Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Sverre Myrli (A) [14:34:07] (ordfører for saken): Folketrygden er et unikt system, et solidarisk system, der vi stiller opp for hverandre i ulike deler av livet. Jeg trur jeg har sagt før fra denne talerstolen at når historia om utviklingen av Norge til velferdssamfunn skal skrives, vil antakeligvis datoen 1. januar 1967 gå over i historia som den aller viktigste datoen: innføringen av folketrygden.

Da nyvinningen så dagens lys i 1967, var pensjonsalderen 70 år. Fra 1. januar 1973 ble den satt ned, til 67 år. Men fortsatt ble regelverket beholdt slik at en kunne tjene opp pensjonen til en fylte 70 år. Og slik er det den dag i dag. Derfor ble det etablert et regelverk for hvor mye en kunne tjene ved siden av pensjonen - et regelverk som riktignok er en god del forandret, men som har vært i 35 år.

Jeg må presisere: Helt fra 1973 har en som pensjonist kunnet tjene så mye en vil. Men det har vært, og er, regler for hvor mye en skal kunne tjene og samtidig beholde full pensjon i tillegg til lønnsinntekta, i åra mellom 67 år og 70 år. Fra fylte 70 år er det ingen begrensninger.

Regelverket har blitt endret en rekke ganger. Tidligere var det slik at summen av pensjon og inntekt ikke skulle overstige tidligere inntekt. En kunne tjene tilsvarende folketrygdens grunnbeløp, 1 G. Så ble 50 pst. av overskytende opp til tidligere lønnsinntekt avkortet, slik at en totalt ikke skulle komme over tidligere lønnsinntekt. Seinere ble det liberalisert. Fra 1. januar 1997, trur jeg det var, ble regelverket slik at en kunne tjene inntil 1 G, og så fikk en avkorting av overskytende. Fra 2002 ble det ytterligere liberalisert, slik at en kunne tjene to ganger folketrygdens grunnbeløp, uten reduksjon i pensjonen. Avkortingsprosenten var opprinnelig 50. Nå er den 40. Det er altså en hel rekke endringer som har skjedd når det gjelder hvor mye en kan tjene i tillegg til pensjonen. Størrelsen på beløpet er det som er blitt endret. Men det har aldri blitt endret for kullene mellom 67 år og 70 år - før 1. januar 2008. Nå kan nemlig 67-åringer tjene ubegrenset, uten reduksjon i pensjonen. Nå gjenstår avkortingsregelverket for 68- og 69-åringer.

Tre av de fire partiene som står bak dagens representantlovforslag, har sittet i regjering flere ganger siden 1973, og det har altså ikke skjedd noe som helst med hvilke årskull avkortingsreglene skal gjelde, før nå i år.

Dagens regelverk oppfattes som urimelig av mange. En må være både døv og blind for ikke å registrere det. Men jeg vil presisere: Ingen taper økonomisk på å jobbe ved siden av pensjonen. Hvis arbeidsinntekta er over to ganger folketrygdens grunnbeløp, 2 G, som er 133 000 kr i dag, vil pensjonen bli redusert med 40 pst. av den delen av inntekta som overskyter 133 000 kr. En vil uansett komme bedre ut økonomisk dersom en jobber ved sida av pensjonen. Men regelverket er særdeles omdiskutert, og det var også derfor vi endret det fra 1. januar 2008.

Alt som er populært, koster penger, om det er aldri så fornuftig å gjøre det. Netto utgift for staten ved regelendringen fra 1. januar i år for 67-åringer er i størrelsesorden 125 mill. kr. I utgangspunktet er det økte kostnader for folketrygden, men flere jobber, og dermed tar staten mer inn i skatt. En regner med at netto kostnad for 67-åringene er 125 mill. kr, for 68-årskullet i størrelsesorden 105 mill. kr netto og for 69-åringene i størrelsesorden 85 mill. kr. Så får vi se hva vi kan gjøre i statsbudsjettet for 2009.

Jeg vil til slutt understreke at fra 2010 vil alle avkortingsregler for alle pensjonister forsvinne. Da kan alle tjene akkurat det en vil, når en vil, uten reduksjon i pensjonen. Det skal bli godt!

