Morten Lund (Sp): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Schibsted-gruppen har den senere tid kjøpt seg inn i Adresseavisen med en eierandel på 33,4 pst. Adresseavisen er i dag Midt-Norges største avis og er eneeier i tre lokalaviser.

Vil statsråden gripe inn for å begrense dette oppkjøpet i påvente av den kartlegging av eiersituasjonen i mediebransjen som ble bebudet i mediemeldingen?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg har lyst til å starte med å understreke at i dag har Kulturdepartementet ingen hjemmel til å gripe inn i denne saken. Det er Adresseavisens styre som selv må ta stilling til dette aksjekjøpet.

Det eksisterer et enstemmig styrevedtak fra 6. oktober 1992 om at kjøp eller salg av aksjer i Adresseavisen ikke vil bli godkjent av styret hvis kjøpet/salget er i strid med innsidebestemmelsene. Kredittilsynet er derfor bedt om å foreta en vurdering av om den gjennomførte transaksjonen er i strid med klareringsbestemmelsene i loven om verdipapirhandel. Denne loven kan imidlertid ikke benyttes til å omstøte den transaksjonen som har funnet sted. Å nekte transport er det bare avisens styre som eventuelt kan gjøre. Kredittilsynets vurdering vil foreligge til neste styremøte i Adresseavisen, den 11. november i år.

Styret må også vurdere transaksjonen i forhold til børsloven og forskriftene til denne. I forskriftene finnes således bestemmelser som tar sikte på å sikre den frie omsettelighet av aksjer.

Andre myndigheter har neppe hjemmel til å gripe inn. Konsesjonsloven tar sikte på å hindre utenlandsk overtakelse av norsk industri, og er ifølge Nærings- og energidepartementet neppe relevant i denne sammenheng. Prisloven skal kunne brukes for å forhindre fusjoner eller aksjekjøp hvis dette medfører en vesentlig begrensning av konkurransen og vil være til skade for allmenne interesser. Prismyndighetene har heller ikke funnet grunnlag for å gripe inn.

Økende mediekonsentrasjon er et fenomen som i dag opptar myndighetene i de fleste europeiske land. Problemene er mange og kompliserte, og ingen land kan i dag fremstå med frimodighet og hevde at de har funnet en tilfredsstillende løsning.

Dette er spørsmål som også Regjeringen er sterkt opptatt av, og som Stortinget har uttrykt en stor bekymring for i forbindelse med behandlingen av mediemeldingen. Derfor vil det i statsråd førstkommende fredag bli oppnevnt et offentlig utvalg som skal se nærmere på eierforholdene i mediebransjen. Utvalget vil bli bedt om å vurdere behovet for offentlige reguleringstiltak som kan motvirke eventuelle uheldige konsekvenser av eierkonsentrasjon og økende grad av krysseierskap på medieområdet. Dette skjer selvsagt fordi myndighetene er bekymret for at den utviklingen vi nå er vitne til, kan resultere i at noen få eiergrupperinger kontrollerer en stor del av medietilbudet, og det er også - for å gjenta meg selv - en bekymring som klart kom til uttrykk i denne sal da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om mediepolitikken.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret og konstaterer at vi ikke har noen hjemmel for at statsråden kan gripe inn i det som skjer. Jeg forstår det slik at statsråden mener vi burde ha vært ferdig med å utrede dette nå, og det er også min mening.

Jeg syns det er meget uheldig hvis én eier får dominerende innflytelse i Adresseavisen, fordi Adresseavisen er så dominerende i Midt-Norge, fordi de tre store i norsk presse har blitt så dominerende at vi kanskje kan få ensidig informasjon, og fordi eierne etter hvert har blitt svært opptatt av økonomisk utbytte og det kan gå ut over arbeidsplassene.

Jeg ønsker å understreke at jeg håper det kommer fort til Stortinget det som nå skal komme fra det utvalget, og jeg har dette tilleggsspørsmålet til statsråden: Når kan det foreligge informasjon til Stortinget om dagens eierforhold i dagspressen, og når kan Stortinget få et grunnlag for å drøfte eierbegrensninger?

Statsråd Åse Kleveland: Det er et omfattende mandat dette utvalget får, og det er et stort arbeid det skal gi seg inn i. Jeg er helt enig med representanten Lund i at det er grenser for hvor lang tid vi kan vente hvis vi ikke skal komme for sent. I første omgang vil vi melde tilbake igjen til Stortinget om fremdriften i dette arbeidet i forbindelse med den årlige melding om mediepolitikken, som vil bli lagt fram for Stortinget i vårsesjonen.

Morten Lund (Sp): I forbindelse med vår hjemlige debatt om dette med eierstruktur i avisene har jeg merket meg at aviseierne mener det ikke trengs spesielle regler for eierskap. De argumenterer blant annet med at sterke norske eiere trengs for å hindre utenlandsk oppkjøp av avisbedrifter.

I det siste nummeret av fagbladet Dagspressen opplyses det at Schibsted-gruppen har vedtekter som begrenser utlendingers rett til å overta aksjer i selskapet, og videre at Norsk Arbeiderpresse AS vil innføre tilsvarende begrensninger i utlendingers eieradgang, og sette en grense på maksimum 1/3 av aksjene.

Jeg vil stille følgende spørsmål til statsråden: Synes statsråden det er svært viktig å kunne opprettholde norsk eierskap i våre avisbedrifter for å oppfylle de sentrale mål for vår mediepolitikk også etter 1995?

Statsråd Åse Kleveland: I dagens situasjon går ikke myndighetene inn og regulerer eierforholdene i aviser. Avisdrift er som kjent ikke betinget av konsesjon. Der hvor myndighetene krever konsesjon, dvs innenfor etermediene, har vi klare regler om begrensninger av eierskap på utenlandske hender. Stortinget har nå sluttet seg til at maksimum 33,3 pst. av aksjene skal kunne ligge på utenlandske hender.

At eierne på avissiden nå selv går inn og pålegger seg begrensninger når det gjelder utenlandsk eierskap, kan jeg derfor ikke se på som noe annet enn positivt.