Se også behandlingen av sak nr. 3 på formiddagsmøtet.

Gunn Karin Gjul (A) [18:01:02]: Gjennom de forslagene til endringer i barnevernsloven som vi gjør i kveld, vil barns rettigheter bli styrket. På en rekke punkter vil barnevernet og andre offentlige myndigheter bli pålagt en bedre oppfølging av barna enn det som er tilfellet i dag.

Barnevernstjenesten pålegges en plikt til å evaluere tiltaksplaner og hjelpetiltak. Gjennom en slik evaluering vil man kunne vurdere om tiltakene er tilstrekkelig målrettet og fører til en bedre situasjon for barna. Dette og en rekke andre av forslagene får bred tilslutning i komiteen. Jeg vil derfor bruke tida mi på de punktene hvor det er uenighet i komiteen.

Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, er enig i behovet for å skjerpe kravet for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse. Barnevernsloven § 4-21 regulerer i dag når et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves. Grunnvilkåret for oppheving er at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, men det følger verken av forarbeidene eller lovbestemmelsene hvilke beviskrav som gjelder for vurdering av om foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Det er derimot antatt i juridisk teori at det kreves minst alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Flertallet er derfor enig med departementet i at man i loven bør skjerpe kravene til en bred og grundig gjennomgang av ulike side ved saken når oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse skal vurderes. Det er barnets beste som må veie sterkest når tilbakeføring til biologiske foreldre eventuelt skal iverksettes.

En undersøkelse av vedtak om tilbakeføring fra 2003 viser at det sjelden ble brukt som et argument for å opprettholde vedtak om omsorgsovertakelse, at barnet var særlig sårbart eller hadde et særlig omsorgsbehov. Det ble heller brukt som et støtteargument i de tilfellene foreldrenes omsorgsevne likevel ikke var god nok.

Arbeiderpartiet mener at barnets alder, graden av omsorgsbehov og andre forhold som angår barnets spesielle situasjon, må vektlegges tungt når man vurderer biologiske foreldres skikkethet og stabilitet.

Flertallet i komiteen mener at dagens lovgivning tillater for stor usikkerhet med hensyn til foreldrenes omsorgsevne når barn tilbakeføres til hjemmet. Dette bidrar til fare for at vi faktisk fører barnet tilbake til en omsorgssituasjon som overhodet ikke er forsvarlig, og som kan være direkte negativ for barnet. Vi støtter derfor forslaget om at det i loven bør framgå hvilke beviskrav som stilles for å oppheve omsorgsovertakelsen, og at begrepet «overveiende sannsynlig» skal anvendes som kriterium for at tilbakeføring av barn til biologisk familie skal anses forsvarlig. Det betyr at tilbakeføring ikke skal skje dersom det er tvil om foreldre kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette er barn som i utgangspunktet er svært sårbare og som har opplevd ustabilitet og omsorgssvikt. Disse barna må skånes mot å være prøvekaniner for å bygge opp igjen ødelagte familier. Dette vil ha som konsekvens at det biologiske prinsipp i noen grad nedprioriteres noe i forhold til det som er det aller viktigste, nemlig barns beste.

Regjeringen foreslår å justere praksis, slik at flere barn som trenger det, får muligheten til å bli adoptert. Barnevernsloven § 4-20 gir i dag en hjemmel for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker til å frata foreldre foreldreansvaret og gi samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje. Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om økt bruk av adopsjon som barnevernstiltak. Vi vil poengtere at forslaget ikke dreier seg om en lovendring, men om å endre praksis slik at det blir mer bruk av adopsjon i tilfeller hvor det dreier seg om langvarig fosterhjemsplassering, og hvor adopsjon i slike tilfeller vil bidra til mer forutsigbare og trygge oppvekstrammer for barnet.

Vi mener det er viktig å legge til rette for at flere saker blir fremmet og prøvd for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. En forutsetning for at en sak om adopsjon blir behandlet av fylkesnemnda, er at barnevernstjenesten i kommunen mener at adopsjon vil være det beste for barnet.

