Kristin Krohn Devold (H):
Jeg vil
gjerne få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
OBOS' generalforsamling har henstilt
til Kommunal- og arbeidsdepartementet å endre lov om borettslag slik at
borettslagene står fritt i valg av revisor.
Vil departementet følge opp
henstillingen?
Statsråd Gunnar Berge:
Borettslagsloven § 68 andre ledd første punktum har følgende ordlyd: « I
borettslag tilknyttet et boligbyggelag skal den være revisor som er valgt
til revisor i boligbyggelaget. »
Bestemmelsen har vært uendret siden
lovens ikrafttredelse i 1960. Bestemmelsen er laget etter mønster fra et
utkast til aksjelov fra 1956, hvor det ble stilt krav om felles revisor for
mor- og datteraksjeselskap.
Departementet mottok den 11. august
1993 en henvendelse fra OBOS, hvor de anmodet departementet om å foreslå en
lovendring av den aktuelle bestemmelsen slik at det for fremtiden ikke skal
være krav om felles revisor for boligbyggelag og de tilknyttede
borettslagene.
Ved brev til OBOS av 24. november 1993
har departementet svart at spørsmålet vil bli nærmere vurdert i forbindelse
med en fremtidig revisjon av borettslagsloven.
Departementet er klar over at
bestemmelsen kan ha uheldige sider, blant annet ved at borettslagene
opplever at de ikke har noen reell innflytelse på valg av revisor.
Departementet er derfor enig i at bestemmelsen bør revurderes, men mener at
dette best kan skje i forbindelse med en større revisjon av
borettslagsloven.
Kristin Krohn Devold (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg vil likevel peke på at når generalforsamlingen i
OBOS tross alt har kommet med denne henstillingen, er det fordi det for dem
er noe som det haster å få til. Jeg er også blitt gjort kjent med at den
endringen i loven som må til, er relativt enkel å foreta og neppe krever
noen ytterligere utredninger fra departementets side, eller å bli satt i en
større sammenheng.
Jeg vil også peke på at det er landets
største borettslag som ber om dette, og mitt spørsmål til ministeren blir
dermed: Kan ikke denne lovendringen komme for seg selv og allerede til
våren, slik at i hvert fall saker som ministeren har anledning til å få en
rask avklaring på, får denne avklaringen?
Statsråd Gunnar Berge:
Som jeg også
sa i mitt svar, må jeg - kanskje litt respektløst - få lov å bemerke at den
lovbestemmelsen har ligget fast fra vi fikk borettslagsloven i 1960, og vi
mottok brevet fra OBOS i 1993, så så veldig hast kan vel ikke saken ha hatt
for OBOS. Men dette var nå i og for seg bare en bemerkning.
Det er klart at det er en mulighet for
å ta dette som en egen sak, men det vil jeg ikke binde meg til nå. Jeg skal
imidlertid love representanten Kristin Krohn Devold å vurdere dette nærmere
og se på om det også kan være andre spørsmål som det da kan være
hensiktsmessig å ta uten å gå veien om en omfattende utredning av selve
loven. Men jeg lover ingen ting sikkert, annet enn at jeg skal vurdere
spørsmålet nærmere.
Kristin Krohn Devold (H):
Jeg er
betydelig mer glad for statsrådens andre svar. Jeg vil tillate meg å peke
på at selv om en lov har ligget fast siden 1960, er ikke det det samme som
at man synes det er greitt å bruke enda 30 år på oppfølging av
lovendringsforslag. Når dette tydeligvis anses politisk uproblematisk å
gjøre noe med, er jeg glad for den hentydningen som her kom om at dette kan
finne sin løsning, muligens til våren. Jeg tror både statsråden og
Stortinget er tjent med en utvikling der lovforslag og endringer til lover
kommer fra Regjeringen, slik at ikke Stortinget tvinges til å drive med
lovsnekring i komiteene.