Bjørn Hernæs (H):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
Relokaliseringen av
Dragonregimentet/Jegerskolen/Teknisk verksted (SDR/HSJ/TTV) til Åmot krever
at store, private eiendommer blir overdratt. Grunneierne ønsker makeskifte
med staten. Direktoratet stilte seg positivt til makeskifte i styrevedtak
9. desember 1991. Etter snart 2 år uten konkret oppfølging av vedtaket
føler grunneierne at tiden er i ferd med å løpe ut.
Kan statsråden medvirke til at
skogeierne snarest får bindende tilbud om makeskifte?
Statsråd Jørgen Kosmo:
I forbindelse
med Forsvarets Gardermoutredning ble spørsmålet om Direktoratet for statens
skogers bistand i forbindelse med et eventuelt makeskifte på Rødsmoen tatt
opp fordi Forsvaret selv ikke har egnede områder som kan frigjøres og nyttes
som makeskifteobjekter.
I desember 1991 fattet Statens skoger
et styrevedtak hvor man stilte seg positiv til tanken om makeskifte.
Statens skoger er i mellomtiden omorganisert til Statskog og har stilt
betingelser for kompensasjon for de områder som eventuelt vil bli avgitt i
et makeskifte. Å kompensere Statskog i form av driftsarealer vil som nevnt
være vanskelig for Forsvaret, da Forsvarets områder er i drift som
øvingsområder.
Forsvarets bygningstjeneste skal ha et
nytt møte med Statskog den 25. november 1993, og det vil her bli drøftet om
det finnes samarbeidsmodeller som gjør at de grunneiere som blir berørt av
Forsvarets etablering på Rødsmoen, kan få oppgjør i form av et makeskifte.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil takke
statsråden for svaret, men det vil være en meget betydelig overdrivelse å si
at jeg er fornøyd med svaret.
Jeg har lyst til å minne om at det nå
er snart bare et halvt år til de første fysiske inngrep skal foretas i Åmot
kommune, og det er snart gått to år siden vedtaket. Så dekker, ja hvem det
nå måtte være, i hvert fall en eller annen statsinstans seg bak
omorganisering og andre forhold. Jeg synes at grunneierne har lov til å
føle noe i retning av at de er ført bak lyset.
Det er vel og bra med møtet 25.
november, som sagt praktisk talt to år etter vedtaket. Men det er også,
synes jeg, andre som burde bli invitert, for denne saken må åpenbart få en
avklaring, slik at man ikke skyver den ene statsetaten foran den andre. En
kompensasjon kunne jo for eksempel være at Forsvaret leier området av
Statskog.
Jeg vil stille følgende
tilleggsspørsmål: Kan statsråden tenke seg å medvirke til at alle partene,
først og fremst grunneierne, Åmot kommune og statens forskjellige organer,
blir innkalt til et avklarende møte for å få denne saken løst?
Statsråd Jørgen Kosmo:
At Stortinget i
mellomtiden har pålagt Statskog å drive forretningsmessig i denne prosessen,
tror jeg ikke vi skal laste Forsvarets bygningstjeneste for. Det gjør at
betingelsene for de innledende samtalene er blitt endret på veien.
Grunneierne på Rødsmoen som vil bli berørt av Forsvarets relokalisering, er
via grunneierforeningene samt deres advokat blitt orientert om den faktiske
situasjonen.
Alt avhenger av resultatet av møtet
den 25. november 1993. Så vil det bli tatt initiativ, slik at grunneierne
både gjennom et konkret møte og konkret informasjon får en endelig avklaring
på dette forholdet. Men vi er nødt til å avholde dette møtet med Statskog
den 25. november først, slik at vi ser hvilket reelt forhandlingsgrunnlag
eller hvilket reelt tilbud vi kan ha overfor grunneierne.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne takke
statsråden med betydelig mer glede denne gangen, fordi jeg synes å merke en
vilje til å få denne saken løst. Selvsagt skal Statskog drive på
forretningsmessig måte, og det er jeg sikker på at man får til.
Ifølge de opplysninger jeg sitter inne
med, føler ikke grunneierne at de er orientert i denne saken. Jeg håper at
forsvarsministeren tar hensyn til det, slik at det etter at møtet den 25.
november er avviklet, virkelig blir tatt et initiativ - jeg holdt på å si -
nesten uavhengig av resultatet av det møtet. Hvis man her viser vilje, tror
jeg man finner en løsning.