Etter at det var ringt til votering, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag
nr. 3, fra Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti
forslagene nr. 4 og 5, fra Anders Anundsen
på vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre
opplæringsloven slik at de som ønsker å fullføre
videregående opplæring, får en rett til slik utdanning
uavhengig av alder.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endring i opplæringsloven
slik at elever som har behov for en talespråklig utvikling, sikres
de samme rettigheter som elever som trenger tegnspråklig utvikling
eller alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2009 foreslå
øking av bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen, slik
at den blir tilstrekkelig til å kunne ivareta de nye pålagte
ansvarsområdene.»
Disse forslagene blir
i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A.
Lov
om endringar
i opplæringslova og privatskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
Kapittel
1 overskrifta skal lyde:
Kapittel 1 Formål, verkeområdeog tilpassa opplæring m.m.
Noverande § 1-2 femte
ledd blir oppheva.
Noverande § 1-2 sjette ledd blir femte ledd.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Tilpassa opplæring
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå
den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Noverande
§ 1-3 blir ny § 1-5.
§ 2-5 sjuande ledd
skal lyde:
I samband med skifte av hovudmål eller når
eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre
krev det, skal det haldast rådgjevande røysting. Røysterett
har alle som bur i det området i kommunen som soknar til skolen, jf.
§ 8-1, og som har røysterett etter valgloven
§ 2-2. Røysterett i høve til skriftleg opplæring
har dessutan foreldre eller forsytar til barn på
barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Departementet
kan gi nærmare forskrifter.
§ 2-6
første ledd skal lyde:
Elevar som har teiknspråk som
førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering
har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring
i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet
i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og §
2-3 i denne lova.
§ 3-1 overskrifta skal
lyde:
§ 3-1 Rett til vidaregåande
opplæring for ungdom
§ 3-1 nytt tiande ledd skal lyde:
Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter paragrafen
her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege
grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter §
4A-3.
Ny § 3-12 skal lyde:
§ 3-12 Særskild
språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i vidaregåande opplæring
med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild
norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å
følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig
har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg
fagopplæring eller begge delar.
Morsmålsopplæringa
kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg
fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal
fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring
tilpassa føresetnadene til elevane.
§
4A-3 første ledd skal lyde:
Vaksne som har fullført
grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande
opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring.
Første punktum gjeld vaksne frå og med det
året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal
tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved
fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom
anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.
Ny § 4A-12 skal lyde:
§ 4A-12 Tilpassa opplæring
§ 1-3 gjeld tilsvarande for
opplæring etter dette kapitlet.
§ 5-3
første ledd skal lyde:
Før kommunen eller fylkeskommunen
gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller
vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre
ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga
skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod
som bør givast.
§ 5-3 fjerde
ledd skal lyde:
Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen
avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket
blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel
får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1 eller § 5-7.
§
7-1 første ledd skal lyde:
Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har
rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn
er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg
skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.
§ 11-9 skal lyde:
§ 11-9 Foreldreutvalet for grunnopplæringa
Kongen i statsråd nemner opp Foreldreutvalet
for grunnopplæringa. Utvalet skal ha leiar,
nestleiar og fem andre medlemmer. Funksjonstida er fire år. Departementet
gir nærmare forskrifter om omfanget av og innhaldet
i arbeidet til Foreldreutvalet.
Ny § 13-5
skal lyde:
§ 13-5
Plikt for skoleeigaren til å ha ei ordning med gratis frukt og grønsaker
Skoleeigaren skal gi elevane gratis
frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter
om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta.
§ 16-2 tredje ledd skal lyde:
Retten og plikta til tiårig
grunnskole etter § 2-1 gjeld barn som er fødde i 1991 og seinare.
Andre barn og unge har rett og plikt til niårig grunnskole, men rykkjer
opp eitt årstrinn, slik at dei avsluttar grunnskolen i 10. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot
blir det gjort følgjande endringar:
§ 3-5
skal lyde:
§ 3-5 Særskild språkopplæring
for elevar frå språklege minoritetar
Elevar
som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskild
norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å
følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig
har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg
fagopplæring eller begge delar. Heimkommunen eller
heimfylket til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring.
Departementet er klageinstans.
Morsmålsopplæringa kan
leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring
ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen eller fylkeskommunen så langt mogleg leggje til rette for anna
opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Føresegna
gjeld ikkje for elevar ved norske skolar i utlandet.
Ny § 7-1c skal lyde:
§ 7-1c Plikt for skolen til å ha ei ordning med gratis frukt
og grønsaker
Skolen
skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare
forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset.
Dei enkelte føresegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid.
Presidenten: Det foreligger her to alternative forslag.
Det er forslag
nr. 4, fra Fremskrittspartiet, som lyder:
«I opplæringsloven skal ny § 3-12 lyde:
§ 3-12
Særskild språkopplæring i norsk for elevar frå språklege
minoritetar
Elevar i vidaregåande opplæring med anna
morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring
til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den
vanlege opplæringa i skolen.»
Videre er
det forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, som lyder:
«I lov av 4. juli 2003 om private skolar med rett til statstilskot
blir det gjort følgjande endringar:
§ 3-5 skal lyde:
Særskild språkopplæring i norsk for elevar frå språklege
minoritetar
Elevar med anna morsmål enn norsk eller samisk
har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg
dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i
skulen.»
Det voteres først alternativt
mellom komiteens innstilling til I Ny § 3-12 og forslag nr. 4, fra
Fremskrittspartiet.
Deretter voteres det alternativt mellom komiteens
innstilling til II § 3-5 og forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.
Det voteres så over komiteens innstilling til I Ny § 13-5
og II Ny § 7-1c. Paragrafene omhandler lovfesting av frukt og grønt
i skolen. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har varslet at de er imot.
Til slutt voteres det over resten av I,
II og III.
Votering:
1. Ved alternativ votering
mellom komiteens innstilling til I Ny § 3-12 og forslag nr. 4, fra
Fremskrittspartiet, ble innstillingen bifalt med 59 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.46)
2. Ved alternativ
votering mellom komiteens innstilling til II § 3-5 og forslag nr. 5,
fra Fremskrittspartiet, ble innstillingen bifalt med 59 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.17)
3. Komiteens innstilling
til I Ny § 13-5 og II Ny § 7-1c ble bifalt med 42 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)
4. Komiteens innstilling
til resten av I og II og til III ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble
enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstilt:
B
Stortinget ber Regjeringen
snarest utarbeide forslag til bestemmelser som forplikter videregående
skole til foreldresamarbeid.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har representanten Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 19-4 andre og tredje
ledd oppheves.
§ 19-6 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med
1. juli 2008.»
Det vil bli votert alternativt
mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak:
Dokument nr. 8:68 (2007-2008) - representantlovforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Martin Engeset, Åse
Gunhild Woie Duesund og André N. Skjelstad om lov om endring i lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) - bifalles ikke.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble innstillingen bifalt med 42 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.08.37)
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.