Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg skal få
lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Av Drammens Tidende og Buskeruds Blad
fra 11. januar 1995 fremgår at det i 1993 ble inngått en intensjonsavtale
mellom Strømmen ABB og NSB der en betydelig økning av underleveranser til
NSB inngikk. I avtalen ble det videre erklært at ABB skulle levere 4 nye
IC-70 togsett.
Hvilke prinsipper ligger til grunn for
NSBs intensjonsavtaler, og sikrer NSBs rutiner at forespørsler om leveranser
av rullende materiell sendes ut på anbud?
Statsråd Kjell Opseth:
NSB og ABB
Strømmen AS inngjekk 22. desember 1993 ein intensjonsavtale om ombygging av
fleire vogntypar til NSBs ekspresstog og kjøp av fire BM 70 motorvognsett.
NSB opplyser at det våren 1993 vart
fatta vedtak om å byggje om ekspresstogmateriell. NSB sine planar var at
NSB- verkstaden Sundland skulle utføre arbeidet. Verkstaden hadde ikkje all
nødvendig kompetanse, og NSB bad difor om hjelp frå ABB Strømmen. Av
kapasitetsmessige årsaker viste det seg seinare også nødvendig å få ABB
Strømmen til å utføre fleire delar av ombyggingsarbeidet for at dette skulle
vere avslutta til ruteendringa i mai 1994.
BM 70-serien på fire einingar var ei
vidareføring av to tidlegare seriar som var bygde på Strømmen. Teikningane
til setta var på det tidspunktet som intensjonsavtalen vart inngått, ABBs
eigedom. Det var difor ikkje mogleg å sende ein førespurnad om dette kjøpet
ut på tilbod. Verkstaden på Sundland hadde vore delprodusent på den førre
serien, men hadde problem med fullføringa. Det var ikkje på noko tidspunkt
aktuelt for verkstaden å ta del i denne tredje serien.
Den inngåtte intensjonsavtalen har med
andre ord sin bakgrunn dels i tidsmessige årsaker og dels i
Strømmen-avtalen, som tidlegare har vore lagd fram for Stortinget - seinast
i samband med handsaminga av St.prp.nr.49 (1988-1989) og Innst.S.nr.84
(1988-1989).
Eg vil elles gjere merksam på at NSB
skal følgje gjeldande regelverk for kjøp til staten. Hovudregelen i
regelverket er at kjøp skal finne stad etter konkurranse. Dette er blitt
tydelegare gjennom EØS-forskriftene for offentlege kjøp som for NSB tredde i
kraft 1. januar 1995. Den graden av føremoner som Strømmen-avtalen
inneheldt, er ikkje lenger tillatt.
Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret og er tilfreds med hans presisering av at EØS-avtalen
skal følges. Men jeg ble litt mer usikker da statsråden ikke svarte på
spørsmålet om hvilke prinsipper som ligger til grunn for NSBs
intensjonsavtaler.
Etter opplysninger i Drammens Tidende
av samme dato som jeg nevnte tidligere, reduserte SND sitt tilsagn om
OFU-midler, inntil 13,7 millioner kr, betydelig da det kunne være snakk om
kobling av utvikling, dvs. tegning, konstruksjon, produksjon og senere
serieleveranser. På bakgrunn av dette vil jeg gjerne spørre statsråden om
ABBs eiendomsrett til tegningene innebar at grunnleggende prinsipper om
anbudspraksis ble omgått. Vil statsråden etablere sikrere rutiner på dette
området?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg må vedgå at
eg synest representanten Brunæs no er litt i utkanten av det spørsmålet som
opprinneleg vart stilt. Men eg skal ta med meg det spørsmålet som no vart
stilt, og sjå om grunnlaget for det har realitetar i seg. I tilfelle det
det har, får vi kome tilbake til det spørsmålet.
Presidenten: Presidenten vil bare
bekrefte at ifølge Stortingets forretningsorden skal tilleggsspørsmålene ha
en klar sammenheng med spørsmålet, og at det er statsråden selv som får
velge om han vil svare på et tilleggsspørsmål som går utenom det
opprinnelige spørsmålet.
Ole Johs. Brunæs (H):
Det
tilleggsspørsmål jeg stilte, hadde klart forbindelse med det første
spørsmålet i og med at en del av spørsmålet ikke ble besvart. Det er den
bemerkningen jeg vil komme med, og ikke stille et spørsmål - som presidenten
antydet. Men statsrådens svar fant jeg riktig å bemerke på denne måten.