Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg tillèt meg å stilla fylgjande spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:

Kyrkje-, utdannings-, og forskingsdepartementet har avgjort at eit fjernundervisningsopplegg for førskulelærarar i regi av departementet sin eigen institusjon Norsk Fjernundervisning ikkje skal setjast ut i livet. Me er i dag i ein situasjon med stor mangel på førskulelærarar.

Kva er statsråden si grunngjeving for denne avgjerda?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er mulig jeg må gå noen sekunder over tiden. Jeg håper at jeg kan få tillatelse til det hvis det trengs.

Presidenten: Det går bra.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er riktig som representanten Ausdal Starrfelt sier, at vi har hatt og fortsatt har mangel på førskolelærere. Regjeringen har i hele sin virketid gitt svært høy prioritet til utbygging av barnehager og blant annet som en følge av dette økt opptakskapasiteten i førskolelærerutdanningen. Med skolestart for 6-åringer kan behovet øke ytterligere.

Derfor har Regjeringen satset sterkt på å få flere førskolelærere. Siden 1991 er opptaket til førskolelærerutdanningen økt fra nær 1600 i 1991 til godt over 2000 nå.

I år vil det økte opptaket for første gang slå ut i flere uteksaminerte førskolelærere, og det samme vil skje hvert år fra nå av. Flere førskolelærere er med andre ord underveis, og dette er et klart resultat av antallet nye studieplasser og nye ressurser som Regjeringen har prioritert til høyere utdanning de senere årene. Men det tar tre år å utdanne dem - fire år eller mer ved desentraliserte tilbud. I år vil for øvrig nær 200 studenter delta i slike desentraliserte tilbud.

Det er de pedagogiske høgskolene som har ansvaret for driften av og det faglige innholdet i førskolelærerutdanningen. Det er derfor disse skolene som må stå faglig ansvarlig for desentraliserte tilbud, som vi har mange av. Som for andre profesjonsutdanninger, for eksempel sykepleierutdanningen, kan dette faglige ansvaret ikke overlates til andre. Det er da også grunnen til at vi ikke har privatisteksamener i slike utdanninger, enten det er medisin, fysioterapi eller lærerutdanning.

For å få utdanningen fordres altså at man tar del i den organiserte utdanning i en høgskoles regi. Førskolelærerutdanningen er en yrkesrettet utdanning med betydelig praksisinnslag. Utdanningen består også av hovedkomponentene pedagogikk og metodikk i tillegg til selve fagfordypningen. I denne type profesjonsutdanning realiseres og aktiveres læringsprosessen i en vekselvirkning mellom teori og praksis, med nær veiledning i et studiemiljø. Det er grunnen til at profesjonsutdanninger ikke egner seg til rene fjernundervisningsopplegg, som man for eksempel kan bruke i historie, matematikk eller andre fag der man kan ta privatisteksamen. Kort sagt: Profesjonsutdanninger gir vi ikke tilbud om innenfor ren fjernundervisning, og har gode grunner til ikke å gjøre det.

Ved desentraliserte tilbud, som for eksempel deltidsstudier, skal disse i prinsippet ha samme undervisnings- og arbeidsomfang som ordinære opplegg. Og innholdet i utdanningen må være slik at de som kommer ut av lærestedene, har lik kompetanse. I den grad man har innslag av fjernundervisning i desentraliserte opplegg, er det høgskolene som har rett til studietilbud innen området, som må ha det faglige ansvaret for dem.

Opplegget Norsk Fjernundervisning har arbeidet med, bryter med disse retningslinjer. Ikke bare det, Norsk Fjernundervisning har heller ikke søkt om godkjenning på forhånd før de beveget seg inn på området.

Som representanten Starrfelt vil være kjent med, har departementet tidligere stanset undervisningsopplegg selv etter at studentene var opptatt, fordi opplegget ikke var godkjent på forhånd. Det gjaldt for eksempel mellomfag i historie ved Høgskolesenteret i Rogaland. Dette må departementet holde fast ved, fordi den styring departementet gjennom lov- og regelverk er forutsatt å ha, ellers ville bli illusorisk. Det er beklagelig at NFU har brukt penger på et arbeid som ikke kan godkjennes. Men det skal altså søkes om godkjenning før en beveger seg inn på nye opplæringsområder.

