Ellen Chr. Christiansen (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til justisministeren:
Tagging er etter hvert blitt et stort
problem i Oslo, og ikke minst de siste ukene har det flere steder vært en
merkbar opptrapping av taggernes virksomhet.
Hva vil justisministeren gjøre for å
stoppe det økende hærverket på annenmanns eiendom?
Statsråd Grete Faremo:
Hærverk i form
av såkalt tagging og graffiti er overveiende et storbyproblem, og her i
landet har Oslo vært spesielt utsatt. Hærverket har særlig gått ut over
T-banevogner, T-banestasjoner og skoler.
Oslo politikammer opplyser at
hærverket stort sett utføres av guttegjenger i alderen 14 til 18 år, og at
det såkalte taggermiljøet i Oslo teller mellom 50 og 80 ungdommer, som er
meget aktive. Omfanget har økt betydelig i 1994.
Strafferettslig anses tagging som
skadeverk, som rammes av straffeloven § 291. Ofte er skadeverkene så
omfattende at bestemmelsen i straffeloven § 292, om grovt skadeverk, kommer
til anvendelse.
Straffen for denne typen kriminalitet
er bøter eller fengsel, ved siden av at erstatning også kan idømmes. I de
grovere tilfellene, hvor ubetinget fengsel kan idømmes, kan det være aktuelt
med samfunnstjeneste som alternativ til fengsel. Konfliktrådsbehandling er
aktuelt i de mindre alvorlige tilfellene, når ubetinget fengsel ikke kan
idømmes. Både samfunnstjeneste og konfliktrådsbehandling er etter min
oppfatning sentrale reaksjonsformer i disse sakene, fordi det er viktig at
ungdommene pålegges å gjøre opp for seg. Jeg vil heller ikke utelukke at
det kan være aktuelt å se nærmere på foreldrenes erstatningsansvar. Når
barn og ungdom ødelegger for så store summer som det her er snakk om, er det
ikke uten videre gitt at foreldrenes økonomiske ansvar skal være så
begrenset som tilfellet er i dag.
Ved henvendelse til politimesteren i
Oslo har jeg fått bekreftet at politikammeret tar det økende hærverket på
dette området meget alvorlig. Dette illustreres ved at politikammeret i de
to foregående ukene har pågrepet hele 30 ungdommer. To av dem er
varetektsfengslet. Pågripelsene er resultat av aktiv spaning og
etterforskning. Politimesteren opplyser at både Stovner politistasjon og
Majorstua politistasjon har øremerket etterforskere som samkjører
anmeldelser og etterforskning på dette området. Politiets spaningsgrupper
har i tillegg særlig oppmerksomhet rettet mot hærverksaktiviteten.
Resultatet av politiets arbeid blir nå særskilt omtalt i de daglige
aktivitetsrapportene til politikammerets ledelse.
I oppslag i Arbeiderbladet onsdag den
23. februar blir det fremholdt at påtalemyndigheten ilegger altfor lave
bøter for tagging. Jeg har merket meg at riksadvokaten vil vurdere
straffenivået med utgangspunkt i det omfang og alvor taggingen nå har fått.
Jeg ser positivt på et slikt initiativ.
En stor andel av de såkalte taggerne
er under den kriminelle lavalder, og kan derfor ikke møtes med vanlige
strafferettslige reaksjoner. Politimesteren opplyser at de satser på å
reagere raskt og konsekvent overfor denne gruppen: Mindreårige blir fratatt
sprayflasker og kjørt hjem. Politiet følger opp med samtale med foreldrene
og arbeider også aktivt i forhold til skolene og barnevernet. De såkalte
skolefadderordningene som er opprettet ved de mest utsatte skolene, fungerer
godt i dette arbeidet.
Hærverk i form av tagging kan ikke
bekjempes av politiet alene. Det er nødvendig med nært samarbeid mellom
politi, hjem, skole og kommunale myndigheter. I den forbindelse er jeg glad
for det sterke engasjementet som Oslo kommune viser for bedre samordning og
styrket innsats. Dette borger for en god helhetlig innsats der
politikammeret bør og vil være en sentral medspiller. Jeg vil derfor aktivt
støtte og bygge opp under de tiltak som nå er i gang, og det helt nødvendige
samarbeid mellom alle berørte parter.
