det tilskudd den enkelte siidaandelen skal betale, kan bringes inn for områdestyret, som kan endre vedtaket dersom tilskuddet ikke står i rimelig forhold til distriktets gjøremål. Krav om slik overprøving må fremsettes innen åtte uker etter at siidaandelen mottok underretning om vedtaket om tilskuddet.

Dersom tilskuddet ikke betales, mister siidaandelen sin stemmerett inntil skyldig beløp er betalt. Endelig vedtak om tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 47 Reindriftsfond

I distriktet skal det være et reindriftsfond. Inn i fondet går:

1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av beiterettigheter o.a.
2. erstatning til distriktet for skade, ulempe mv.
3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon,
4. midler fra salg av rein uten lovlig merke,
5. avgift ved brudd på bruksregler, jf. § 77,
6. andre midler som tilfaller distriktet.

Fondets midler forvaltes og disponeres av distriktsstyret etter vedtekter fastsatt i henhold til § 57 annet ledd nr. 5.

§ 48 Revisjon

Årsmøtet velger revisor som skal være registrert eller statsautorisert i henhold til reglene i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer.

Områdestyret kan godkjenne at det i stedet for ekstern revisor velges et revisjonsutvalg på to, eventuelt tre medlemmer blant de stemmeberettigede i distriktet. Medlemmene må ikke være medlemmer av styret eller ha spesiell tilknytning til styremedlemmer.

§ 49 Distriktsårsmøte

Årsmøte skal holdes av reineierne i distriktet hvert år innen utgangen av juni måned. Møtet sammenkalles på den måten som er vanlig i distriktet, med minst fire ukers varsel.

På årsmøtet har enhver reineier tale- og forslagsrett. Ved avstemninger er den enkelte siidaandel stemmeberettiget slik at hver siidaandel har fem stemmer. En sideordnet rekrutteringsandel har to stemmer. Lederen av siidaandelen bestemmer fordelingen av stemmene blant de andre reineierne i siidaandelen. Lederen må alltid selv beholde minst én stemme, eventuelt to stemmer hvis ektefeller eller samboere har felles ledelse av siidaandelen.

Styrets årsmelding og regnskap, samt forslag til disponering av reindriftsfondets midler, skal sammen med saksliste for årsmøtet og eventuelt kandidat til ledervervet i styret sendes lederne av siidaandelene i distriktet senest fire uker før årsmøtet holdes.

Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet. Møtet er lukket, med mindre årsmøtet selv bestemmer noe annet.

For årsmøteforhandlingene og valg skal det føres en protokoll, som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to møtedeltagere som er valgt til det.

§ 50 Distriktsårsmøtets saker og myndighet

Årsmøtet skal:

1. avgi uttalelse til distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap
2. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til bruksregler, jf. § 57
3. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til distriktsplan, jf. § 62
4. velge leder for distriktsstyret etter § 43
5. fastsette regler for valg av styremedlemmer iht. § 43 annet ledd
6. fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret
7. fastsette tilskuddet pr. rein til distriktskassen, jf. § 46
8. velge revisor, eventuelt revisjonsutvalg, jf. § 48
9. avgi uttalelse i saker som noen med møterett på årsmøtet, senest en uke før årsmøtet ved henvendelse til distriktsstyret, har krevd behandlet
10. avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av distriktsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet.

I saker der årsmøtet har uttalerett, er uttalelsen veiledende og ikke bindende for styret.

Årsmeldingen skal sendes områdestyret.

Departementet gir nærmere regler om innholdet i årsmeldingen.

II Siida

§ 51 Siida

Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida. En sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på sommer- og høstbeiteområdene. En vintersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene.

§ 52 Sommersiidastyre

I sommersiidaen skal det velges et styre som skal ha ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg i siidaen, som slakteanlegg, gjerder o.l. Styret velges av siidaårsmøtet. Årsmøtet kan vedta at det ikke skal velges styre for siidaen, jf. § 53 annet ledd.

§ 53 Årsmøte i sommersiidaen

I sommersiidaer skal det holdes årsmøte hvert år innen utgangen av mai måned. Alle som har rein i siidaen, har rett til å være til stede på årsmøtet med tale- og forslagsrett. Stemmeberettiget er den enkelte siidaandel. Bestemmelsene i § 49 annet ledd gjelder tilsvarende.

Er det ikke eget styre i sommersiidaen, må årsmøtet velge en person som skal være kontaktperson mellom siidaen og distriktsstyret. Vedkommende har ansvaret for å sammenkalle til årsmøte.