Samtykke til adopsjon vil først skje etter en omfattende vurdering, hvor nettopp barnets beste skal veie tungt. Det må regnes som sannsynlig at foreldrene ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det befinner seg, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet.

Forskning viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og bedre oppvekstvilkår enn langvarig fosterhjemsplassering. Utenlandske undersøkelser konkluderer også med at det går bedre med adoptivbarn enn med fosterbarn.

Olemic Thommessen (H) [18:06:27]: Barnevern har i denne perioden vært et hett tema. Det er store utfordringer knyttet til barnevernet.

Jeg vil likevel innledningsvis kreditere statsråden for å ha vist vilje til handling, og for å virke troverdig i sitt engasjement i mange av de spørsmålene som vi har slitt litt med. Særlig må jeg si at jeg er veldig fornøyd med at det nå er signalisert at man vil foreta en full gjennomgang av rettighetsforskriften for barn i institusjon.

Så til saken i dag:

Forslag til endringer i lovverket hva angår økt bruk av adopsjon og tilbakeførsel etter omsorgsovertakelse innebærer i dag en utfordring i relativt få tilfeller. Men dette er svært viktige saker for dem det angår, og i disse sakene skal en være forsiktig med å tro at en har det endelige svaret på hva som er riktig eller galt. Her blir det nødvendig å søke en prinsipiell tilnærming.

Høyre mener at innføring av nye statlige retningslinjer for å få opp bruken av adopsjon som et barnevernstiltak, er problematisk. Den begrunnelsen Regjeringen gir for sitt forslag, er at adopsjon kan gi tryggere rammer og mer forutsigbare oppvekstrammer enn langvarige fosterhjemplasseringer. Det kan det selvsagt, men noen absolutt sannhet er det jo ikke.

Med langvarige fosterhjemplasseringer snakker vi om omplasseringer av barn før de har etablert nære relasjoner til biologiske foreldre. Det er en svakhet at man ikke har et system for å registrere hvor mange barn under 18 år som årlig blir adoptert bort mot biologiske foreldres vilje, men det er grunn til å anta at tallet er meget lavt. Det fremgår heller ikke av proposisjonen hvor mange som har søkt om å få adoptere uten at dette er blitt innvilget, og hvor det er grunn til å anta at dette kan ha bidratt til mindre forutsigbarhet og utrygge rammer for barnet. Ei heller finner vi noe om hva som gjør at det å være adoptivbarn fremfor det å være fosterbarn, er av stor betydning for barnet. Dette gjør at vi er bekymret for at vi på vegne av barnet med dette forslaget til ny instruks kan komme til å velge bort barnets biologiske foreldre. Dette er en utvikling hvor barnets rettssikkerhet svekkes.

Når det gjelder vurderingen av tilbakeførsel etter en omsorgsovertakelse, er også dette en sak hvor man igjen må legge på vektskålen ulike argumenter som taler for eller mot innstramming i en skjønnsvurdering. Regjeringen er enig i at det ved en omsorgsovertakelse skal være en alminnelig sannsynlighetsovervekt, men mener altså at det skal være strengere kriterier for avgjørelse om tilbakeførsel. Dette er betenkelig, noe som også påpekes i høringen. Det som har avgjørende vekt for oss, er at vi der det hersker betydelig usikkerhet, har et lite antall barn. Vi mener at vi i disse tilfellene skal la tvilen komme foreldrene til gode, men at barnevernet selvsagt plikter å sørge for en nær og tett oppfølging etter tilbakeførselen. Høyre mener dette også må veies i forhold til Den europeiske menneskerettsdomstolens og FNs barnekonvensjons føringer knyttet til maktutøvelse overfor det enkelte mennesket.

Vi er glad for at det nå er fokus på at man skal bry seg når man oppdager barn som ikke blir tatt vare på. Det å bry seg og å varsle myndighetene skal likevel ikke være å anse som at varsler da gis rettigheter til å bli involvert i saken. Vi må ha tillit til at barnevernet gjør det de skal gjøre når melding kommer til dem, og hvis det som skal gjøres, ikke blir gjort, må vi ta tak i dette uten å ramme berørte foreldre eller barn ved å innføre systemer som åpner opp for at personsensitiv informasjon kommer på avveie. Mistanke om omsorgssvikt og manglende omsorgsevne rammer foreldre hardt, og må underlegges strenge reguleringer for personvern.

