Svein Flåtten (H) [19:33:57] (ordfører for saken): For å replisere litt til den forrige saksordføreren: Det ser
ut som om formiddagens debatt om livskvalitet kan ha spredt seg i komiteen, slik
at vi også lar dette influere litt på det forholdet som er mellom komiteens
forskjellige partier. Ingen ting er bedre enn det. Også i denne saken, Ot.prp. nr.
82 for 2008–2009, er det en relativt samlet komité.
Denne proposisjonen er en oppfølging av arbeidet som Tilleggsskatteutvalget,
presenterte i sin innstilling allerede i 2003. Dette utvalget ble nedsatt av
forskjellige årsaker, men det skulle foreta en gjennomgang av systemet med de
administrative sanksjoner ved brudd på skattyters opplysningsplikt og utrede
forholdet mellom tilleggsskatt og straff i lys av den utviklingen som har skjedd
ved praktiseringen av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det var nok det
viktigste.
Underveis har det kommet rettspraksis og avklaringer på en del av de forhold som
var uklare med hensyn til EMK etter fremleggelse av utvalgets innstilling. Det har
derfor ikke vært noen vesentlig del av proposisjonen og heller ikke av komiteens
innstilling.
Utvalget la til grunn at tilleggsskatt med både ordinær og forhøyet sats stenger
for senere straffeforfølgning. Høyesterett har senere kommet til at ordinær
tilleggsskatt ikke stenger for senere straffeforfølgning for samme forhold. Dette
har inntil nylig vært praksis. To avgjørelser i EMK senere trekker i motsatt
retning. Departementet har derfor i proposisjonen lagt opp til at
ligningsmyndighetene må velge mellom å ilegge tilleggsskatt eller å anmelde for
skattesvik, og at både ordinær tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt skal stenge
for senere straffeforfølging av samme person. Dette er det ikke noen diskusjon om
i innstillingen.
Det er stor grad av enighet når det gjelder forslaget som kommer fra
departementet. Det betyr at komiteen er enig om et tosporet sanksjonssystem med en
objektiv tilleggsskatt i bunnen og en skjerpet administrativ sanksjon for de
tilfeller der skattyter har utvist subjektiv skyld i saker av mer alvorlig
karakter.
Man er enig om at regler i det administrative sanksjonssystem bør være enkle å
praktisere for skatteetaten, og at de bør være forutberegnelige for skattyter. I
tillegg må slike regler oppleves som rettferdige. Skattemyndighetene må så langt
det er mulig, oppleves som en «fellesskapets medspiller», ikke først og fremst som
en firkantet motspiller. Skal et straffesystem få legitimitet, må det oppleves som
rettferdig, det må oppleves som rimelig, og det må oppleves som forutsigbart.
Komiteen deler seg noe når det gjelder nyanseringen mellom de objektive reglene
for å ilegge tilleggsskatt etter § 10-2 og reglene om de unnskyldelige grunner og
de subjektive vilkår for å unnta fra tilleggsskatt etter § 10-3.
Opposisjonen mener at det bør være en mer direkte kobling mellom vurderingen av de
unnskyldelige forhold hos skattyterne og vurderingen etter den objektive
hovedregelen, og anbefaler at en slik kobling gjøres direkte i lovteksten, hvor
den i hovedregelen i § 10-2 kobles mot og henviser til den vilkårsopplistingen som
kommer senere i § 10-3, hvor man da kan frita av disse grunnene, når det er
nødvendig og riktig. Ved å gjøre denne koblingen mener opposisjonen at man er enda
litt sikrere på at dette blir gjort.
Når det gjelder tilleggsskattens størrelse, ser både Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre det på samme måte som Tilleggsskattutvalget, nemlig at 30 pst.
tilleggsskatt vil kunne gi svært høye beløp, f.eks. for unnlatt levering av
selvangivelse, hvor tilleggsskatten beregnes av den samlede skatt, som da kan være
skjønnsmessig fastsatt.
Det er en rekke saker hvor skattytere som av forskjellige grunner kommer i en
temporær vanskelig situasjon, ikke kommer seg ut av denne igjen fordi den første
fasen av kontakt – eller manglende kontakt, kanskje helst det siste – med
ligningsmyndighetene fører til fastlåste problemstillinger og derpå følgende
økonomiske belastninger.