§ 54 Siidaårsmøtets saker og myndighet

Årsmøtet skal:

1. velge siidastyre etter § 52
2. velge kandidat til distriktsstyret etter § 43
3. fastsette tilskuddet til siidakassen, jf. § 55
4. fastsette regler for siidakassen, jf. § 55
5. fastsette regler for siidafondet, jf. § 56 første ledd
6. velge revisor, jf. § 56 annet ledd
7. velge kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd.

Årsmøtet kan gjennom vedtekter bestemme at en eller flere av de bestemmelser som gjelder for årsmøtet i distriktet, jf. § 50, også skal gjelde for siidaårsmøtet.

§ 55 Siidakasse

Er siidastyre valgt i henhold til § 52, skal det også opprettes en siidakasse. Er det ikke eget styre i siidaen, kan årsmøtet vedta at det skal opprettes en siidakasse som forvaltes av kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd.

Det skal utarbeides regler for bruk av siidakassen. Reglene i § 46 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.

Enhver leder av en siidaandel kan kreve at kassen skal gjennomgås av en revisor etter reglene i § 56 annet ledd.

§ 56 Siidafond

Blir en siida tilkjent midler som nevnt i § 47, skal det opprettes et reindriftsfond for siidaen, og det skal utarbeides regler for bruk av fondets midler. Fondets vedtekter skal godkjennes av områdestyret.

Årsmøtet i siidaen velger revisor etter reglene i § 48 til revisjon av fondet. Er det ikke eget årsmøte i siidaen, velges revisor ved enighet mellom lederne av siidaandelene. Utpeker ikke siidaen en egen revisor, skal siidafondet kontrolleres av distriktets revisor.

Kapittel 7 Bruksregler i distriktet. Distriktsplan

§ 57 Bruksregler

Det skal fastsettes bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser. Bruksreglene må ikke stride mot loven her.

Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser og inneholde nærmere regler om:

1. beitebruk, jf. § 59
2. reintall, jf. § 60
3. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg
4. bruk av motorisert kjøretøy
5. disponering av reindriftsfond, jf. § 47
6. forvaltning av distriktets øvrige midler
7. fordeling av arbeidsplikter og investeringer
8. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler.

Der det er påkrevet, kan områdestyret pålegge to eller flere distrikter å utarbeide felles bruksregler for ett eller flere av de forhold som er nevnt i første ledd.

§ 58 Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler

Bruksreglene utarbeides av distriktsstyret og skal godkjennes av områdestyret. Områdestyrets behandling skal, foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse av bruksregler er fulgt, også omfatte en vurdering av om bruksreglene gir grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift i distriktet.

Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer. Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter § 60.

Før bruksreglene sendes områdestyret til godkjennelse, skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte. Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før årsmøtet. Uttalelser som kommer inn på årsmøtet, sendes områdestyret sammen med utkast til bruksregler.

Hvis områdestyret ikke godkjenner de foreslåtte bruksreglene, skal reindriftsagronomen bistå distriktet ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran. Områdestyret skal, hvis dette ikke fører frem, utarbeide bruksregler for distriktet.

Hvis et flertall på distriktets årsmøte krever det, eller hvis områdestyret forlanger det, skal nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran.

Reintallet for den enkelte siida, jf. § 60, skal forelegges for reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning.

§ 59 Beitebruk

Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter, herunder kalvingsland, flyttleier og paringsområder. Reglene skal ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner.

Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle bruksordninger. Reglene om beitebruk må ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag.

Det skal fastsettes regler om beitetid, med mindre slike er fastsatt av områdestyret i medhold av § 61.

Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de er godkjent av områdestyret. Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes til side av jordskifteretten.

Områdestyret kan, når sterke grunner taler for det, gi dispensasjon fra beitebruksreglene.

Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes tiltak som nevnt i kapittel 11.

§ 60 Reintall

I bruksreglene, jf. § 57, skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida. Reintallet skal fastsettes ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer. Det skal i bruksreglene gjøres nærmere rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet. Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene, kan det også fastsettes et reintall for de forskjellige vintersiidaene.

En vintersiida eller annen gruppering kan be om at det fastsettes et eget reintall for dem.

Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd, skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan. Dersom siidaen ikke gjør dette, eller ikke klarer å gjennomføre planen, skal hver siidaandel redusere det overskytende antall forholdsmessig. Reindriftsstyret har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres. Det skal settes frister for utarbeidelse av plan og gjennomføring av reintallsreduksjon.

Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel. En reduksjon av siidaens reintall i henhold til tredje ledd skal i så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall som overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen, først reduserer ned til det fastsatte reintallet.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser om fastsettelse av reintall. Slik forskrift kan avgrenses til å gjelde ett eller flere reinbeitedistrikter eller ett eller flere reinbeiteområder.

§ 61 Beitetider

Der det er nødvendig for vern av årstidsbeitene, kan områdestyret fastsette beitetider for de ulike årstidsbeitene. Leder av siidaandel skal påse at rein i lederens flokk ikke oppholder seg på beiteområder i strid med disse reglene.

Der forholdene gjør det nødvendig, kan beitetidene fravikes etter tillatelse av reindriftsagronomen. Det gjelder også beitetider fastsatt etter § 59. Dispensasjon fra beitetidene utover fire uker gis av områdestyret.

§ 62 Distriktsplaner

Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planlegging.

Distriktsplanen skal inneholde:

1. angivelse av flyttemønstre i distriktet
2. oversikt over årstidsbeiter, kalvingsland o.l.
3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen
4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art, og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art
5. eventuell inndeling i beitesoner.

Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige opplysninger for utarbeidelse av planen.

Kommune, fylkeskommune og fylkesmann bør orienteres om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas. Kommune, fylkeskommune og fylkesmann, samt berørte nabodistrikter, skal få tilsendt den vedtatte planen. Planen skal også sendes til områdestyret.

Kapittel 8 Forholdet til annen bruk

§ 63 Utnytting av eiendom i reinbeiteområde

Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.

Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk, skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre. Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd, kan områdestyret nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken.

Spørsmål om et tiltak kommer i strid med første ledd, kan avgjøres på forhånd ved skjønn ved jordskifteretten. Skjønnet kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Skjønn kan kreves av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan skjønn kreves av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt av tiltaket.

§ 64 Opptaing av reinlav

Kongen kan ved forskrift regulere opptaingen av reinlav i reinbeitedistrikt og for nærmere avgrenset område helt forby opptaing av reinlav dersom dette anses nødvendig av hensyn til reindriften.

§ 65 Ferdsel i område hvor rein beiter

De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting mv. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting.

Områdestyret kan, etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller fra reineierne i området, stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement, idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for reindriften. Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt. Gjelder vedtaket et konkret arrangement, skal også arrangør høres.

§ 66 Hunder

Om sikring av hund, opptak av løs hund, avliving av hund, reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven.

Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge for en å yte erstatning for skade som hunden volder på tamrein og for utgifter og ulemper som påføres reineieren ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under lovlig opphold eller flytting, uten hensyn til skyld.

Kapittel 9 Ansvar for skade. Skjønn

§ 67 Objektivt og felles ansvar

Med de unntak som er fastsatt i denne lov, er eier av rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld.

For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt, er samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige en for alle og alle for en. Er slik skade voldt utenfor reinbeitedistrikt av rein som må antas å tilhøre reineiere som utøver reindrift i nærliggende distrikt, er de reineiere som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte. Kongen kan avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde.

For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 8, jf. fjellova § 17, utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt, er de som utøver reindrift innenfor område hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme, ansvarlig en for alle og alle for en.

Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd kan rettes mot distriktsstyret i vedkommende reinbeitedistrikt v/lederen eller direkte mot eieren av den rein som har voldt skaden.

Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved distriktsstyret, skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets reineiere i forhold til hvor mange rein hver enkelt reineier har, men slik at reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden, ikke kan pålegges å utrede noen del av erstatningen. Utliknet erstatningsbeløp er tvangsgrunnlag for utlegg.

Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden, kan regress gjøres gjeldende overfor dette distriktet i samsvar med reglene i denne paragraf.

§ 68 Unntak fra det objektive ansvaret

Bestemmelsene i § 67 om erstatningsansvar uten hensyn til skyld gjelder ikke for skade som voldes under lovlig flytting, opphold eller beiting på flyttlei eller beiteområde i fjell eller utmark som nevnt i § 19 dersom det ikke er tale om skade som i vesentlig grad overstiger det som må anses som en påregnelig følge av en rasjonell og forsvarlig drift, eksempelvis fordi adgangen til reinbeite mv. er brukt på en slik måte at en grunneier eller bruksberettiget er blitt særskilt belastet på bufebeite eller skog.

Bestemmelsene i § 67 om ansvar uten hensyn til skyld gjelder heller ikke for skade som rein under ellers lovlig opphold volder på avskåren avling dersom ikke avlingen er beskyttet ved gjerde som freder mot rein eller på annen forsvarlig måte.