Kenneth Svendsen (FrP) [14:39:33]: Det er gledelig at representanten Sverre Myrli har registrert at dagens ordning er urettferdig, for da slipper jeg å bruke energi på å forklare ham det på nytt.

Bakgrunnen for representantforslaget er et ønske om å bedre arbeidsincentivene for 68- og 69-åringene og gjennom dette øke tilgangen på arbeidskraft i Norge. Seniorer utgjør en viktig ressurs i arbeidslivet, og i en tid med sterk etterspørsel etter kompetent og erfaren arbeidskraft må alle stimuleres til å jobbe, også etter oppnådd avgangsalder. En opprettholdelse av pensjonsavkortingen for 68- og 69-åringene vil være å opprettholde en ordning som er aldersdiskriminerende.

Regjeringen fjernet i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 inntektsprøvingsreglene for 67-åringer. Det er svært underlig at man fjerner avkortingsreglene bare for 67-åringer, og at man mener det fortsatt er fornuftig at 68- og 69-åringer skal få avkortet sin pensjon mot arbeidsinntekten.

Fremskrittspartiet har merket seg at argumentet fra Regjeringen for å fjerne reglene for avkorting av alderspensjon for 67-åringer var å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Dette kan ikke oppfattes som noe annet enn at den sittende regjering ikke ønsker å stimulere 68- og 69-åringer til å stå lenger i arbeid.

Fremskrittspartiet har også merket seg at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i sitt svarbrev av 9. april 2008 skriver:

«Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og jeg er derfor enig i at det er viktig å stimulere til økt arbeidsinnsats blant eldre.»

Statsråden skriver videre:

«En oppheving av inntektsprøvingen er et kostnadsspørsmål, og regjeringen valgte i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 å prioritere 67-åringer.»

Statsøkonomien gikk med et overskudd i 2007 på om lag 400 milliarder kr, og de siste estimater fra Finansdepartementet viser at overskuddet i statsøkonomien for 2008 vil være på om lag 500 milliarder kr.

Fremskrittspartiet er kjent med at det i Regjeringens høringsnotat knyttet til opptjening og uttak av ny alderspensjon foreslås at inntektsprøvingen av alderspensjon oppheves fullt ut i 2010. Jeg synes i lys av dette at det virker noe underlig at man ikke har råd til å stimulere 68- og 69-åringene til å stå lenger i arbeid for årene 2008 og 2009, men at man tydeligvis har råd når man kommer til 2010.

Jeg tar opp forslaget i innstillingen. Hvis flertallet vil, kan man altså fjerne den urettferdigheten som ligger i at 68- og 69-åringer blir trukket i pensjon. Da får representanten Sverre Myrli oppfylt sine ønsker.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Martin Engeset (H) [14:42:37]: Det var meget interessant å høre på saksordfører Sverre Myrlis meget agitatoriske innlegg, hvor han beskrev innføringen av folketrygden 1. januar 1967 som en av de virkelig store milepæler i byggingen av velferdssamfunnet. Ja, det har han nok på mange måter rett i. Og da hadde vi altså en borgerlig regjering. Det kan kanskje være en liten hilsen fra Sverre Myrli til partisekretær Kolberg, som mener bestemt at velferdssamfunnets tilblivelse er en sosialdemokratisk oppfinnelse og påfunn. Men nok om det.

Jeg synes ikke vi skal gjøre denne saken til noe annet enn den er, nemlig om vi nå skal ta et fornuftig grep litt førtidig i forhold til innføringen av en pensjonsreform som det er bred politisk enighet om. Vi er nå i en situasjon hvor det er akutt mangel på arbeidskraft på de fleste områder i samfunnet. Vi vet samtidig at skal pensjonsreformen bli en suksess, er det helt avgjørende at flere velger å stå i jobb lenger. Da tror jeg dette er et av de beste og viktigste virkemidlene man kan ha for å «lære opp» seniorene til at det er fornuftig og også økonomisk lønnsomt å stå i jobb lenger, for det er det nye systemet som kommer 1. januar 2010, man da tar en liten tjuvstart på.

