Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til justisministeren:
Presidenten i Rogaland muslimske
forening har uttalt at han ville drepe Salman Rushdie hvis han fikk
muligheten til det når Rushdie ankom Stavanger i september som gjest hos Den
norske Forfatterforening, men har nå trukket trusselen tilbake.
Muslimforeningen vurderte å ta kontakt med en terrororganisasjon som kunne
utføre drapet. Helst ønsket muslimlederen at en god mann gikk frem og
drepte Rushdie, fordi det ville gjøre ham stolt.
Hva vil statsråden gjøre med
saken?
Statsråd Grete Faremo:
Ved henvendelse
til politimesteren i Stavanger har jeg fått bekreftet at politikammeret har
innledet etterforskning mot den administrative leder for den muslimske
forening i Stavanger, for trusler fremsatt i massemedia mot Salman Rushdie.
Jeg finner det ikke riktig å
kommentere etterforskningen i saken nærmere og viser til at den ledes på
vanlig måte av Riksadvokaten som øverste påtalemyndighet, og ikke av
justisministeren.
Overvåkingspolitiet har som en av sine
oppgaver å forebygge og bekjempe terrorisme. I den forbindelse følger de
med i aktuelle miljøer etter retningslinjer som er trukket opp i
stortingsmeldingen om overvåkingstjenesten, som ble behandlet i Stortinget
våren 1993. Jeg vil også påpeke at det er politiets ansvar å iverksette
tiltak for å beskytte enkeltpersoner mot trusler og overgrep. Dette gjelder
også for utenlandske borgere som besøker Norge.
Jeg vil imidlertid benytte anledningen
til å henlede representanten Hedstrøms oppmerksomhet på to viktige forhold.
For det første: Den norske regjering
har reagert klart og tydelig på trusselen mot Salman Rushdie på ulike måter,
senest under Nordisk Råd, hvor de nordiske regjeringer nå vurderer former
for samarbeid om styrking av ytringsfriheten. Med samme utgangspunkt tok
vår kulturminister allerede for en tid tilbake initiativ til å få satt ned
en gruppe, som senere har kommet med konkrete og viktige innspill som bidrag
i det videre arbeid.
Og for det andre: 5. mars i år sendte
Unionen av Islamske kultursentre, en sammenslutning av sju muslimske
organisasjoner, ut en pressemelding med et viktig budskap i denne
sammenheng, blant annet:
| « Det finnes ingen hold
for anvendelse av vold i islams kjerne for å argumentere mot synspunkter som
faller på tvers av islam. Jf Koranens kapittel 16 og vers 125. |
| Fortolkning av dette verset
tilsier at argumentasjon mot slike uttalelser skal gjøres med fredelige midler.
Således kan ikke Khomeinis fatwa baseres på islams kjerne, og kan på ingen måte
binde alle muslimer i verden. » |
Og videre:
Muslimene i Norge
har vært her i 20 år, og har hele tiden respektert norske lover. I det norske
samfunnet med demokrati og ytringsfrihet kan vi utøve vår religion uten noen
form for begrensninger. Vi støtter dette systemet og håper at eventuelle problemer
og misforståelser kan løses ved gjensidig forståelse og dialog.
Regjeringen kan selvsagt ikke
akseptere at det gjøres anslag mot ytringsfriheten, eller at det oppfordres
til eller utøves religiøst eller politisk motiverte terrorhandlinger i dette
landet.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Trusler, inkludert drapstrusler, er
relativt vanlig i Norge. Men trusler fremsettes vanligvis privat. Når en
person står fram med trusler i mediene gjentatte ganger og gjentar dette ved
politiavhør, er det helt spesielt i norsk strafferettshistorie.
Selv om drapstrusselen er trukket
tilbake, er det for mange mennesker overraskende og skuffende at vedkommende
ikke tas i arrest. Personer kan ved denne typen handlinger etter
straffeloven § 227 idømmes fengsel i inntil tre år og ved spesielle
omstendigheter i inntil seks år. Mange føler at muslimen må utvises, ellers
vil Norge synke i anseelse i vår del av verden. Vi kan ikke huse
potensielle utenlandske drapsmenn og la dem drive fritt rundt.
Jeg forstår at det er vanskelig for
statsråden å uttale seg om enkeltsaker som er under etterforskning. Men når
man har en straffesak og det ved drapstrusler av denne helt spesielle
karakter idømmes fengselsstraff, kan det da være aktuelt med utvisning?
Statsråd Grete Faremo:
Det er ikke
første gang det fra denne talerstol kommer synspunkter på etterforskningen i
en sak.
Denne etterforskningen skjer på vanlig
måte, og de ulike påtalemessige etterforskningsskritt vurderes derfor også
på vanlig måte.
Jeg vil ta avstand fra antydningen til
generalisering om muslimene i Norge i representanten Hedstrøms innlegg, slik
jeg oppfattet det. Det er nettopp den form for generalisering jeg syns vi
virkelig må være på vakt mot. Og når det gjelder utvisningsreglene, vil de
selvsagt praktiseres på helt vanlig måte også i saker av denne karakter, om
det skulle ende med en dom når den tid kommer.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
Dette var selvfølgelig ikke ment som
noen generalisering fra min side. Det er faktisk professor Bratholm som
sier at dette er et enestående tilfelle i norsk strafferettshistorie.
Det finnes personer i Norge som
støtter muslimlederen, selv om det ikke har kommet fram i debatten. Det
finnes også terrororganisasjoner her i landet som er i stand til rent fysisk
å utføre en aksjon mot Rushdie. Organisasjonen Hizbollah Norway, en
terrororganisasjon mest kjent fra Libanon, har medlemmer som er bosatt i
Oslo.
Mener statsråden at denne saken
aktualiserer en ny gjennomgang av vårt forhold til Iran? Og trengs det nye
og sterkere virkemidler for å få regimet til å oppheve dødsdommen over
Rushdie?
Statsråd Grete Faremo:
Det er nettopp
det faktum at saken nå behandles av politiet og påtalemyndigheten som gjør
at jeg unnlater å gå nærmere inn i detaljer i saken, og da vil det heller
ikke være riktig å gå inn i spekuleringer rundt de problemstillingene som
representanten Hedstrøm nå tok opp.