§ 69 Gjerdeskjønn

I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar. Jordskifteretten skal i tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres. Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte grunneieren for sin del vil ha av tiltaket.

På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av gjerde som nevnt i § 19 og i § 68 annet ledd bør utliknes på reineierne.

§ 70 Erstatningsskjønn

I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reineieren eller distriktsstyret ved lederen, avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten eller tingretten.

Krav om skjønn bør fremsettes snarest mulig. I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadevoldelsen, skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse. Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den reinen som har gjort skaden. Eventuelle vitner og andre bevis bør også oppgis.

Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten for å bistå rettens leder med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som har krevd skjønnet. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av reinen, kan rettens leder avvise kravet om skjønn av eget tiltak.

Skjønnet skal fremmes så snart som mulig. Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt, skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet.

Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig ordning.

Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet.

Kapittel 10 Myndighetsorganer

§ 71 Reindriftsstyret

Det opprettes et reindriftsstyre på syv medlemmer med personlige varamedlemmer der fire av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Kongen og tre medlemmer med varamedlemmeroppnevnes av Sametinget. Reindriftsstyret er faglig rådgiver for den sentrale reindriftsadministrasjonen, reinforskningen og rettledningstjenesten, og skal behandle de saker som følger av loven her samt etter Kongens nærmere bestemmelser. Reindriftsstyrets virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor det samiske reinbeiteområdet.

Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling, allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring, og mest mulig lik representasjon av begge kjønn. Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde. Reindriftens organisasjoner har forslagsrett.

Nærmere bestemmelser om reindriftsstyrets oppgaver, myndighet og arbeidsordning fastsettes av Kongen.

§ 72 Områdestyret

I hvert reinbeiteområde skal det være et områdestyre på fem eller syv medlemmer med personlige varamedlemmer. Fylkestinget oppnevner tre, eventuelt fire medlemmer med varamedlemmer og Sametinget oppnevner to, eventuelt tre medlemmer med varamedlemmer. Områdestyret oppnevnes for fire år av gangen under iakttakelse av samme hensyn som nevnt i § 71 annet ledd.

Nærmere bestemmelser om områdestyrenes gjøremål og myndighet ut over det som følger direkte av loven, fastsettes av Kongen. Kongen kan gi bestemmelser om områdestyrenes arbeidsordning.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om valg av områdestyrer, bl.a. for det tilfelle at reinbeiteområdet ikke i sin helhet faller innenfor ett enkelt fylke og om funksjonstiden for medlemmene ved første gangs valg.

Hvis særlige grunner medfører at det ikke er behov for områdestyre i et reinbeiteområde, kan Kongen frita for oppnevning av områdestyre.

§ 73 Megling

Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel, fra en siida eller fra et distrikt bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt.

Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som megler. Megleren innkaller til møte med rimelig varsel, og begge parter har plikt til å møte.

Nærmere regler om gjennomføring av megling fastsettes av departementet.

Kapittel 11 Sanksjoner og tvangstiltak

§ 74 Plikt til å etterleve loven

Enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Det samme gjelder vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser. Overtredelse kan medføre sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel.

§ 75 Pålegg om opphør av ulovlige forhold

Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser, skal reindriftsstyret eller områdestyret, når offentlige interesser tilsier det, gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør, herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg mv. Slike tiltak kan kreves gjennomført innen en nærmere fastsatt frist. Reindriftsstyret eller områdestyret kan delegere sin myndighet etter paragrafen her til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen.

§ 76 Tvangsmulkt

I pålegg etter § 75 kan reindriftsstyret eller områdestyret fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag, uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Kongen kan gi nærmere regler om bruk av og størrelsen på tvangsmulkt.

Reindriftsstyret og områdestyret kan helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt når sterke grunner taler for det.

Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 77 Avgift ved brudd på bruksregler

Reindriftsstyret eller områdestyret kan, etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen, ilegge leder av siidaandelen en avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold av § 57. Slik avgift skal tilfalle vedkommende fond, jf. § 47.

Vedtak om avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 78 Forelegg

Reindriftsstyret eller områdestyret kan utferdige forelegg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 75. Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt, skal den som forelegget rettes mot, gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd og skal så langt mulig forkynnes for den det er rettet mot.

Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 60 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Fristen kan forlenges av reindriftsstyret eller områdestyret. Forelegg kan ikke påklages.

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan reindriftsstyret eller områdestyret la de nødvendige tiltak gjennomføres for dens regning som forelegget eller dommen er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.