Vi har forståelse for at det der hvor det igangsettes en offentlig inngripen, er riktig at de som har meldt fra og som daglig har direkte kontakt med barnet, gis hensiktsmessig informasjon. Derimot er vi uenig i at slik informasjon skal være en rettighet. Å innføre en generell tilbakemeldingsplikt kan enten bidra til en uthuling av personvernet eller, hvis informasjonen er begrenset, kun bidra til en økt byråkratisk byrde på en allerede presset sektor. Jeg mener således at personsensitiv informasjon kun skal gis der det er nødvendig ut fra hensynet til barnets beste.

Avslutningsvis vil jeg si at vi er meget fornøyd med at tilsynet nå flyttes til Statens helsetilsyn. Vi håper dette bidrar til større tillit til at tilsynsfunksjonen blir ivaretatt i tråd med lovverket, og at det ikke sås tvil om tilsynets integritet i forhold til de ulike aktører.

May Hansen (SV) [18:11:58]: Alle barn som bor i Norge, har rett til beskyttelse og omsorg. Alle foreldre ønsker det beste for sine barn, men det er noen barn som trenger omsorg fra det offentlige. Barnevernet er viktig for barn som trenger tiltak og hjelp. Barnevernet skal også være en forebyggende hjelpeinstans. Tiltak skal først og fremst settes i verk for barn og familie i hjemmet, men det er ikke alle hjelpetiltak i hjemmet som fungerer, eller som gir barnet den støtten og hjelpen som det har behov for.

Derfor er det ekstremt viktig, som jeg har sagt fra denne talerstolen mange ganger, at man evaluerer de tiltakene i barnevernet som iverksettes, slik at vi vet at de er målrettede og gode. Når man går inn i en familie og eventuelt overtar omsorgen for et barn, må man være helt sikker på at de tiltakene man iverksetter, er gode og gir barnet en bedre omsorg og beskyttelse. Jeg er derfor glad for at det nå lovfestes en plikt for barnevernstjenesten til å evaluere tiltaksplaner om hjelpetiltak. Det er veldig viktig og veldig nødvendig.

SV er også veldig glad for at Regjeringa foreslår å innføre kommunal plikt til å begrunne hvorfor ungdom som har hatt hjelp av barnevernet, ikke lenger skal motta slik hjelp etter fylte 18 år. Mange ungdommer møter vanskeligheter ved overgangen mellom det å være under den offentlige omsorgen og det å få seg et selvstendig liv. Noen kommuner gir avslag på konkrete ettervernstiltak fordi de har en trang økonomi. SV mener det er uakseptabelt at avslag gis på et slikt grunnlag, og er derfor glad for Regjeringas forslag om begrunnelse for avslag, i tråd med forvaltningsloven.

Det er svært viktig, som jeg var inne på i stad, at alle barn som er under omsorg av barnevernet, skal ha en individuell tiltaksplan. Når et barn trenger hjelp fra det offentlige, om bare for et kortere tidsrom, er det viktig at man har en plan for hvilke tiltak og hvilke tilbud hvert enkelt barn gis.

Når barnevernet har lagt fram en sak for fylkesnemnda, bør det i tillegg til selve begrunnelsen for å overta omsorgen for barnet, også foreligge en individuell plan for barnet. Har et barn vært utsatt for noe som gjør at det offentlige overtar omsorgen, betyr det at barnet også har spesielle behov som må ivaretas. Det barnevernet som reiser sak om omsorgsovertakelse, skal ha ansvaret for den individuelle planen og for oppfølgingen av denne. Dette er en styrke for det kommunale barnevernet og omsorgen for barn.