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil ikke, som Tilleggsskattutvalget, ha en
ordinær og redusert sats, men ønsker å redusere den alminnelig
tilleggsskattesatsen. Komiteen er altså enig i at det skal være én
tilleggskattesats. Jeg tror ikke at det undergraver respekten for skattesystemet
om denne satsen reduseres. Jeg tror det er mer enn tilstrekkelig til å skape en
situasjon av alvor hos skattyterne og til å skape forståelse for systemet uten at
det er helt ødeleggende økonomisk i første runde. Kanskje kan det være flere som
kan få en konstruktiv dialog med skattemyndighetene ved en slik inngang når man
har feilet. Derfor fremmer disse tre partiene et forslag om at satsen for den
ordinære tilleggsskatten settes til 20 pst. i stedet for til 30 pst.
Så fremmes det videre i proposisjonen forslag om en endring i regelverket om
tilleggsskatt ved skattemessig underskudd, hvor de nye reglene går ut på at man må
betale tilleggsskatten ved opplysningssvikt med hensyn til fremførbart underskudd
det samme inntektsåret som dette foregår. Slik det nå er, kommer dette til
betaling først i år hvor inntekten igjen er positiv, og man da er i
skatteposisjon. Det fremstår som lite rimelig å effektuere tilleggsskatt i år hvor
man ikke har inntekt, gjerne med påfølgende dårlig likviditet, og faktisk heller
ikke vet om man noensinne vil kunne nyttiggjøre seg det fremførbare underskuddet.
Vi går derfor imot den regelendringen.
Når det gjelder forslagene om skjerpet tilleggsskatt, er komiteen enig om både
betingelser, premisser og størrelsen på tilleggsskatten.
Jeg tar opp de forslag som Høyre fremmer i denne saken sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har teke opp dei forslaga han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:41:00]: Bare noen korte kommentarer rundt temaet tilleggsskatt:
Bakgrunnen er at tilleggsskatt skal være en ekstraskatt for dem som bevisst
unndrar seg skatten, og ikke de mange flere som av ulike personlige grunner ikke
får levert sin sjølangivelse – eller får levert den på den måten det skal gjøres.
Vi er fra flertallets side glad for det som står i innstillinga, hvor
departementet foreslår at det etableres et tydeligere skille mellom ordinær
tilleggsskatt på 30 pst. og skjerpet tilleggsskatt på ytterligere inntil 30 pst.
For å sikre at skattyter oppfyller sin opplysningsplikt til ligningsmyndighetene,
foreslår departementet at tilleggsskatt skal ilegges etter tilnærmet objektive
kriterier. Grunnvilkårene for ileggelse av tilleggsskatt skal fortsatt være at
skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller i det hele tatt
unnlatt pliktig levering av sjølangivelse eller næringsoppgave.
Tilleggsskatten skal fortsatt beregnes av den skatt som er eller kunne ha vært
unndratt, og satsen for tilleggsskatt skal være 30 pst., som i dag. Som hovedregel
vil de som i dag har fått 15 pst. tilleggsskatt, ikke få tilleggsskatt etter
forslaget. Departementet foreslår derfor ikke å videreføre bestemmelsen om
redusert sats.
Flertallet går altså inn for – for så vidt også mindretallet – at vi nå får én
tilleggsskattesats, med en mer utstrakt bruk av unnskyldningsgrunner. Dermed vil
en ramme dem som bevisst unndrar seg skatt, og de mange som ut fra ulike
formildende hensyn i sin livssituasjon ikke blir berørt av tilleggsskatten. Og det
er de mange som Regjeringa her har vært opptatt av ikke skal tas, men at en
konsentrerer ressursene der hvor det er viktig å konsentrere dem – i det hele
tatt: en avbyråkratisering og en forenkling i Regjeringas beste ånd.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, sjå side 954)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Svein Flåtten på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Svein Flåtten på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:
§ 10-51 bokstav f skal lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven §§ 10-2 til
10-5, tilleggsavgift etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3 og § 4
første ledd, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven § 16-10
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende
endring:
§ 2-5 bokstav f skal lyde:
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 10-1 skal lyde:
§ 10-1 Forsinkelsesavgift
1. Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig
selskapsoppgave med vedlegg etter leveringsfristen, men
før tidspunktet for utlegg av skattelisten, skal svare en
forsinkelsesavgift. Avgiften fastsettes på grunnlag av den samlede formue og
inntekt ved ligningen. Avgiften skal være
a) 1 promille av nettoformuen og
b) 2 promille av nettoinntekten når forsinkelsen ikke er over én måned,
c) 1 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over én måned eller
d) 2 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet
fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven § 4-4.
2. Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og skal når forsinkelsen
ikke er over én måned, begrenses oppad til 10 000 kroner. Er forsinkelsen over én måned, begrenses avgiften oppad til 15 000
kroner.