Fortsatt vil departementet prioritere førskolelærerutdanningen aller først ved fordeling av nye studieplasser, både til heltidsstudier, deltidsstudier og desentraliserte studier.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for svaret. Det er positivt at det no vert utdanna fleire førskulelærarar, me treng mange.

Vaksenopplæring og fjernundervisning heng i hop med livslang læring, og det er ofte snakk om rettferd på etterskot for personar som ikkje tok utdanning då dei var unge. Profesjonsutdanning på høgare nivå er aktuelt for fleire av desse. Fjernundervisning har gitt folk høve til å bu heime når dei tek grunn- eller vidareutdanning, og det handlar ofte om vaksne kvinner som korkje praktisk eller økonomisk har høve til å flytta heimanfrå. Torunn Gundersen som er nemnt i Nasjonen i dag, er eit godt eksempel på det. Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen har mange gonger vore opptatt av dette med fjernundervisning, både i stortingsmeldingane « Mer kunnskap til flere » og « Fra visjon til virke », om høgare utdanning, og i diverse budsjettinnstillingar. Meiner statsråden at det omtalte avslaget tek tilstrekkeleg omsyn til tidlegare behandling i Stortinget når ein veit om det udekte behovet som er for førskulelærarar?

Statsråd Gudmund Hernes: Ja, jeg tror nok jeg vil si at vi har tatt godt hensyn til komiteens ønsker her. For det første ved den radikale utvidelse av antallet studieplasser innenfor førskoleopplæringen. Som jeg sa: Det er få andre felter som har hatt en så betydelig økning som nettopp førskolelærerutdanningen. For det andre fordi vi også tilbyr denne førskolelærerutdanningen ved desentraliserte tilbud, og det er mulig å ta den på deltid. Det er også mulig å organisere denne utdanningen med et innslag av fjernundervisning, men det som er nødvendig, er at dette skjer i regi av de pedagogiske høyskoler som har ansvaret for det faglige innholdet i slike utdanninger. Her kommer også de alminnelige betraktninger inn som jeg gjorde gjeldende om profesjonsutdanninger. Det som er helt klart, er at vi fortsatt vil prioritere antall studieplasser innenfor førskolelærerutdanningen høyt, også dersom det skulle komme nye studieplasser i tillegg til dem vi allerede har fordelt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret. Eg er einig i at det er viktig å sikra kvalitet og samanheng spesielt i utdanningar som denne. Så vidt eg veit, er det i denne utdanninga lagt opp til samlingar der ein treffest med lærar og med rettleiing av førskulelærar, men dette sikrar då ikkje godt nok. Eg vil spørja om statsråden ser føre seg eit opplegg som kan vera forsvarleg med dei same elementa, og kva for eit element som då må styrkjast? Eller om ein kan tenkja seg at Norsk Fjernundervisning bør få det rådet å samarbeida tettare med ein lærarhøgskule for å utvikla eit tilbod som i alle fall har sterkare element av fjernundervisning i seg?

Statsråd Gudmund Hernes: Slik jeg gjorde rede for i mitt hovedsvar, er altså det som kjennetegner denne type utdanning, den tette vekselvirkningen mellom teori og praksis og med nær veiledning i et studiemiljø. Som jeg også sa, kan jeg godt se for meg en situasjon hvor en også har innslag av fjernundervisning som ledd i desentraliserte tilbud, men det faglige ansvar for utdanningen må ligge hos en pedagogisk høyskole. Hvis det er slik at Norsk Fjernundervisning ønsker å etablere et slikt samarbeid med en pedagogisk høyskole som tar det faglige ansvar, har jeg selvsagt ikke noe imot det. Men som sagt, hovedprinsippet må gjelde for denne type profesjonsutdanning som for de andre, at hvor det ikke er privatisteksamener, kan man ikke ha rene fjernundervisningstilbud.