Jeg synes statsrådens brev til komiteen da vi behandlet saken, var meget interessant, for hvis man leser det grundig - og det har jeg gjort - er det egentlig en sammenhengende argumentasjon for hvorfor dette egentlig bør gjøres. Langt på vei går statsråden i retning av å beskrive at også de økonomiske kostnadene er meget beskjedne. For 68- og 69-åringer starter det med en bruttokostnad på 300 mill. kr, som reduseres med 115 mill. kr i økte skatteinntekter. Da er man nede i 185 mill. kr. Så kommer statsråden i sitt brev i tillegg med følgende:

«I følge rapporten er det grunn til å tro at en opphevelse av inntektsprøvingen vil føre til økt arbeidsinnsats, men ikke så mye at merutgiftene til pensjon fullt ut vil bli kompensert av økte skatteinntekter på arbeidsinntekt og pensjonsutbetaling.»

Det betyr jo at den reelle kostnaden er betydelig lavere enn den nettoen som man regner seg frem til, på 185 mill. kr. Så det er slik at hva det nå til slutt måtte bli, har jeg betydelig tro på at de dynamiske effektene vil være såpass sterke at nettokostnaden vil bli meget, meget beskjeden.

Til syvende og sist er det et spørsmål om prioritering. Regjeringen har altså nå valgt ikke å prioritere dette. Det står selvfølgelig Regjeringen fritt - flertall som den har - å velge å la være å gjøre det, men jeg har Regjeringen mistenkt for at den vil gjøre som vi har sett i mange andre saker, også i denne saken tidligere, man stemmer ned gode forslag fra opposisjonen, så venter man noen måneder, og så fremmes identiske forslag på nytt som egne forslag. Vel, vel, det er noe som heter at det er makta som rår, men vi følger med og sitter klare med pressemeldinger og utspill til høsten når eller hvis dette måtte komme som et forslag.

Det er i hvert fall ingen grunn til å vente med å gjennomføre dette forslaget; det er overmodent. Og når det ikke har vært gjort før - Myrli tok et 40-årsperspektiv bakover: Det var først våren 2005 vi fikk det første pensjonsforliket, som ble bekreftet for et år siden, og det er altså i de helt senere år vi har fått et akutt behov for ny arbeidskraft, og det er blitt en betydelig bedre og større fokusering på hvor viktig det er å ta vare på seniorenes arbeidskraft og kompetanse. Nå er det i hvert fall all grunn til å gjøre det, om det ikke har vært gjort før.

Karin Andersen (SV) [14:46:57]: For den som har sittet som opposisjonspolitiker når Høyre har sittet i regjering, er det en ikke helt ukjent taktikk at man har fått nedstemt gode forslag som siden har dukket opp som Regjeringens politikk. Så det er for så vidt kanskje ikke noe nytt.

Representanten Engeset sier at dette er et spørsmål om prioritering. Da vil jeg si: Ja, det har vært det. Det er ikke det at noen ikke ser at det er fornuftig å gjøre dette, men det er et spørsmål om hva man har brukt pengene til innenfor de budsjettrammene som er. Det er også snakk om her å gjøre grep for at flere skal kunne komme i arbeid eller stå i arbeid. Da vil jeg bare minne om at Regjeringen har prioritert å holde oppe tiltaksnivået for arbeidsledige. Dét er også en svært viktig sak i dagens arbeidsmarked for å skaffe arbeid og for å sikre at flere kan få en inntekt de kan leve av. I det budsjettet har Høyre kuttet 160 mill. kr, og Fremskrittspartiet har kuttet 187 mill. kr i tiltakene overfor arbeidsledige. Det matcher omtrent det som kostnadene ved et slikt forslag utgjør. Jeg er ikke redd for å si at fra SVs side har dette vært en prioriteringssak, og vi har prioritert tiltaksmidler overfor arbeidsledige framfor dette forslaget, som også er positivt og bra.

Så har jeg lyst til å si at det er ikke slik at man ikke mener at dette er fornuftig bare for 67-åringene, og ikke for 68- og 69-åringene. Nei, det har vært snakk om en prioritering av knappe midler på dette området.