Regjeringen foreslår en plikt for barnevernet til å gi tilbakemelding til den eller de som kommer med bekymringsmeldinger. I utgangspunktet skal alle som har sendt en bekymringsmelding, motta en generell tilbakemelding, mens meldere med opplysningsplikt skal opplyses om hvorvidt barnevernet har åpnet undersøkelsessak. Jeg mener at dette er helt nødvendig for å få til et godt samarbeid og et godt tiltaksapparat rundt barnet. Man gir også barnevernet muligheten til å unnlate å gi slike tilbakemeldinger der særlige hensyn taler mot det. Det føler SV er betryggende.

Jeg er svært glad for forslaget fra Regjeringen om å lovregulere sentrene for foreldre og barn, samt at tilsynsansvaret nå blir tydeliggjort i lov. Dette er en sak som SV har vært svært opptatt av helt siden forrige stortingsperiode, da vi foreslo dette. Det er mange mødre som er under barnevernets omsorg når de blir mødre. Det som skjedde da vi endret det fylkeskommunale barnevernet til statlig barnevern, var at denne tilsynsordningen falt vekk. Når ett barn blir til to barn, har man ikke noen godkjenningsordning og heller ikke noen tilsynsordning.

Det er også bra at det overordnede tilsynet med barnevernet legges til Statens helsetilsyn, og at dette må bidra til å øke antall tilsyn og kvaliteten på disse.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [18:17:10]: Kristelig Folkeparti støtter forslagene fra Regjeringen om endringer i barnevernsloven. Vi mener forslagene vil styrke samarbeidet mellom barnevern, helsetjeneste, barnehage og skole, og sikre at utsatte barn får rett til hjelp før problemene blir altfor store, samt bidra til at utsatte barn får en tryggere oppvekst.

Regjeringen foreslår at beviskravet ved tilbakeføring til biologiske foreldre heves fra at det skal være sannsynlig at en tilbakeføring vil være til barnets beste, til at «det er overveiende sannsynlig» at en tilbakeføring vil være til barnets beste. Det er uenighet i fagmiljøene om hvorvidt den foreslåtte lovendringen er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dommerforeningens lovutvalg og Barne- og likestillingsdepartementet mener forslaget er i tråd med intensjonen i konvensjonen, mens Advokatforeningen mener det er i strid.

Et barn som vurderes tilbakeført, har som regel erfart sviktende omsorg over lang til før det kom i fosterhjem. Det har måttet tilpasse seg en ny familie og en ny livssituasjon. Derfor bør det etter Kristelig Folkepartis syn kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de biologiske foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.

Dommerforeningen anser det dessuten for sannsynlig at de fleste dommere i praksis allerede i dag krever mer enn sannsynlighetsovervekt for at omsorgen vil være forsvarlig, for at barnet skal tilbakeføres. Jeg vil understreke at det overordnede prinsippet i barnevernsloven er at det skal legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste, ikke hva foreldrene ønsker. Kristelig Folkeparti støtter derfor Regjeringens forslag.

Forskning viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og mer forutsigbare oppvekstrammer enn langvarige fosterhjemplasseringer. Dersom det regnes som usannsynlig at de biologiske foreldrene vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet har så sterk tilknytning til fosterhjemmet at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, skal kommunen vurdere adopsjon som barnevernstiltak. Regjeringen foreslår å legge til rette for økt bruk av adopsjon gjennom justering av praksis. Kristelig Folkeparti støtter en økt bruk av adopsjon i disse spesielle tilfellene for å sikre barnet en mest mulig stabil livssituasjon.

Kristelig Folkeparti ønsker å gå lenger enn Regjeringen når det gjelder å sikre rett til ettervern. Regjeringens forslag innebærer at barnevernstjenesten får plikt til å begrunne hvorfor ungdom som har hatt hjelp av barnevernet, ikke lenger skal motta hjelp etter fylte 18 år. Dette er et skritt i riktig retning, men Kristelig Folkeparti ønsker å lovfeste en rett til ettervern fram til fylte 23 år. Begrunnelsen for det er at en investering i ettervern for barnevernsbarn er svært viktig med tanke på muligheten til en god overgang til jobb eller videre utdanning.

