Stortinget - Møte onsdag den 2. mars 1994

Dato: 02.03.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 31

Gunnar Halvorsen (A): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Enkelte representanter fra næringslivet stiller spørsmål om brukervennligheten ved dagens organisering av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond på regionalt plan. Samtlige av landets fylkesordførere samlet seg nylig om et felles vedtak om at « Alle regionalpolitiske virkemidler må samles i én instans i hvert fylke ».

Vil nærings- og energiministeren vurdere en gjennomgang av organiseringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond på det regionale plan?

Statsråd Jens Stoltenberg: Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND, har nå vært operativt i ca ett år etter at Stortinget i juni 1992 vedtok den nåværende organiseringen. I løpet av denne perioden har det kommet flere innspill om organiseringen av det ytre apparatet. Blant annet har Nord-Trøndelag og Hordaland fylkeskommuner kommet med søknader om alternative organiseringer på det regionale plan. Det vil her føre for langt å gå inn på detaljene i de ulike forslagene, men jeg vil gjøre oppmerksom på at forslagene går i forskjellige retninger. I den uttalelsen fra fylkesordførernes arbeidsutvalg som representanten Halvorsen viser til, sies det for eksempel at arbeidsutvalget på det sterkeste vil gå imot den såkalte Nord-Trøndelagsmodellen. Det er med andre ord ikke enighet mellom fylkeskommunene om hva slags modell som bør velges.

nærings- og energidepartementet har med utgangspunkt i forslaget fra Nord-Trøndelag fylkeskommune bedt SND gi en grundig faglig analyse og vurdering av hva som er den mest effektive organiseringen av det ytre apparatet. Med effektiv organisering menes blant annet et system som skal være mest mulig brukervennlig for næringslivet. Når resultatet av SNDs arbeid foreligger, vil departementet vurdere om det bør foretas endringer i den nåværende organiseringen av SND på det regionale plan.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret og er svært glad for at statsråden vil se på dette problemet - som jeg velger å kalle det - med et åpent sinn.

Det er nå fire instanser som disponerer penger fra SND, og dette er forvirrende for brukerne. Både Hordaland og Nord-Trøndelag ønsker andre løsninger, som statsråden sa, og Telemark har vel fått en prøveordning. Jeg tror mye av frustrasjonen fra brukerne og fylkeskommunen kommer av at næringsavdelingen i fylkeskommunen oppfattes som god og profesjonell, og at det derfor er merkelig at oppgaver og midler skal overføres til nye organer. Er ikke dette et tankekors som krever handling?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hovedpoenget er at opprettelsen av SND representerer en betydelig forenkling og en bedre og mer brukervennlig organisering av det statlige virkemiddelapparatet. Omorganiseringen innebar at vi slo sammen Industribanken, DU, Industrifondet og Småbedriftsfondet til én institusjon, og det i seg selv innebærer at det er en forenkling i forhold til det tidligere apparatet. Hvorvidt det er mulig med ytterligere forenklinger og ytterligere forbedringer, spesielt på det regionale plan, for å styrke brukervennligheten, vil vi komme tilbake til når vi har fått analysene fra SND når det gjelder vurderinger av det regionale apparat.

Gunnar Halvorsen (A): Vest-Agder fylkeskommunes midler til bedriftsutvikling er redusert fra 7-8 millioner kr til under 500000 kr. Dette er ikke stort å drive bedriftsutvikling på. Og flankebyene til den såkalte Agder-byen - Risør, Tvedestrand og Mandal - er kommet svært uheldig ut. Er det ikke bedre at fylket og kommunene får midlene til næringsutvikling i stedet for å bygge opp et nytt og stort statlig regionalt kontor? Er dette en riktig distriktspolitisk kurs?

Statsråd Jens Stoltenberg: Nå går representanten Halvorsen inn på selve realiteten i saken, nemlig hvordan det er best å organisere det lokale og regionale apparat. Mitt svar er altså at vi vil foreta en vurdering av det når vi har vurderingen av den såkalte Nord-Trøndelagsmodellen fra SND. Derfor er det galt av meg nå å gå inn på realitetene.