Når det gjelder det nye systemet, er det et gjennomgående prinsipp som er lagt inn i det systemet, at man skal kunne tjene så mye man vil ved siden av alderspensjonen i folketrygden. Jeg tror det er viktig å presisere det, for det er ikke gjort noe vedtak om noe annet ennå, så det ikke fester seg et inntrykk av at det er vedtatt at det kan gjelde alle pensjoner framover. Det har vi ikke tatt stilling til. Men der er det gjennomført som et gjennomgående prinsipp, og det er derfor et ønske at dette systemet skal være det som er gjeldende. I mellomtida får vi slite med dette hullet som ligger der, og de fleste av oss har vel fått ganske mange henvendelser med sterke ønsker om å endre noe på det.

Men i hvert fall fra SVs side: I de budsjettprioriteringene som har vært gjort på dette området, har vi klart prioritert arbeidsmarkedstiltak til arbeidsledige framfor å endre reglene for hele denne pensjonistgruppen. Det ble det ikke plass til, og vi mente at tiltaksnivået var viktigere.

Presidenten: Neste taler er Åse Gunhild Woie Duesund, deretter statsråd Håkon Bjarne Hanssen - statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:50:08]: Det er ikke enkelt med navn. Jeg er glad for at i hvert fall mitt ble riktig nå!

Jeg skal ikke bruke tid på å gjenta de argumenter som Fremskrittspartiets og Høyres talsmenn allerede har gitt for å fjerne inntektsprøving for 68- og 69-åringer.

Jeg tror at også regjeringspartienes representanter ser at det ikke er veldig lett å forklare at man kan jobbe uten avkorting av pensjonen når man er mellom 67 og 68 år og etter fylte 70 år, men ikke når man er mellom 68 og 70 år. Det er heller ikke lett å finne noen god begrunnelse for hvorfor man må ha en slik inntektsprøving i 2008 og i 2009, men ikke fra 2010. Noen åpenbar sammenheng mellom dette og statsministerens etter hvert berømte løfte til pensjonistene er det heller ikke lett å få øye på.

Det som selvsagt er utfordringen, er å finne rom på statsbudsjettet for å ta bort inntektsprøvingen. Sannheten er vel så enkel som at i årets budsjett fant Regjeringen rom for å fjerne inntektsprøvingen for 67-åringer, men valgte å prioritere andre formål framfor å fjerne inntektsprøvingen helt for alle alderspensjonistene.

Kristelig Folkeparti hadde som kjent en annen og etter min mening bedre prioritering, hvor inntektsprøvingen var tatt bort i sin helhet. Men budsjettprioriteringer er i det minste en sammenhengende begrunnelse fra Regjeringens side. Og jeg synes representanten Karin Andersen nå innrømmer det. Samtidig vil jeg også si til representanten Andersen at jeg er glad for at det nå kom mer penger til arbeidsmarkedstiltak for dem som trenger et lengre løp for å komme tilbake i arbeidslivet, noe Kristelig Folkeparti har tatt til orde for og også bevilget penger til.

En skal være forsiktig med å spå, særlig om framtiden, heter det i et ordtak. Men jeg - og mange med meg - vil nok bli veldig overrasket om Regjeringen ikke går videre med å ta bort inntektsprøvingen for i hvert fall 68-åringene i 2009-budsjettet, noe også saksordføreren, Sverre Myrli, antydet. Men dersom det likevel ligger i kortene, burde ikke denne gruppen - årets 67-åringer - kunne få vite det allerede nå? Hvorfor skape unødvendig usikkerhet helt fram til budsjettframlegget om noe som likevel ligger i kortene?