Barnevernsbarn har ofte større behov for en trygg base enn dem som har hatt en stabil oppvekst med trygge og nære relasjoner og omgivelser. Mange opplever å bli kastet ut i en virkelighet de ikke er forberedt på. Derfor er det mange som sliter med ulike problemer etter at de har fylt 18 år, i den såkalte sviktfasen. Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger foreslått å lovfeste retten til ettervern for alle barnevernsbarn fram til de fyller 23 år, for å gi ungdom som har mottatt tiltak fra barnevernet, en bedre start på voksenlivet. Vi fremmer nå forslaget på nytt. Dessverre får forslaget om en lovfestet rett til ettervern kun støtte fra Venstre.

Jeg tar dermed opp forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Duesund har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Anniken Huitfeldt [18:21:51]: Diskusjonen om foreslåtte endringer i barnevernsloven og den diskusjonen vi hadde i Stortinget etter min redegjørelse, viser at det er annen politisk diskusjon om barnevernet i Norge i dag enn den vi hadde for en del år tilbake.

På 1990-tallet handlet det om et barnevern som tok ungene. Nå står disse ungene fram og forteller om en annen virkelighet, om et barnevern som kom for sent inn. NOVA-undersøkelsen har vist det samme. De barna som får tidlig hjelp, og de barna som får mye ettervern, går det bedre med enn dem som får for lite barnevern.

De siste årene har vi økt kravene til dokumentasjon ved omsorgsovertakelse. Det har vært riktig. Vi har også lagt økt vekt på hjelpetiltak i hjemmet. Det har også vært riktig. For det å bli sendt vekk på en institusjon hvis man har store atferdsproblemer, er ikke nødvendigvis nøkkelen til en løsning. Begge disse politiske målsettingene i norsk barnevern har vært viktige. Men samtidig har disse målsettingene ført til at det biologiske prinsipp er blitt sterkere enn det som nødvendigvis har vært politisk vedtatt. Derfor tar vi opp en diskusjon omkring dette i forbindelse med barnevernsloven. Vi sier også at vi ønsker å styrke barnets stemme i norsk barnevern når vi legger fram disse forslagene til endringer.

Så til spørsmålet om adopsjon. Det er ikke økonomiske argumenter for hvorfor vi ønsker å endre praksis på dette området. Det er noe vi er pålagt – at vi ved alle forslag til lovendringer som vi legger fram for Stortinget, skal redegjøre for økonomiske og administrative konsekvenser. Vi ønsker å justere praksis i tråd med det som har vært Høyesteretts siste dom, som har gått i en noe annen retning enn det som var høyesterettsdommene på 1990-tallet, hvor det har vært dommer i retning av at Høyesterett har støttet opp under adopsjon. Det blir selvfølgelig ikke den vanligste formen for omsorgsovertakelse, men vi vet at de barna som blir adoptert, klarer seg like bra som andre barn. Andre land har en helt annen praksis med tanke på adopsjon enn det vi har i Norge. Blant annet i Storbritannia og USA praktiserer de adopsjon i langt større grad enn det vi gjør. Vi har kommet fram til at vi ikke ønsker å endre loven nå, men vi ønsker å justere praksis.

Så har vi lagt fram et forslag til endringer i barnevernsloven, i et høringsutkast som Stortinget ikke får behandlet i dag, men hvor høringsfristen går ut i dag, som handler om åpen adopsjon, dvs. adopsjon som innebærer kontakt med de biologiske foreldrene.

Så til spørsmålet om tilbakeføring etter omsorgsovertakelse. Grunnen til at vi foretar disse endringene, er at vi vet at det har vært mange saker hvor barn har blitt tilbakeført til biologiske foreldre, og så har de havnet i et fosterhjem eller på en institusjon igjen. Det skaper mye uforutsigbarhet. Derfor ønsker vi at det skal være sikkert at den omsorgen de føres tilbake til, er god. I dagens lov, slik den kan leses, er det omtrent 50 pst. sjanse for at det skal være god omsorg, som er kriteriet for å bli tilbakeført. Det mener jeg er for svak rettssikkerhet for barn. Derfor ønsker vi å endre dette til overveiende grad av sannsynlighet.

