Bjørg Hope Galtung (Sp):

Ved siste lønnsoppgjer var det semje om at staten i løpet av 1993 skulle auka talet på lærlingplassar i statsetatane med 500. Dette er ikkje innfridd.

Kva kan Forsvarsdepartementet gjera for å auka talet på lærlingplassar i Forsvaret?

Statsråd Jørgen Kosmo: Både ut fra en strategi for å redusere arbeidsledigheten blant ungdom og som en følge av Reform 94, må offentlig sektor ta på seg et langt større ansvar enn tidligere for å skaffe lærlingplasser.

Som representanten Hope Galtung peker på, lyktes det ikke å få til denne veksten i antall lærlingplasser i forrige tariffperiode, og de avsatte midler - 25 mill. kr - er overført til denne tariffperioden. Slik jeg ser det, skyldes den manglende veksten i antall lærlingplasser i offentlig sektor i 1993 dels at de nye prinsipper for avlønning først ble klarlagt ved lønnsoppgjørene 1. april og 1. mai i år, dels at flere statlige etater som tradisjonelt har hatt muligheter for å tilby et betydelig antall godkjente lærlingplasser, herunder Forsvaret, er under kraftig omstilling.

Utover 55 fast organiserte lærlingstillinger ved Forsvarets verksteder, har Forsvaret tatt inn et betydelig antall lærlinger finansiert av sysselsettingsmidler. Den forutsetning som ligger til grunn for Reform 94, betyr at Forsvaret må øke inntaket av lærlinger finansiert over Forsvarets budsjett. Jeg er innstilt på at Forsvaret skal ta sin del av veksten i antall lærlingplasser som er forutsatt for staten under ett. For tiden blir mulighetene for å øke inntaket av lærlinger klarlagt med sikte på å sette konkrete målsettinger for økningen inneværende år.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, sjølv om utsiktene til å auka talet på lærlingplassar ikkje var så overveldande.

Behovet for lærlingplassar i samband med Reform 94 er stort, og her må det offentlege og ikkje minst staten yta sitt, slik som det vart semje om ved siste lønsoppgjer.

Dei statlege etatane har i dag 471 lærlingplassar, og nær halvparten av dei finn ein faktisk i Forsvaret. Men « problema » med desse lærlingplassane er at dei vert finansierte av dei lokale arbeidsformidlingane. Innan Forsvaret - spesielt på verkstadene rundt i landet - er det absolutt eit stort potensial for å ta inn lærlingar frå eige distrikt. Men så lenge finansieringa vert gjort av dei lokale arbeidskontora, slik systemet har vore til no, vert det inga rettferdig fordeling av plassane. Dei arbeidskontora som har råd, betalar for sine lærlingar.

Då er spørsmålet: Det kan vel ikkje vera slik at Forsvaret, sjølv om det no står framfor ei omfattande omorganisering, ikkje kan auka talet på lærlingar utan at det skal vera ein del av prosjekt Lærlingar i statlege etatar, som i det heile vert finansiert av dei lokale arbeidsformidlingane?

Statsråd Jørgen Kosmo: Som representanten Hope Galtung er klar over, vil departementet høsten 1994 legge fram et forslag om fremtidig struktur innenfor Forsvarets verksteder.

Vi har den grunnholdning og målsetning at vi skal øke antall lærlinger innenfor Forsvarets virksomhet. Men vi har også et hensyn å ta i forhold til målsettingen om driftsinnsparinger og til våre fast ansatte. I omstillingsprosessen blir det ikke akseptert å sperre ledige stillinger for å skaffe lønnsmidler for lærlinger, hvis det går på bekostning av vårt personalpolitiske ansvar overfor dem vi allerede har ansatt. Så på tross av den omstillingsprosessen vi er inne i, og på tross av de vanskeligheter vi har med å oppfylle våre arbeidsgiverforpliktelser overfor dem som blir overtallig i den fremtidige verkstedsorganisasjonen, skal vi gjøre hva vi kan for å fylle våre forpliktelser til å ta inn flere lærlinger, ikke bare ved Forsvarets verksteder, men ved Forsvarets øvrige virksomhet.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg fekk for så vidt svar i den siste setninga til statsråden. Men spørsmålet er kort og godt: Er statsråden innstilt på å bruka midlar av forsvarsbudsjettet til lærlingplassar med eventuelle statlege tilskot?

Statsråd Jørgen Kosmo: Ved gjennomføring av Reform 94 er vi nødt til å ta pengene av Forsvarets ordinære budsjett for å lønne lærlingene og utdanne dem til å bli dyktige fagarbeidere i fremtiden.

Så når jeg gir uttrykk for at vi har som et prinsipp og som en grunnholdning at vi skal øke antall lærlingplasser, ligger det også implisitt i dette at vi må ta den budsjettmessige og driftsmessige konsekvensen av det.