Uavhengig av dette mener altså Kristelig Folkeparti at fjerning av inntektsprøvingen går for sakte. Det går for sakte enten man legger offisielle uttalelser, eller mangel på sådanne, eller uoffisielle antakelser til grunn. Derfor står Kristelig Folkeparti sammen med de øvrige opposisjonspartiene bak kravet om at inntektsprøvingen bortfaller i sin helhet fra 1. juli 2008.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:53:20]: Jeg skal være veldig kort, fordi jeg føler at det som trengs å sies i denne saken, er sagt. Jeg slutter meg også veldig til det saksordføreren sa om historieskrivingen, og slutter meg til de vurderingene som er gjort, som det ble redegjort for av komitelederen. Det er en prioriteringssak, og da er det klart at jeg ikke er i tvil om at dette har positive virkninger, men det må til enhver tid veies opp mot andre presserende oppgaver. Nå jobber vi intenst med budsjettet for 2009, og dette er blant de spørsmål som vi absolutt har til vurdering. Men budsjettet er jo ikke ferdig før det er ferdig, og da vil vi svare på de utfordringene som kommer fra opposisjonen, når vi legger fram budsjettet for 2009.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [14:54:25]: Det er gledelig at vi har kommet i den posisjonen at alle sammen her tydeligvis er enige om at det er lurt å få 68- og 69-åringene i arbeid igjen, og at det til syvende og sist koker ned til at dette er et budsjetteknisk spørsmål - en prioritering, med andre ord.

I fjor hadde vi 400 milliarder kr i overskudd på statsbudsjettet. Vi legger opp til at det skal være ca. 500 milliarder kr i år, antakelig blir det enda mer. Vi vet at det koster 300 mill. kr å gjennomføre dette minus økt skatteinngang - vi får en nettosum på 185 mill. kr.

Da er mitt spørsmål: Hva er det som vil føre til mest press i økonomien? Er det å bruke 185 mill. kr mer av oljepengene i statsbudsjettet, eller er det at presset i arbeidsmarkedet øker enda mer?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:55:16]: Vi forholder oss til at det er summen av offentlig pengebruk som bidrar til å bestemme presset i norsk økonomi.

Jeg blir helt fascinert av den argumentasjonen som føres fra Fremskrittspartiet. I forrige stortingsperiode laget Fremskrittspartiet budsjett sammen med regjeringen ved tre av fire budsjett. Da satt Fremskrittspartiet med makten i hendene, kunne virkelig presse regjeringen og virkelig vri prioriteringene over dit der det var viktigst for Fremskrittspartiet. Det skjedde ikke en tøddel med dette da Fremskrittspartiet hadde makt. Umiddelbart når Fremskrittspartiet mister makt, er man veldig opptatt av å prioritere, og da kommer man med forslagene. Men da Fremskrittspartiet hadde makt, var det billigere sprit, billigere avgifter på campingvogner, billigere avgifter på motorsykler og den typen ting som ble prioritert. Det ble altså ikke bevilget fem flate øre til dette da Fremskrittspartiet hadde makt. Det er realitetene bak den måten Fremskrittspartiet driver budsjettpolitikk på.

Kenneth Svendsen (FrP) [14:56:23]: Det er interessant å høre på historieskrivingen til Arbeiderpartiet. For da vi satt i den posisjonen at vi såkalt hadde makt, fremmet vi utallige forslag som var likelydende dette. Da vi var i budsjettforhandlinger, var det faktisk slik vi fikk gjennomslag for noe, bl.a. satte vi fokus på en av de viktige tingene vi har ment lenge, nemlig samordningen mellom enslige og gifte pensjonister, slik at de fikk en bedre tid.

Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for alt vi ønsket, på akkurat samme måten som Arbeiderpartiet i sine budsjettforhandlinger med de andre regjeringspartiene ikke nådde særlig lenger fram. Det er noe helt annet å sitte i regjeringsposisjon med en flertallsregjering, der man kan gjennomføre det man ønsker å gjennomføre. Men i dette tilfellet ønsker man tydeligvis ikke å gjennomføre det.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:57:09]: Det bekrefter jo det jeg sier, det var noe annet som var viktigere. Det var noe annet som var viktigere for Fremskrittspartiet enn dette, akkurat på samme måte som at når vi foretar helhetsvurderingen, er dette viktig, men noe annet er viktigere. Det er politikkens vesen, og det er en virkelighet som har gjeldt for Fremskrittspartiet, og den gjelder for oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.