Så til spørsmålet om ettervern. Vi er opptatt av at ettervern skal være regelen og ikke unntaket. Forslaget som Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer, handler om lovfesting av ettervern. Jeg vil si at det viktigste er innholdet i ettervernet. Ettervern kan være besøk en gang i måneden et sted. Det er ikke sikkert det er godt ettervern, så her vil jeg si at kvaliteten på ettervernet er langt viktigere enn en lovfestet rett til ettervern.

Jeg vil også si at mange takker nei til ettervern når de er 18 år. Derfor vil vi i loven skrive inn at man skal bli kontaktet av barnevernet når man er blitt 19 år, med tanke på å evaluere ettervernet og spørre om de som takket nei da de var 18, nå ønsker seg ettervern.

Når det gjelder individuell plan, handler det om samordning av tiltak overfor dem som får hjelp fra flere hjelpeinstanser. Det kan være funksjonshemmede, og det kan være de som får hjelp fra psykisk helsevern. Det er altså noe annet enn tiltaksplan og omsorgsplan. Derfor ville det være galt å stille krav om at individuell plan skal være på plass før vedtak i fylkesnemnda. Det kan forsinke saken. Jeg tror det har vært noe sammenblanding i diskusjonen her når det gjelder hva som er tiltaksplan. Det handler også om noe annet enn det som er tiltaksplan og omsorgsplan, det handler om en individuell plan som handler om samordning av ulike hjelpetiltak.

Tilbakemelding til melder handler ikke om at vi skal la personsensitive opplysninger flyte, men det handler om en bedre samordning av hjelpetiltak for barn og unge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [18:26:53]: Jeg har et konkret spørsmål til statsråden på bakgrunn av det svaret komiteen fikk på et spørsmål fra meg om dette var i strid med den nye reviderte adopsjonskonvensjonen. Vi fikk til svar at «departementets forslag i proposisjonen ikke dreier seg om spørsmålet om det skal åpnes adgang for adopsjon uten foreldrenes samtykke».

Når staten overtar omsorgen for et barn, ofte uten foreldrenes samtykke, og så adopterer det bort, er ikke det da nettopp adopsjon uten foreldrenes samtykke?

Statsråd Anniken Huitfeldt [18:27:26]: Jeg vil presisere at vi ikke på det nåværende tidspunkt foreslår noen endringer av loven. Det er kun en endring i praksis vi foreslår. Derfor er jeg helt overbevist om at når vi klargjør overfor kommunene at vi ønsker å gjennomgå praksis, så er det ikke i strid med verken adopsjonskonvensjonen eller barnekonvensjonen. Vi er helt trygge på at det vi her gjør, både er i samsvar med Høyesteretts siste dom og i samsvar med alle internasjonale konvensjoner. Det er andre land som har undertegnet adopsjonskonvensjonen, som har en helt annen praksis med tanke på mer adopsjon enn det vi har i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Trine Skei Grande (V) [18:28:27]: På dette området er det jo ofte mange ting vi er veldig enige om. Jeg har lyst til å løfte noen av de feltene der vi ikke er blitt enige, og si litt om Venstres synspunkt på akkurat det.

Det kan se ut som om vi er veldig uenige når det gjelder koblingen med biologi. Jeg mener at vi politikere ofte prøver å finne systemer for å hjelpe de ungene som faller utenfor, og som opplever forferdelige ting. Vi prøver virkelig å lage systemer som skal fange dem opp, men kanskje burde vi ha innrømt at alt det vonde klarer vi ikke å ta bort. Det at noen blir født med foreldre som gjør feil ting, klarer vi aldri å ta bort med politiske vedtak, det kommer til å være noe man må leve med. Disse ungene lærer å leve med det, og det er det vi skal hjelpe dem med – lære dem å leve med det. Vi skal ikke tro at vi kan ta det bort eller late som det ikke er der, eller at smerten skal forsvinne gjennom enkle politiske grep, for det gjør den ikke.