§ 79 Tvangstiltak

Reindriftsstyret eller områdestyret kan, dersom pålegg etter § 75 ikke er etterkommet, og andre tiltak ikke anses formålstjenlig, gjøre vedtak om tvangstiltak. Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på

1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll for å få gjennomført pålegg om samling, skilling, merking, utdriving og telling av rein,
2. avliving av rein hvor utdriving ikke har latt seg gjennomføre,
3. reduksjon av antallet rein i en siidaandel,
4. riving av ulovlig oppsatte hytter, gjerder eller anlegg.

Reindriftsstyret og områdestyret kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter første ledd nr. 1 og 2 til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen.

Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Vedtakene fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14. Reindriftsstyret og områdestyret kan begjære tvangsfullbyrdelse. Vedtak etter første ledd nr. 1 kan iverksettes uten at det er nødvendig å bringe saken inn for namsmyndighetene.

Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 80 Straffansvar

Overtredelse av denne lov eller av forskrifter, pålegg, forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprettholdt i medhold av loven, straffes med bøter så fremt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse. Også uaktsom overtredelse og medvirkning er straffbar.

Kapittel 12 Avsluttende bestemmelser

§ 81 Forskrifter

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov, herunder om telling av rein og kontroll av reintall.

§ 82 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift.

Kongen kan gi overgangsbestemmelser, herunder bestemme i hvilken grad bestemmelser gitt i medhold av den tidligere lov skal gjelde fortsatt, så fremt de ikke kommer i strid med loven her.

§ 83 Endringer i andre lover

Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 30 oppheves henvisningen til lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift og ny henvisning til lov DDMM 2007 nr. XX om reindrift føyes til.
2. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav c nr. 3 skal lyde:

gi reglar om bruken i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift. Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift.

§ 6 a første ledd første punktum skal lyde:

Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med jordskifte halde skjønn etter reindriftslova.

§ 6 a nytt annet ledd skal lyde:

Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59 fjerde ledd.

§ 35 bokstav i skal lyde:

ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift, når det gjeld beite, flyttlei og liknande.

§ 36 annet ledd skal lyde:

Rett til reindrift i det samiske reinbeiteområdet kan ikkje avløysast.

§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde:

I område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift, kan òg leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang.

§ 88 a første ledd skal lyde:

Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger, i andre område der det er sambruk mellom eigedomar og i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift, når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering av uregistrert jordsameige.

3. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet skal § 31 første ledd annet punktum lyde:

Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26.

4. I lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal gjøres følgende endringer:

§ 2 første og annet punktum skal lyde:

Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8. Tillatelse kan bare gis til personer som oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i det samiske reinbeiteområdet.

§ 3 første ledd skal lyde:

I kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24, når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk reindrift i området og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade.

§ 4 første ledd skal lyde:

Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder tilsvarende for reindriften i området som omfattes av denne lov, så langt de passer. Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25, 26 og 63 gjelder likevel ikke.

5. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. skal § 22 annet ledd lyde:

Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26.

6. I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer:

§ 7 annet ledd skal lyde:

Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter, gjelder også reindriftsloven § 65.

§ 8 annet ledd skal lyde:

For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltloven § 23, jf. § 26, og reindriftsloven § 65.

§ 27 første ledd skal lyde:

Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder det som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler, bl.a. skadeserstatningsloven § 1-5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 66 om hunder.

7. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering § 52 nr. 9 skal endringen i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 88 a lyde:

Presidenten: Presidenten vil la votere over kapittel 1 § 1 tredje ledd. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.39.43)

Presidenten: Presidenten vil nå la votere alternativt over innstillingens kapittel 6 § 42 tredje ledd og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«§ 42 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:
Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid mellom reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene, så sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre reindriftsutøveres rettigheter. Distriktsinndelingen er heller ikke til hinder for bruk av beiter i annet distrikt når dette følger av særskilt rettsgrunnlag. Med særskilt rettsgrunnlag menes rettskraftig dom eller avtale som omfatter alle berørte siidaer.
Departementet fastsetter maksimalt antall rein for hvert enkelt reinbeitedistrikt. Distriktsstyret fordeler distriktets reintall mellom hver enkelt Siida.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.40.18)

Presidenten: Det voteres så over resten av kapittel 1, kapitlene 2–5, resten av kapittel 6, samt kapitlene 7–12.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Forrige sak

Neste sak

Tilhører sak

Lov om reindrift (reindriftsloven)

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Stortinget.no

Odelstinget - Møte torsdag den 31. mai 2007 kl. 15.22