Stortinget - Møte onsdag den 3. november 1993

Dato: 03.11.1993

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 8

Eilef A. Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Det er beregnet at norske kjøleanlegg inneholder 1600 tonn KFK. Anslagsvis 15-20 pst. av KFK-gassen lekker ut hvert år.

Vil miljøvernministeren ta initiativ til at det blir stilt tekniske krav til kuldeanlegg?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det norske forbruket av klorfluorkarboner - KFK - er redusert med ca. 80 pst. siden 1986. Norge har med dette allerede oppfylt Montreal-protokollens krav om å redusere KFK-forbruket med 75 pst. i forhold til 1986 innen 1994, og vi ligger godt an til å nå både Montreal-protokollens utfasingsforpliktelse og vårt eget strenge nasjonale mål om utfasing innen 1995. I tillegg til bruk av forskrift som et effektivt virkemiddel, skyldes de gode resultatene et nært og konstruktivt samarbeid mellom miljøvernmyndighetene og de aktuelle bransjene som har spilt en aktiv rolle i den nasjonale oppfølgingen.

KFK-lekkasjene fra eksisterende kuldeanlegg som det vises til i spørsmålet fra representanten Meland, skyldes både den tekniske standarden på anleggene, og at det ikke har vært stilt kvalifikasjonskrav til vedlikehold av slike anlegg. For å bevisstgjøre de ansvarlige med hensyn til lekkasjeproblemet har Miljøverndepartementet bevilget midler til bransjen, som selv har utarbeidet informasjonsmateriell om utslipp og hvordan slike utslipp kan reduseres.

Som et ledd i samarbeidet mellom bransjen og miljøvernmyndighetene for å redusere slike utslipp, har miljøvernmyndighetene også gått inn med økonomisk støtte som har gjort det mulig for bransjen å etablere en frivillig sertifiseringsordning. Denne ordningen vil være med på å gjøre anleggene mer driftssikre og således redusere uønskede lekkasjer. Behovet for etterfylling av varmevekslingsmedier vil dermed bli redusert.

For å redusere uønskede utslipp av KFK har departementet videre tatt initiativ for å få innarbeidet krav til kuldetekniske anlegg og drift av disse i byggeforskriftene.

Dersom de ovennevnte tiltakene ikke er tilstrekkelige for å redusere utslippene av ozonreduserende stoffer, vil Miljøverndepartementet vurdere å ta i bruk andre virkemidler for å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av anlegg med ozonreduserende stoffer.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker statsråden for et positivt svar. Bakgrunnen for spørsmålet er en rekke uttalelser fra SFT om utslipp av KFK-gasser fra kuldeanlegg. Til tross for en betydelig dokumentasjon om fortsatte betydelige lekkasjer fra eksisterende anlegg, svarer SFT at de ikke har planer om å stille tekniske krav til slike anlegg. Dette står i motsetning til det svaret miljøvernministeren gav.

Andre land har gjennomført forordninger for å forhindre utslipp. I Frankrike er det for eksempel innført bøter for utslipp fra slike anlegg, og Nederland stiller nå tekniske krav om tetthet med en lekkasjeprosent på under 1. Til tross for dette uttaler representant Vike fra SFT til tidsskriftet Natur og Miljø at « myndighetene ikke vil blande seg inn i ... hvordan det enkelte anlegg fungerer ». Hvordan vil miljøvernministeren forholde seg til slike uttalelser fra det organ som skal ivareta denne oppfølging av miljøpolitikken?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Med alle de forbehold som må tas når det gjelder eventuelle uttalelser som er gjengitt både her og der, forbehold som jeg syns det er veldig viktig å ta, vil jeg si at dersom en slik uttalelse faktisk har falt, er ikke den akseptabel. Det er klart at forurensningsmyndighetene er nødt til å interessere seg for den tekniske standard ved anlegg som lekker KFK, som jo er et alvorlig miljøproblem - det vil jeg bare si klart fra om. Men jeg må si det på mer prinsipielt grunnlag, og dette må ikke betraktes som noen irettesettelse av vedkommende person, for det kan godt tenkes at hun ikke har sagt det selv om det står i det tidsskriftet som er referert her. Jeg har blitt tillagt mange uttalelser opp gjennom årene som jeg ikke har kommet med, så det regner jeg med også kan ha skjedd andre. Men Norge er ingen produsent av KFK. Vi har kjøpt det og vi bruker det, og det er fortsatt et område av miljøpolitikken som skal ha vår bevågenhet.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker statsråden for et klargjørende svar i forhold til i hvilken retning SFTs arbeid skal gå når det gjelder KFK-gassene, og vil da bare stille et tilleggsspørsmål.

I Sverige er det lagt fram omfattende forskrifter som går på det som spørsmålet inneholder, nemlig å gi klare tekniske krav til anlegg. Hvordan ser miljøvernministeren på å følge opp i Norge på tilsvarende måte som svenskene har gjort, for å redusere dette betydelige problemet i miljøpolitikken fremover?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi skal selvfølgelig være åpne for å vurdere alle effektive tiltak i forhold til det som er miljøproblemer. Men jeg må igjen få gjenta at vi på dette området, også fordi vi ikke er noen produsent av KFK-stoffer, faktisk er en av de aller flinkeste i klassen. Vi har redusert

utslipp og bruk av KFK i Norge mer enn de fleste andre har greid, men de har jo hatt et visst handikap i forhold til oss. Men det forhindrer ikke at vi skal gjøre den jobben som ennå gjenstår. Jeg har bare lyst til å si at i grunnen har vi gjort det ganske bra til nå, men det står igjen noen meter på oppløpssiden som vi også må ta med oss, og der skal vi selvfølgelig ta vårt ansvar helt og fullt.