Litt av utgangspunktet for Venstres stemmegivning her i dag handler om at de biologiske båndene er der uansett. Barn føler ofte ansvar for foreldrene, sjøl foreldre som gjør feil. Sjøl foreldre som ikke klarer å være gode foreldre, føler barn ansvar for og samhørighet med. Det er kanskje hovedutgangspunktet for det vi står for når det gjelder det å la fosterforeldre adoptere.

Man kan sikkert finne mange gode tilfeller der det er riktig å la fosterforeldre adoptere, men jeg vil gjerne ta fra barn det ansvar å måtte velge mellom biologiske foreldre og fosterforeldre. Det å velge bort sine foreldre er et tungt ansvar som jeg ikke vil at unger skal bli påtvunget. Jeg har snakket med flere fosterbarn som i så å si ingen del av livet har bodd hos andre enn hos fosterfamilien, men der det likevel har vært vanskelig å velge unna biologiske foreldre, sjøl om de aldri egentlig har vært der for dem. Jeg tror man skal prøve å lage et system som framelsker det å si at når du er 18 år, kan du velge. Da er du stor nok til å velge, men da kan du også velge å bli en del av denne familien som du jo er på alle andre områder.

Jeg syns ikke det er klokkeklart at det ene er godt, eller det andre dårlig, men jeg mener at vi skal være veldig varsom med å få barn til å velge bort sine biologiske foreldre. Den delen av argumentasjonen som jeg nok reagerer mest på i proposisjonen, og som jeg nesten er litt tilbøyelig til ikke å tro at statsråden virkelig mener, sjøl om det står der, er at det vil være billigere med adopsjon kontra fosterhjem. At det er en billigere måte å ta vare på barna på, mener jeg er en helt feil inngang, og det håper jeg ikke at statsråden egentlig mener, for det kan ikke være utgangspunktet for om vi bruker adopsjon, eller om vi bruker fosterhjem.

Derfor ønsker vi å stemme for det forslaget vi er med på. Når det nå blir flertall for noe annet, vil jeg oppfordre til at dette må behandles med varsomhet, for dette kan stille barn overfor vanskelige valg – barn som har måttet ta mange vanskelige valg også tidligere i livet. Jeg håper at vi får gjort alt vi kan for at de valgene ikke skal være så vanskelige – at de må velge bort noen, sjøl om disse har sviktet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirin Faldet (A) [18:33:20]: Det er nå sånn at barn ikke velger sine foreldre. De er helt avhengige av at foreldrene er i stand til å gi dem god omsorg. Stortinget kan ikke vedta barns lykke, men vi har et stort ansvar for å gi barn en mulighet til å vokse opp i så trygge omgivelser som mulig.

Jeg snakker ikke om at de økonomiske forholdene i hjemmet er avgjørende. Jeg tenker på omsorgssvikt. Det definerer jeg som mangel på kjærlighet og trygghet. Når barn blir utsatt for omsorgssvikt og overgrep, må barnevernet gripe inn. Barnets beste må alltid stå i fokus. I noen tilfeller er barnets beste å bli flyttet til fosterhjem.

Selv om vi har lett for å mene at biologiske foreldre er de viktigste i barns liv uansett, er det en grunn til at barnet må flyttes. Jeg er veldig fornøyd med at Regjeringen vektlegger at biologiske foreldre i større grad må bevise at de er skikket for å få ansvaret for barnet tilbake. Barn skal ikke være kasteballer eller prøveobjekt. Barn skal føle trygghet, og det er selvsagt en grunn til at biologiske foreldre blir fratatt barna sine. Det er forskjell på barnets rett og retten til barnet.

Representanten Woldseth nevnte at hun ville ha en presisering av kriteriene for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse. Dette handler ikke om å hindre tilbakeføring. Det handler om barns rett til å vokse opp i en trygg hverdag. Vi snakker her om de tause barna, som har krav på hjelp fra samfunnet når de biologiske foreldrene ikke er i stand til å gi dem den omsorg alle barn har krav på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.