Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
vil gjerne stille handelsministeren følgende spørsmål:
Sosialminister Grete Knudsen hevder i
Aftenposten den 13. januar 1994 at norske politikere ikke er overrasket over
at EU-kommisjonen venter at de nordiske alkoholmonopolene faller, siden
kommisjonen tidlig har hevdet dette.
Hvorfor har Regjeringen likevel i
St.prp.nr.100 (1991-1992) fastslått at Vinmonopolets enerett til import og
engrossalg av vin og brennevin vil bli opprettholdt i EØS?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg vil
understreke at regelverket i EU ikke forbyr monopoler. Monopolene må
imidlertid ikke være handelsvridende eller virke diskriminerende. Det har
lenge vært kjent at kommisjonen har vært skeptisk til de nordiske
alkoholmonopolene. Det gikk blant annet frem av kommisjonens vurdering av
de nordiske lands medlemskapssøknader, og er senere bekreftet gjennom
brevvekslingen med Sverige og Finland.
Det er derfor ingen grunn til å være
forbauset over at kommisjonen på nytt har gitt uttrykk for de samme
synspunkter i de pågående EU-forhandlingene. Det er samtidig gledelig at
kommisjonen såpass entydig har stilt seg positiv til detaljmonopolet.
Bildet er således mer nyansert enn det spørsmålet kan gi inntrykk av.
Når det gjelder St.prp.nr.100
(1991-1992), som ble fremmet 15. mai 1992, gav Regjeringen der uttrykk for
sitt syn på import- og engrosmonopolet - altså lenge før kommisjonen i
forbindelse med medlemskapsforhandlingene gjorde sitt syn kjent, og også
lenge før den korrespondanse som nå har pågått mellom kommisjonen og
henholdsvis Finland og Sverige. Vi mener at de ordninger vi har, kan
opprettholdes innenfor EØS. Kommisjonens synspunkter i medlemskapssammenheng
gir ikke foranledning til å endre dette standpunktet.
Jeg vil også sterkt understreke vår
alkoholpolitiske begrunnelse for Vinmonopolet, som altså er et viktig
element i en total strategi når det gjelder vår alkoholpolitikk.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
takker statsråden for svaret.
Regjeringen Harlem Brundtland hadde
halvannet EØS-forhandlingsår til rådighet for å finne ut av EU-kommisjonens
syn på Vinmonopolet. Dersom Regjeringen under EØS-forhandlingene var klar
over kommisjonens negative holdning, må statsrådens uttalelse i Aftenposten
være uriktig, og Regjeringen har villedet Stortinget. Dersom Regjeringen
under EØS-forhandlingene ikke fikk noe inntrykk av kommisjonens negative
holdning, et for mange viktig spørsmål, må det være fordi Regjeringen ikke
har brakt spørsmålet på bane. Det kan neppe ha annen forklaring enn at man
ante at det svar kommisjonen ville gi, ville gjøre det umulig på troverdig
måte å forsikre Stortinget om at Vinmonopolets enerett til import og
engrossalg vil bli opprettholdt i EØS. En slik forsikring var nødvendig for
å sikre Kristelig Folkepartis tilslutning til avtalen.
Jeg vil spørre statsråden om ikke
denne teorien har meget for seg.
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg er glad
for at Fridtjof Frank Gundersen så sterkt understreket at det er hans egen,
personlige teori han forfekter - for det er det det er.
Det som er helt klart fra Regjeringens
side, er at vårt alkoholmonopol ikke er diskriminerende etter de
tilpasningene - og det understreker jeg også: etter de tilpasningene - som
vi nå har gjort når det gjelder innkjøpsrutiner, slik at man ikke
diskriminerer noen andre som vil inn på markedet.
Vårt alkoholmonopol er begrunnet ut
fra sosialpolitiske hensyn. Det er også hensyn som er anerkjent i
EU-retten. For bare å understreke det igjen: Her har det ikke på noen som
helst måte vært forsøk på å omgå eller ikke å få frem det reelle.
Regjeringens alkoholpolitikk har ligget til grunn hele tiden.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
kan ikke på bakgrunn av den situasjon som forelå under forhandlingene og
kommisjonens innstilling til dette, si at det er grunnlag for å opplyse
overfor Stortinget at Regjeringen vil beholde engros- og importmonopolet.
Jeg vil bare tilføye at denne bemerkning fra Regjeringens side var
motiverende for Kristelig Folkepartis avstemning. Det viser en uttalelse
fra Kristelig Folkeparti i innstillingen fra utenrikskomiteen vedrørende
samtykke til ratifikasjon av EØS-avtalen.