3. Reglene under nr. 1 og nr. 2 kommer ikke til anvendelse når skattyterens
forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet
eller annen årsak.
4. Avgiften tilfaller statskassen.
§§ 10-2 til 10-5 skal lyde:
§ 10-2 Tilleggsskatt
1. Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige
opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller
næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til
eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av
selvangivelse eller næringsoppgave, regnes levering etter tidspunktet for
utlegg av skattelistene, jf. § 8-8.
2. Før tilleggsskatt fastsettes, skal skattyter gis et varsel med minst tre
ukers frist for å uttale seg.
3. Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med utligningen av den skatt den
skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Tilleggsskatt
kan ikke ilegges utenfor fristene i § 9-6.
§ 10-3 Unntak fra tilleggsskatt
1. Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyters forhold må anses
unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.
2. Tilleggsskatt fastsettes heller ikke
a) av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i
selvangivelsen,
b) når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne-
eller skrivefeil,
c) når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt
eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette
gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er
eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene
har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
d) når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner, eller
e) når skattyter er død.
§ 10-4 Sats og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt
1. Tilleggsskatt beregnes med 30 prosent av den skatt som er eller kunne
vært unndratt.
2. Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt,
anses å utgjøre den øverste del av skattyters formue og inntekt.
3. Har skattyter et skattemessig underskudd, beregnes tilleggsskatten av den
skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller
inntekt. Det samme gjelder når den utlignede skatt er lavere enn den skatt
som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller inntekt.
4. Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den
utsatte beskatningen. Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når
a) de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en
skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra
skattyter, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere inntektsår,
b) skattyter selv har inntektsført inntekten eller unnlatt å fradragsføre
kostnaden i senere inntektsår, før ligningsmyndighetene har tatt opp
forholdet, eller
c) ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter
sannsynliggjør at inntekten uansett ville blitt inntektsført eller kostnaden
fradragsført i senere inntektsår.
§ 10-5 Skjerpet tilleggsskatt
1. Skattyter som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt
ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som
har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, og som
forsto eller burde forstått at dette kunne ha ført til skattemessige
fordeler, ilegges skjerpet tilleggsskatt. Skjerpet tilleggsskatt kan bare
ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 10-2. § 10-3 nr. 2 gjelder
tilsvarende.
2. Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i eget vedtak samtidig med eller
etter fastsetting av tilleggsskatt. § 10-2 nr. 2 og nr. 3 annet punktum
gjelder tilsvarende.
3. Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 30 eller 15 prosent av den skatt som
er eller kunne vært unndratt. § 10-4 nr. 2 til 4 gjelder tilsvarende.
4. Skal skattyter for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter
forskjellige satser, fordeles den skatt som skjerpet tilleggsskatt skal
beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formue eller inntekt som
de ulike satser skal anvendes på.
IV
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
§ 24-4 tredje ledd annet punktum skal lyde:
For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2
til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra
det offentlige.
V
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2010.
Endringene under II trer i kraft 1. januar 2010, men likevel slik at reglene
gjelder tilsvarende for enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt
tilleggsskatt etter § 10-4 nr. 1 annet punktum.
Endringene under III og IV trer i kraft 1. januar 2010 med virkning for saker som
er tatt opp ved varsel om tilleggsskatt etter utgangen av 2009. For saker med
tidligere varsel gjelder de tidligere regler. Det samme gjelder saker der
opplysningssvikten er begått før 2010, for så vidt samlet tilleggsskatt hadde
blitt høyere etter de nye reglene.
Presidenten: Det voteres først over I, II, IV og V.
Votering:
Komiteens innstilling til I, II, IV og V ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling til III § 10-2 nr. 1
første punktum og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres
følgende endring:
§ 10-2 nr. 1 første punktum skal lyde:
1. I den grad det ikke foreligger unnskyldelige grunner etter § 10-3, skal
skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige
opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller
næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til
eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til III § 10-2 nr. 1
første punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble innstilling bifalt med 40 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.53.49)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling til III § 10-4 nr. 1 og
forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres
følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 skal lyde:
Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skatt som er eller kunne vært
unndratt.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til III § 10-4 nr. 1 og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 45
mot 28 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.54.16)Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til III, § 10-4 nr. 3.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til III § 10-4 nr. 3 ble bifalt med 45 mot 28
stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.54.40)Presidenten: Det voteres over resten av III.
Votering:
Komiteens innstilling til resten av III ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.