Ellen Chr. Christiansen (Frp):
Jeg takker
justisministeren for svaret og orienteringen om de tiltakene som er i gang.
Jeg har imidlertid også merket meg uttalelse fra taggere, folk i miljøet som
bedriver dette hærverket, og som sier at det ikke er så farlig om de blir
innbrakt, for de kan bare siktes for det ene spraymaleriet de tas for
akkurat der og da. Og det er klart at hvis det er så vanskelig som taggerne
mener det er for politiet å få hengt noe på dem, så er det vanskelig å få
stoppet aktiviteten bare ved dagens ordninger. Hvis det kun dreier seg om
et sted mellom 50 og 80 aktive, ville jeg tro at det burde være mulig å
rydde skikkelig opp, dersom man ønsket det. Jeg lurer derfor på om
justisministeren vil ta noe direkte initiativ for å statuere eksempler: gå
inn for å øke strafferammen, gå inn for samfunnstjeneste for langt mindre
tilfeller av skadeverk enn det som gjøres i dag, at det ikke behøver å være
så alvorlig at det kommer inn under lovens bestemmelser for
samfunnstjenester før man kan sette unge mennesker på 15 - 16 år til å rydde
opp etter seg.
Statsråd Grete Faremo:
Jeg har gjort
rede for tiltak som er i gang, og har med det også redegjort for en
betydelig opptrapping bare i løpet av de siste ukene. Og fra
justisministerens side er det tatt initiativ til enda tettere kontakt mellom
Oslo kommune ved byrådet og Oslo politikammer. Det skal holdes et møte
kommende mandag blant annet om dette. Men utgangspunktet er selvsagt at
skyld må bevises, og de forhold man er tiltalt for, må også være belagt med
så mye bevis at det holder i en rettssak. Dette er ikke forhold av en slik
art at man ikke må legge vanlige straffeprosessuelle regler til grunn eller
lov om konfliktråd, bare slik at det er sagt.
I tillegg til dette aktive miljøet ser
jeg med stor bekymring også på det rekrutteringspotensialet man har i dette
miljøet, og det må ha spesiell oppmerksomhet.
Ellen Chr. Christiansen (Frp):
Jeg er
selvfølgelig helt enig med justisministeren i at man må legge generelle og
vanlige rettsprinsipper til grunn. Men hvis loven og bestemmelsene er slik
utformet nå at det er vanskelig å reagere skikkelig sånn at man får satt en
støkk i miljøet, er det kanskje på tide å vurdere om man bør gjøre noe også
med reglene.
Det er slik at mange får eiendommen
sin ødelagt, får nedsprayet bilene sine, nedsprayet bygningene sine.
Rehabilitering av enkelte bygårder for tusenvis av kroner blir ødelagt. Jeg
skjønner at vanlige mennesker oppfatter det slik at de har krav på
beskyttelse av liv og eiendom fra staten - og det er Regjeringens ansvar.
Og dersom intet skjer, dersom dette fortsetter på det nivået det er i dag,
ser ikke da justisministeren fare for at enkelte mennesker blir så provosert
at de tar saken i egne hender, og at man risikerer å få en form for
borgervern som går rundt og prøver å stoppe taggerne? Jeg vil gjerne ha en
kommentar fra justisministeren på om ikke den faren er ganske reell hvis
ikke noe skjer ganske snart.
Statsråd Grete Faremo:
Representanten
Christiansen brukte uttrykket « dersom intet skjer ». Det skjer utrolig mye på
dette området nå ved at både Oslo kommune og politikammeret trapper opp
innsatsen. Og fra justisministerens side vil denne saken bli fulgt opp
meget nøye, for det er nødvendig å ta skikkelig tak i dette problemet for å
hindre at det utvikler seg. Tvert imot, vi må få det bort. Betydelige
ressurser settes inn, og jeg har da gått gjennom hva det fra min side er
aktuelt å gjøre. I tillegg til hva man gjør på den forebyggende siden, vil
det altså bli fulgt opp med betydelige ressurser både på etterforsknings- og
spaningssiden. Og fra Riksadvokatens side har det oppmerksomhet hvilke
strafferammer og reaksjoner for øvrig som skal brukes i disse tilfellene.
Samlet innsats tror jeg faktisk her vil kunne gi betydelige resultater.